5 Nordisk rett

5.1 Dansk rett

I Danmark behandles saker om foreldreansvar, barnets bosted og samvær i et samlet familierettslig system som består av en administrativ enhet (Familieretshuset) og en domstolsenhet ved byretten (familieretten).

Alle saker behandles først av Familieretshuset. Her inndeles saker til behandling i tre saksbehandlingsspor som er 1) registrering av enkle saker, 2) familiemekling i mindre enkle saker og 3) familierettslig utredning i komplekse saker.

I komplekse saker skal Familieretshuset opplyse og utrede saken og deretter sende den til avgjørelse i familieretten. I Familieretshusets Børneenhet er det ansatt barnesakkyndige som blant annet har som oppgave å delta i behandlingen av disse sakene. Disse har som minimum en barnefaglig bachelorgrad supplert med en etterutdannelse. De fleste er psykologer eller sosialrådgivere.

Som et ledd i opplysningen av sakene, kan Familieretshuset foreta en barnesakkyndig undersøkelse. Disse foretas av eksterne autoriserte psykologer. Det skjer en løpende stikkprøvekvalitetskontroll av om undersøkelsene lever opp til kravene som er spesifisert i en veileder om barnesakkyndige undersøkelser. På bakgrunn av veilederen har Familieretshuset utarbeidet et kvalitetsmåleskjema, som barnesakkyndige undersøkelser og sakkyndigrapporter vurderes opp mot.

Når saken kommer til familieretten, kan retten bruke sakkyndige til å delta i forberedende møter. For å oppnå forlik, kan retten be den sakkyndige ha samtaler med partene eller barnet og innhente opplysninger, med mindre en part motsetter seg dette, jf. retsplejeloven § 450. Familieretten kan også avgjøre at det skal innhentes barnesakkyndige rapporter og sakkyndigrapporter om foreldre. Dette går frem av retsplejelovens § 450 a.

Familieretten skal som utgangspunkt bruke sakkyndige fra Familieretshusets Børneenhed. Dersom dette ikke er mulig, har domstolene egne, lokalt utpekte barnesakkyndige som er tilknyttet hver enkelt rett. Disse forutsettes å være psykolog med spesialistgodkjennelse eller tilsvarende erfaring.

5.2 Svensk rett

I Sverige er bestemmelser om vårdnad (dvs. foreldreansvar og bostedsmyndighet), barnets bosted og samvær gitt i Föräldrabalken kapittel 6.

Før en foreldretvist bringes inn for domstolene, er kommunen ansvarlig for at foreldrene tilbys en samtalen under sakkyndig veiledning med formål å komme til enighet om spørsmål som gjelder foreldreansvar, bosted, samvær og spørsmål som gjelder forsørgelse av barnet (samarbeidssamtale). Sak om foreldreansvar, bosted og samvær kan også bringes inn for de alminnelige domstolene i Sverige, med tingsrätten som første instans.

Retten skal gi socialnämnden anledning til å gi opplysninger om saken. Dersom socialnämnden har informasjon som kan ha betydning for vurderingen av saken, er nemnden forpliktet til å gi relevant informasjon. Hvis det er behov for ytterligere utredning, kan retten be socialnämnden eller et annet organ om å utrede saken.

Utredningen skal normalt utføres av en tjenesteperson hos socialnämnden. Av «Myndigheten för familjerätt och föräldraskapsstöds allmenna råd om socialnämndens ansvar» (HSLF FS 2017:51) fremgår det at ansatte som arbeider selvstendig med blant annet at utredninger om foreldreansvar, bosted og samvær bør ha minst ett års erfaring innenfor området foreldreansvar, bosted og samvær, samt ha kunnskaper om lovgivning og praksis innenfor familierettsområdet, kriser och konflikter som kan forekomme i forbindelse med separasjoner og problemer med vold, trusler og misbruk, samt psykisk uhelse i familien.

Retten kan fastsette retningslinjer for utredningen, og når den skal leveres. Dersom det ikke er ulempelig, skal den som utfører utredningen forsøke å klarlegge barnets mening og legge den frem for retten, samt gi et forslag til beslutning. Det er ikke stilt særskilte krav til utformingen av utredningene, men Myndigheten för familjerätt och föräldraskapsstöd har gitt generelle anbefalinger.

5.3 Finsk rett

Finland har regler om vårdnad (foreldreansvar og bostedsmyndighet), barnets bosted og samvær i lag angående vårdnad om barn och umgängesrätt, og i äktenskapslagen.

I äktanskapslagen § 20 går det frem at familierettslige konflikter i første hånd skal utredes gjennom forhandlinger mellom partene, og avgjøres gjennom en avtale. Sosialnemndene i kommunene har ansvar for å tilby mekling i familiesaker.

Foreldretvister kan bringes inn for tingsrätten. Der behandles de i hovedsak etter de alminnelige sivilprosessreglene, men med enkelte særregler angående vårdnad om barn och umgängesrett kapittel 3 og 3 a.

Fagkyndighet kan tilføres saken ved at domstolen kan innhente en utredning fra kommunens sosialnemnd. Formålet med utredningen er å gi domstolen opplysninger om familiens situasjon, barnets leveforhold og andre omstendigheter som innvirker på avgjørelsen. Retten skal angi hvilke spørsmål som utredning bør besvare. Dette går frem av § 16 i lag angående vårdnad om barn och umgängesrett.

Normalt utarbeides rapporten av to personer med hjelp fra relevante eksperter, som for eksempel psykologer, avhengig av saken. For øyeblikket er det ingen spesielle retningslinjer for å lage disse rapportene, men det pågår her et arbeid i Institutet för hälsa och välfärd.

Det er nylig innført nye regler om at sakkyndige oppnevnes av retten, og ikke som vitne for en av partene. Vedkommende skal kalles inn dersom domstolen anser det som nødvendig for å undersøke barnets beste eller barnets mening eller av andre grunner. Videre skal vedkommende kalles inn dersom en part ber om det og høring ikke åpenbart er unødvendig. Dette følger av § 16 a.

Kapittel 3 a gjelder mekling i vårdnads- og samværstvister i domstolen. Blant annet reguleres kompetansekrav for sakkyndige i § 17 c som gjelder sakkyndige i rettsmekling. Dommeren kan bli assistert av en ekspert (normalt en sosionom eller psykolog) og staten dekker kostnadene. Denne metoden er populær og leder ofte til avtaler.