11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet anslo i høringsnotatet at en utvidelse av Barnesakkyndig kommisjon (BSK) vil ha en merutgift på om lag 7 millioner kroner til lønn, drifts- og etableringskostnader.

Utgangspunktet for vurderingen er at BSK skal vurdere alle rapporter utarbeidet av sakkyndige som retten har oppnevnt etter barneloven § 61 første ledd nr. 3 og rapporter bestilt av partene. Ressursmessig vil BSKs arbeid med å vurdere kvaliteten på rapportene være nokså likt med det som er tilfellet for barnevernssakene. Det er derfor tatt utgangspunkt i antallet saker årlig for BSK og sekretariatet, dagens dimensjonering og årlige utgifter. I 2019 behandlet BSK 634 saker. Kommisjonen har en leder som jobber 80 prosent stilling og 13 medlemmer som arbeider på timebasis. BSK har et sekretariat i Statens sivilrettsforvaltning som består av en sekretariatsleder og en juridisk rådgiver. I 2021 er det bevilget 7,5 millioner kroner til BSK til drifts- og saksutgifter som inkluderer kommisjonen og sekretariatet.

Departementet har vurdert hvor mange flere saker BSK vil måtte vurdere som følge av en utvidelse. Etter det departementet har forstått, kan det legges til grunn at det oppnevnes sakkyndig i mange av sakene som blir avgjort ved dom, men ikke i absolutt alle. Fra 2016 til 2019 ble det i snitt avgjort 760 saker etter barneloven ved dom. Dette indikerer at BSK trolig vil måtte vurdere mellom 600 til 700 rapporter årlig, forutsatt at det normalt legges frem én rapport i den enkelte sak. Dersom et gjennomsnitt av dette legges til grunn i beregningen, vil det si 650 saker.

Departementet legger til grunn at det vil påløpe noe økte administrative utgifter til leder og sekretariat hvis BSKs mandat blir utvidet.

Departementet viser til at Agenda Kaupang i 2015 kostnadsberegnet at en utvidelse av BSK til foreldretvistsaker vil koste 7,8 millioner kroner årlig. Det fremgår ikke av rapporten hvordan beregningen er foretatt. Anslaget stemmer imidlertid godt overens med departementets anslag over merutgiftene.

Statens sivilrettsforvaltning (SRF) skriver i sin høringsuttalelse at de anser departementets kostnadsbilde som realistisk, og mener det muligens er i det øvre sjiktet på grunn av de forventede stordriftsfordeler ved å legge dette til BSK med SRF som sekretariat. SRF uttaler at departementets anslag over antallet rapporter kommisjonen må vurdere i foreldretvistsaker er i tråd med hva sakkyndige har uttalt i møter. SRF er enig i at en styrking av sekretariatet med én stilling er tilstrekkelig.

Etter departementets syn vil forslaget om kvalitetssikring av sakkyndigrapporter i foreldretvister ha flere samfunnsøkonomiske gevinster som det er vanskelig å tallfeste. Dette gjelder økt kvalitet i sakkyndigarbeidet, økt rettssikkerhet og økt tillit til de sakkyndige og rettens avgjørelser. Forslaget kan også gi innsparing ved at det kan redusere antallet gjengangersaker. En mulig årsak til det er at foreldrene lettere kan slå seg til ro med en avgjørelse dersom de vet at et uavhengig organ har vurdert rapporten. Barneombudet uttaler i høringen at de er enig med departementet i at de positive konsekvensene ved å utvide BSK veier opp for at forslaget vil medføre økte utgifter for staten.

Det er også muligheter for å dra nytte av flere stordriftsfordeler ettersom at BSK allerede vurderer sakkyndigrapporter i barnevernssaker. Tiltaket kan utformes slik at man får en bedre utnyttelse av kommisjonens kapasitet. Saksbehandlingstiden i foreldretvistsaker og barnevernssaker vil trolig ikke øke nevneverdig som følge av en utvidelse av BSK. Endringene innebærer også lavere utgifter for staten i form av færre gjengangersaker. Det er fordi endringene kan gi økt tillit til de sakkyndige og rettens avgjørelser og føre til at de vanskeligste sakene utredes bedre fra start.

Når det gjelder spørsmål om partene selv helt eller delvis bør dekke utgiftene gjennom en egenandel, foreslår departementet at staten dekker utgiftene slik som i barnevernssaker, noe som støttes av Barneombudet.

Forslaget om at det kan gis utfyllende regler om utformingen av mandater og sakkyndigrapporter i forskrift vil ikke ha nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser. Forslaget kan virke ressursbesparende inn mot kommisjonens kontroll med sakkyndigrapportene. Det vil også kunne føre til at dommeren gjør en grundigere vurdering av behovet for å oppnevne en sakkyndig, og på den måten redusere antallet gjengangersaker ved at avgjørelsene blir utredet grundigere og bredere fra start. Forskriftsbestemmelser vil bli sendt på høring, og eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser av disse vil bli vurdert i den sammenheng.

Departementet vil komme tilbake til bevilgningsendringer i de ordinære budsjettfremleggene, før ikrafttredelse.