5 Høring, konsultasjoner og Sametingets vedtak

Det har vært avholdt to høringer i saken. Forslaget til avtale med fiskeregler ble sendt på høring 30. juni til 12. august 2016. Forslag knyttet til gjennomføringen av avtalen var på høring fra 1. oktober til 14. desember 2016. Denne siste høringen omfattet de temaene som er omtalt i proposisjonens kapittel 4.

5.1 Høring av avtalen

Forslag til ny avtale ble sendt på høring til følgende instanser:

• Finnmarkseiendommen

• Finnmark fylkeskommune

• Finansdepartementet

• Fylkesmannen i Finnmark

• Havforskningsinstituttet

• Karasjok kommune

• Karasjok Jeger- og Fiskerforening

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Laksebreveiere i Tanavassdraget SA

• Mattilsynet

• Miljødirektoratet

• Norges Jeger- og Fiskerforbund

• Norsk institutt for naturforskning

• Norske lakseelver

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Sametinget

• Statens naturoppsyn

• Tana kommune

• Tana og omegn sjølaksefiskeforening

• Tana Jeger- og Fiskerforening

• Tanavassdragets fiskeforvaltning

• Tanavassdragets fiskerettshavere

Det ble avgitt 21 høringssvar.

I en fellesuttalelse avviser Goahtegearret – Samenes Naturresursforbund, Karasjoklista, Laksebreveiere i Tanavassdraget SA, Laksefiskeforeningen for Tanavassdraget, Samisk næringsforbund, Tanavassdragets fiskeforvaltning, Tana kommune og Tana Jeger- og Fiskerforening avtaleforslaget. Den gjennomgående begrunnelsen er at forslaget ikke ivaretar lokale fiskerettigheter og interesser på en god og forsvarlig måte. Disse uttrykker stor motstand mot at fiskerettighetene til ikke-fastboende personer på finsk side blir inntatt i fiskereglene, og det anføres at det ikke er lagt tilstrekkelig vekt på tradisjonell kunnskap om laksen og laksefisket. Disse instansene er også kritiske til forhandlingsprosessen, som de mener ikke har gitt tilstrekkelig mulighet for lokal medvirkning. Flere av instansene mente også at høringsperioden var for kort og i tillegg var lagt til sommeren.

Tanavassdragets fiskeforvaltning er kritisk til at de ikke var direkte involvert i den avsluttende prosessen etter siste ordinære forhandlingsmøte, og mener forhandlingsprosessen kan ha vært i strid med Tanaloven. Tanavassdragets fiskeforvaltning mener videre at de som forvaltningsorgan ikke er sikret tilstrekkelig mulighet for medvirkning i den fremtidige forvaltningen.

Tana kommune, Tanavassdragets fiskeforvaltning og Laksebreveiere i Tanavassdraget SA, ber om at det igangsettes nye forhandlinger der rettighetshaverne gis en langt mer fremtredende rolle. Tana kommune foreslår at kommunen får i oppdrag å oppnevne en lokal forhandlingsdelegasjon med representanter fra Tanavassdragets fiskeforvaltning, og at Utsjok kommune oppnevner tilsvarende representanter fra finsk side.

Tanavassdragets fiskerettshavere er kritiske til utviklingen av turistfisket og påpeker behov for økt vektlegging av lokalkunnskap ved utformingen av fiskereglene.

Laksebreveiere i Tanavassdraget SA uttaler at de vil fremme en sak for domstolene for prøving mot Tanaloven dersom forslaget blir vedtatt.

Karasjok kommune sluttet seg opprinnelig til forslaget, men ber i en senere uttalelse om at det igangsettes nye forhandlinger der kommunene og rettighetshaverne på norsk og finsk side utarbeider et nærmere forhandlingsgrunnlag.

Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Jeger- og Fiskerforbund – Finnmark støtter forslaget, men mener at tilreisende fiskere bør ha samme fiskeregler som de lokale.

Miljødirektoratet er tilfreds med at det nå kan komme på plass en moderne forvaltning som er vesentlig bedre tilpasset bestandssituasjonen og som kan sikre bestandene over tid. Direktoratet uttaler videre at en kunnskapsbasert, fleksibel og bærekraftig forvaltning forutsetter et godt system for overvåking.

Fylkesmannen i Finnmark kommenterer deler av forslaget, og er skeptisk til at en fiskerett til ikke-fastboende på finsk side skal tas inn i fiskereglene.

Norsk institutt for naturforskning anser at avtalen gir det nødvendige grunnlaget for gjenoppbygging av laksebestandene og et fremtidig bærekraftig fiske. Den foreslåtte forvaltningsmodellen stiller store krav til overvåking, og forpliktelser på dette området burde etter instituttets mening ha vært tydeligere formulert i avtalen.

Havforskningsinstituttet ser det som svært positivt at det nå foreligger et forslag til ny avtale, og mener det er positivt at ny kunnskap om beskatningens effekter på laksebestandene nå kommer til anvendelse i den konkrete forvaltningen.

Finnmark Sjølaksefiskerforening, Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag, Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening og Vestertana bygdelag viser til forslagets artikkel 3, og ber om at bestemmelsen som gir Finland anledning til å uttale seg om forslag til reguleringer i sjølaksefisket i Finnmark før det treffes beslutning på norsk side tas ut av avtalen.

Etter høringen har Finnmark fylkeskommune bedt om at avtalen avvises og at det igangsettes nye forhandlinger.

Departementet gjør oppmerksom på at det etter høringen er foretatt noen mindre justeringer i avtalen og de tilhørende fiskereglene. I fortalen er det tatt inn en henvisning til artikkel 27 i Konvensjon om sivile og politiske rettigheter. I avtalens artikkel 3 er det slått fast at det ikke kan fastsettes mindre restriktive reguleringer i nedre norske del enn reguleringene på riksgrensestrekningen. I dagens avtale gjelder de samme fiskereglene både på nedre norske del og på grenseelvstrekningen, og den nye bestemmelsen gir dermed Norge et større handlingsrom enn gjeldende avtale. I fiskereglene er det foretatt noen språklige endringer i §§ 9, 10 og 11. I § 12 er det foretatt en presisering av bestemmelsen om munningsfredning. Det er også foretatt noen mindre presiseringer av språklig karakter i §§ 16, 22, 26, 30 og 32.

5.2 Høring av spørsmål knyttet til gjennomføring av avtalen

Spørsmål av sentral betydning for gjennomføring av avtalen ble sendt på høring i perioden 1. oktober–14. desember 2016. Høringsnotatet omfattet de temaene som er omtalt i proposisjonens kapittel 4:

• Fremtidige reguleringer i fisket

• Overvåking av laksebestandene

• Fangstrapportering og fangstregister

• Forvaltningsplan for laksebestandene

• Norsk-finsk overvåkings- og forskningsgruppe og lokal og tradisjonell kunnskap

• Fiskeoppsyn

• Organisering av fiskeforvaltningen

Sju høringsinstanser har avgitt uttalelse: Havforskningsinstituttet, Laksebreveiere i Tanavassdraget SA, Norges Jeger og Fiskerforbund, Norsk institutt for naturforskning, Norske Samers Riksforbund, Tanavassdragets fiskeforvaltning og Tana kommune.

Havforskningsinstituttet uttaler at de foreslåtte planene for gjennomføring av avtalen vil kunne resultere i et kunnskapsbasert og godt forvaltningsregime for vassdraget. Instituttet viser videre til at den foreslåtte bestandsovervåkingen vil være ressurskrevende og bør evalueres av andre fagmiljøer enn de som gjennomfører undersøkelsene. Det bør også vurderes å inkludere slike fagmiljøer i overvåkings- og forskningsgruppen.

Laksebreveiere i Tanavassdraget SA mener at avtalen og planene for gjennomføring av denne vil frata de lokale rettighetshaverne styringsretten over egen naturressurs, og har en rekke kritiske merknader til forhandlingene og forhandlingsresultatet.

Norges Jeger- og Fiskerforbund mener at departementets forslag til gjennomføring av avtalen synes rimelige.

Norsk institutt for naturforskning anser at det foreslåtte overvåkingsprogrammet vil gi grunnleggende og nødvendig kunnskap for å gjenoppbygge svake laksebestander og sikre et rikt fremtidig laksefiske i vassdraget. Instituttet mener videre at samarbeid mellom norske og finske fagmiljøer gjennom en felles overvåkings- og forskningsgruppe vil være hensiktsmessig.

Norske Samers Riksforbund ber om at avtaleforslaget avvises i sin nåværende form, og at det iverksettes nye forhandlinger der rettighetshaverne settes i stand til å utarbeide et forslag som har legitimitet i lokalbefolkningen. Riksforbundet mener videre at tradisjonell kunnskap må legges til grunn på lik linje med annen kunnskap som benyttes i forvaltningen av fisket i vassdraget. Personer med slik kunnskap må inngå som fullverdige medlemmer av den norsk-finske overvåkings- og forskningsgruppen. Riksforbundet mener videre det er viktig at Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget har en sentral rolle i utformingen av forvaltningsplanen for laksebestandene.

Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) presiserer at deres høringsuttalelse ikke på noen måte skal kunne oppfattes som tilslutning til en avtale som etter deres mening har store prosessuelle mangler ved tilblivelsen, og som i realiteten etablerer en forvaltning ved siden av og over de forvaltningsoppgaver som tilligger TF i samarbeid med fiskerettshaverne på finsk side av grensen i henhold til alders tids bruk, lov og forskrift. TF uttaler videre at forslagene til gjennomføring av avtalen i omfattende grad vil gripe inn i deres ansvarsområde, og at de ikke kan gå med på at forvaltningsoppgaver som TF er tillagt etter særforskrift blir overført til statlige organer og forskningsinstitusjoner. Videre må forvaltningen av laksebestandene på en helt annen måte enn i dag bygge på tradisjonell kunnskap som besittes av befolkningen langs vassdraget. Manglende vektlegging av tradisjonell kunnskap har også medført at virkningen av ulike predatorer på laksebestandene er sterkt undervurdert av både forvaltning og forskning. På denne bakgrunn ber TF om at det snarest avsettes midler til et konkret prosjekt om tradisjonell lokalkunnskap om laks og laksefiske i Tanavassdraget.

Tana kommune frarår avtaleforslaget og mener at en oppsigelse av den någjeldende avtalen vil gi et bedre utgangspunkt for gode resultater i nye forhandlinger.

5.3 Konsultasjoner og Sametingets plenumsvedtak

Konsultasjoner om avtaleforslaget

Sametinget ble konsultert om avtaleforslaget 26. august 2016. Til stede i konsultasjonen var også Tanavassdragets fiskeforvaltning, som representanter for rettighetshaverne og lokale interesser langs vassdraget.

Sametinget la avgjørende vekt på lokal oppslutning og legitimitet omkring avtalen, og ba om at det innledes nye forhandlinger der de lokale rettighetshaverne i Norge og Finland gis en sentral og mer fremtredende rolle. Sametinget er innstilt på å medvirke i en slik prosess. Tanavassdragets fiskeforvaltning delte denne oppfatningen.

Konsultasjoner om proposisjonen

Sametinget og Tanavassdragets fiskeforvaltning ble konsultert om proposisjonen 12. januar 2017. Klima- og miljødepartementet la til grunn at Tanavassdragets fiskeforvaltning er å anse som et representativt organ for fiskeinteressene i vassdraget, og dermed burde konsulteres på lik linje med Sametinget.

Konsultasjon med Sametinget

Sametinget behandlet avtaleforslaget i plenum 29. september 2016. Sametinget avviste da hele avtaleforslaget og de tilhørende fiskereglene. I konsultasjonen ba Sametinget om at deres enstemmige plenumsvedtak i sin helhet tas inn i proposisjonen, og departementet var enig i dette. Sametinget var videre kritisk til forhandlingsprosessen, som etter deres mening bryter med intern rett og folkeretten. Sametinget mente at også deres syn på forhandlingsprosessen bør fremgå av proposisjonen, og viste til konsultasjonsnotat som var oversendt Klima- og miljødepartementet i forkant av konsultasjonen. Notatet er tatt inn som vedlegg 3.

Konsultasjon med Tanavassdragets fiskeforvaltning

Tanavassdragets fiskeforvaltning var imot at det fremlegges en proposisjon om samtykke til inngåelse av avtalen og anbefaler at avtalen ikke vedtas av Stortinget. I den forbindelse viste Tanavassdragets fiskeforvaltning til prosessene som har ledet frem til avtalen, og da særlig til siste fase av forhandlingene. I forbindelse med konsultasjonen oversendte Tanavassdragets fiskeforvaltning et konsultasjonsnotat til Klima- og miljødepartementet. Notatet er tatt inn som vedlegg 4.

Sametingets plenumsvedtak

Sametingets plenumsvedtak er gjengitt i sin helhet i vedlegg 2.