6 Kvalitetskontroll av sakkyndigrapporter ved Barnesakkyndig kommisjon

6.1 Innledning

Departementet foreslår at Barnesakkyndig kommisjon (BSK) skal vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker før retten kan bruke dem som bevis. Kommisjonen uttalelser er ikke bindende, slik at det fremdeles vil være opp til retten å vurdere rapportens bevisverdi. Formålet er å bedre den etterfølgende kontrollen med, og kvaliteten på, rapportene i enkeltsaker. Dette er i tråd med anbefalingene i NOU 2017: 8.

Videre foreslår departementet at det i forskrift kan gis utfyllende regler om kommisjonens oppgaver, organisering og saksbehandling.

Departementet foreslår at bestemmelser om dette tas inn i barneloven ny § 61 c.

6.2 Gjeldende rett

Det er i dag ikke et vilkår i barneloven at sakkyndige rapporter skal være vurdert av BSK før de kan legges frem som bevis i retten.

I barnevernssaker vurderer BSK kvaliteten på sakkyndigrapporter. Se mer om dette i punkt 4.3.

6.3 Forslaget i NOU 2017: 8

6.3.1 Forslaget i NOU 2017: 8

Særdomstolsutvalget foreslo at sakkyndigrapporter etter barneloven § 61 første ledd nr. 3 bør forelegges for BSK. Når det gjelder private parter som engasjerer sakkyndige, mente utvalget at det er «naturlig at også erklæringer fra sakkyndige innhentet av partene i saken, forelegges kommisjonen.», se NOU 2017: 8 punkt 21.4.3.

Utvalget viste til at rapporter fra sakkyndige er en vesentlig del av grunnlaget for avgjørelsene i en del foreldretvister, særlig i saker der det er spørsmål om manglende omsorgsevne for noen av partene. Utvalget uttalte at det derfor reelt sett er god grunn til å være opptatt av kvaliteten på sakkyndigrapporter. Det ble også vist til at det ikke foreligger noe som tilsier at kvaliteten på sakkyndigrapportene i foreldretvister generelt er bedre enn det som var utgangspunktet for barnevernssakene da BSK ble etablert. Utvalget uttaler på side 208 at:

«Behandling i Barnesakkyndig kommisjon kan ikke ses som en kvalitetssikring av konklusjonene i rapportene, men innebærer en fagfellevurdering som kan gi noe større trygghet, ihvertfall for at de kvalitativt dårligste rapportene 'lukes ut'.»

Utvalget omtalte alternative løsninger, der oppdragsgiver for den sakkyndige kan sende rapporter som vedkommende er i tvil om kvaliteten av, til BSK. Utvalget anbefalte ikke dette, og viste til at dette kan være vel så arbeidskrevende for domstolen som en regel om at rapporten i alle tilfeller skal forelegges for kommisjonen. Utvalget vurderte også en løsning der det oppnevnes to sakkyndige, men mente at det ikke bør være et alternativ, men et fornuftig supplement, til å utvide ordningen med BSK til å omfatte sakkyndigrapporter i foreldretvister.

6.3.2 Høringsinstansenes syn på forslaget i NOU 2017: 8

Da Særdomstolsutvalgets NOU 2017: 8 var på høring høsten 2017, ble forslaget om å utvide kommisjonens ansvarsområde støttet av alle høringsinstansene som uttalte seg. Følgende 12 høringsinstanser støttet forslaget uttrykkelig: Barnesakkyndig kommisjon, Bufdir, Domstoladministrasjonen, Foreningen 2 foreldre, Høyesterett, Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO), Norsk psykologforening, Oslo tingrett, Sogn og Fjordane tingrett, Stine Sofies Stiftelse, Voksne for barn.

Flere av høringsinstansene uttalte seg overordnet om hvorfor de mener at BSK bør vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker. Barneombudet uttalte:

«I rapporten ‘Barnets stemme stilner i stormen’ har Barneombudet fremmet at det er alvorlig at ikke sakkyndigrapporter i foreldretvister kvalitetssikres, sett i lys av at også barnelovssakene har store konsekvenser for barna det gjelder. Arbeidet fra Barnesakkyndig kommisjon kan ikke ses som en kvalitetssikring av konklusjonen, men Barneombudet mener at en fagfellevurdering kan gi større trygghet.»

Oslo tingrett uttalte:

«En sakkyndig rapport er ofte en vesentlig del av grunnlaget for avgjørelsen i foreldretvister. Vi mener at behovet for en kvalitetssikring fra Barnesakkyndig kommisjon er stort også i saker etter barneloven idet avgjørelser etter barneloven også kan være svært inngripende for dem de gjelder.»

Barnesakkyndig kommisjon uttalte:

«Når det gjelder foreldretvistsaker som behandles av domstolene er det primært oppnevnte sakkyndige som kan sikre en uavhengig vurdering av psykologfaglige relevante problemstillinger gjennom utredninger jf. barnelovens § 61. pkt.3. Det er ingen kvalitetsvurdering av de sakkyndiges arbeid verken gjennom bruk av meddommere eller ved faglig kvalitetsvurdering av andre faginstansers slik som i barnevernssakene.

BSK er enig med utvalget i at de sakkyndiges arbeid ofte er en sentral del av beslutningsgrunnlaget i begge sakstypene, med store konsekvenser for barn som ikke selv er part i saken og som i kraft av alder og utvikling har begrensede muligheter til å påvirke egen sak. Det er derfor svært viktig at utredningsarbeidet og rapportene også i foreldretvistsakene holder en høy faglig standard.»

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter uttalte:

«Sakkyndigutredninger kan ha stor betydning for avgjørelsen av foreldretvister. En kvalitetskontroll vil kunne innebære en ytterligere styrking av de prosessuelle garantiene for vurderingen av barnets beste. Her vises i fotnote til Barnekomiteens General Comment nr. 14, avsnitt 94–95.»

Flere av høringsinstansene uttalte seg også om behovet for mer utredning av konsekvensene av en eventuell utvidelse. Statens sivilrettsforvaltning pekte på at kostnadsbildet vil avhenge av om det gjøres en avgrensning i forhold til hvilke sakkyndigrapporter som skal vurderes, og at de økonomiske konsekvensene bør utredes nærmere.

Norsk Psykologforening påpekte at gjennomføring av forslaget, som vil innebære en betydelig utvidelse av BSK, også vil kunne føre til at flere sakkyndige blir engasjert i kvalitetskontroll i BSK, mens færre vil kunne ta oppdrag som sakkyndig.

6.4 Forslagene i høringsnotatet 4. mai 2020

Departementet foreslo i høringsnotatet 4. mai at BSK skal vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker før retten kan bruke dem som bevis. Dette var i tråd med Særdomstolsutvalgets forslag i NOU 2017: 8 som var på høring høsten 2017.

Departementet la blant annet vekt på at foreldretvistsaker er en sakstype hvor det offentlige bør stille store krav til kvalitet og kontroll av rapportene for å sikre at retten kan treffe riktige avgjørelser. Det ble vist til at enhver rapport kan få avgjørende betydning for domsutfallet og dermed barns oppvekstsvilkår, og at retten har begrensede muligheter til å overprøve den sakkyndiges faglige vurderinger. Departementet mente at retten vil få et bedre grunnlag for å vurdere rapportenes bevisverdi hvis BSK har vurdert rapportene.

Departementet foreslo at BSK skal vurdere rapporter fra sakkyndige som retten har oppnevnt etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Dette vil gjelde i saker som bringes inn for retten etter barneloven § 56 om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted eller samvær. Departementet foreslo også at BSK skal vurdere rapporter bestilt av partene etter tvisteloven § 25-6.

Videre foreslo departementet at sakkyndige som er oppnevnt av retten plikter å sende rapporten til kommisjonen med kopi til retten. Dersom det er parten som har bestilt rapporten, er det parten selv som skal sende denne til kommisjonen. BSK skal sende sin vurdering til retten og den sakkyndige.

Departementet foreslo også at det i forskrift kan gis utfyllende regler om kommisjonens oppgaver, organisering og saksbehandling.

6.5 Høringsinstansens syn

Et klart flertall av høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget om at BSK skal vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker slik kommisjonen gjør i barnevernssaker.

Barneombudet, Barnesakkyndig kommisjon, Bufdir, Domstoladministrasjonen, Folkehelseinstituttet, Foreningen 2 Foreldre, FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitets­mangfold, Helsedirektoratet, Høyesterett, Kristiansand tingrett, Legeforeningen, Likestillings- og diskrimineringsombudet, MiRA-senteret, Norsk Psykologforening, Oslo tingrett, RBKU Nord, Reform – ressurssenter for menn, Statens sivilrettsforvaltning og Stine Sofies Stiftelse er blant høringsinstansene som støtter forslaget. Høringsinstansene legger særlig vekt på at rapportene ofte er sentrale bevis, og at en kvalitetsvurdering av BSK vil gjøre det enklere for retten å vurdere bevisverdien. Aleneforeldreforeningen er blant instansene som uttaler seg om dette:

«Videre mener Aleneforeldreforeningen at kommisjonsuttalelser vil kunne gi dommerne bedre forutsetninger til å vurdere vekten av sakkyndigrapporten, sette den til side, tillegge vekt på en del av den, eller tillegge den avgjørende vekt i sin helhet. Innføring av en kommisjon vil derfor kunne føre til høyere tillit til domstolenes arbeid og de avgjørelser de fatter i foreldretvistsaker.»

Videre er det flere som mener forslaget vil øke rettssikkerheten til barn og foreldre, og gi bedre beskyttelse av barn mot vold og overgrep. Bufetat region nord uttaler blant annet:

«Etableringen av BSK har erfaringsvis bidratt til økt rettsikkerhet i barnevernssaker. Kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i foreldretvistsaker vil på samme måte kunne bidra til økt rettsikkerhet i slike saker.»

Andre instanser uttaler uttrykkelig at de støtter BSK fremfor økt bruk av fagkyndig meddommere som var skissert som et alternativ i høringsnotatet. I sitt felles høringssvar uttaler Fredrikstad tingrett og Halden tingrett følgende:

«En kommisjonsvurdering vil bidra til en mer kontradiktorisk behandling av sakkyndigrapporter enn det obligatorisk bruk av fagkyndige meddommere vil gjøre fordi de fagkyndige meddommerne vil gi sin vurdering direkte til den juridiske dommeren uten partenes innsyn utover det som kan utledes av domspremissene.

BSK vil også være en rimeligere løsning enn obligatorisk bruk av fagkyndige meddommere, den vil binde opp færre sakkyndigressurser og sannsynligvis motivere flere til å ta sakkyndigoppdrag.»

Flere instanser har uttalt seg om forholdet mellom foreldretvistsaker og barnevernssaker. Barneombudet deler departementets bekymring for at manglende kontroll gjennom BSK i foreldretvistsaker kan føre til at sakkyndige som ikke holder faglig mål i barnevernssaker, i stedet velger å påta seg oppdrag kun i foreldretvistsaker. Ombudet mener dette taler for at rapportene i de to sakstypene likebehandles. Kristiansand tingrett mener at det på mange måter er et større behov for kvalitetsvurdering av rapportene av BSK i foreldretvistsaker enn i barnevernssaker:

«Foreldretvistene som bringes inn for domstolene innebærer ofte kompliserte vurderinger med en rekke og sammensatte avveininger. Ofte kan disse barnefaglige vurderingene fremstå som mer krevende enn i barnevernssakene hvor alle sakkyndigrapporter skal bringes inn for kommisjonen. I tillegg er retten i utgangspunktet ikke satt med fagkyndighet i foreldretvistsakene slik tilfelle er i barnevernssakene. Det er derfor på mange måter et større behov for kvalitetsvurdering av rapportene av Kommisjonen i disse sakene enn i barnevernssakene.»

Foreningen 2 foreldre er opptatt av at foreldretvister og barnevernssaker er forskjellige og uttaler blant annet:

«Det kan bli et problem at barnesakkyndig kommisjon er vant til å jobbe utelukkende med barnevernsaker, og nå foreslås også å skulle kvalitetssikre sakkyndigrapporter i foreldretvister. Siden de to sakstypene er så forskjellige og regulerer henholdsvis offentligrettslige forhold (barnevernsaker) og privatrettslige forhold (foreldretvister), må forskjellen mellom de to sakstypene og behandlingen av disse tydeliggjøres for kommisjonen så ikke foreldretvister urettmessig håndteres som barnevernsaker. F2F foreslår derfor fagmiljøene som skal kvalitetssikre sakkyndigrapporter i foreldretvister er adskilt fra fagmiljøer som skal kvalitetssikre sakkyndigrapporter i barnevernsaker.»

Andre trekker frem at BSKs vurdering kan gjøre det enklere for foreldre å akseptere innholdet i rapportene, og på den måten bidra til å redusere antallet gjengangersaker. Legeforeningen uttaler for eksempel:

«Vi støtter også vurderingen av at bedret kvalitet og tillit til vurderingene kan påvirke partenes vilje til å akseptere dommen, som ikke bare vil være samfunnsøkonomiske gevinst som overstiger kostnadene forslaget medfører, men som også vil spare barn og familier for belastningen ved langvarige rettsprosesser.»

Folkehelseinstituttet trekker også frem dette i sitt høringssvar:

«Utover de fordelene som allerede er nevnt i høringsutkastet, vil FHI også fremheve at det kan være lettere for foreldre å akseptere en avgjørelse når rapporten har vært gjennom en annen vurdering og blitt kvalitetssikret. Dette kan bidra til å de-eskalere foreldrekonflikten i etterkant av saken, da økt tillit til de instansene som har fattet beslutningen vil kunne bidra til at foreldre lettere forsoner seg med avgjørelsen.»

Når det gjelder spørsmål om hva BSK skal vurdere, uttaler Barnesakkyndig kommisjon blant annet:

«Høringsnotatet presiserer at Barnesakkyndig kommisjon skal kvalitetsvurdere sakkyndigrapporter, fram for å kvalitetssikre sakkyndiges arbeid, og at domstolene har det overordnede ansvaret for om de sakkyndiges rapporter møter domstolenes behov for opplysning av saken, hvordan rapportene brukes og hvilken vekt de tillegges. Presiseringen bidrar på en god måte å tydeliggjøre de ulike aktørenes roller i foreldretvistsaker.»

Statens sivilrettsforvaltning er positive til at departementet har fremhevet rettens selvstendige ansvar for å ettergå det sakkyndige arbeidet.

Stine Sofies Stiftelse støtter forslaget, men er bekymret for at begrensningene gjør at BSKs kontroll kan bli for overfladisk og dermed gi en falsk trygghet. De viser til at kommisjonen ikke har mulighet for å vurdere den sakkyndiges produksjonsprosess, herunder om undersøkelsene er tilstrekkelige, hvordan den sakkyndige har gått frem eller hvordan vedkommende har opptrådt ovenfor foreldrene og barnet. De uttaler at:

«Stiftelsen har forståelse for at BSK kun kan vurdere det som står i rapporten, og mener derfor det er nødvendig å legge klare føringer i lovs- eller forskriftsform om minimumskrav til undersøkelsene, metodene og hvordan den sakkyndige skal opptre overfor foreldre og barn.»

Lovisenberg Diakonale sykehus ser begrensningene, men mener at en etterfølgende kontroll i seg selv er en viktig kvalitetssikring.

Flere høringsinstanser uttaler uttrykkelig at de støtter departementets forslag om at BSK skal vurdere alle rapporter bestilt av retten etter barneloven § 61 første ledd nr. 3 og rapporter bestilt av partene etter tvisteloven. Instansene som har uttalt seg om dette er Barnesakkyndig kommisjon, Bufdir, Drammen tingrett, Folkehelseinstituttet og Fredrikstad tingrettogHalden tingrett. Barneombudet begrunner blant annet sin støtte slik:

«Som departementet trekker frem, kan manglende kontroll fra BSK på rapporter bestilt fra partene, også ha som uheldig konsekvens at sakkyndige som ikke holder faglige mål i stedet velger å påta seg oppdrag kun for partene.»

Drammen tingrett viser til at dette vil sikre likebehandling og rettssikkerhet ved de få tilfellene partene selv bestiller rapporter. Stines Sofies Stiftelse mener dette fremstår som det minst prosessdrivende og konfliktskapende alternativet.

Barnesakkyndig kommisjon ønsker en ytterligere tydeliggjøring av hvilke rapporter kommisjonen skal vurdere fordi dette jevnlig er gjenstand for uenigheter i barnevernssaker.

En rekke instanser påpeker utfordringer knyttet til bruken av sakkyndige under saksforberedelsen, og etterlyser tiltak som kan heve kvaliteten. Instansene som tar opp dette er Advokatforeningen, Aleneforeldreforeningen, Barneombudet, Foreningen 2 Foreldre, Høykonfliktgruppen ved Familievernkontoret i Trondheim, Kristiansand tingrett, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Oslo tingrett, Reform- ressurssenter for menn og UiT Norges arktiske universitet. Instansene viser til at bruken av sakkyndige under saksforberedelsen utgjør majoriteten av sakkyndigoppdragene, og at arbeidet den sakkyndig gjør ofte tillegges betydelig vekt og kan i praksis være avgjørende for saksutfallet, herunder ved mekling og forlik. Barneombudet etterlyser for eksempel større krav til skriftlighet, mens Foreningen 2 Foreldre,Likestillings- og diskrimineringsombudet og Reform – ressurssenter for menn mener BSK også bør kvalitetsvurdere det sakkyndige arbeidet på dette stadiet. Oslo tingrett merker seg at departementet ikke foreslår at BSK skal vurdere arbeidet sakkyndige gjør under saksforberedelsen og uttaler:

«Det er åpenbart en betydelig utfordring å kunne kontrollere arbeidet som gjøres etter nr. 1, både metodisk og kapasitetsmessig, og fordi oppdragene vil være så ulikt utformet etter den konkrete saken og prosessen som velges for den. Det er samtidig på det rene at det arbeidet som de sakkyndige gjør på dette stadiet i sakene, tillegges betydelig vekt og i praksis kan være avgjørende for saksutfallet. Vi ønsker derfor å uttrykke bekymring for den totale mangel på psykologfaglig etterprøving / kvalitetskontroll av dette viktige arbeidet, en mangel som etter vårt syn ikke står i forhold til arbeidets betydning.»

Få instanser uttaler seg om behovet for en forskrift med utfyllende regler om kommisjonens oppgaver, organisering og saksbehandling, men Barneombudet er blant instansene som støtter det uttrykkelig. Statens sivilrettsforvaltning mener det ville være en klar fordel om kommisjonens virkeområde og saksbehandlingsregler hadde vært samlet i en lov og forskrift. BSK ber om at forskrifter og saksbehandlingsregler samordnes med barnevernssakene. Enkelte instanser etterlyser en gjennomgang av BSKs sammensetning og faglige kompetanse, herunder FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitets­mangfold, Stine Sofies Stiftelse, MiRA-senteret, Vestre Viken HF og Krisesentersekreteriatet.

Flere instanser, herunder Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett, påpeker viktigheten av at BSK tilføres nok ressurser slik at saksbehandlingstiden i foreldretvistsaker ikke forlenges. Advokatforeningen er også opptatt av dette, og viser til at det allerede i dag er en utfordring at sakkyndigrapporter blir levert for tett opp til hovedforhandling. Asker og Bærum tingrett er en av høringsinstansene som uttaler seg om dette, og de er opptatt av at et krav om at rapporter etter barneloven § 61 første ledd nr. 3 skal forelegges BSK ikke må føre til at sakene svulmer unødig opp og at saksbehandlingen forsinkes. For å forhindre at BSK forlenger saksbehandlingstiden, mener Asker og Bærum tingrett at det ikke bør være et absolutt krav at BSK har vurdert en rapport før retten kan bruke den som bevis. De skriver blant annet:

«Vi risikerer å komme i situasjoner hvor kommisjonen ikke har rukket å komme med sin uttalelse, eventuelt at kommisjonen har gitt uttalelse med forbehold på tidspunktet for hovedforhandlingen. Det vil ikke nødvendigvis være til barnets beste å utsette en hovedforhandling med sakkyndig og vitner. Alternativet er at retten forholder seg til den dokumentasjonen som foreligger, med de begrensningene som den manglende godkjenningen fra kommisjonen innebærer. Vi vil anbefale at denne bestemmelsen mykes opp.»

I sitt felles høringssvar uttaler Fredrikstad tingrett og Halden tingrett imidlertid at BSK kun vil ha en beskjeden effekt på saksbehandlingstiden, og viser til at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden hos BSK var lav i 2019. Ressursgruppen juss og helse uttaler at erfaring fra sakkyndighetsarbeid i saker etter barnevernloven viser at godkjenning fra kommisjonen ikke alltid foreligger i tilstrekkelig god tid før hovedforhandling. Ved vesentlige merknader kan dette føre til komplikasjoner for gjennomføring av rettssaken. Aleneforeldreforeningen mener at selv om BSK kan forlenge saksbehandlingstiden, er tiltaket så fordelaktig for de involverte at det er å foretrekke fremfor dagens situasjon.

6.6 Departementets vurderinger og forslag

6.6.1 Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker

Departementet opprettholder forslaget som ble hørt om at BSK skal vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker før retten kan bruke dem som bevis. Forslaget fikk bred støtte i høringen. Formålet med forslaget er å bedre den etterfølgende kontrollen med og kvalitetssikringen av sakkyndigrapporter som utarbeides i foreldretvistsaker. Kommisjonens uttalelser er ikke bindende, slik at det fremdeles vil være opp til retten å vurdere rapportens bevisverdi.

Forslaget er i tråd med forslaget i NOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder? om at BSK bør kvalitetssikre sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker. Dette forslaget fikk støtte i høringen av NOU-en. Utvalget viser på side 209 til at selv om foreldretvistsaker er privatrettslige, gir ikke det tilstrekkelig grunn til å akseptere en systematisk større risiko for dårlige sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker enn i barnevernssaker. Foreldretvistsaker har på grunn av sin inngripende karakter et offentligrettslig preg. Dette tilsier at det bør være en offentlig kontroll med rapportene på lik linje med det som er tilfellet i andre sammenlignbare sakstyper. Som utvalget viser til, er det for det enkelte barn essensielt at løsninger som vil innebære en utilfredsstillende omsorgssituasjon utelukkes, uavhengig av om saken er en barnevernssak eller en foreldretvistsak. Departementet slutter seg til vurderingene til Særdomstolsutvalget.

Foreldretvistsaker er saker som gjelder uenighet mellom foreldre med felles barn om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted eller samvær. Som det er vist til i punkt 3.2.1 ovenfor, er det i forholdsvis mange av sakene bekymring for barnets omsorgssituasjon på grunn av påstander om vold, overgrep, rus eller psykiske lidelser, eller at sakene er preget av så høyt konfliktnivå at det går utover barnets velferd. Som blant annet fremhevet av Barneombudet, krever slike saker fagkunnskap, særlig om foreldrenes omsorgsevne og barnas omsorgsbehov, som retten oftest ikke har. Rapportene fra den sakkyndige er derfor viktige for å avklare barnets omsorgsbehov og foreldrenes omsorgsevne, og bidra til at retten treffer en avgjørelse som er til barnets beste.

I høringsnotatet er det vist til at kvaliteten til sakkyndigrapportene i dag varierer for mye og at lav kvalitet ikke alltid avdekkes av retten. Denne beskrivelsen får støtte fra flere høringsinstanser, se nærmere omtale av dette i punkt 3. Etter departementets syn er foreldretvistsaker en sakstype hvor det offentlige bør stille store krav til kvalitet og kontroll av sakkyndigrapporter for å sikre at retten kan treffe riktige avgjørelser som ivaretar barnets beste. En sakkyndig rapport kan i utgangspunktet få avgjørende betydning for domsutfallet i en foreldretvist og dermed direkte betydning for barns oppvekstvilkår.

Som påpekt av Barnesakkyndig kommisjon, er de sakkyndiges arbeid ofte er en sentral del av beslutningsgrunnlaget, med store konsekvenser for barn som ikke selv er part i saken og som i kraft av alder og utvikling har begrensede muligheter til å påvirke egen sak. Det er derfor svært viktig at utredningsarbeidet og rapportene i foreldretvistsakene holder en høy faglig standard.

Hensynet til at sakene dreier seg om barn som i liten grad kan ivareta sine egne interesser, er også påpekt av Særdomstolsutvalget i NOU 2017: 8 punkt 21.4.1.

Både hensynet til barnets beste og til barnets og foreldrenes rettssikkerhet forutsetter at det er godt fagarbeid som ligger bak beslutningene i foreldretvister. Etter departementets syn vil BSKs kvalitetsvurdering av sakkyndigrapporter bidra til å ivareta hensynet til barnets beste i foreldretvistsaker, jf. Grunnloven § 104 andre ledd, barnekonvensjonen artikkel 3 og barneloven § 48. En kommisjonsordning som vurderer kvaliteten på rapportene vil være i tråd med Barnekomitéens anbefalinger i General Comment No. 14 om at statene må få på plass formelle prosesser utformet for å vurdere barnets beste, herunder mekanismer for å evaluere resultatene. Se avsnitt 87. Når det gjelder barns medvirkning, er dette omtalt i proposisjonen punkt 4.4.1. Som det fremgår der, er det ikke alltid at det er den sakkyndige som snakker med barnet. I den grad den sakkyndige i henhold til mandatet og rapporten har snakket med barnet, vil BSK på vanlig måte vurdere dette.

En etterfølgende kontroll av sakkyndigrapporter vil kunne hjelpe retten med å vurdere rapporters bevisverdi, og på den måten gjøre sakene bedre opplyst. Flere høringsinstanser fremhever at sakkyndigrapportene ofte er sentrale bevis. BSKs vurdering av rapportene kan hjelpe retten med å vurdere om den egner seg som grunnlag for en avgjørelse og hvilken vekt rapporten bør ha i den samlede bevisvurderingen. Det er fordi kommisjonen kan gjøre retten oppmerksom på blant annet mulige feilkilder i rapporten, mangler ved mandatet, om metodene den sakkyndige har brukt er holdbare, om det finnes andre fagretninger eller om alternative hypoteser som burde vært drøftet. Etter departementets syn vil retten dermed få et bedre grunnlag for å vurdere rapportenes bevisverdi hvis BSK kvalitetsvurderer disse.

I en nokså stor andel av foreldretvistsakene som behandles i retten, er det bekymring for barnets omsorgssituasjon på grunn av påstander om vold, psykiske lidelser, rus eller overgrep. Et av formålene med forslaget er å bidra til å oppfylle statens plikt til å sørge for et regelverk som på best mulig måte kan verne barn mot vold og overgrep, jf. Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 19. Kontroll av sakkyndigrapporter i enkeltsaker vil etter departementets syn gi retten et bedre grunnlag for å vurdere barnets behov for beskyttelse mot vold og overgrep. Det vises til at det i foreldretvistsaker er særlig aktuelt å oppnevne en sakkyndig der det er påstander om slik problematikk, jf. barneloven § 61 første ledd nr. 3 andre punktum.

Departementet legger til grunn at innføring av BSK i foreldretvistsaker kan bidra til bedre rettssikkerhet ved saksbehandlingen i foreldretvistsaker, noe som er godt i samsvar med våre menneskerettslige forpliktelser. Dette kan forebygge at retten treffer avgjørelser som ulovlig griper inn i retten til familieliv. Praksis fra EMD viser at et moment i denne vurderingen er om saken har vært underlagt tilfredsstillende/akseptabel behandling i nasjonale domstoler og om myndighetenes avgjørelser bygger på tilstrekkelig grundige og faktiske undersøkelser. EMDs praksis tyder videre på at rapportenes kvalitet får større betydning ved vurderingen av om det har skjedd en krenkelse dess større vekt nasjonale domstoler tillegger dem. Dette kan utledes av Elita Magomadovamot Russland. Se nærmere om dette i punkt 4.4.

Departementet viser til at mange høringsinstanser uttaler at en vurdering gjort av BSK kan bidra til økt tillit til de sakkyndige og til de avgjørelser som domstolen tar. Dersom flere foreldre har tillit til sakens utredning og avgjørelse, vil flere kunne slå seg til ro med utfallet. Dette vil være et gode for de som berøres og for det offentlige.

En utvidelse av ansvarsområdet til BSK er trolig det kontrolltiltaket som vil ha minst negativ effekt på tilgangen på sakkyndige. Kommisjonen vil kun måtte utvides med et fåtall nye medlemmer, noe som vil binde opp klart færre sakkyndigressurser enn en obligatorisk bruk av fagkyndig meddommere. I tillegg er det grunn til å tro at en utvidelse av BSKs ansvarsområde kan bedre rekrutteringen av sakkyndige. Særdomstolsutvalget mente at tiltaket «muligens [kan] styrke motivasjonen for noen til å ta flere sakkyndigoppdrag. Etter utvalgets syn bør det legges avgjørende vekt på behovet for en god ramme for arbeidet, både for å styrke kvaliteten og for å motivere til arbeid som sakkyndig», se NOU 2017: 8 punkt 21.4.3. BSK kan gjøre det tryggere for sakkyndige å påta seg oppdrag for retten fordi kommisjonens vurdering kan være en ryggdekning for den enkelte i møte med retten og partene.

BSKs kontroll av rapportene kan bidra til kompetanseheving hos den enkelte sakkyndige, og på den måten bidra til at kvaliteten på sakkyndigarbeid generelt blir bedre. Det kan også tenkes at BSKs kontroll kan virke skjerpende på sakkyndige ved at de innretter seg på å bli vurdert av et uavhengig organ.

I foreldretvistsaker er det, av hensyn til barnet, viktig at saksbehandlingen ikke blir unødvendig forsinket. Noen høringsinstanser uttrykker bekymring for at kontrollen i BSK kan lede til forsinkelser i saksbehandlingen og kunne føre til utsettelse av hovedforhandlingen. Departementet er enig i at det er viktig at BSK ikke blir et forsinkende ledd i behandlingen av foreldretvister. Erfaringer fra barnevernssaker tyder imidlertid på at kontroll av sakkyndigrapporter fra BSK trolig ikke vil ha en negativ effekt på saksbehandlingstiden i foreldretvistsaker. Se nærmere i punkt 4.3. Heller ikke Særdomstolsutvalget var bekymret for dette. Se NOU-en punkt 21.4.3.

6.6.2 Kvalitetsvurderingen – tilsvarende som i barnevernssaker

Hovedoppgaven til BSK i barnevernssakene er å vurdere kvaliteten på den sakkyndiges arbeid og faglige vurderinger sett i sammenheng med mandatet. Departementet legger til grunn at BSK skal gjøre en tilsvarende kvalitetsvurdering av den sakkyndiges arbeid og faglige vurdering i foreldretvistsakene.

I dag kontrolleres sakkyndigrapporter i barnevernssaker av BSK, og en utvidelse av BSKs ansvarsområder vil, etter departementets syn, bidra til større likebehandling av foreldretvistsaker og barnevernssaker. Dette er sakstyper med mange likhetstrekk hvor sakkyndige kan ta på seg oppdrag på begge områdene. Flere høringsinstanser, blant annet Barneombudet, er enige i departementets vurdering i høringsnotatet av at manglende kontroll gjennom BSK i foreldretvistsaker kan føre til at sakkyndige som ikke holder faglig mål i barnevernssaker, i stedet velger å påta seg oppdrag kun i foreldretvistsaker, og at dette også taler for likebehandling. Departementet vil også vise til Kristiansand tingrett som uttaler at det på mange måter er et større behov for kvalitetsvurdering av rapportene av BSK i foreldretvistsaker enn i barnevernssaker.

BSK vil i foreldretvistsaker som i barnevernssaker bare vurdere det som står i rapporten, og ikke den sakkyndiges produksjonsprosess, herunder hvordan den sakkyndige har gått frem eller hvordan vedkommende har opptrådt overfor foreldre og barn. Kommisjonens uttalelser er ikke bindende, slik at det fremdeles vil være opp til retten å vurdere bevisverdien og vekten av rapportene. Kommisjonen kan vurdere om de faglige vurderingene ser ut til å henge sammen med den informasjonen som gis, og om arbeidet er gjort på en faglig og metodisk allment akseptert måte. I dette ligger blant annet at arbeidet fra BSK ikke kan ses som en kvalitetssikring av konklusjonen.

Departementet ser at det er begrensninger i denne formen for kontroll, noe også BSK og deres sekretariat, Statens sivilrettsforvaltning omtaler i sine høringssvar. Det er viktig å presisere at det er domstolene som har det overordnede ansvaret for om de sakkyndiges rapporter møter domstolenes behov for opplysning av saken, hvordan rapportene brukes og hvilken vekt de tillegges.

Departementet har merket seg Stine Sofies Stiftelses uttalelse om at begrensningene gjør at BSKs kontroll kan bli for overfladisk og at det er nødvendig å legge klare føringer i lovs eller forskrifts form om minimumskrav til undersøkelsene, metodene og hvordan den sakkyndige skal opptre overfor foreldre og barn. Departementet viser til omtalen av hjemmel for å gi forskrifter om oppgaver, organisering og saksbehandling, se punkt 6.6.4. Når det gjelder blant annet hvordan sakkyndige skal opptre, er dette noe som egner seg i mer faglige retningslinjer.

Når det gjelder innspillet fra Asker og Bærum tingrett om at ordlyden i ny § 61 c bør mykes opp for at man ikke skal risikere å komme situasjoner hvor hovedforhandlingen må utsettes fordi kommisjonen ikke har rukket å komme med sin uttalelse eller har en uttalelse med forbehold, ser departementet at det kan være uheldig med en slik utsettelse av hensyn til barnet. Departementet viser imidlertid til at BSK i dag behandler noen saker som «hastesaker» for å unngå at behandling av saken utsettes. Se årsrapport for Barnesakkyndig kommisjon 2020. Aktørene bør imidlertid, etter departementets syn, bestrebe seg på å legge inn tilstrekkelig tidsmargin slik at denne typen hastebehandling unngås. Departementet ser ikke behov for endringer i lovutkastet her, men ved utarbeidelsen av forskrifter og retningslinjer kan det ses på rutiner og prosedyrer som bidrar til å sikre at saksbehandlingen blir så effektiv som mulig. Departementet mener at sakkyndigrapporten ikke skal brukes som bevis før den er kvalitetsvurdert, og at det ikke er veien å gå å lempe på dette kravet. Vi viser til begrunnelsen, herunder de menneskerettslige aspektene ved å innføre BSK som er kontrollfunksjon.

6.6.3 Hvilke rapporter Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere

Departementet opprettholder forslaget som ble hørt om at BSK skal vurdere alle rapporter utarbeidet av sakkyndige som er oppnevnt av retten etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Dette gjelder uavhengig av om rapporten brukes under saksforberedelsen, i forbindelse med et forlik eller under hovedforhandling, og uavhengig av sakens tema eller alvorlighetsgrad.

De fleste høringsinstanser som har kommentert spørsmålet har støttet departementets forslag om at disse rapportene skal vurderes av BSK. Dette vil gjelde i saker som bringes inn for retten etter barneloven § 56 om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted eller samvær.

I avgrensningen av hvilke rapporter som skal være underlagt kontroll i BSK har departementet lagt vekt på de tungtveiende hensynene som begrunner kontrollbehovet. For at barns og foreldres rettssikkerhet skal øke, og for at barn skal beskyttes mot vold og overgrep, er det nødvendig at BSK vurderer alle rapporter som retten bestiller.

Barnesakkyndig kommisjon ønsker en ytterligere tydeliggjøring av hvilke rapporter kommisjonen skal vurdere fordi dette jevnlig er gjenstand for uenigheter i barnevernssaker. Departementet legger til grunn at dette neppe vil gjelde tilsvarende i foreldretvistsaker, der saksgang og hjemler for oppnevning av sakkyndig er annerledes enn i barnevernssaker.

Flere av høringsinstansene uttaler eller er opptatt av at det også bør være en form for kvalitetssikring av sakkyndige som er oppnevnt under den saksforberedende prosessen etter barneloven § 61 første ledd nr. 1. Departementet viser til at dette er blitt vurdert i forkant av høringen, men at dette ikke ble tatt videre fordi BSK ikke vil være et egnet tiltak her. Den sakkyndiges arbeid etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 vil kunne munne ut i et skriftlig dokument, men normalt vil dette ikke være et dokument som er sammenlignbart med de rapporter som utarbeides når den sakkyndige oppnevnes etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Departementets forslag er i tråd med Særdomstolsutvalgets forslag.

Departementet opprettholder forslaget som ble hørt om at BSK skal vurdere rapporter bestilt av partene etter tvisteloven § 25-6. Dette er i tråd med Særdomstolsutvalgets forslag.

Drammen tingrett viser til at dette vil sikre likebehandling og rettssikkerhet ved de få tilfellene partene selv bestiller rapporter. Stines Sofies Stiftelse mener dette fremstår som det minst prosessdrivende og konfliktskapende alternativet. Etter departementets syn kan det forsterke en eventuell tendens der partssakkyndige blir tatt mindre på alvor av retten dersom BSK ikke skal vurdert slike rapporter. Dette vil være uheldig ut ifra et rettssikkerhetsperspektiv fordi det er viktig å gi partene reelle kontradiksjonsmuligheter. Dette tilsier at siden private parter har mulighet til å legge frem egne sakkyndigrapporter som bevis i foreldretvistsaker, bør BSK også vurdere disse.

Departementet viser videre til at både BSK og Den rettsmedisinske kommisjon i dag vurderer rapporter bestilt av partene. Særlig når det gjelder barnevernssakene, er likebehandling et poeng i seg selv. Manglende kontroll fra BSK på rapporter bestilt av partene kan ha som en uheldig konsekvens at sakkyndige som ikke holder faglige mål, i stedet velger å påta seg oppdrag kun for partene. I tillegg har departementet lagt vekt på at det er relativt sjeldent at parten bestiller egen sakkyndig, noe som ytterligere begrunner hvorfor BSK også bør vurdere disse rapportene. Når parten selv bestiller en sakkyndigrapport, gjelder tvistelovens regler for når parten senest må angi at rapporten vil bli lagt frem som bevis. Se nærmere i spesialmerknaden til lovutkastet § 61 c.

6.6.4 Forskriftshjemmel om organisering, oppgaver og saksbehandling. Oppnevning av kommisjonsmedlemmer

Departementet opprettholder forslaget som ble hørt om at det i forskrift kan gis utfyllende regler om kommisjonens organisering, oppgaver og saksbehandling. Det er gitt en tilsvarende forskriftshjemmel om at departementet kan gi nærmere regler om kommisjonens oppgaver, organisasjon og saksbehandling i barnevernloven § 2-5. Denne bestemmelsen er foreslått videreført i forslaget til ny barnevernslov som regjeringen planlegger å legge frem våren 2021. Med hjemmel i dagens barnevernlov er det fastsatt nærmere bestemmelser om BSK i forskrift om Barnesakkyndig kommisjon.

Den foreslåtte forskriftshjemmelen åpner for å gi utfyllende regler om BSKs oppgaver, organisering og saksbehandling ved kvalitetssikring av sakkyndigrapporter i foreldretvister.

Flere instanser har innspill til kommisjonens oppgaver, organisering og saksbehandling. Dette er forslag departementet vil vurdere i arbeidet med forskrift.

Departementet opprettholder også forslaget som ble hørt om at kommisjonens medlemmer oppnevnes av departementet. Det følger av barnevernloven § 2-5 at det er Kongen som oppnevner medlemmene. Myndigheten er imidlertid delegert til Barne- og familiedepartementet, jf. forskrift om Barnesakkyndig kommisjon. Noen av høringsinstansene har hatt innspill når det gjelder kompetansen til kommisjonsmedlemmene. Når mandatet for Barnesakkyndige kommisjon utvides, vil det være naturlig å se nærmere på hvilken kompetanse BSK samlet sett må ha.