Prop. 124 L (2018–2019)

Endringer i obduksjonsloven mv. (rettsmedisinsk obduksjon av drepte i veitrafikken og regulering av Statens vegvesens arbeid med ulykkesanalyser)

Til innholdsfortegnelse

9 Lovfesting av Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe

9.1 Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG)

Etter initiativ fra Stortinget ble Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG) permanent igangsatt 1. januar 2005. Fra 1. januar 2019 er UAG organisert i én nasjonal ulykkesanalysegruppe. Gruppen har medlemmer med ulik og komplementær kompetanse, inkludert leger med akutt-medisinsk kompetanse.

Formålet med UAG er å legge til rette for forebyggende trafikksikkerhetsarbeid gjennom organisatorisk læring og sikkerhetsstyring i vei- og transportsystemet. UAG gjennomfører dybdeanalyser av alle dødsulykker på vei i Norge. Formålet med dybdeanalysene er å avdekke risikofaktorer, finne medvirkende årsaker til at ulykkene skjedde og forklare hvorfor skadeomfanget ble så omfattende. Hele hendelsesforløpet analyseres, fra hendelser rett før ulykken inntrer og under og etter ulykken. Intensjonen er at målrettede tiltak kan iverksettes og at fremtidige ulykker kan unngås eller skadeomfanget reduseres. I praksis skjer dette ved at Statens vegvesen gjør undersøkelser på ulykkesstedet og av involverte kjøretøy, og gjennomfører analyser basert på all tilgjengelig informasjon. UAGs oppgaver er i dag ikke direkte forankret i vegtrafikklovgivningen.

Analysene i kombinasjon med offisiell ulykkesstatistikk, bidrar til en bedre forståelse av årsakene til ulykker i veitrafikken og gir dermed myndighetene muligheter til å sette inn effektive forebyggende tiltak.

Forholdet mellom Statens Havarikommisjon for transport og Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe

Statens havarikommisjon for transport (SHT) er en uavhengig kommisjon som utfører selvstendige undersøkelser og kartlegger årsaksforhold og hendelsesforløp i de alvorligste trafikkulykkene.

UAG gjennomfører dybdeanalyser av alle dødsulykkene på vei, mens SHT parallelt undersøker noen av de samme ulykkene. SHTs undersøkelser går normalt lenger og dypere enn det UAGs undersøkelser gjør. I tillegg gjøres det en del tilleggsutredninger om forhold som SHT mener har stor betydning for årsaken til ulykken og konsekvensene av ulykken.

SHTs undersøkelser er hjemlet i vegtrafikklovens kapittel VII som regulerer både varsling, bevissikring, utvidet forklaringsplikt og taushetsplikt. Forskrift om offentlige undersøkelser og om varsling av trafikkulykker mv. beskriver rammene for undersøkelsene.

9.2 Arbeidsgruppens anbefalinger

Arbeidsgruppen anbefaler at det gis en ny bestemmelse i vegtrafikkloven som forankrer oppgaven til Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG), samt en forskriftshjemmel for departementet til nærmere å regulere UAGs virksomhet.

9.3 Høringsinstansenes syn

To høringsinstanser har merknader som knytter seg til forslaget.

Statens havarikommisjon for transport (SHT) er negative til forslaget. SHT mener arbeidsgruppens rapport bekrefter et behov for at Samferdselsdepartementet gjør nødvendige avklaringer av hvilke roller og ansvar de ulike offentlige aktørene skal ha i forbindelse med undersøkelser av trafikkulykker. SHT uttaler at i den grad Statens vegvesen skal forvalte noen av paragrafene i kapittel VII i vegtrafikkloven må hjemmelen gis til Statens vegvesen og ikke til UAG, som ikke er noen selvstendig myndighet.

Nye Veiers uttalelse trekker i retning av at de synes arbeidsgruppens rapport er mangelfull i forhold til roller og ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet. Nye Veier uttaler:

«I rapporten fra arbeidsgruppen fremkommer det opplysninger om UAG og tilhørende regionale grupper og ulykkesgrupper […]. Her er det ikke tatt stilling til ulykkesgrupper utenfor Statens vegvesens organisasjon slik vegsikkerhetsforskriften § 7 omhandler. Manglende omtale av dette og lovfesting av UAGs oppgaver skaper uklarhet om ansvar, og tilgang til data for ivaretakelse av vårt ansvar.»

9.4 Departementets vurderinger og forslag

Etter departementets syn bør det generelle sektoransvaret som Statens vegvesen har for trafikksikkerhetsarbeidet komme til uttrykk i vegtrafikklovgivningen. Dertil støtter departementet arbeidsgruppens vurdering om at det er formålstjenlig å regulere særskilt Statens vegvesens arbeid med å analysere dødsulykker, utført av Statens ulykkesanalysegruppe (UAG), i vegtrafikkloven. Ulykkesanalysegruppen (UAG) er en del av Statens vegvesen, og er ikke et eget forvaltningsorgan eller en uavhengig undersøkelsesmyndighet.

Oppgaven til ulykkesanalysegruppen er å legge til rette for forebyggende trafikksikkerhetsarbeid gjennom organisatorisk læring og sikkerhetsstyring i vei- og transportsystemet. Formålet med dybdeanalysene er å avdekke risikofaktorer, finne medvirkende årsaker til at ulykkene skjedde og forklare hvorfor skadeomfanget ble så omfattende. Hele hendelsesforløpet analyseres, fra hendelser rett før ulykken inntrer og under og etter ulykken. Intensjonen er at målrettede tiltak kan iverksettes og at fremtidige ulykker kan unngås eller skadeomfanget reduseres.

Ulykkesanalysegruppens adgang til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaven i forbindelse med trafikksikkerhets- og ulykkesanalysearbeidet følger av vegtrafikkloven § 43 b første ledd.

Departementet finner grunn til å kommentere forholdet mellom ulykkesanalysegruppen (UAG) og Statens havarikommisjon for transport (SHT) særskilt. SHT er en uavhengig kommisjon som utfører selvstendige undersøkelser og kartlegger årsaksforhold og hendelsesforløp i de alvorligste trafikkulykkene. Bestemmelsene i vegtrafikklovens kap. VII gjelder i dag SHT sin virksomhet og regulerer både varsling, bevissikring, utvidet forklaringsplikt og taushetsplikt, jf. §§ 44-51. Hvilke typer trafikkulykker som skal varsles til SHT er nærmere angitt i forskrift 30. juni 2005 nr. 793 om offentlige undersøkelser og om varsling av trafikkulykker mv. SHTs undersøkelser av ulykker innen veisektoren kommer i tillegg til arbeidet som utføres av politiet og Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG).

Ansvarsforholdet mellom SHT og UAG kan forklares ved at UAG gjennomfører dybdeundersøkelser av alle dødsulykkene på vei i Norge, mens SHT parallelt undersøker noen av de samme ulykkene og da særlig ulykker knyttet til kommersiell transport, tunnel, farlig gods mm. SHT undersøker ca. 5-10 av totalt 150 dødsulykker årlig. Denne forskjellen mellom SHT og UAG skal komme til uttrykk i lovteksten.

Ut fra vegtrafikklovens oppbygning, er det nærliggende å forankre en bestemmelse som fastslår det generelle sektoransvaret som Statens vegvesen har for trafikksikkerhetsarbeidet og som regulerer Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) særskilt, i vegtrafikklovens kap. VII. Undersøkelse av trafikkulykker mv. Det følger av forarbeidene til kap. VII, jf. Ot.prp. nr. 50 (2004–2005) at formålet var å «legge til rette for en forbedring av det ulykkesforebyggende arbeidet og redusere antall drepte og skadde.» Vegtrafikklovens kap. VII §§ 44 -51 er riktignok utformet for SHT sin virksomhet. Likevel synes kapittel VII tematisk å være mest hensiktsmessig for å regulere Statens vegvesens ulykkesanalysevirksomhet.

Departementet slutter seg derfor til arbeidsgruppens forslag om å regulere Statens vegvesens ulykkesanalysevirksomhet i vegtrafikklovens kapittel VII i ny § 51 a.

Vegtrafikklovens kap. VII §§ 44 -51 skal ikke gjelde for UAGs virksomhet. Dette innebærer blant annet at det er de alminnelige taushetspliktreglene etter forvaltningsloven §§ 13-13f som gjelder for enhver som utfører tjeneste eller arbeider for UAG, og ikke vegtrafikkloven § 48. Det foreslås også at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om UAG og dets arbeid.

Stortinget har den 12. mars 2019 vedtatt ny § 43 b i vegtrafikkloven som slår fast at det kan behandles personopplysninger i forbindelse med trafikksikkerhets- og ulykkesarbeidet. Formålet er å unngå enhver tvil om at personopplysninger også kan behandles i forbindelse med Statens vegvesens ulykkesanalysearbeid.

Til dokumentets forside