6 Spørsmål om reservasjonsrett

6.1 Arbeidsgruppens anbefaling

I henhold til sitt mandat vurderte arbeidsgruppen om pårørende bør få adgang til å nekte rettsmedisinsk obduksjon av den trafikkdrepte.

En obduksjon gjennomført mot de pårørendes vilje kan etter arbeidsgruppens vurdering oppleves som en tilleggsbelastning for de etterlatte som er i sjokk og sorg. Trolig vil andelen etterlatte som vil nekte rettsmedisinsk obduksjon av den drepte være så liten at det mest sannsynlig ikke vil få vesentlig innvirkning på ulykkesanalysene til bruk i forebygging av fremtidige ulykker. Disse momenter kan etter arbeidsgruppens vurdering tilsi at de etterlatte bør gis rett til å nekte obduksjon av den trafikkdrepte, dersom den rettsmedisinske obduksjonen er rekvirert ut fra trafikksikkerhetshensyn.

På den andre side vil innføring av en nektingsrett for de pårørende etter arbeidsgruppens syn bli komplisert, øke muligheten for feil rettsanvendelse og undergrave formålet med lovforslaget.

Arbeidsgruppen mener også at det vil kunne fremstå som selvmotsigende at lovgiver foreslår innført en pliktregel for politiet til å begjære rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte, som lett vil kunne avskjæres ved at de pårørende kan nekte slik obduksjon.

Arbeidsgruppen kom deretter til at samfunnets behov for å få klarlagt ulykkesårsaker tilsier at det ikke innføres en slik rett til å nekte obduksjon.

6.2 Høringsinstansenes syn

Helsedirektoratet og Personskadeforbundet stiller spørsmål ved om obduksjon av avdøde bør gjennomføres, dersom avdøde eller avdødes nærmeste pårørende er sterkt imot det.

Helsedirektoratet mener at det bør drøftes om hensynet til trafikksikkerhetsarbeidet er av så stor betydning at rett til reservasjon for obduksjon (religiøse eller andre sterke motforestillinger) automatisk settes til side etter trafikkuhell.

Personskadeforbundet mener at pårørende bør kunne motsette seg obduksjon av avdøde:

«…det bør finnes en sikkerhetsventil for tilfeller der det ikke er mistanke om straffbare handlinger og der belastningen for pårørende er større enn nytten ved obduksjon av den enkelte. Etter vår oppfatning vil en slik sikkerhetsventil eller unntaksregel ikke i nevneverdig grad påvirke det totale antall obduksjoner gitt at pårørendes behov for informasjon og god kommunikasjon blir ivaretatt. Derimot vil det i enkelte tilfeller kunne ha avgjørende betydning for pårørendes egen helse, dennes mulighet for å tilpasse seg og overvinne en traumatisk krise og ikke minst vil det kunne ha betydning for de etterlattes arbeidsevne og samfunnsdeltakelse.»

6.3 Departementets vurderinger og forslag

Det kan være flere grunner til at pårørende ikke ønsker obduksjon. Selv om de fleste religioner og kulturer godtar obduksjon så lenge det er nødvendig og i overenstemmelse med nasjonal lovgivning, eller spesielle omstendigheter tilsier det, kan personlig overbevisning eller religiøs tro være grunnlag for å motsette seg obduksjon. Det er heller ikke gitt at alle er enige i at hensynet til trafikksikkerhet er en tilstrekkelig begrunnelse for å gjennomføre en rettsmedisinsk obduksjon. Obduksjoner som gjennomføres mot de pårørendes vilje, vil kunne oppleves som en tilleggsbelastning for pårørende i sorg.

Spørsmålet blir etter departementets syn hvor stor vekt det skal legges på pårørendes ønsker, sett opp mot samfunnets behov og formål med obduksjonen.

Hensynet til avdødes fysiske og psykiske integritet, tilsier at utgangspunktet må være at den avdøde beholder råderetten over kroppen sin. En obduksjon er et betydelig inngrep i menneskekroppen. Slike inngrep må ha et rettslig grunnlag i form av et samtykke eller en lovhjemmel. Inngrepet må videre ha et legitimt formål, f.eks. å bidra til å avdekke hva personen døde av.

Det er antagelig et mindretall som tar stilling til spørsmålet om obduksjon før de dør. Det vil dermed sjelden kunne påvises noen uttrykkelig motvilje mot obduksjon hos avdøde. Pårørende vil derimot som hovedregel få informasjon om planlagt obduksjon og mulighet til å gi uttrykk for sitt syn.

Rettsmedisinsk obduksjon er etter departementets vurdering et viktig tiltak for økt kunnskap om hvilke forhold ved en hendelse som har medført døden, eller vært en medvirkende faktor til at døden inntrådte, og videre for oppbygging og iverksetting av ulykkesforebyggende tiltak. Det er viktig at tilnærmet alle trafikkdrepte faktisk blir obdusert. Se også vurderingene i kapittel 5.

På den andre side kan tvingende grunner som religiøs overbevisning tilsi en rett til å nekte obduksjon. Det vises til den særlige beskyttelse som er gitt til religiøs overbevisning og livssyn i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9.

Departementet foreslår en snever unntaksregel for nærmeste pårørende til å nekte rettsmedisinsk obduksjon. Unntaket må være knyttet til religiøs eller livssynsmessig overbevisning.