12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til ny § 61 b

Bestemmelsen er ny og fastsetter at departementet i forskrift kan gi utfyllende regler om utformingen av sakkyndiges mandater og rapporter.

Til ny 61 c

Bestemmelsen er ny og fastslår at Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker før retten kan bruke dem som bevis.

Oppgaven til kommisjonen er angitt i første ledd. Kommisjonens oppgave er å vurdere kvaliteten på rapportene til de sakkyndige. Kommisjonens uttalelser er ikke bindende, slik at det fremdeles vil være opp til retten å vurdere rapportens bevisverdi. Den vil dermed ikke utøve offentlig myndighet, og treffer heller ikke enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak og klage gjelder dermed ikke.

Første ledd angir også hvilke sakkyndigrapporter Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere. Kommisjonen skal vurdere rapporter fra sakkyndige som retten har oppnevnt etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Dette vil gjelde i saker som bringes inn for retten etter barneloven § 56 om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted og samvær. Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere alle rapporter uavhengig av sakens tema og alvorlighetsgrad. Videre skal kommisjonen vurdere rapporter uavhengig av om den brukes under saksforberedelsen, i forbindelse med et forlik eller under hovedforhandling. Dersom retten har bestemt at den sakkyndige skal avgi en tilleggsrapport etter tvisteloven § 25-5 første ledd tredje punktum, skal kommisjonen også vurdere denne.

Det følger videre av første ledd at kommisjonen skal vurdere rapporter bestilt av en part, jf. tvisteloven § 25-6 første ledd. Tvisteloven har regler for når parten senest må legge frem et bevis. Tvisteloven § 9-16 begrenser adgangen til å legge frem nye bevistilbud etter at saksforberedelsen er avsluttet, jf. tvisteloven § 9-10 første ledd. Saksforberedelsen avsluttes to uker før hovedforhandling hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt. I de tilfellene en part under saksforberedelsen angir at vedkommende ønsker å legge frem en sakkyndigrapport som bevis, bør retten veilede parten om at sakkyndigrapporten skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon og at det må settes av tilstrekkelig tid til denne prosessen slik at saken ikke blir unødvendig forsinket. Tvisteloven § 11-1 andre ledd gir retten en generell kompetanse til å sette frister for prosesshandlinger, og retten kan under saksforberedelsen sette en særskilt frist for innsendelse av sakkyndigrapport til BSK.

Kommisjonen skal ikke vurdere erklæringer utarbeidet av helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med. Slike erklæringer kontrolleres allerede gjennom de kontroll- og tilsynsordninger som gjelder for virksomheten. Dette innebærer at epikriser, utredninger fra henholdsvis pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste, poliklinikker innenfor psykiatrien og barneverninstitusjoner med utredningskompetanse, ikke skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon. Det samme gjelder uttalelser fra ansatte i stat eller kommune som har med barnet eller familien å gjøre, eksempelvis PPT, RBUP, skole og barnehage.

Andre leddførste og andre punktum fastsetter hvem som skal sende sakkyndigrapporter til Barnesakkyndig kommisjon. Sakkyndige som er oppnevnt av retten etter barneloven § 61 første ledd nr. 3, plikter selv å sende rapporten til kommisjonen med kopi til retten. Dersom det er oppnevnt flere enn én sakkyndig, gjelder dette uansett om de sakkyndige utarbeider en felles rapport eller avgir en rapport hver for seg. Retten bør i mandatet gjøre den sakkyndige oppmerksom på denne plikten. Dersom det er en part som har bestilt rapporten, er det parten selv som skal sende denne til kommisjonen. Retten bør gjøre parten oppmerksom på dette.

Andre ledd tredje punktum bestemmer at Barnesakkyndig kommisjon skal sende sin vurdering til retten og den sakkyndige. Det er viktig at en sak ikke blir avgjort før retten har fått kommisjonens vurdering av rapporten. Dersom retten treffer sin avgjørelse uten kjennskap til kommisjonens vurdering, vil dette være en saksbehandlingsfeil som etter omstendighetene kan føre til en opphevelse av dommen, jf. tvisteloven § 29-21, jf. § 29-23 tredje ledd.

Tredje ledd fastslår at retten bare kan legge til grunn en sakkyndigrapport som har vært vurdert av Barnesakkyndig kommisjon etter denne bestemmelsen.

Det følger av fjerde ledd at departementet oppnevner medlemmene til kommisjonen og ved forskrift kan gi utfyllende regler om kommisjonens organisering, oppgaver og saksbehandling.

Til ny § 61 d

Bestemmelsen er ny og slår i første ledd første punktum fast at personopplysningsloven gjelder for Barnesakkyndig kommisjon. Dette innebærer at unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b ikke kommer til anvendelse for BSK.

Det følger av første ledd andre punktum at kommisjonen kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Personvernforordningen artikkel 9 og 10 gjelder behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Bestemmelsen innebærer at også sekretariatet til kommisjonen i Statens sivilrettsforvaltning kan behandle slike opplysninger.

Behandlingen begrenses gjennom et krav om at den må være nødvendig. Behandlingen må knytte seg til kommisjonens oppgaver etter barneloven § 61 c eller forskrift i medhold av barneloven § 61 c fjerde ledd. Barnesakkyndig kommisjons primære oppgave er å vurdere alle rapporter fra sakkyndige som er oppnevnt av retten etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Barnesakkyndig kommisjon skal også vurdere rapporter bestilt av parter. Barnesakkyndig kommisjon skal sende sine vurderinger til retten og den sakkyndige. Videre kan det i forskrift gis utfyllende regler om kommisjonens oppgaver. For å oppnå formålet om å utgjøre en etterfølgende kontroll med sakkyndigrapporter i enkeltsaker, er det nødvendig at kommisjonen behandler alle opplysningene som fremgår av rapporten.

Sakkyndigrapportene kan videreformidles til bruk i forskning når det er i samsvar med taushetsplikten og personvernforordningen, jf. artikkel 6, 9 og 10, jf. 89.

Av andre ledd går det frem at departementet ved forskrift kan gi utfyllende regler om behandlingen av personopplysninger, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, tiltak som kan verne den opplysningene gjelder, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til register.

Det følger av lovforslaget § 61 c at kommisjonen vil ha som en lovpålagt oppgave å vurdere visse sakkyndigrapporter og gi retten tilbakemelding om sin vurdering. Barnesakkyndig kommisjons behandling av personopplysninger er derfor «nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse». Dette behandlingsgrunnlaget omfattes av personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c.

Barnesakkyndig kommisjon kan også behandle personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser ettersom behandlingen vil være utført under en «offentlig myndighets kontroll», jf. forordningen artikkel 10. I slike tilfeller stiller ikke bestemmelsen tilleggskrav, men departementet foreslår å nevne artikkelen i ny barnelov § 61 d for sammenhengens skyld.