4 Tanavassdragets fiskeforvaltnings konsultasjonsnotat

I etterkant av konsultasjon om utkast til proposisjon 12. januar 2017 oversendte Tanavassdragets fiskeforvaltning et notat med sine merknader til utkastet. Merknadene er som følger:

Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) er imot at det fremlegges en proposisjon for gjennomføring av Tanaavtalen, og anbefaler at den ikke vedtas av Stortinget. Dette bygger vi på den erfaring vi har med hvordan den er blitt til, særlig i sluttfasen, siden den nye ledelsen var valgt – 31. oktober 2015.

TFs første ankepunkt går på de prosessuelle forhold – særlig at den nyvalgte TF-ledelsen for ny funksjonsperiode ikke ble involvert i forhandlingene om selve overenskomsten/ avtalen etter at nye TF-medlemmer ble valgt, selv om overenskomsten på langt nær var ferdigbehandlet, og at man også ble helt utelukket i avslutningsfasen av forhandlingene, på forsommeren 2016.

Dernest gjelder det de materielle forhold – TFs rolle i forvaltninga er marginal etter den avtalen som er inngått, og er på ingen måte i samsvar med det som er nedfelt i lov og forskrift. I praksis etableres det en parallell forvaltning ved siden av, og utenfor TF. Forslaget harmonerer ikke med tiden, med de oppgavene som TF er tillagt med hjemmel i Tanaloven og særforskrift.

Ved kutt i fisket er det ikke tatt hensyn til rettsgrunnlaget, et forhold som har pågått i årtier – administrert av norske og finske myndigheter i fellesskap. Man har tillatt en ukontrollert økning av finsk turistfiske de siste 40 år – med mer enn en million solgte døgnkort og mer enn en million kilo laks tatt i dette fisket. Til sammenlikning ble de tradisjonelle garnfiskerne i vassdraget fratatt ett fiskedøgn i 1979, og fra 1984 har de lokale garnfiskerne i tillegg redusert sitt fiske med 70 %. Av de 330 laksebreveierne på norsk side er det for øvrig om lag hundre som ikke benytter sin garnfiskerett i det hele tatt.

TFs vurdering er at fiskerettshaverne har fått kutt i fisket som ikke samsvarer med deres rettsstilling i forhold til grupperinger uten fiskerett – særlig finske turistfiskere – dvs. en svært skjev byrdefordeling.

TF finner det også uakseptabelt i forhold til norsk lov, at kunnskapsgrunnlaget for bestandsanslag er mangelfullt, gjennom at tradisjonell kunnskap er fullstendig ignorert og utelatt.

Etter forslaget skal partene, her ved departementene, utarbeide forvaltningsplan (art. 4), utarbeide fiskeforskrifter (art. 5), ha adgang til å fravike fiskereglene (art. 6) og selv evaluere effektene av fiskereglene og prosedyrer for bestemmelser om fravik (art. 7).

Tanavassdragets fiskeforvaltning er av den oppfatning at avtaleforslaget i for omfattende grad griper inn i de oppgaver som TF er tillagt iht. lov og særforskrift. Den forvaltningsordning det nå legges opp til ville nok vært mulig før lokal forvaltning ble etablert i 2011, men er det ikke i dag. TF ser behov for en klarere rollefordeling i oppgaveløsningen i forvaltningen av fisk og fisket i Tanavassdraget, mellom staten som lov- og forskriftsgiver og TF som forvaltningsorgan, med de forvaltningsrelaterte oppgavene som TF er tillagt.

TF er etablert med hjemmel i Lov om laks og innlandsfisk. Etter § 25 i samme lov, tilligger plan-, forvaltnings- og eventuelle gjenoppbyggingsplaner av laksebestandene forvaltningsorganet direkte. TF er av den oppfatning at staten først kan komme inn i planarbeidet, hvis det viser seg at TF som forvaltningsorgan ikke makter eller ikke løser planoppgavene som ivaretar laksebestandene på en tilfredsstillende måte.

TF er klar over at utarbeidelse av fiskeforskrifter og vedtak av fiskeforskrifter gjøres av departementene ved bemyndiget myndighet. Derimot vil TF ha betydelige reservasjoner mot forslaget om at departementet både utarbeider forvaltningsplan (art. 4) og selv evaluerer effektene (art. 7).

Tanavassdragets fiskeforvaltning er enig i at fiskeregler gjelder i fem år fra avtalens ikrafttredelse, men er imot at fiskereglene deretter automatisk gjelder i perioder på sju år, jf. art. 5. Muligheten for automatisk videreføring av fiskeregler bør tas bort. I gjeldende overenskomst er fiskereglene automatisk videreført i ni perioder á tre år, og kan regnes som hovedårsak til at forvaltningen i Tanavassdraget er havnet i en meget uheldig situasjon.

TF vil anbefale at fiskereglene rulleres hvert femte år fra avtalens ikrafttredelse. Arbeidet med revidering av fiskeregler skal prioriteres, slik at nye fiskeregler er ajuor og klare ved inngangen til ny femårsperiode.

TF er enige i at det må utarbeides forvaltningsplan for laksebestandene i Tanaelva for å sikre gjenoppbygging av svake bestander og bærekraftig utnyttelse av laksebestandene på sikt (artikkel 4). Dette vil i så tilfelle være første gang det utarbeides en forvaltningsplan for Tanavassdraget. Rollene i dette arbeidet bør imidlertid klargjøres. Tanavassdragets fiskeforvaltning bør ha planansvaret og oppgaven med å utarbeide norsk del av felles forvaltningsplan, i størst mulig grad i samarbeid med rettighetshaverne på finsk side av vassdraget. Staten (ved departementet) medvirker til å finansiere planarbeidet, og evt. samordne norsk plandokument med det finske plandokumentet.

TF krever at en fremtidig forvaltning av vassdraget skal bygge på både biologisk, vitenskapelig og tradisjonell kunnskap.

TF har fremma et konkret forslag om et prosjekt for inkludering av tradisjonell kunnskap i forvaltninga. Realiseringa av det bør iverksettes snarest, helt uavhengig av avtalens skjebne.

Forslaget til fiskeregler inneholder også elementer som vil være et kulturelt overgrep mot en gammel sedvane langs vassdraget, nemlig at man i minst mulig grad skal fortelle om fangst, eller måle og veie den. Fra svært gammelt av er det blitt ansett som skadelig for fiskelykken. Forslaget om at også de tradisjonelle garnfiskerne skal inngi ukentlige detaljerte fangstrapporter, er direkte i strid med den nevnte sedvanen.

Rapporteringen for garnfiskerne bør fortsatt være fangstdagbok etter endt sesong som i dag, men selvsagt med mulighet for ukentlig rapportering for dem som ønsker det, og TF vil øke innsatsen for at fangstdagboken skal bli et enda bedre virkemiddel i overvåkingen av laksebestandene i vassdraget.

Når det gjelder overvåking, bør det også nevnes at dét spesielt er nevnt som en av TFs oppgaver, jf. forskriftens § 6, og at det som det legges opp til i avtalen er et brudd på dette.

Tanavassdragets fiskeforvaltning ber om at statene avsetter ressurser til kartlegging av predatorer i Tanamunningen og i Tanavassdraget, som kan ha negativ påvirkning på laksebestandene, ved beskatning av yngel, smolt og laks.

De foreslåtte fiskereglene inkluderer forhåndsavtalte reguleringstiltak som årlig skal vurderes iverksatt. Forslaget bærer ikke preg av fleksibilitet, er altfor tungrodd og overstyrt, og kan ikke iverksettes før TF i samarbeid med andre aktører har laget en forvaltningsplan, og en overvåkningsplan – med akseptabel involvering av rettighetshaverne på begge sider av vassdraget (Forhåndsavtalte tiltak er for øvrig noe som kom inn i fiskereglene gjennom forhandlingene mellom 20.mai og 20. juni 2016, som TF var utelukket fra).

Tanavassdragets fiskeforvaltning går også konsekvent imot at finske hytteeiere skal få gratis fiskerett på norsk side av midtstrømslinjen, slik avtaleutkastet legger opp til. Finsk eiendomslovgivning gjelder i Finland, ikke Norge, og finske hytteeiere har dermed anledning til å fiske til midtstrømslinjen, ikke over på norsk side. Hvis så skjer skal det betales ordinær døgnkortpris, fastsatt av TF, og hytteeierne skal følge reglene for turistfiskere.

Etter avtaleforslaget kan de begynne å fiske fra 1. juni. Dette er fiske på blandete bestander, gytefisk som er på vei til øvre deler av vassdraget. Forslaget til oppstart av fiske for finske hytteeiere er i sterk kontrast til foreslått start for lokalbefolkningens fiske i de berørte sideelvene Kárášjohka og Iešjohka, som er foreslått med 2,5 uke senere oppstart.

De finske hytteeierene gis mulighet å fiske med 3 stenger samtidig fra båt. Samlet kan det medføre at opptil 5500 stangdøgn får gratis fiske på norsk side av dypålen på riksgrensestrekningen. De skal også kunne registrere egne båter, noe som vil føre til en uforutsigbar økning av antallet fiskebåter i vassdraget. Fiskere i den finske hytteeierkvoten er fritatt fra kravet om lokal roer i halvdelen av døgnet. Forslaget kan virke konkurransevridende og er i strid med reguleringens formål – målsettingen om reduksjon i uttaket av laksefisk i vassdraget.

Om forslaget angående de finske hytteeierne realiseres, om gratis fiske på norsk side, forutsetter TF en kompensasjon fra ansvarlige myndigheter, tilsvarende det ordinære turistfiskere ville ha betalt for sitt fiske.

TF mener også at det er behov for å revidere reglene for registrering av elvebåter som skal brukes i Tanavassdraget. Avtalepartene bør sette i gang arbeid med revidering av båtregisteret, slik at nye regler er klare til fiskesesongen 2018.