Prop. 124 L (2018–2019)

Endringer i obduksjonsloven mv. (rettsmedisinsk obduksjon av drepte i veitrafikken og regulering av Statens vegvesens arbeid med ulykkesanalyser)

Til innholdsfortegnelse

11 Merknader til de enkelte bestemmelsene

11.1 Merknader til de enkelte bestemmelsene i obduksjonsloven

Til § 1 Formål

Departementet foreslår at forebygging av skader og ulykker tilføyes i obduksjonsloven § 1 bokstav b. Etter dette vil det være klart at obduksjon av trafikkdrepte omfattes av lovens formål.

Til § 2 Verkeområde

Første ledd angir anvendelsesområde for loven. Loven gjelder for medisinsk obduksjon, for rettsmedisinsk obduksjon etter § 7 a første ledd andre punktum samt for donasjon av lekam til undervisning og forsking og anna behandling av lik. For rettsmedisinsk obduksjon av drepte i veitrafikken gjelder loven bare i de tilfeller rettsmedisinsk obduksjon utføres etter denne loven. Obduksjonsloven gjelder ikke rettsmedisinske obduksjoner som utføres etter straffeprosessloven.

Første ledd bokstav a presiserer hvilke bestemmelser i loven som særskilt gjelder for medisinsk obduksjon.

Første ledd bokstav b presiserer hvilke bestemmelser som særlig gjelder for rettsmedisinsk obduksjon etter § 7 a første ledd andre punktum. Som drepte i veitrafikken regnes også dødsfall som inntrer inntil 30 dager etter en ulykke, og hvor dødsfallet er en konsekvens av trafikkulykken.

Første ledd bokstav c presiserer hvilke bestemmelser som gjelder ved «anna behandling av lik».

Dagens § 2 første ledd andre punktum blir ny § 2 andre ledd. Dagens andre ledd blir nytt tredje ledd.

Til § 3 Definisjonar

§ 3 bokstav a definerer obduksjon som en systematisk utvendig og innvendig medisinsk undersøkelse av en død person.

§ 3 bokstav b definerer medisinsk obduksjon. Det følger av definisjonen at medisinsk obduksjon er en obduksjon krevd av lege. Videre fremgår at formålet med obduksjonen er å påvise eller utelukke forandringer som er forårsaket av sykdom eller skade.

§ 3 bokstav c definerer rettsmedisinsk obduksjon. For det første fremgår at rettsmedisinsk obduksjon er obduksjon som er krevd etter straffeprosessloven § 228 om sakkyndig likundersøkelse. Videre følger at obduksjon som er krevd etter denne loven § 7 a første ledd andre punktum også er rettsmedisinsk obduksjon.

Utkastet viderefører dagens definisjon med tilføyelse av obduksjon etter ny § 7 a.

Til overskriften i § 6

Det presiseres i overskriften at bestemmelsen regulerer forholdet til rettsmedisinsk obduksjon etter straffeprosessloven.

Til § 6 Forholdet til rettsmedisinsk obduksjon etter straffeprosessloven

Ordet politiet er endret til påtalemakten i første ledd andre setning (andre gang politiet forekommer i § 6 første ledd). Endringen tydeliggjør hvem som beslutter rettsmedisinsk obduksjon etter straffeprosessloven.

Det følger ellers av lovens system at rettsmedisinsk obduksjon etter obduksjonsloven § 7 a første ledd andre punktum går foran medisinsk obduksjon etter obduksjonsloven § 5.

Til ny § 7 a Rettsmedisinsk obduksjon av trafikkdrepne

Første ledd første punktum slår fast at alle drepte i veitrafikken skal obduseres. Det omfatter alle som dør i trafikkulykker og alle som dør innen 30 dager etter ulykkesdato hvor dødsfallet er en konsekvens av trafikkulykken.

Første ledd andre punktum gir rettsgrunnlag for å obdusere drepte i veitrafikken, der påtalemyndigheten ikke begjærer rettsmedisinsk obduksjon etter straffeprosessloven § 228. Denne lovreguleringen skal sikre at det rekvireres rettsmedisinsk obduksjon av alle drepte i veitrafikken i Norge, med unntak av tilfeller der pårørende har rett til å nekte obduksjon, jf. andre ledd.

Den rettsmedisinske obduksjonen skal utføres av en sakkyndig, jf. tredje ledd.

Det er påtalemyndigheten som treffer beslutning om rettsmedisinsk obduksjon av den trafikkdrepte i de fleste tilfellene, jf. straffeprosessloven § 228, da ansvaret for å beslutte etterforskningstiltak ligger hos påtalemyndigheten. Kompetansen til å rekvirere rettsmedisinsk obduksjon av den trafikkdrepte etter obduksjonsloven § 7 a skal derimot ligge hos politiet.

Andre ledd første punktum gjelder varsling av pårørende om at det vil bli utført en rettsmedisinsk obduksjon av den trafikkdrepte. Politiet skal så langt der er mulig underrette de pårørende og la de få uttale seg. Et tilsvarende varslingskrav ligger også i påtaleinstruksen § 13-3, når det gjelder andre rettsmedisinske obduksjoner.

Andre ledd andre punktum fastsetter et unntak fra hovedregelen om at obduksjonen skal gjennomføres uavhengig av de pårørendes eller avdødes ønsker. Bestemmelsen fastsetter at en av avdødes nærmeste pårørende kan nekte obduksjon av religiøs eller livssynsmessig overbevisning. Definisjonen av nærmeste pårørende følger av § 3 bokstav d. Barn og foreldre er eksempler på tilfeller der det kan være flere nærmeste pårørende. I slike tilfeller er det tilstrekkelig at en av dem nekter obduksjon.

Til 8 Gjennomføring av obduksjon etter lova her

Bestemmelsen gjelder alle obduksjoner etter denne loven, både de medisinske og rettsmedisinske obduksjoner etter § 7 a første ledd andre punktum. Dagens presisering i andre ledd om at bestemmelsen gjelder kun ved medisinske obduksjoner er derfor tatt bort.

Til ny § 8 a Innhenting av helseopplysningar

Bestemmelsen fastslår at legen som obduserer avdøde etter denne loven skal få tilgang til nødvendige helseopplysninger om den avdøde uten hensyn til at opplysningene er underlagt taushetsplikt. Dette betyr at legen skal gis tilgang til helseopplysninger om den avdøde dersom dette er nødvendig i forhold til oppdraget om å utføre en medisinsk obduksjon eller en rettsmedisinsk obduksjon.

Bestemmelsen gjelder både ved medisinske obduksjoner og ved rettsmedisinske obduksjoner etter § 7 a første ledd andre punktum.

11.2 Merknader til bestemmelsen i vegtrafikkloven

Til ny § 51 a Statens vegvesens ulykkesanalysearbeid

Bestemmelsens første ledd presiserer det generelle sektoransvaret som Statens vegvesen har for trafikksikkerhetsarbeidet. Det fremgår at Statens vegvesen skal undersøkelse veitrafikkulykker for å klarlegge hendelsesforløp og årsaksfaktorer, med det formål å forbedre trafikksikkerheten.

For dette formål skal Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) dybdeanalysere alle dødsulykkene på vei i Norge jf. bestemmelsens andre ledd første punktum. Med dødsulykker på vei menes også dødsfall som inntreffer inntil 30 dager etter ulykkesdato, og hvor dødsfallet er en konsekvens av trafikkulykken.

Ulykkesanalysegruppen skal legge til rette for forebyggende trafikksikkerhetsarbeid gjennom organisatorisk læring og sikkerhetsstyring i vei- og transportsystemet. Ulykkesanalysegruppen dybdeanalyserer alle dødsulykkene på vei – mens Statens Havarikommisjon for transport (SHT) parallelt analyserer noen av de samme dødsulykkene.

Ulykkesanalysegruppen er en del av Statens vegvesen og ikke et eget forvaltningsorgan. Vegtrafikklovens kap. VII §§ 44 -51 gjelder ikke for ulykkesanalysegruppens virksomhet.

Formålet med ulykkesanalysearbeidet er læring. Ulykkesanalysegruppen skal derfor ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar i forbindelse med veitrafikkulykken, jf. bestemmelsens annet ledd andre punktum.

Bestemmelsens annet ledd tredje punktum fastslår at ulykkesanalysegruppen uten hinder av taushetsplikt skal få utlevert saksopplysninger fra politiet som er nødvendig for gruppens arbeid. Dette vil være unntak fra forvaltningsloven for mindre deler av politiets virksomhet, jf. politiloven § 24, fra politiregisterloven og politiregisterforskriftens regler om taushetsplikt og de særskilte reguleringer som der er om når politiet kan gi ut opplysninger om andre.

Ulykkesanalysegruppen skal også gis tilgang til obduksjonsrapporten av den trafikkdrepte. Det forutsettes at politiet utleverer obduksjonsrapporten til ulykkesanalysegruppen så raskt som mulig og at ulykkesanalysegruppen avventer endelig obduksjonsrapport før ulykkesanalyserapporten ferdigstilles.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere forskrifter om UAGs virksomhet.

Til dokumentets forside