1 Avtalens bakgrunn og hovedinnhold

I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til inngåelse av avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget undertegnet i Helsingfors 30. september 2016.

Tanavassdraget er grensevassdrag mellom Norge og Finland og et av verdens største vassdrag med atlantisk laks. Hovedelven og sideelvene er lett tilgjengelige for laks, og vassdraget har i alt ca. 30 separate laksebestander. Den årlige laksefangsten i Tanavassdraget er blant de høyeste av alle enkeltvassdrag med atlantisk laks. Vassdraget er også et av de siste store laksevassdragene som fortsatt er lite påvirket av annen menneskelig aktivitet enn fiske. Et spesielt trekk ved vassdraget er at det også utøves et tradisjonelt fiske med ulike garnredskaper. Laksefisket er av særlig stor betydning for lokalbefolkningen og for samene som urfolk.

Fisket i Tanavassdraget har siden 1873 vært regulert gjennom bilaterale avtaler mellom Norge og Finland. Den någjeldende avtalen trådte i kraft 1. januar 1990. Avtalen har over tid medført for stort fiskepress og en omfattende fisketurisme som både bidrar til fiskepresset og er til hinder for lokalbefolkningens fiskeutøvelse.

Etter initiativ fra Norge ble forhandlinger om en ny avtale innledet i 2012. Norges forhandlingsdelegasjon ble oppnevnt ved kongelig resolusjon, og har bestått av representanter fra Klima- og miljødepartementet (ledelse), Utenriksdepartementet, Miljødirektoratet, Sametinget og Tanavassdragets fiskeforvaltning. Det har vært holdt sju ordinære forhandlingsmøter, og i juni 2016 ble det oppnådd enighet på departementsnivå om et forslag til ny avtale.

Flere av laksebestandene i vassdraget er svært svake, og fiskesesongen 2015 var en av de dårligste som er registrert i Tanavassdraget siden 1972. Selv med reduksjonen i fiskepresset i vassdraget på ca. 1/3 som de nye fiskereglene legger opp til, vil det ta ca. 15 år før de svakeste laksebestandene er gjenoppbygget til forsvarlige nivåer. For å oppnå den nødvendige reduksjonen i fiskepresset må alle grupper av fiskere begrense sitt fiske, og det er også nødvendig å redusere garnfisket dersom laksebestandene skal kunne gjenoppbygges. Reguleringene i fisket skal evalueres årlig og kan justeres dersom hensynet til laksebestandene, fiskeutøvelsen eller enkelte grupper av fiskere tilsier dette.

Avtaleforslaget innebærer at den fremtidige forvaltningen av Tanavassdraget vil bygge på moderne og internasjonalt anerkjente prinsipper. Disse ble senest behandlet av Stortinget i forbindelse med St.prp. nr. 32 (2006–2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, og innebærer først og fremst at alt fiske skal baseres på et høstbart overskudd. Som del av dette skal det fastsettes bevaringsgrenser og forvaltningsmål for de enkelte bestandene, og effekten av reguleringene i fisket skal vurderes med utgangspunkt i tilstrekkelig overvåking og gode fangstdata. Laksebestander med dårligere status enn forvaltningsmålene skal gjenoppbygges i henhold til en egen gjenoppbyggingsplan. Hensikten med denne tilnærmingen er primært å sørge for at potensialet for lakseproduksjon i de enkelte lakseelvene blir utnyttet i størst mulig grad.

Hovedformålet med de tiltakene som nå foreslås for Tanavassdraget er å sørge for at laksebestandene i elva gjenoppbygges samtidig som det opprettholdes et omfattende fiske til beste for lokalsamfunnene, rettighetshaverne og fritidsfiskere. Dette vil være krevende rent forvaltningsmessig, først og fremst fordi fisket i vassdragets hovedløp foregår på alle de om lag 30 ulike laksebestandene i vassdraget. For å håndtere et slikt fiske på blandede bestander, er forslaget til nye fiskeregler på grenseelvstrekningen basert på best mulig kunnskap om effektene av fisket på de enkelte bestander i de ulike delene av vassdraget gjennom ulike perioder av fiskesesongen. Det er lagt særlig vekt på å begrense fisket på de svakeste bestandene som hører hjemme i vassdragets øvre deler. Avtaleforslaget innebærer at fiskepresset reduseres med om lag en tredjedel, og det er tilstrebet en rimelig byrdefordeling mellom ulike grupper av fiskere innenfor de rammene som følger av biologiske hensyn.

Et annet sentralt mål med den nye avtalen er at turistfisket begrenses og bringes inn i mer ordnede former gjennom en vesentlig reduksjon av antall fiskekort for tilreisende fiskere og inndeling av grenseelvstrekningen i fiskesoner. Någjeldende avtale legger ingen begrensninger på salg av turistfiskekort. I 2015 ble det solgt ca. 33 000 og 3 000 døgnfiskekort til tilreisende fiskere på henholdsvis finsk og norsk side, mens avtaleforslaget begrenser antallet slike kort til 11 000 for hvert av landene. Den nye avtalen vil også regulere fisket som ikke-fastboende rettighetshavere på finsk side (hytteeiere) har etter finsk rett, ved at egne bestemmelser om dette er tatt inn i fiskereglene. Denne gruppen fiskere skal kjøpe døgnfiskekort fra det antall fiskekort som er satt av for tilreisende fiskere.

I avtaleforslaget er fordelingen av lakseressursen mellom Norge og Finland rettet opp i norsk favør, med sikte på at ca. 2/3 av lakseressursen skal tilfalle Norge og ca. 1/3 Finland i samsvar med vassdragets lakseførende strekninger i de to landene.

Utviklingen i laksebestandene skal følges nøye gjennom målrettet overvåking og forbedret fangststatistikk. Reguleringene i fisket vil være fleksible og kan justeres jevnlig dersom dette er nødvendig for å oppnå ønsket gjenoppbygging eller for å unngå utilsiktede negative konsekvenser for fiskeutøvelsen eller enkelte grupper av fiskere. Avtalen forutsetter derfor et nært samarbeid og en klar ansvars- og oppgavefordeling mellom den statlige og den lokale fiskeforvaltningen.

Avtalen ble undertegnet i Helsingfors 30. september 2016, og trer i kraft den første dagen i den andre måneden etter at avtalepartene har meddelt hverandre at kravene for ikrafttredelse av avtalen er gjennomført. Målet er at avtalen skal tre i kraft før 20. mai 2017.

Avtalen vil innebære økonomiske utgifter for det offentlige, og Stortingets samtykke til inngåelse er derfor nødvendig i henhold til Grl. § 26, annet ledd.

Avtalen i norsk tekst samt kart over det aktuelle området og fiskeregler følger som trykt vedlegg til proposisjonen (vedlegg 1). Sametingets plenumsvedtak og konsultasjonsnotat følger som henholdsvis trykt vedlegg 2 og 3. Tanavassdragets fiskeforvaltnings konsultasjonsnotat følger som trykt vedlegg 4.