Prop. 54 S (2016–2017)

Samtykke til inngåelse av avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget av 30. september 2016

Til innholdsfortegnelse

9 Vurdering og tilråding

Etter departementets syn vil den nye avtalen legge grunnlaget for en fleksibel og moderne forvaltning av fisket, en vesentlig reduksjon i fiskepresset, en sterk begrensning i turistfisket til fordel for lokalbefolkningens fiskeutøvelse og justeringer i fordelingen av lakseressursen mellom Norge og Finland i Norges favør. Den nye avtalen vil ha langt bedre regler for forvaltningen av laksebestandene enn de som følger av dagens avtale.

Laksefisket i Tanavassdraget har meget stor betydning for lokalbefolkningen og for samene som urfolk. Dette er også gjenspeilet i avtalens fortale, og da særlig gjennom føringen som sikrer bred medvirkning fra lokale rettighetshavere og andre lokale interesser i alle deler av den fremtidige forvaltningen. Videre har det store antallet turistfiskere i vassdraget vært et stort hinder for lokalbefolkningens fiskeutøvelse gjennom mange tiår, og denne utviklingen blir nå snudd til fordel for det lokale fisket ved at turistfisket begrenses og bringes inn i ordnede former.

For å oppnå den nødvendige reduksjon i fiskepresset og gjenoppbygning av bestandene, må alle grupper av fiskere begrense sitt fiske. Begrensningene i turistfisket er vesentlige, der antall solgte døgnfiskekort begrenses til 11 000 til hvert av landene, mens det bare på finsk side i 2015 ble solgt ca. 33 000 døgnfiskekort. Samtidig vil begrensningene i stangfisket for fastboende med sesongkort, som på norsk side kan utøves av alle som er fast bosatt i Tana og Karasjok kommune, være langt mindre omfattende. Sett i sammenheng med reduksjonen i turistfisket, vil denne gruppen nå få bedre tilgang til vassdraget. Dersom laksebestandene skal kunne gjenoppbygges, er det imidlertid også nødvendig å redusere garnfisket. Reduksjonene i dette fisket er nødvendige for å beskytte de svakeste laksebestandene i vassdraget og sikre gjenoppbygging av disse. Reguleringene i fisket skal imidlertid evalueres årlig og kan justeres dersom hensynet til laksebestandene, fiskeutøvelsen eller enkelte grupper av fiskere tilsier dette.

Den nye avtalen er basert på grundige avveininger mellom norske og finske interesser, og det har vært svært krevende å oppnå enighet med Finland. Departementet mener at gjenopptakelse av forhandlingene ikke vil føre til at Norge oppnår et gunstigere resultat vis á vis Finland. Det er heller ingen grunn til å anta at oppnevning av nye forhandlingsdelegasjoner med lokale interesser på begge sider i en mer fremtredende rolle vil gi bedre forhandlingsløsninger. Departementet anser derfor at den nye avtalen representerer det beste forhandlingsresultatet som kan oppnås på det nåværende tidspunkt. Departementet mener også at kritikken mot den nye avtalen og forhandlingsprosessen ikke er dekkende for hvordan forhandlingene har vært gjennomført og hva som er mulig å oppnå i en bilateral avtale, og for hva som faktisk er oppnådd.

Etter departementets vurdering ivaretar den nye avtalen alle norske interesser og hensyn og vil bidra vesentlig til en fremtidsrettet og bærekraftig forvaltning av fiskebestandene i Tanavassdraget.

Klima- og miljødepartementet tilrår inngåelse av avtalen. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.