2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 EOS-utvalgets kritikk av PSTs dronebruk i forbyggende saker
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) skrev i sin årsmelding for 2022 punkt 5.2 side 19 at utvalget har vurdert PSTs bruk av droner til å samle inn informasjon i forebyggende saker. Utvalget uttalte at det følger av politiloven § 17 d, jf. straffeprosessloven § 202 a, at PST kan bruke «fastmontert» kamera, men ikke mobile kameraer. Det ble videre vist til at bruk av fastmontert kamera forutsetter at PST får rettens tillatelse, mens PST i fire saker vurderte at sjefen for PST kunne fatte beslutningen om bruk av droner med kamera.
Det fremgår av årsmeldingen at PST overfor EOS-utvalget viste til riksadvokatens retningslinjer 17. september 2021 om politiets bruk av mobile og fjernbetjente kameraer i etterforskningsøyemed, og mente at de rettspolitiske hensynene bak straffeprosessloven § 202 a ikke ga grunn til å operere med ulike skranker i etterforskning og i forebyggende saker.
EOS-utvalget viste imidlertid i årsmeldingen til at Grunnloven og EMK stiller krav om hjemmel for statens inngrep i borgernes privatliv. Utvalget skrev videre at overvåking ved hjelp av droner utgjør et inngrep i privatlivet, og at lovkravet innebærer at hjemmelen må være tilstrekkelig klar, forutsigbar og tilgjengelig for borgerne, samt gi betryggende rettsikkerhetsgarantier. EOS-utvalget viste til at en slik hjemmel ikke finnes for bruk av droner i forebyggende saker. Utvalget rettet på dette grunnlaget skarp kritikk mot PST for «å ha brukt en skjult overvåkingsmetode uten hjemmel i lov». Utvalget oppfordret tjenesten til å stanse bruken og ba om en tilbakemelding.
Det fremgår av årsmeldingen at PST deretter opplyste til utvalget at tjenesten umiddelbart tok kritikken til etterretning og stanset den aktuelle bruken.
2.2 Innspill fra riksadvokaten, Politidirektoratet og PST
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 10. januar 2023 brev til riksadvokaten, Politidirektoratet og PST der adressatene ble invitert til å komme med innspill til om og eventuelt hvordan regelverket bør utvikles for å legge til rette for en hensiktsmessig bruk av nyere teknologi som muliggjør mobilt opptak av lyd eller bilde, for eksempel ved hjelp av droner, til ulike formål. Departementet mottok svar fra riksadvokaten, Politidirektoratet og PST. Innspillet fra riksadvokaten bygget på et brev fra Kripos, som også ble vedlagt.
Riksadvokaten gir i sitt brev 4. april 2023 uttrykk for at det er et klart behov for å lovregulere politiets adgang til å benytte mobile kameraer i etterforskning. Riksadvokaten påpeker blant annet at mangelen på et tydelig hjemmelsgrunnlag innebærer at mobilt kamera ikke kan brukes i etterforsking i den utstrekningen som er ønskelig. Det vises også til at det er uheldig at politiets adgang til å bruke slike kameraer i begrenset grad kan leses ut av selve loven. Reguleringen sikrer bare en beskjeden forutberegnelighet for borgerne, og påtalemyndighetens vurderinger av lovligheten av bruk av mobilt kamera må tas på et nokså usikkert rettskildemessig grunnlag.
Kripos redegjør i sitt innspill blant annet for behovet for bruk av mobilt kamera i etterforskning. Det vises til tilfeller der spaning i mindre urbane strøk er vanskelig fordi det meste av trafikk er kjent og en spaningsbil raskt stikker seg ut. Bruk av mobilt kamerautstyr kan ifølge Kripos også redusere behovet for å benytte observasjonsposter tilhørende tredjepersoner, noe som i enkelte tilfeller kan medføre ubehag eller risiko for vedkommende. Videre skriver Kripos at spaning mot ad hoc-steder, for eksempel vanskelig tilgjengelige steder der narkotika overleveres, kan være utfordrende. Bruk av kamera på drone kan i slike tilfeller bidra til at sentrale hendelser i en etterforskning kan observeres og dokumenteres. Mobilt utstyr gjør også at kameraer kan plasseres på steder som ellers ikke vil være tilgjengelig, noe som kan forbedre og effektivisere innhentingen av opplysninger.
PST viser på sin side til at politiet etter dagens rettstilstand mangler hjemmel for bruk av mobile fjernstyrte kameraer (droner). PST understreker at det er svært viktig at landets sikkerhets- og etterretningstjeneste kan benytte moderne og effektive metoder i arbeidet med å forebygge og avverge alvorlig kriminalitet. PST understreker at i en tid preget av pågående krig i Europa er det krevende at tjenesten ikke kan benytte droner med kamera på en målrettet måte i etterforskning og forebyggende virksomhet. Over tid kan denne typen begrensninger gjøre det vanskelig for PST å skaffe nødvendige og avgjørende opplysninger i tide.
PST viser til at droner muliggjør informasjonsinnhenting med minimal signatur fra PST. Med droner kan man observere på avstand og dekke et langt større område enn ved tradisjonell spaning. Droner kan også brukes på steder og i situasjoner hvor andre metoder vanskelig vil kunne nå frem. Metoden vil derfor kunne være helt avgjørende for å kunne gjennomføre operasjoner på en sikker og effektiv måte. Droner kan også brukes til å avdekke aktivitet i nærheten av skjermingsverdige objekter. Droner kan ifølge PST bidra til bedre situasjonsforståelse, høyere kvalitet og større sikkerhet i oppdragsutførelsen, tidsbesparelser og en mer effektiv utnyttelse av politiets ressurser. PST mener at det er behov for å få lovregulert bruk av mobile, fjernstyrte kameraer, særlig i lys av dagens sikkerhetssituasjon.
Både riksadvokaten, Kripos og PST foreslår å fjerne formuleringen «som er fastmontert» i straffeprosessloven § 202 a fjerde ledd, mens Politidirektoratet blant annet foreslår en tilsvarende endring i politiloven § 6 a.
2.3 Riksadvokatens midlertidige retningslinjer for bruk av mobilt kamera i etterforskning
Riksadvokaten ga 10. februar 2023 nye midlertidige retningslinjer for bruk av mobilt kamera (drone mv.) i etterforskning, til erstatning for de tidligere retningslinjene fra 2021. Politidirektoratet har i rundskriv 2023/008 gitt en nasjonal instruks om politiets bruk av droner med kamera til politioperative formål som erstatter rundskriv 2019/004.
I innledningen til de midlertidige retningslinjene skriver riksadvokaten at det er behov for en lovregulering av politiets adgang til å benytte mobile kameraer i etterforskning. Det vises til at behovet ble ytterligere aktualisert da EOS-utvalget i oktober 2022 uttalte seg kritisk til PSTs bruk av droner med kamera i tjenestens forebyggende virksomhet. Etter riksadvokatens oppfatning er den hjemmelsproblematikken EOS-utvalget reiser, relevant også for politiets bruk av mobile kamera i etterforskning.
Det fremgår av retningslinjene at det med «mobilt kamera» menes kamera med eller uten opptaksfunksjon som kan anbringes i observasjonsposisjon uten montering på fast eiendom eller andre stedbundne gjenstander, for eksempel drone med kamera. Videre fremgår det at retningslinjene likevel ikke regulerer håndholdt kamera, eller kamera montert på bemannede enheter i bevegelse, slik som biler eller helikoptre.
Om hjemmelsgrunnlaget for bruk av mobile kameraer i etterforskning skriver riksadvokaten i retningslinjene punkt 3:
«Riksadvokaten legger til grunn at mobilt kamera ikke omfattes av definisjonen av ‘kameraovervåking’ i straffeprosessloven § 202 a fjerde ledd. Følgelig må politiets bruk av mobilt kamera i etterforsking forankres i annet rettsgrunnlag. Et stykke på vei kan kamerabruk anses forutsatt i hjemmelsgrunnlaget for ulike tvangsmidler sammenholdt med de alminnelige krav til forsvarlig og skånsom metodebruk. Det kan også være grunnlag for bruk av mobilt kamera i kraft av den alminnelige handlefrihet, oppad begrenset mot de skranker som følger av legalitetsprinsippet og EMK art. 8. Bruk av mobilt kamera kan etter omstendighetene hjemles innenfor rammene av nødrett/nødverge.»
I retningslinjene punkt 4 skriver riksadvokaten at innenfor rammene av hjemmelsgrunnlagene angitt ovenfor, kan politiet bruke mobilt kamera i etterforskning i følgende situasjoner (utheving fjernet):
-
«1) Ved informasjonsinnhenting, uten karakter av personovervåking, på steder der man kan forvente politiets tilstedeværelse og som ikke skjer fordekt. Eksempler på bruk av mobile kamera i slike situasjoner vil være åstedsfotografering og dokumentasjon av rekonstruksjoner.
-
2) Som støtte ved gjennomføringen av pågripelser og annen tvangsmiddelbruk. Dette omfatter situasjoner der mobilt kamera vurderes som et egnet operativt verktøy ved gjennomføring av tvangsmidler. Slike kamera vil kunne lette gjennomføringen, herunder bidra til at tvangsmiddelbruken gjøres mer effektivt, tryggere og mindre inngripende.
-
3) Ved informasjonsinnhenting med helt eller delvis formål om å observere personer som befinner seg på offentlig sted, forutsatt at inngrepet etter sin art kan gjennomføres uten krav om klar lovhjemmel. Ved denne vurderingen må flere momenter tillegges vekt, herunder om tiltaket:
-
er rettet mot bestemt(e) person(er), eventuelt mot person(er) som ikke mistenkes for en straffbar handling.
-
gjennomføres skjult,
-
pågår over tid (gjentatt eller sammenhengende),
-
benyttes mot personer på steder av en slik art at de som ferdes der ikke kan ha noen forventning om å bli iakttatt.
Bruk av mobile kamera i henhold til dette alternativet kan bare benyttes når det vil være av vesentlig betydning for etterforskingen.
-
Felles for situasjonene beskrevet i punkt 1 til 3 ovenfor er at det fortløpende skal vurderes om bruken av mobilt kamera er et forholdsmessig tiltak. Dersom det er flere mistenkte, vurderes forholdsmessigheten konkret i forhold til hver enkelt. Benyttes andre skjulte etterforskingsmetoder i kombinasjon, skal det ses hen til det samlede inngrepet.»
Politiets bruk av mobilt kamera utenfor etterforskning, det vil si i henhold til Politidirektoratets droneinstruks som nevnt ovenfor, vil kunne fange opp straffbare handlinger. Slike overgangssituasjoner behandles i riksadvokatens retningslinjer punkt 5. Det fremgår her at dersom kamera som er brukt utenfor etterforskning fanger opp straffbare handlinger, tillates dronepiloten, uten ny tillatelse, å «fokusere kameraet på personer tilknyttet den aktuelle overtredelsen, og kortvarig forfølge aktuelle impliserte personer så lenge formålet med forfølgelsen er at politiet snarest mulig skal få kontroll på disse». Slik forfølgelse vil kunne foregå inn på privat sted.
Det stilles krav om at det skal være en påtalefaglig etterforskningsleder i alle straffesaker hvor mobilt kamera brukes i etterforskning. Det skal fattes en skriftlig beslutning som angir hvilken sak det gjelder, eventuelle personer tiltaket er rettet mot, mistankegrunnlaget og hvilket sted beslutningen gjelder, jf. retningslinjene punkt 6. Det fremgår imidlertid at beslutningen kan gis muntlig og nedtegnes i ettertid. Videre er rollene til politifaglig etterforskningsleder, leder for tjenesteoppdraget og dronepilot/systemoperatør regulert, jf. retningslinjene punkt 6.2 til 6.4. Leder for tjenesteoppdraget har i noen tilfeller hastekompetanse.
2.4 Forslag fra Straffeprosessutvalget
Straffeprosessutvalget, oppnevnt ved kongelig resolusjon 20. juni 2014, hadde i oppgave å foreta «en bred vurdering av lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) og i samsvar med sine vurderinger legge frem forslag til en ny alminnelig lov som skal avløse denne». Utvalget avga 3. november 2016 utredningen NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov.
Når det gjelder skjult kameraovervåking, uttalte utvalget at det i det alt vesentlige foreslo å videreføre gjeldende rett. Utvalget viste til at reglene nylig var vurdert og endret, jf. utredningen punkt 14.10.5 side 344. Til forskjell fra gjeldende rett var imidlertid utvalgets forslag ikke begrenset til kameraer som er fastmonterte. Dette er ikke nærmere kommentert i utredningen. Utvalgets forslag til lovregulering av skjult kameraovervåking til etterforskningsformål er inntatt i lovutkastet § 21-3, og lyder slik:
«§ 21-3. Skjult kameraovervåking
(1) Det kan foretas vedvarende eller regelmessig gjentatt skjult kameraovervåking ved bruk av fjernbetjent eller automatisk virkende kamera på eller fra offentlig sted når slik overvåking antas å være av vesentlig betydning for etterforskingen.
(2) På privat sted som ikke er noens private hjem, kan det foretas slik skjult kameraovervåking der det antas at den mistenkte vil oppholde seg, når slik overvåking antas å være av vesentlig betydning for etterforskingen, og mistanken gjelder overtredelse av
-
a) straffebud som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer,
-
b) straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum, 129, 136, 136 a, 231, 254, 257, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231 eller 340 jf. 231, eller
-
c) lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5 eller utlendingsloven § 108 femte ledd.
(3) Det kan bare unntaksvis foretas overvåking etter annet ledd av sted hvor personer erfaringsmessig kommuniserer fortrolig i tilknytning til virksomhet som nevnt i §§ 8-3 første ledd eller 8-4 første ledd bokstav a, jf. § 9-3.»
I tillegg foreslo Straffeprosessutvalget en lovregulering av spaning, inntatt i lovutkastet § 21-1. Paragrafen lyder slik:
«§ 21-1. Spaning
Det kan uten hensyn til mistankekravet i § 14-1 første ledd foretas systematisk eller langvarig observasjon av mistenkte på offentlig sted, og mot privat lukket sted dersom den som observerer, befinner seg utenfor. Det kan anvendes optisk utstyr.»
Om forholdet mellom spaning og skjult kameraovervåking bemerket utvalget at bruken av optisk utstyr i forbindelse med spaning må avgrenses mot slik bruk av optisk utstyr som er regulert av reglene om skjult kameraovervåking, jf. spesialmerknaden til § 21-1 i utredingen side 619.
2.5 Høringer
2.5.1 Høringsnotat 25. juni 2024 om forslag til endringer i straffeprosessloven – skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera mv.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte den 25. juni 2024 på høring et forslag til endringer i straffeprosessloven § 202 a om skjult kameraovervåking, med høringsfrist 25. september 2024. Formålet med forslaget var å lovregulere skjult kameraovervåking ved hjelp av mobile kameraer som ledd i politiets etterforskning, herunder kameraer som er montert på droner. Departementet foreslo også å lovregulere bruk av kamera som på grunn av varighet og omfang er mindre inngripende enn det som omfattes av gjeldende § 202 a. Høringsnotatet inneholdt i tillegg enkelte andre endringer i § 202 a, blant annet som følge av de nevnte endringsforslagene. Det ble foreslått at endringene også skulle gjelde for skjult kameraovervåking i avvergende etterforskning etter straffeprosessloven § 222 d og PSTs forebyggende virksomhet etter politiloven § 17 d.
Høringsforslaget ble sendt til følgende instanser:
-
Departementene
-
Høyesterett
-
Lagmannsrettene
-
Tingrettene
-
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)
-
Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)
-
Det nasjonale statsadvokatembetet for innsats mot organisert og annen alvorlig kriminalitet (NAST)
-
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
-
Politidirektoratet
-
Politidistriktene
-
Riksadvokaten
-
Statsadvokatembetene
-
Datatilsynet
-
Digitaliseringsdirektoratet
-
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
-
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
-
Domstoladministrasjonen
-
Etterretningstjenesten
-
Forsvarsstaben
-
Fylkeskommunene
-
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
-
Kommunene
-
Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging
-
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
-
Kriminalomsorgsdirektoratet
-
Likestillings- og diskrimineringsombudet
-
Luftfartstilsynet
-
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
-
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
-
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
-
Regelrådet
-
Regjeringsadvokaten
-
Sametinget
-
Sivilombudet
-
Spesialenheten for politisaker
-
Statsforvalterne
-
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
-
Sysselmesteren på Svalbard
-
Tolldirektoratet
-
Utlendingsdirektoratet
-
Utlendingsnemnda
-
Vegdirektoratet
-
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
-
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
-
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
-
Forsvarets forskningsinstitutt
-
Forsvarets høgskole
-
Handelshøyskolen BI
-
Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo
-
Politihøgskolen
-
Advokatforeningen
-
Akademikerne
-
Amnesty International Norge
-
Den norske Dommerforeningen
-
Den norske Helsingforskomité
-
Dommerfullmektigforeningen
-
Forsvarergruppen av 1977
-
Fritt Ord
-
Gatejuristen
-
Hovedorganisasjonen Virke
-
ICJ-Norge
-
IKT-Norge
-
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
-
JussBuss
-
Jussformidlingen
-
Jusshjelpa i Nord-Norge
-
Kommunesektorens organisasjon
-
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
-
Mediebedriftenes Landsforening
-
Norges Juristforbund
-
Norges Politilederlag
-
Norsk forening for kriminalreform – KROM
-
Norsk Journalistlag
-
Norsk Presseforbund
-
Norsk Redaktørforening
-
Norsk rikskringkasting
-
Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS)
-
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
-
Politiets fellesforbund
-
Politijuristene
-
Rettspolitisk forening
-
Statsadvokatenes forening
-
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
-
Tekna
-
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende høringsinstanser har kommet med realitetsuttalelser til forslaget om endringer i straffeprosessloven § 202 a:
-
Advokatforeningen
-
Bergen kommune
-
Datatilsynet
-
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)
-
Etterretningstjenesten
-
Hedmark og Oppland statsadvokatembeter
-
Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter
-
ICJ-Norge
-
Innlandet politidistrikt
-
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
-
Nordland politidistrikt
-
Nordland statsadvokatembeter
-
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
-
Norsk Journalistlag
-
Norsk Presseforbund
-
Norsk Redaktørforening
-
Oslo politidistrikt
-
Oslo statsadvokatembeter
-
Politidirektoratet
-
Politiets dronetjeneste
-
Politiets helikoptertjeneste
-
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
-
Politiets utlendingsenhet
-
Politihøgskolen
-
Riksadvokaten
-
Sør-Vest politidistrikt
-
Sør-Øst politidistrikt
-
Tekna
-
Utrykningspolitiet
-
Vest politidistrikt
-
Øst politidistrikt
Departementet mottok også høringssvar fra tre privatpersoner.
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å avgi høringsuttalelse:
-
Borgarting lagmannsrett
-
Domstoladministrasjonen
-
Forsvarsdepartementet
-
Forsvarsstaben
-
Høyesterett
2.5.2 Høringsnotat 19. desember 2025 – forslag til endringer i politiloven § 17 d – utvidelse av PSTs hjemmel for bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 19. desember 2025 på høring et forslag til endringer i politiloven § 17 d om utvidelse av PSTs hjemmel for bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed. Forslagene i høringsnotatet har bakgrunn i de siste årenes endringer i trusselbildet og den økte trusselen fremmede stater utgjør for nasjonal sikkerhet. Formålet med forslaget er å utvide PSTs adgang til å bruke skjulte tvangsmidler i forebyggende øyemed.
Departementet foreslo flere endringer som i større utstrekning enn i dag vil gi PST adgang til å bruke skjulte tvangsmidler for å forebygge alvorlige straffbare handlinger innenfor PSTs ansvarsområde. Proposisjonen her følger kun opp et forslag om endringer i kompetansereglene i politiloven § 17 d fjerde ledd. Øvrige endringsforslag vil følges opp på et senere tidspunkt.
I politiloven § 17 d fjerde ledd ble det foreslått en regel om at sjefen og den assisterende sjefen for PST kan delegere sin kompetanse til å gi tillatelse til bruk av enkelte mindre inngripende skjulte tvangsmidler. Som et alternativ ble det foreslått å innta en regel i fjerde ledd om hastekompetanse til lavere nivå enn den øverste ledelsen i PST.
Høringsfristen for høringsnotatet i sin helhet var 13. mars 2026, men for forslaget til endringer i politiloven § 17 d fjerde ledd ble høringsfristen satt til 13. februar 2026.
Høringsforslaget om endringer i politiloven § 17 d ble sendt til følgende instanser:
-
Departementene
-
Høyesterett
-
Lagmannsrettene
-
Tingrettene
-
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)
-
Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)
-
Politidirektoratet
-
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
-
Riksadvokaten
-
Statsadvokatembetene
-
Arbeids- og velferdsdirektoratet
-
Arkivverket
-
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
-
Barneombudet
-
Datatilsynet
-
Digitaliseringsdirektoratet
-
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
-
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
-
Domstoladministrasjonen
-
Etterretningstjenesten
-
Forsvarsstaben
-
Helsedirektoratet
-
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
-
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
-
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
-
Kriminalomsorgsdirektoratet
-
Likestillings- og diskrimineringsombudet
-
Luftfartstilsynet
-
Medietilsynet
-
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
-
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
-
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
-
Regjeringsadvokaten
-
Sametinget
-
Sekretariatet for konfliktrådene
-
Sivil klareringsmyndighet
-
Sivilombudet
-
Spesialenheten for politisaker
-
Statens sivilrettsforvaltning
-
Statistisk sentralbyrå
-
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
-
Sysselmesteren på Svalbard
-
Teknologirådet
-
Tolletaten
-
Utlendingsdirektoratet
-
Utlendingsnemnda
-
Vegdirektoratet
-
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
-
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
-
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
-
Forsvarets forskningsinstitutt
-
Forsvarets høgskole
-
Institutt for forsvarsstudier
-
Institutt for fredsforskning (PRIO)
-
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
-
Politihøgskolen
-
Advokatforeningen
-
Amnesty International Norge
-
Antirasistisk Senter
-
Den Norske Dommerforening
-
Forsvarergruppen
-
ICJ-Norge
-
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
-
Juristforbundet
-
JussBuss
-
Jussformidlingen
-
Kommunesektorens organisasjon KS
-
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
-
Mediebedriftenes landsforening
-
Norges politilederlag
-
Norsk forening for kriminalreform
-
Norsk Journalistlag
-
Norsk Presseforbund
-
Norsk Redaktørforening
-
Næringslivets Hovedorganisasjon
-
Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD)
-
Politiets Fellesforbund
-
Politijuristene
-
Rettspolitisk forening
-
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
-
Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse
-
Tekna
Følgende høringsinstanser har kommet med realitetsuttalelser til forslaget om endringer i politiloven § 17 d fjerde ledd med frist 13. februar 2026:
-
Datatilsynet
-
Etterretningstjenesten
-
Foreldreforeningen beskytt barn og unge
-
Mediebedriftenes Landsforening
-
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
-
Norges politilederlag
-
Norsk Journalistlag
-
Norsk Presseforbund
-
Norsk Redaktørforening
-
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
-
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
-
Sysselmesteren på Svalbard
Departementet mottok også høringssvar fra en rekke privatpersoner.
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å avgi høringsuttalelse:
-
Forsvarsstaben
-
Forsvarsdepartementet
-
Høyesterett
-
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
-
Statistisk sentralbyrå