Prop. 109 L (2017–2018)

Lov om register over reelle rettighetshavere

Til innholdsfortegnelse

8 Kontroll av registrerte opplysninger. Retting. Rapportering

8.1 EØS-rett

Fjerde hvitvaskingsdirektiv stilte i artikkel 30 og 31 opprinnelig ingen spesifikke krav til verifiseringen av registrerte opplysninger om reelle rettighetshavere, utover at opplysningene skulle være «accurate».

I endringene i fjerde hvitvaskingsdirektiv som ble vedtatt i mai 2018, er artikkel 30 nr. 4 nå gitt følgende ordlyd:

«4. Member States shall require that the information held in the central register referred to in paragraph 3 is adequate, accurate and current, and shall put in place mechanisms to this effect. These mechanisms shall include requiring obliged entities and, if appropriate and to the extent that this requirement does not interfere unnecessarily with their functions, competent authorities to report any discrepancies they find between the beneficial ownership information available in the central registers and the beneficial ownership information available to them. In case of reported discrepancies Member States shall ensure that appropriate actions will be taken to resolve the discrepancies in a timely manner and, if appropriate, that in the meantime a specific mention is included in the central register.»

En tilsvarende ordlyd, tilpasset forvaltere av utenlandske juridiske arrangementer, er gitt i artikkel 31 nr. 5.

8.2 FATFs anbefalinger

Anbefaling 24 stiller krav om at opplysningene om reelle rettighetshavere er «accurate», men stiller ikke nærmere krav til hvordan opplysningene skal bekreftes. I evalueringspraksis er anbefalingen gitt et mer presist innhold, blant annet i rapporten om Norge fra desember 2014. Her fremgår det på s. 113 under «Key findings» at

«the company registry system is passive and reactive, with little active monitoring and limited sanctions. This approach should be adjusted to introduce some form of more proactive monitoring and stronger sanctions, which are implemented and used in practice.»

At det må innfortolkes et krav om noen grad av tilsyn og kontroll støttes videre av FATFs veiledningsdokument om reelle rettighetshavere, evalueringsmetodologi og evalueringspraksis.

8.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at kontrollen av meldingene til registeret begrenses til en «mekanisk» kontroll av at alle felter med informasjon om reell rettighetshaver er fylt ut, eventuelt at det er «huket av» for at det ikke er identifisert reell rettighetshaver. Utvalget har særskilt vurdert om registerføreren skal gis plikt til å kontrollere meldingenes riktighet, og viser til følgende argumenter for ikke å innføre slik kontroll: direktivet gir ikke regler om kontroll av opplysningene, plikt til å kontrollere meldingene er ikke i samsvar med rollen registerfører ofte har ellers i norsk lovgivning, oppfatningen av om registeret har positiv eller negativ troverdighet vil påvirkes av en eventuell plikt, plikt til kontroll vil få rettstekniske implikasjoner, eksempelvis der noe innføres fra registerfører som medfører uenighet mellom registerfører og personen som har sendt inn melding. I tillegg viser utvalget til at et kontrollregime vil medføre et betydelig behov for ressurser for at registeret skal gi betryggende troverdighet.

8.4 Høringsinstansenes syn

Brønnøysundregistrene (BRREG) støtter forslaget om at det ikke skal foretas en manuell kontroll av opplysningene i registeret. BRREG understreker at lovutkastets bestemmelse om retting av feil ikke skal medføre at registeret dras inn i konflikter om hvem som skal registreres som reell rettighetshaver, og mener det er bedre å innføre en ordning der reell rettighetshaver kan få registrert at status som reell rettighetshaver bestrides. BRREG bemerker dessuten at dersom enheten ikke har all informasjon om reell rettighetshaver, bør ikke det medføre at registeret må avvise meldinger.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) mener at utvalgets forslag om registerførers kontroll av at innkomne meldinger er fullstendige og mulighet for formalkontroll av at opplysningene er korrekte, ikke vil oppfylle våre internasjonale forpliktelser. JD mener det som minimum bør etableres et system for å kontrollere mulige feilregistreringer, basert på konkrete opplysninger og tilfeldige stikkprøver.

Økokrim stiller spørsmålstegn ved om utvalgets drøftelser og forslag møter FATFs kritikk og mener det beste for å oppnå formålet vil være om registerfører fører kontroll med at opplysningene som rapporteres til registeret er korrekte.

8.5 Departementets vurderinger

Departementet bemerker at opplysningene som skal registreres, for en rekke selskaper vil måtte bero på opplysninger som ikke nødvendigvis er offentlig tilgjengelige. Dette gjelder eksempelvis aksjonæravtaler som regulerer forholdet mellom aksjonærer, eller opplysninger om slekts- eller samboerforhold. Etter departementets vurdering vil det være uhensiktsmessig om registerfører pålegges å kontrollere de registrerte opplysningenes riktighet. I praksis antar departementet at dette måtte innebære at ikke bare opplysningene om reell rettighetshaver måtte sendes inn og registreres, men også den registreringspliktiges underliggende dokumentasjon. For å sikre en tilstrekkelig betryggende kontroll måtte dokumentasjonen gjennomgås av registerfører før informasjonen kunne registreres. Gitt antallet aksjeselskaper i Norge, som vil være en registreringspliktig type juridisk enhet, vil det medføre en uforholdsmessig mengde arbeid.

På den annen side kan registerfører kontrollere at det er registrert opplysninger om reelle rettighetshavere i registeret. Hvitvaskingslovutvalget har skissert én type kontroll i NOU 2016: 27, der kontrollen består i det er obligatoriske utfyllingsfelt før registreringsmeldingen kan godkjennes.

I høringen har Brønnøysundregistrene anført at manglende opplysninger ikke bør medføre at registreringen må avvises i sin helhet. Departementet deler etatens oppfatning og viser til viktigheten av at registeret gir best mulig informasjon. Hvordan dette skal innrettes, bør etter departementets vurdering bli regulert nærmere i forskrift. I tillegg til denne typen kontroll antar departementet det vil være enkelt å kontrollere om en registreringspliktig har registrert opplysninger eller ikke. En slik type kontroll vil legge til rette for eksempelvis ileggelse av tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av registreringsplikten. Departementet mener at også dette bør reguleres i forskrift.

Departementet har merket seg at Justis- og beredskapsdepartementet i høringen mener det bør legges til rette for kontroll av mulige feilregistreringer og også stikkprøvekontroller fra registerførers side. Departementet viser også til kritikken fra FATF, se punkt 8.2.

Departementet foreslår at registeret over reelle rettighetshavere kan sjekkes mot andre offentlige registre med informasjon om eierskap og kontroll. Departementet mener dette kan være hensiktsmessig for å avdekke at opplysninger ikke er blitt oppdatert eller på annen måte fremstår som feilaktige. Samkjøring av registre eller andre kryssjekkinger av registrerte opplysninger innebærer at opplysninger om reelle rettighetshavere behandles på en annen måte enn ved registreringen fra registreringspliktiges side. Etter departementets vurdering er denne behandlingen proporsjonal sett opp mot formålet med regelverket, jf. punkt 4.6, særlig hva gjelder å sikre korrekte og oppdaterte opplysninger om reelle rettighetshavere. Departementet viser til lovforslaget § 12.

Departementet foreslår videre en hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift om kontrollen av registrerte opplysninger om reelle rettighetshavere. Det vises til lovforslaget § 10. Hjemmelen vil dekke kontroll av at det er meldt inn opplysninger fra registreringspliktig, men også kunne legge til rette for spesifikk kontroll av riktigheten av opplysningene. Departementet antar at det vil kunne være hensiktsmessig med en form for risikobasert stikkprøvekontroll, slik også Justis- og beredskapsdepartementet har fremhevet i høringen. En naturlig bestanddel i et slikt kontrollregime vil være at registerfører også kan pålegge utlevering av registreringspliktiges egne innhentede opplysninger, jf. punkt 6.5. Med hjemmel i bestemmelsen kan det også gis regler som legger til rette for registerførers oppfølging av forhold som vekker mistanke etter samkjøring av registrene som omtalt ovenfor, jf. lovforslaget § 12. Departementet antar at dette i betydelig utstrekning kan bidra til å heve kvaliteten i registeret og også gi gode insentiver til registreringspliktige.

Departementet foreslår videre en forskriftshjemmel til å kunne gi nærmere regler om varslingsplikt til registeret for offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, se lovforslaget § 10 annet ledd. Departementet viser til endringene i fjerde hvitvaskingsdirektiv, sitert i punkt 8.1.

I tillegg til regler om varslingsplikt for offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven kan det være spørsmål om håndteringen av eventuelle varsler fra andre om at opplysningene i registeret ikke stemmer. Et eksempel kan være varsler fra interesseorganisasjoner eller den registrerte reelle rettighetshaver om at opplysningene ikke stemmer. For sistnevnte tilfelle antar departementet at retting bør skje i regi av et varsel til selskapet som har gjennomført registreringen. For andre tilfeller, eksempelvis varsler fra personer eller organisasjoner tilsynelatende uten tilknytning til den registreringspliktige det gjelder, antar departementet at regler om registerførers oppfølging av varselet kan håndteres med hjemmel i forslaget til § 10 om registerførers kontroll av registrerte opplysninger.

Til dokumentets forside