3 Nærmere om de enkelte bestemmelser i avtalen og vedlegg

3.1 Nærmere om avtalens bestemmelser

Fortalen understreker ansvaret for å bevare fiskebestandene i vassdraget, og vektlegger betydningen naturressursene har for samene som urfolk og andre fiskerettshavere. Forvaltningen skal være inkluderende og sikre bred medvirkning fra lokale fiskerettshavere og andre lokale interesser.

Artikkel 1 angir at avtalens formål er å bidra til at fiskebestandene i Tanavassdraget forvaltes på en økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig måte basert på den beste tilgjengelige kunnskap, både vitenskapelig og tradisjonell.

Artikkel 2 fastslår at avtalen med vedlegg gjelder på riksgrensestrekningen mellom Norge og Finland i Tanaelva, Anárjohka og Skiehččanjohka. Avtalens artikkel 3 punkt 1 og artikkel 4, samt artikkel 11 punkt 2, vil gjelde på vassdragets lakseførende strekning, og artikkel 15 gjelder hele vassdragets nedbørsfelt.

Artikkel 3 forplikter partene til å innføre nasjonale forskrifter og regler for de lakseførende strekningene i Tanavassdragets sidevassdrag og i nedre norske del. Fiskereguleringene i nedre norske del skal ikke være mindre restriktive enn fiskereguleringene på grenseelvstrekningen. Artikkel 3 inneholder også en forpliktelse om at forslag til endringer i reguleringene av sjølaksefisket i Finnmark skal sendes ansvarlig myndighet i Finland til uttalelse før vedtak treffes.

Artikkel 4 angir at partene i fellesskap skal utarbeide en forvaltningsplan for laksebestandene i vassdraget. Det oppstilles krav til hva en forvaltningsplan skal inneholde. Dersom laksebestander er på et nivå som ligger under fastsatte forvaltningsmål, slik situasjonen er i dag, skal forvaltningsplanen legge til rette for gjenoppbygging av bestandene. Planen evalueres og endres ved behov. Fiskerettshavere skal medvirke i planarbeidet.

Artikkel 5 fastsetter at partene skal ha felles fiskeregler på grenseelvstrekningen. Fiskereglene skal være et vedlegg til avtalen og vil være en integrert del av denne, det vil si rettslig bindende mellom partene på samme måte som avtalen for øvrig. Reglene gjelder i fem år fra avtalens ikrafttredelse, og deretter i perioder på sju år. Fiskereglene inkluderer forhåndsavtalte reguleringstiltak som årlig skal vurderes iverksatt.

Artikkel 6 gir partene adgang til å avtale endringer i fiskereglene i innskrenkende eller utvidende retning dersom dette er nødvendig for å sikre den ønskede utviklingen eller dersom fiskebestandenes tilstand tilsier det. Bestemmelsen lister opp aktuelle tiltak og fastslår at disse kan begrenses til å gjelde for en del av avtaleområdet, for angitte fiskesesonger eller for den enkelte fiskemetode. Slike endringer skal være tidsbegrenset, og kan ikke gjelde for mer enn tre fiskesesonger om gangen.

Artikkel 7 fastslår at effektene av fiskereglene skal vurderes årlig av en felles overvåkings- og forskningsgruppe og av ansvarlige myndigheter. Fiskerettshaverne skal involveres i vurderingene.

Artikkel 8 angir at plikten til å betale fiskeravgift følger bestemmelsen i det landet der fiskekortet løses.

Artikkel 9 fastslår at grenseelvstrekningen skal deles inn i fiskesoner for tilreisendes fiske fra båt og fra strand.

Artikkel 10 omhandler salg av fiskekort. Alle som skal fiske på grenseelvstrekningen må løse fiskekort. For fiske fra strand må kort løses i den stat hvor fisket skal foregå, mens kort for fiske fra båt gir adgang til fiske i angitt sone i begge partenes områder. Det slås fast at fiskereglene skal fastsette det maksimale antall fiskekort som kan selges til tilreisende fiskere og at antallet fordeles likt mellom partene.

Artikkel 11 omhandler oppsyn med fisket.

Artikkel 12 innebærer at partene skal samarbeide om overvåking av og forskning på fiskebestandene i vassdraget gjennom en felles overvåkings- og forskningsgruppe med to representanter for hver part. Lokale fiskerettshavere skal involveres i arbeidet.

Artikkel 13 fastslår at partene skal ha et felles elektronisk fangstregister, og at fiskerne er forpliktet til å innrapportere opplysninger om fiskeinnsats og fangster.

Artikkel 14 forplikter partene til å unngå fysiske inngrep og forurensning som kan medføre skade på fiskebestandene eller fiskeutøvelsen.

Artikkel 15 omhandler biologisk påvirkning. Partene skal iverksette tiltak for å beskytte fiskebestandene mot smittsomme fiskesykdommer og introduksjon av fremmede arter eller bestander i Tanavassdragets nedbørfelt.

Artikkel 16 har bestemmelser om særskilte situasjoner der fiskebestandene er truet av forurensning eller andre miljøpåvirkninger. De ansvarlige myndigheter skal hver for seg eller i samarbeid iverksette tiltak som anses nødvendig for å forebygge, begrense eller hindre skade, inkludert begrense eller stanse fisket når vannføringen eller andre særlige forhold tilsier det. Lokale interessegrupper og rettighetshavere skal høres i den grad tidsmessige hensyn tillater det.

Artikkel 17 fastsetter at partenes ansvarlige myndigheter skal samarbeide om alle spørsmål som berører fiskebestandene og vannmiljøet i vassdraget. Også dette vil forutsette et nært samarbeid mellom statlige myndigheter og den lokale fiskeforvaltningen. Avtalen kan evalueres og endres ved overenskomst mellom partene.

Artikkel 18 fastsetter regler om fremgangsmåte for løsning av eventuelle tvister mellom partene.

Artikkel 19 omhandler oppsigelse av avtalen.

Artikkel 20 fastslår at nasjonal lovgivning gjelder for straffereaksjoner.

Artikkel 21 fastslår at overenskomsten av 1. mars 1989 med forskrifter oppheves ved ikrafttredelse av denne avtalen.

Artikkel 22 har bestemmelse om ikrafttredelse. Avtalen vil tre i kraft den første dagen i den andre måneden etter at partene har meddelt hverandre at deres interne konstitusjonelle krav for ikrafttredelse er oppfylt.

Vedlegg 1 til avtalen består av kart over avtalens virkeområde.

Vedlegg 2 til avtalen fastsetter felles fiskeregler for grenseelvstrekningen.

3.2 Nærmere om avtalens vedlegg 2 – fiskeregler på grenseelvstrekningen

§ 1 fastsetter virkeområdet for fiskereglene og at disse er en integrert del av avtalen.

§ 2 beskriver de ulike grupper fiskere på grenseelvestrekningen. På norsk side er det tre slike grupper og på finsk side er det fire. På norsk side deles fiskerettshaverne inn i garnfiskeberettigete etter Tanaloven § 4, og stangfiskeberettigete etter Tanalovens § 5. På finsk side er det to grupper av fiskerettshavere med rettigheter i henhold til den finske fiskeloven § 4. Dette er henholdsvis fast bosatte med eiendom med fiskerett og ikke-fast bosatte med eiendom og tilhørende fiskerett. Andre som kan kjøpe fiskekort på finsk side er personer som er fast bosatte i elvedalene uten å være fiskerettshavere. I tillegg kommer tilreisende fiskere som kan kjøpe fiskekort i begge land.

§ 3 slår fast at plikten til å betale fiskeravgift følger landet hvor fiskekort kjøpes.

§ 4 angir de ulike kategorier fiskekort på grenseelvstrekningen; generelt fiskekort for lokale fiskere, stangfiskekort for lokale fiskere, båtfiskekort og strandfiskekort. Det angis også hvilke grupper av fiskere angitt i § 2 som kan kjøpe de forskjellige fiskekortene og hvilken type fiske som kan utøves med det enkelte fiskekort:

• Generelle fiskekort for lokale fiskere og stangfiskekort for lokale fiskere er sesongkort, og disse kortene kan kun selges til de grupper fiskere som i § 2 er angitt som fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler på finsk side og i kommunene Tana, Karasjok og deler av Kautokeino på norsk side.

• Båtfiskekort og strandfiskekort gjelder for ett døgn og forutsettes solgt til tilreisende fiskere, det vil si turistfiskere og ikke-fastboende fiskerettshavere.

Generelt fiskekort for lokale fiskere gir rett til å fiske med alle fiskemetoder som er tillatt etter fiskereglene, mens de øvrige fiskekortene gjelder stangfiske.

§ 5 fastsetter det maksimale antallet båtfiskekort og strandfiskekort for den enkelte fiskesesong til 22 000 døgnkort, fordelt likt mellom Norge og Finland og likt mellom båt- og strandfiskekort. Kortene er fordelt på spesifikke fiskesoner. En kvote på høyst en tredjedel av døgnfiskekortene som selges i Finland kan reserveres for ikke-fastboende fiskerettshavere. Også denne kvoten fordeles likt mellom stangfiskekort og båtfiskekort.

§ 6 bestemmer hvilke fiskeredskaper som er tillatt for ulike fiskearter.

§ 7 angir at den generelle ukefredningen er fra søndag kl. 18 til mandag kl. 18.

§ 8 omhandler fiskesesongen for stang og håndsnøre. Sesongen er ulik for ulike grupper av fiskere, slik at fastboende fiskere har en lengre sesong enn tilreisende fiskere. For fastboende er fiskesesongen fra 1. juni til 20. august. Båtfiskekort og strandfiskekort gjelder for tilreisende fiskere og fiskeperioden er fra 10. juni til 10. august. For ikke-fastboende med fiskerett i Finland er perioden 1. juni til 10. august.

§ 9 gir nærmere regler for strandfiskekort og båtfiskekort, herunder varigheten av fiskedøgnet og krav om lokal roer. Strandfiskekortet gjelder i ett fiskedøgn som begynner kl. 22 og slutter dagen etter kl. 15. De strandfiskekort som kjøpes av ikke-fastboende rettighetshavere fra kortkvoten som er reservert for disse, gjelder for et helt døgn. Båtfiskekortet gjelder i ett fiskedøgn som begynner kl. 18 og slutter dagen etter kl. 18. Ved fiske fra båt mellom kl. 18 og kl. 06 skal det være med en roer som bor fast i Tanadalen (lokal roer). De båtfiskekort som kjøpes av ikke-fastboende rettighetshavere fra kortkvoten som reservert for disse, er unntatt fra kravet om lokal roer.

§ 10 regulerer tillatt agn ved fiske med båtfiskekort og strandfiskekort.

§ 11 gir regler for bruk av agn og krokredskap ved stangfiske.

§ 12 fastsetter forbudsområder for stangfiske.

§ 13 slår fast at fiske med drivgarn kan foregå i perioden 1. juni til 15. juni i to døgn per uke.

§ 14 angir at fiske med settegarn er tillatt i perioden 1. juni til 31. juli, med unntak av Anárjohka der sesongen varer til 12. august ved visse forutsetninger. Fra 16. til 31. juli er fiske med settegarn tillatt tre døgn per uke, mens det i sesongen for øvrig kan fiskes i to døgn per uke.

§ 15 angir at stengselfiske er tillatt i perioden 1. juni til 31. juli. Fra 1. til 15. juni kan det fiskes to døgn per uke, og fra 16. juni og ut sesongen tre døgn per uke.

§ 16 bestemmer at hver fiskerettshaver bare kan benytte én type garnredskap om gangen, dvs. enten drivgarn, stengsel eller settegarn. Kastenot, som kan benyttes i dag er ikke lenger tillatt, da dette redskapet både er lite brukt og dessuten svært effektivt i gitte situasjoner.

§ 17 regulerer garnfiske etter andre fiskearter enn laks, sjøørret og sjørøye.

§ 18 setter visse begrensninger for fiske fra båt.

§ 19 omfatter ulovlige tiltak som skremming og forstyrrelse av fisk.

§ 20 fastsetter krav om merking av stengsler og settegarn.

§ 21 angir maskevidde og trådtype i settegarn, drivgarn og krokgarn i stengsel.

§ 22 setter krav til stengselets konstruksjon og viser i figurer hvordan krokgarn og ledegarn skal festes.

§ 23 gir spesifikasjoner for settegarn for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

§ 24 gir spesifikasjoner for drivgarn.

§ 25 omhandler settegarn til fangst av andre fiskearter enn laks, sjøørret og sjørøye.

§ 26 slår fast at ingen del av stengsel eller settegarn må stå over djupålen i hovedløpet eller sideløp, og aldri nærmere motsatt elvebredd enn 10 meter.

§ 27 fastsetter forbudsområder for garnfiske, jf. vedlagt kart.

§ 28 omhandler krav om opptak av fangstredskap etter avsluttet fiskesesong.

§ 29 krever at laks, sjøørret og sjørøye som er mindre enn 30 cm skal settes ut igjen i vassdraget.

§ 30 bestemmer at fiskere er pliktige til å føre tildelt fangstdagbok og rapportere angitte opplysninger om fangstinnsats og hver enkelt fanget fisk til et elektronisk fangstregister for Tanavassdraget.

§ 31 krever at fremmede arter som blir fanget, herunder pukkellaks og regnbueørret, skal avlives straks.

§ 32 bestemmer at det er forbudt å ta med agnfisk til Tanavassdraget, og at det er forbudt å rense fisk fra andre vassdrag eller bruke fisk som agn ved stangfiske i hele vassdragets nedbørfelt.

§ 33 krever at fiskeutstyr, samt båter som har vært benyttet i annet vassdrag, skal være tørt eller desinfisert før det kan benyttes i vassdragets nedbørfelt.

§ 34 omhandler forhåndsavtalte tiltak. Ukentlige fisketider reduseres med ett døgn i en del av eller på hele grenseelvstrekningen, hvis det blir fastslått avvik i laksebestandenes tilstand sammenliknet med forvaltningsplanen. Bestemmelsen skal sikre at tiltak blir iverksatt raskt, dersom dette er nødvendig av hensyn til bestandssituasjonen. Forutsetningene for innføring av tiltakene skal vurderes årlig på grunnlag av overvåkingsresultater og fangststatistikk slik det følger av avtalens artikkel 5 tredje punkt og skal være i samsvar med prosedyrer fastsatt i avtalens artikkel 7.

§ 35 angir ulike forhåndsavtalte tiltak rettet mot de enkelte laksebestandene, med fastsatte perioder ved henholdsvis 5 % og 10 % avvik. Reguleringstiltakene innebærer at ukentlige fisketider for bestemte redskaper reduseres i en del av eller på hele grenseelvstrekningen i slike tilfeller. Tiltakene er gradert etter hvor mye det reelle beskatningstrykket avviker fra det som er antatt å følge av fiskereglene.

§ 36 omhandler regler for båtregister i Tanavassdraget.

§ 37 fastslår at partenes ansvarlige myndigheter i fellesskap fastsetter elveløpets bredde ved middels sommervannstand i hovedløp og biløp.

§ 38 gir adgang for ansvarlige myndigheter til å gi dispensasjon fra fiskereglene for tiltak som har vern eller utvikling av fiskestammer som formål.