3 Regelverksstruktur
EØS-retten opererer ikke med et systematisk skille mellom privatrettslige og offentligrettslige regler. Boliglånsdirektivet inneholder regler som etter norsk rettstradisjon er både privatrettslige og offentligrettslige regler.
Stortinget vedtok 7. desember 2020 ny finansavtalelov etter forslag fra Justis- og beredskapsdepartementet i Prop. 92 LS (2019–2020). Loven gjennomfører de privatrettslige delene av boliglånsdirektivet, jf. omtale i proposisjonen avsnitt 3.2 om hvilke privatrettslige regler fra direktivet som innføres i ny finansavtalelov. Finansdepartementet gir derfor ikke en nærmere omtale av disse reglene i forslaget her.
Finansdepartementet tar i denne proposisjonen sikte på å gjennomføre de offentligrettslige delene av boliglånsdirektivet gjennom en ny lov om låneformidling og forskrift til denne loven. Forslaget er i tråd med Finanstilsynets forslag i høringsnotatet, og innebærer at de offentligrettslige delene av direktivet foreslås gjennomført i en egen lov om låneformidling med tilhørende forskrifter. Departementet viser til at tilsvarende løsning er valgt i forbindelse med gjennomføring av forsikringsdistribusjonsdirektivet (direktiv 2016/97/EU).
Enkelte av direktivbestemmelsene gjelder for finansforetak som yter boliglån. For å unngå at virksomhetsregler som gjelder for finansforetak, spres på flere lover, slutter departementet seg til Finanstilsynets forslag om at kravene som boliglånsdirektivet stiller til finansforetak, fortsatt skal finnes i finansforetaksloven med forskrifter. Det kreves i hovedsak ikke endringer i finansforetakslovens regulering av finansforetakene for å gjennomføre boliglånsdirektivet, med unntak av ansattes kvalifikasjonskrav, jf. avsnitt 5.3. Bestemmelsen i finansforetaksloven om adgang til å drive låneformidling foreslås opphevet, da slik virksomhet etter forslaget blir regulert i den nye loven om låneformidling.
Finanstilsynets høringsnotat med tilhørende lovutkast omfatter også nødvendige forskriftsendringer. Finanstilsynets forslag til forskriftsendringer og høringsinnspill som gjelder utformingen av forskriftsbestemmelser, vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av forskrifter til regelverket.