2 Situasjonen for laksebestandene, fangstutvikling og fangstfordeling

Vurderingene av statusen for laksebestandene i Tanavassdraget og fiskets betydning i denne sammenheng er basert på et omfattende arbeid over flere år i regi av en norsk-finsk overvåkings- og forskningsgruppe, jf. nærmere omtale av gruppen i kapittel 4.2.

Genetiske studier av laks fra Tanavassdraget viser at det er omtrent 30 genetisk ulike bestander av laks fordelt på ulike små og store sideelver samt selve hovedelva. Alle bestandene blir beskattet i sjølaksefisket langs kysten av Nord-Norge samt i selve Tanaelva. Dette betegnes som et fiske på blandede bestander. Det omfattende fisket på blandete bestander i Tanavassdragets hovedløp gjør at regulerings- og overvåkingsprosessene blir svært krevende. Samtidig blir kunnskapen om laksebestandene særlig viktig, fordi bestandssituasjonen varierer mellom de ulike bestandene.

Laksens biologi gjør at hver enkelt lakseelv kan sies å ha et produksjonspotensial, basert på vassdragets egnethet for gyting og oppvekst av ungfisk. Den mengden hunnlaks som antas å produsere nok egg til at produksjonspotensialet blir utnyttet, betegnes som vassdragets gytebestandsmål. Slike mål er nå etablert for alle deler av Tanavassdraget, og dette gjør det mulig å vurdere om tilstrekkelig mange hunnlaks fra de ulike bestandene har overlevd fiskesesongen fra år til år. Siste års statusrapporter viser at det mangler betydelige mengder gytelaks i de fleste vurderte delene av Tanavassdraget.

En gjennomgang av bestandssituasjonen konkluderer med at flere av bestandene i dag er utsatt for betydelig overbeskatning. Overbeskatning er i denne sammenheng definert som den delen av fisket som fører til at en bestand har for få gytelaks. En vurdering av det totale beskatningstrykket for de ulike bestandene viser at det er store forskjeller innenfor Tanavassdraget. I de minst påvirkede bestandene blir rundt 50 % av laksen fanget hvert år. Det er disse minst påvirkede bestandene som kommer best ut i statusvurderingen. I de mest påvirkede bestandene blir 70–80 % av laksen fanget før gyting. Dette er beskatningsnivå som ligger langt over det andre vassdrag i regionen blir påvirket av.

Laksebestandene i Tanavassdraget er i svært liten grad påvirket av annen menneskelig aktivitet enn fiske. Naturlige svingninger i bestandene som følge av for eksempel miljøvariasjon og predasjon i sjø og elv er underliggende mekanismer som er med på å bestemme den aktuelle bestandssituasjonen, jf. nærmere omtale i kapittel 6.

På denne bakgrunn er det et klart behov for å redusere fiskepresset slik at de svake bestandene kan gjenoppbygges og potensialet for lakseproduksjon utnyttes til beste for de verdier, rettigheter og interesser som er knyttet til laksen og laksefisket. Det någjeldende avtaleverket er ikke egnet for å oppnå dette, og det er derfor nødvendig med en ny avtale og nye fiskeregler.

Fiskereglene på riksgrensen som følger av den nye avtalen er anslått å medføre 25–35 % reduksjon i beskatningen av hunnlaks fra de vurderte områdene. En slik reduksjon i beskatningen er nødvendig for å gjennomføre en gjenoppbygging av bestandene innen en rimelig tidshorisont. Med rundt 30 % reduksjon i beskatningen forventes det at de svakeste laksebestandene i Tanavassdraget vil være gjenoppbygget i løpet av 15 år. Gjenoppbygningen av bestandene bør starte så raskt som mulig.

Når det gjelder fangsten av laks i Tanavassdraget, var fiskesesongen 2015 av de svakeste som er registrert siden 1972. Laksefangsten i 2015 ble beregnet til å være på 79 tonn medregnet ett tonn gjenutsatt laks. Gjennomsnittet for de siste ti årene er 93 tonn, og gjennomsnittet fra 1972 til i dag er 126 tonn. Fordelingen av fangsten mellom finsk og norsk side har i de siste ti årene vært omlag 55 – 45 % i finsk favør. På norsk side var den beregnede fangsten i 2015 på 8 919 laks med samlet vekt på 35 958 kg. Av all fangst i elva utgjør fangst med stang om lag 56 % og fangst med ulike garnredskaper (stengsel, stågarn og drivgarn) om lag 44 %. Av fangsten på norsk side ble 64 % tatt på ulike garnredskaper, 27 % ble tatt av lokale stangfiskere (laksebreveieres stangfiske inkludert), og 9 % ble tatt av tilreisende fiskere. I Norge er det ca. 330 personer som har rett til å fiske med garn, og om lag 200 som utøver slikt fiske. På finsk side fanget tilreisende fiskere halvparten av fangstvolumet, mens 23 % ble tatt av lokale stangfiskere og 27 % ble fanget med ulike garnredskaper. De siste årene er det solgt om lag ti ganger så mange døgnkort i det finske turistfisket som i det norske.

Av totalfangsten i 2015 ble 83 % fanget i vassdragets hovedløp, mens resten av fangsten ble gjort i ulike sideelver.