2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Hovedtrekkene i boliglånsdirektivet
Direktivet regulerer kredittavtaler som utelukkende eller hovedsakelig gjelder lån med pant i fast eiendom til boligformål. Utenfor direktivet faller blant annet såkalte seniorlån (kapitalfrigjøringskreditter) og andre kredittavtaler som gjelder vederlagsfri betalingsutsettelse av en eksisterende gjeld. Disse unntakene har særlig betydning for gjennomføring av de privatrettslige delene av direktivet.
Boliglånsdirektivet er basert på minimumsharmonisering, og åpner for at medlemslandene kan beholde eller innføre strengere regler enn det direktivet krever. I tillegg inneholder direktivet enkeltbestemmelser som åpner for nasjonale valg. Finansdepartementet ba Finanstilsynet i brev 7. desember 2018 om å utarbeide et høringsnotat med utkast til lov- og/eller forskriftsbestemmelser. I brevet ba departementet også Finanstilsynet vurdere nasjonalt handlingsrom og valgmuligheter.
Aktørene som reguleres av direktivet, er långivere og virksomheter som driver formidling og rådgivning i tilknytning til boliglån. Dette vil være finansforetak, finansagenter eller finansmeglere som nevnt i ny finansavtalelov § 3-56 første og annet ledd som formidler boliglån (heretter omtalt som boliglånsformidlere).
Direktivet stiller krav om at medlemsstatene har en egnet godkjennelsesprosess og krav til tilsyn dersom foretak som ikke er kredittinstitusjon, skal kunne yte boliglån, jf. artikkel 35. Formidlere av boliglån, herunder agenter som opptrer på vegne av ett eller flere finansforetak, må ha tillatelse, jf. direktivet artikkel 29.
Direktivet åpner for at medlemsstatene kan tillate at boliglånsformidlere benytter såkalte utpekte representanter (underagenter), jf. artikkel 31. Direktivet har krav om at bare långivere, boliglånsformidlere og eventuelle utpekte representanter (underagenter) kan yte rådgivning om boliglån til forbrukere, jf. artikkel 22 nr. 6.
Dette innebærer at det ikke kan ytes rådgivning om boliglån uten nødvendig tillatelse. Videre må medlemsstatene ha et offentlig tilgjengelig register over godkjente boliglånsformidlere, jf. artikkel 29 nr. 4. For å få tillatelse til å drive virksomhet som boliglånsformidler stiller direktivet krav om ansvarsforsikring, kvalifikasjonskrav for ansatte og ledelse, samt vandelskrav for styremedlemmer, jf. artikkel 9 og 29.
Direktivet åpner for at det kan fastsettes vandelskrav for ansatte, forutsatt at slike krav er forholdsmessige og forenlige med den øvrige EU-retten, jf. fortalen avsnitt 69.
Kvalifikasjonskravet for ansatte og ledelse gjelder også for ansatte i finansforetak som utformer, gir tilbud og yter rådgivning om eller innvilger boliglån, jf. artikkel 9. Direktivet stiller ikke krav til egnethet for eiere av kvalifiserte eierandeler i boliglånsformidlingsforetak, men i fortalen avsnitt 69 pekes det på at medlemsstatene kan stille krav til vandel for eiere av kvalifiserte eierandeler. Forutsetningen er at slike krav er forholdsmessige og forenlige med den øvrige EU-retten.
Direktivet inneholder generelle krav til regler om god forretningsskikk, herunder krav til godtgjørelsesordninger for ansatte i finansforetak som yter boliglån og ansatte i boliglånsformidlere, jf. artikkel 7. Direktivet har også et forbud mot koplingssalg, men tillater pakkesalg, jf. artikkel 12. Forbud mot koplingssalg betyr at långiveren ikke kan tilby boliglån under forutsetning av at forbrukeren samtidig kjøper andre finansielle produkter. Direktivet åpner for at det kan gjøres unntak blant annet for forsikringsavtaler som gjeldsforsikring og fra krav om at kunden skal ha kontoforhold hos långiveren. Direktivet åpner for pakkesalg, under forutsetning av at låneavtalen også stilles individuelt til rådighet for forbrukeren, men ikke nødvendigvis på samme betingelser.
Direktivet har regler om gjensidig anerkjennelse av tillatelse til å drive virksomhet som boliglånsformidler, ved å regulere grensekryssende virksomhet og filialetablering i annen EØS-stat, jf. artikkel 32. Vertsstaten kan stille krav til virksomhet som drives i Norge, slik som kvalifikasjonskrav for ansatte, jf. artikkel 9 nr. 3. Det er gitt regler om tilsyn med boliglånsformidlere og regler om samarbeid mellom medlemsstatenes tilsynsmyndigheter, jf. artikkel 34 og 36.
Medlemsstatene skal fastsette sanksjoner for overtredelse av nasjonale regler som gjennomfører boliglånsdirektivet, jf. direktivet artikkel 38. Boliglånsdirektivet har ingen regulering av hvilke typer sanksjoner som skal fastsettes, men sanksjonene skal være effektive, stå i rimelig forhold til overtredelsen og ha avskrekkende virkning.
Direktivet inneholder videre krav til verdivurdering av eiendom og til statistisk overvåkning av boligmarkedet, jf. artikkel 19 og 26. Det er også gitt regler om at myndighetene skal sikre at visse indekser eller referanserenter er tilgjengelige, jf. artikkel 24.
2.2 Høring
Finansdepartementet sendte 5. juli 2019 et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til regler som gjennomfører de offentligrettslige delene av boliglånsdirektivet, på høring. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
Alle departementene
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukertilsynet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sivilombudet
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Skattedirektoratet
ØKOKRIM
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Aktuarkonsulenters Forum
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Handelshøyskolen BI
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes Landsforbund
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Nasdaq Oslo ASA
Nordic Association of Electricity Traders (NAET)
Norsk Crowdfunding Forening
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Juristforbund
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Venturekapitalforening
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Pensjonskasseforeningen
Sparebankforeningen i Norge
The Nordic Association of Marine Insurers (Cefor)
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Økonomiforbundet
Følgende høringsinstanser har hatt merknader til Finanstilsynets høringsnotat:
Forbrukertilsynet
Advokatforeningen
Eiendom Norge
Finans Norge
Finansieringsselskapenes Forening
Lendo AS
Norges Bilbransjeforbund
Norges Eiendomsmeglerforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Virke
Følgende høringsinstanser har svart at de ikke har merknader:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Riksadvokatembetet
Statistisk Sentralbyrå
BoligMentoren
Norsk Kapitalforvalterforening