8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvensene for staten er i all hovedsak knyttet til behovet for styrket overvåking av laksebestandene i vassdraget.

Erfaringer fra tidligere aktiviteter tilsier at innsamling av skjellprøver til genetisk bestandsidentifisering av laks i fiske på blandete bestander vil innebære et samlet årlig finansieringsbehov på om lag 2 mill. kr. Dette vil dekke provisjon til fiskere, innsamling av skjell, skjellanalyser og genetiske analyser. I tillegg vil det periodisk påløpe utgifter knyttet til overvåking og skjellprøver til bestandsidentifikasjon i sjøfisket. Utgiftene til slik overvåking antas å ligge i størrelsesorden 0,5–1 mill. kr hvert femte år.

En stor del av de faste utgiftene ved fisketellinger er knyttet til analysearbeidet. For tellinger med video eller sonar må det også påregnes større kostnader i forbindelse med investering i nytt utstyr eller utskifting av utstyr om lag hvert tiende år. Utgifter til fisketellinger og analyser er anslått til mellom 2,5 og 5 mill. kroner årlig. Differansen mellom årene skyldes behovet for investering i utstyr. Slike investeringer må gjøres ved oppstart av programmet og deretter etter behov.

Kostnadene til gjennomføring av ungfiskundersøkelser i utvalgte sideelver for å vurdere produksjonspotensialet, er anslått til om lag 0,5 mill. kr årlig.

I tillegg kommer tilhørende aktiviteter som overvåkingsrelatert FoU og drift av forskningsgruppen. De årlige utgiftene til dette anslås til om lag 1,5 mill. kr.

De samlede kostnadene til overvåking og tilhørende aktiviteter anslås i henhold til dette å utgjøre mellom 7 og 10 mill. kr årlig. Aktivitetene skal finansieres av Norge og Finland etter en fordelingsnøkkel som avtales senere. Intensjonen er at et fullstendig overvåkingsprogram skal være på plass fra og med 2018, men det må forventes at noen aktiviteter først kan igangsettes på et senere tidspunkt.

I de senere årene har Norge benyttet om lag 2 mill. kr til overvåking av laksebestandene i Tanavassdraget. For 2017 er det avsatt ytterligere 2 mill. kr på Klima- og miljødepartementets budsjett til dette formålet.

Foruten overvåking legges det opp til at Statens naturoppsyn skal bidra med ressurser og kompetanse til det ordinære oppsynet i regi av Tanavassdragets fiskeforvaltning. For 2016 disponerte Statens naturoppsyn 1 mill. kr til dette formålet, og tilsvarende ressurser vil bli benyttet i 2017.

Overvåking og oppsyn i Tanavassdraget vil måtte pågå over lang tid. Disse aktivitetene vil være særlig viktige i de første 15 årene mens laksebestandene er under gjenoppbygging. Overvåkingen vil bli løpende vurdert slik at undersøkelsene til enhver tid er nødvendige, kostnadseffektive og best mulig egnet for formålet. Det legges også opp til at overvåkingen etter noen år skal evalueres av andre fagmiljøer enn de som gjennomfører undersøkelsene.

For Norges del vil de samlede kostnadene til overvåking bli dekket innenfor Klima- og miljødepartementets gjeldende budsjettrammer. Dette gjelder også eventuelle fremtidige kostnader knyttet til fiskeoppsyn eller andre utgifter som følger av avtalen.

8.2 Administrative konsekvenser

Den nye avtalen vil innebære nye oppgaver knyttet til forvaltningen av vassdraget, jf. kapittel 4. Disse oppgavene vil kreve et nært samarbeid mellom den statlige fiskeforvaltningen, i første rekke Miljødirektoratet, og den lokale forvaltningen i regi av Tanavassdragets fiskeforvaltning. Fordelingen av oppgaver og ansvar mellom den statlige og lokale forvaltningen vil bli fastsatt av Klima- og miljødepartementet i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning. Også prosedyrer knyttet til nødvendig kontakt med forskningsmiljøer og finske myndigheter vil bli fastsatt i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning.