Prop. 124 L (2018–2019)

Endringer i obduksjonsloven mv. (rettsmedisinsk obduksjon av drepte i veitrafikken og regulering av Statens vegvesens arbeid med ulykkesanalyser)

Til innholdsfortegnelse

5 Rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte

5.1 Arbeidsgruppens anbefaling

Arbeidsgruppen foreslår at det begjæres rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte, og viser til at dødsfallet som hovedregel vil være voldt enten ved en straffbar handling, selvdrap eller ulykke. Et pålegg i loven om at politi eller påtalemyndighet skal rekvirere rettsmedisinsk obduksjon av trafikkdrepte vil være viktig for å avdekke faktisk dødsårsak og med det gi bedre kunnskap om hendelsesforløp, årsaksfaktorer og skademekanismer ved trafikkulykker.

5.2 Høringsinstansenes syn

Samtlige høringsinstanser synes å slutte seg til arbeidsgruppens tilråding om at det bør foretas rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte.

Den rettsmedisinske kommisjon, Den norske legeforening, Norges Motorcykkel Union, Norsk Transportarbeiderforbund, Norges Automobil-forbund, Norges Lastebileier-forbund, MA-rusfri trafikk, Trygg Trafikk, Statens Havarikommisjon for transport, Statens vegvesen med flere viser til at forslaget er et godt bidrag til nullvisjonen og det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet – da kunnskap om trafikkulykken kan brukes til målrettet ulykkesforebyggende arbeid. Andre peker på viktigheten av å sikre god statistikk og at kvalitetssikring av helsedata er viktig i et generelt samfunnsperspektiv. Høringsinstansene viser også til at forslaget skaper større likhet og ensartet praksis og at riktige målrettede trafikksikkerhetstiltak krever riktig analyser.

Datatilsynet er enig i at økt kunnskap om trafikkulykker generelt og økt kunnskap om årsakssammenhenger og hendelsesforløp i ulykkessituasjonen er nyttig for samfunnet dersom denne kunnskapen kan bidra til å forebygge og redusere dødsfall i trafikken. Datatilsynet er imidlertid bekymret for at en for vid og generell hjemmel til å undersøke og samle inn opplysninger om alle trafikkoffer kan føre til at det samles inn overskuddsinformasjon som ikke er nødvendig for å oppnå formålet med lovendringen. Datatilsynet mener at rekkevidden av lovforslaget bør begrenses til de tilfellene hvor behandlingen er nødvendig for å oppnå formålet.

5.3 Departementets vurderinger og forslag

Undersøkelser av trafikkulykker er et sentralt virkemiddel for forebygging av trafikkulykker og skader, blant annet for å få bedre klarhet i hvilke målrettede tiltak som bør iverksettes. Dette kan begrense risikoen for at det samme skjer igjen eller begrense skaden.

Rettsmedisinsk obduksjon av den trafikkdrepte kan bidra til kvalitetssikring av det medisinske underlaget for den rettslige utredningen av dødsfallet og politiets etterforskning. Obduksjonen kan avdekke faktisk dødsårsak, bedre kunnskap om hendelsesforløp, årsaksfaktorer og skademekanismer i trafikksikkerhetsarbeidet samt gi økt rettssikkerhet for de som er involvert i ulykken. Rettsmedisinsk obduksjon kan også bidra til kvalitetssikring av ulykkesdata og dødsårsaksstatistikk, og være viktig for pårørende, som da får sikker informasjon om dødsårsak. Obduksjonen kan f.eks. bringe på det rene om en omkommet sjåfør led av sykdom eller hadde inntatt rusgivende stoffer. Nyere studier (Breen m.fl. 2018) viser at sykdom trolig spiller en større rolle som årsak til kollisjoner enn tidligere antatt.

Resultatet fra en rettsmedisinsk obduksjon kan ha betydning for å få avkreftet at dødsfallet kan knyttes til en straffbar handling. Det kan bidra til å kartlegge forhold som har hatt betydning for førerens oppmerksomhet, reaksjoner og bedømming av situasjonen. Kunnskap fra rettsmedisinske obduksjoner kan dessuten bidra til utvikling av sikkerhetsutstyr og utforming av kjøretøyer mv.

Departementet mener at flere rettsmedisinske obduksjoner av trafikkofre vil gi samfunnet verdifull kunnskap til bruk i trafikksikkerhetsarbeidet.

I dag rekvireres rettsmedisinsk obduksjon av trafikkdrepte kun dersom påtalemyndigheten finner dette nødvendig. Spørsmålet her er om det skal etableres en plikt til å rekvirere rettsmedisinsk obduksjon av alle drepte i veitrafikken.

Hensynet til fleksibilitet kan tale for å gi politiet en skjønnsmessig mulighet til å vurdere om rettsmedisinsk obduksjon skal rekvireres. På den andre siden taler formålet med en rettsmedisinsk obduksjon for et lovpålegg om at alle trafikkdrepte blir obdusert. Dette gjør seg særlig gjeldende når myndigheten til å begjære obduksjonen er fordelt på ulike politidistrikt. Departementet viser til at det er avdekket en svært ulik praksis mellom politidistriktene, når det gjelder begjæring om rettsmedisinsk obduksjon etter straffeprosessloven.

Rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte er et inngripende tiltak både overfor avdøde og overfor de pårørende. Dette gjelder både selve obduksjonen og den tilknyttede behandlingen av personopplysningene. Et pålegg om at politi skal rekvirere rettsmedisinsk obduksjon av alle drepte i veitrafikken, vil imidlertid gi bedre kunnskap om hendelsesforløp, årsaksfaktorer og skademekanismer ved ulykker i veitrafikken. Dette er viktig for å hindre at andre blir drept eller alvorlig skadd i trafikken. Pålegget vil også være et viktig signal om samfunnets syn på betydningen av å avdekke faktisk dødsårsak.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at politiet pålegges en plikt til å sørge for obduksjon av alle som omkommer i veitrafikken, likevel slik at pårørende gis en begrenset adgang til å motsette seg slik obduksjon, se kapittel 6.

Til dokumentets forside