11 Økonomiske og administrative konsekvenser
11.1 For finansforetakene
Finansforetak som har ansatte som utformer, tilbyr, bevilger eller yter rådgivning om boliglån, må påregne økte økonomiske og administrative ressurser sammenlignet med i dag, gjennom oppdatering og oppfølging av ansatte. Enkelte ansatte som har ervervet kvalifikasjoner kun gjennom yrkeserfaring, må nå også dokumentere teoretisk kunnskap. Finansforetakene må påregnes å få kostnader knyttet til oppfølging av at ansatte har tilstrekkelige kunnskaper. Kostnadene relativt til foretakenes inntjening, antas likevel å være beskjedne. Det kan også være en fordel for det enkelte finans foretak at det etableres et oppdatert og samlet regelverk for låneformidling som bygger på EU-regler.
Finansdepartementet legger til grunn at finansforetakene følger opp at agenter de bruker, oppfyller kravene som følger av regelverket. Dette gjelder også i dag, jf. Finanstilsynets rundskriv 6/2019. Med enkelte nye krav, utvides kravet til finansforetakenes oppfølging noe.
11.2 For låneformidlere, finansagenter og finansrådgivere
Lovforslaget innebærer nye krav til låneformidlere og finansagenter.
Både for etablerte og nye aktører kan det bety utgifter og krav som foretakene i ikke har i dag, herunder kostnader med å søke om tillatelse og økte kostnader i form av utgifter til ansvarsforsikring og til oppfølging for å sørge for at ansatte har nødvendige kvalifikasjoner. Aktørene må også dekke økte kostnader til tilsyn, jf. omtale nedenfor. For enkelte aktører vil forslaget også innebære kostnader knyttet til etablering av aksjeselskap. De økte kostnadene antas imidlertid i de fleste tilfeller å være små sammenlignet med inntjeningen.
Finansdepartementet antar at omfanget av finansagenter som yter tjenester knyttet til boliglån, foreløpig er lite, men at det kan bli flere slike finansagenter i markedet fremover som følge av økt digitalisering av boliglånsformidlingen. Når det gjelder formidlere av andre lån til forbrukere, herunder finansagenter, er det forholdsvis mange aktører i markedet. Eksempler på slike aktører er finansagenter som driver varehandelsvirksomhet, slik som bilforhandlere og forhandlere av hvitevarer og elektronikk. At det foreslåtte regelverket er avgrenset mot aksessorisk låneformidling, innebærer at regelverket ikke medfører kostnader for slike aktører.
11.3 For forbrukere
Lovforslaget styrker kravene til aktører i markedet for formidling av lån til forbrukere når det gjelder egnethet, kompetanse og krav til ansvarsforsikring. Dette innebærer en viktig styrking av forbrukervernet, og kan bidra til mer forsvarlig gjeldsopptak. Krav til ansvarsforsikring vil bedre kundenes mulighet til å få dekning for erstatningskrav ved lovbrudd fra formidlerens side. Særlig vil dette bedre muligheten for å få dekket krav mot boliglånsformidlere som driver virksomhet i Norge gjennom filialetablering eller grensekryssende virksomhet.
11.4 For Finanstilsynet
Låneformidlere skal i dag registreres hos Finanstilsynet, mens agenter skal registreres i foretakenes agentregister. Med boliglånsdirektivet innføres krav til konsesjon for slike aktører. Gjennomføringen av de offentligrettslige delene av boliglånsdirektivet, samt forslaget om å gi reglene anvendelse også for formidling av alle former for sikrede og usikrede lån, vil medføre nye oppgaver for Finanstilsynet. Det kan blant annet bli behov for økt ressursbruk til behandling av søknader for å drive låneformidlingsvirksomhet, utvikling av register og registreringsløsninger, oppfølging av meldinger om filialetablering og grensekryssende virksomhet, veiledning og tilsyn med aktørene. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange aktører som vil måtte søke om tillatelse eller registrering i medhold av de nye reglene. Finanstilsynet vil dessuten måtte følge opp aktører som driver i strid med nytt regelverk.
Finanstilsynet forventer at oppfølging av endringer som følger av boiliglånsdirektivet vil kreve om lag to ekstra årsverk, og trolig noe mer i en overgangsfase for å håndtere konsesjonssøknader og utvikle nye systemer. Samtidig kan en ny lov om låneformidling med utgangspunkt i EU-regler over tid innebære gevinster også for Finanstilsynet.
Finanstilsynets utgifter dekkes gjennom prioritering av ressurser innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Utgiftene utliknes på aktørene.