Prop. 109 L (2017–2018)

Lov om register over reelle rettighetshavere

Til innholdsfortegnelse

11 Tilsyn og sanksjoner

11.1 EØS-rett

I revidert fjerde hvitvaskingsdirektiv er det i artikkel 30 nr. 1 første ledd siste punktum og artikkel 31 nr. 1 tredje ledd tatt inn følgende tekst:

«Member States shall ensure that breaches of this Article are subject to effective, proportionate and dissuasive measures or sanctions.»

11.2 FATFs anbefalinger

Hvitvaskingslovutvalget omtaler i NOU 2016: 27 punkt 12.4.1 FATFs anbefalinger hva gjelder sanksjoner for brudd på kravene til opplysninger om reelle rettighetshavere slik:

«Anbefalingene krever at ansvaret for å overholde reglene uttrykkes klart, og at det gis hjemmel for effektive, proporsjonale og avskrekkende sanksjoner for brudd på reglene, se «interpretive note» til anbefaling 24 punkt 18.»

11.3 Utvalgets forslag

Hvitvaskingslovutvalget foreslår regler om pålegg og tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av kravet om å sende inn opplysninger til registeret over reelle rettighetshavere. Utvalget i viser i NOU 2016: 27 punkt 12.5.6.8 til at direktivet er taust om bruken av sanksjoner i tilknytning til disse reglene, mens FATFs anbefalinger generelt stiller krav om sanksjoner uten å presisere hvilken art og omfang sanksjonene potensielt skal kunne få. Utvalget viser videre til at registre over reelle rettighetshavere er noe nytt i de fleste rettssystemer, og at sammenkobling av registre på europeisk nivå kan få konsekvenser for innretningen av kontrollregimene. I tillegg bemerker utvalget at manglende registrering av opplysninger kan få konsekvenser for de juridiske enhetenes kundeforhold med rapporteringspliktige.

11.4 Høringsinstansenes syn

Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Finans Norge og Økokrim understreker at forholdet til FATFs anbefalinger og kritikken i FATFs evalueringsrapport må vurderes, særlig spørsmålet om pålegg og tvangsmulkt er tilstrekkelige sanksjoner for eventuelle brudd på loven. JD bemerker at kriminelles misbruk av selskapsformer og bruk av stråmenn er et betydelig og økende problem. Det er derfor viktig at særlig grove og forsettlige brudd på registerforpliktelsene kan lede til reelle sanksjoner mot både fysiske og juridiske personer.

Finans Norge påpeker at et sentralt poeng med registeret er at opplysningene er nøyaktige og etterrettelige, og at det kan være vanskelig å sikre nødvendig etterlevelse og god kvalitet dersom det ikke finnes troverdige sanksjoner tilgjengelig.

Brønnøysundregistrene mener det bør vurderes andre virkemidler enn pålegg og tvangsmulkt for å sikre rapportering til registeret, og viser til at disse virkemidlene er ressurskrevende.

Norsk Øko-Forum mener det bør knyttes sanksjoner til manglende og for sen innrapportering av opplysninger om reelle rettighetshavere.

11.5 Departementets vurderinger

Departementet foreslår at det gis regler om pålegg og tvangsmulkt for brudd på pliktene til å registrere opplysninger i registeret over reelle rettighetshavere, se lovforslaget § 14. Departementets forslag er mer generelt utformet enn utvalgets utkast, og vil også kunne være anvendelig i tilfeller der registerfører skal håndtere situasjoner der det er blitt varslet fra offentlig myndighet eller rapporteringspliktige om at registrerte opplysninger ikke synes å være riktige, jf. lovforslaget § 10 annet ledd.

I praksis antar departementet at bestemmelsen oftest vil benyttes for å sikre registrering av opplysninger om reelle rettighetshavere ved første gangs registrering av opplysninger.

På vanlig måte må det gis et pålegg med en frist for oppfyllelse før tvangsmulkt kan ilegges. Mulkten vil kunne dekke hele perioden forsinkelsen gjelder.

I høringen var det flere innvendinger mot utvalgets forslag om å begrense sanksjonskompetansen til ileggelse av tvangsmulkt etter utløpet av frist for pålegg. Flere høringsinstanser viste til FATFs anbefalinger og også FATFs evalueringsrapport fra 2014.

Departementet bemerker at FATF ikke anser pålegg og tvangsmulkt som relevante sanksjoner, fordi disse er innrettet slik at de skal fremtvinge lovlydig atferd, ikke sanksjonere lovbrudd.

For å møte kravene som stilles i FATFs anbefalinger, foreslår derfor departementet en straffehjemmel for visse brudd på loven, se lovforslaget § 15. Departementet viser til at det i flere sammenhenger er fremhevet at misbruk av selskapsformer og bruk av stråmenn er et betydelig og økende problem i Norge, se blant annet omtale i Nasjonal risikovurdering 2016 og Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter sin statusbeskrivelse om arbeidslivskriminalitet fra 2017. Departementet viser også til at det i revidert fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 30 nr. 1 og artikkel 31 nr. 1 er tatt inn uttrykkelige krav om å kunne sanksjonere brudd på nasjonale regler til gjennomføringen av artiklene, se omtalen i punkt 11.1.

På denne bakgrunn foreslår departementet at overtredelser av §§ 4, 7, 9 og 10 annet ledd, i tillegg til tilfeller der det registreres feilaktige opplysninger, kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Fysiske personer som handler på vegne av registreringspliktige juridiske personer og enheter, kan straffes for brudd på loven. Det avgjørende vil være hvilken opptreden de har utvist og om det er utvist skyld som dekker den manglende innhentingen, lagringen eller registreringen, eller dekker registreringen av feilaktige opplysninger om reelle rettighetshavere. Departementet ser det ikke som nødvendig å foreslå særlige regler om straffansvaret for foretak. De generelle reglene i straffeloven §§ 27 og 28 om foretaksstraff vil gjelde også for brudd på loven om register over reelle rettighetshavere.

For øvrig vises det til punkt 8.5 om hjemler for å gi nærmere regler om registerførers kontroll av registrerte opplysninger og samkjøring av registre, jf. lovforslaget §§ 10 og 12.

Til dokumentets forside