9 Tilpasninger i straffeprosessloven mv. som følge av endringene i reglene om skjult kameraovervåking

9.1 Offentlig oppnevnt advokat ved skjult kameraovervåking

Etter gjeldende rett treffes avgjørelse om skjult kameraovervåking under ordinær etterforskning uten at den mistenkte eller den som avgjørelsen ellers rammer, gis adgang til å uttale seg, og avgjørelsen blir ikke meddelt dem, jf. straffeprosessloven § 202 a niende ledd første punktum.

Når retten behandler en sak om vedvarende eller regelmessig gjentatt skjult kameraovervåking på privat sted etter straffeprosessloven § 202 a annet ledd, skal retten straks oppnevne offentlig advokat for den mistenkte, jf. straffeprosessloven § 100 a første ledd første punktum. Advokaten skal ivareta den mistenktes og eventuelle tredjepersoners interesser, jf. § 100 a annet ledd første punktum.

Vedvarende eller regelmessig gjentatt skjult kameraovervåking på eller fra offentlig sted etter straffeprosessloven § 202 a første ledd gir ikke rett til offentlig advokat etter § 100 a første ledd. Bakgrunnen for dette er at slik overvåking ikke er ansett tilstrekkelig inngripende til å bli omfattet av ordningen, se Ot.prp. nr. 64 (1998–99) punkt 8.10.7 side 84 og Prop. 68 L (2015–2016) punkt 6.6.7.4 side 60–61. I tillegg til inngrepets karakter, viste departementet også til at skjult kameraovervåking på eller fra offentlig sted ikke krever at det kan rettes mistanke mot bestemte personer, slik at det ikke alltid vil være noen mistenkt hvis interesser advokaten skal ivareta.

Som under ordinær etterforskning treffes avgjørelser om skjult kameraovervåking under avvergende etterforskning og i PSTs forebyggende saker uten at den mistenkte eller den som avgjørelsen ellers rammer, gis adgang til å uttale seg, og avgjørelsen blir ikke meddelt dem, jf. henholdsvis straffeprosessloven § 222 d femte ledd første punktum og politiloven § 17 e annet ledd første punktum.

Når det er spørsmål om å anvende skjulte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven § 100 a første ledd, herunder skjult kameraovervåking etter § 202 a annet ledd, i avvergende øyemed etter § 222 d, skal det også oppnevnes offentlig advokat, se spesialmerknadene til § 100 a i Ot.prp. nr. 60 (2004–2005) punkt 13 side 144. Også ved avgjørelser om bruk av skjulte tvangsmidler i PSTs forebyggende saker etter politiloven § 17 d første ledd, gjelder straffeprosessloven § 100 a tilsvarende, jf. politiloven § 17 e annet ledd annet punktum.

I høringsnotatet 25. juni 2024 er det ikke foreslått endringer i reglene om oppnevning av offentlig advokat ved skjult kameraovervåking, hverken under ordinær eller avvergende etterforskning eller i det forebyggende sporet. Spørsmålet om behov for tilpasninger oppstår som følge av forslaget til lovtekniske omstruktureringer i proposisjonen her.

Én av høringsinstansene har merknader til reglene om offentlig oppnevnt advokat ved skjult kameraovervåking. Vest politidistrikt bemerker at høringsnotatet ikke behandler når det skal oppnevnes offentlig advokat. Politidistriktet viser til at det etter forslaget i høringsnotatet kun er vedvarende eller regelmessig gjentatt overvåking rettet mot privat sted som krever rettens tillatelse ved kjennelse, og antar på denne bakgrunnen at offentlig advokat bare skal oppnevnes i disse tilfellene.

Departementet foreslår at regelen om at det skal oppnevnes offentlig advokat ved vedvarende eller regelmessig gjentatt skjult kameraovervåking på privat sted videreføres uten realitetsendringer. Forslaget innebærer at henvisningen til straffeprosessloven § 202 a annet ledd i straffeprosessloven § 100 a første ledd første punktum, endres til en henvisning til ny § 202 f.

Departementet foreslår ikke å innta en henvisning til forslaget til §§ 202 d eller 202 e i straffeprosessloven § 100 a første ledd første punktum. Heller ikke i dag viser straffeprosessloven § 100 a til § 202 a første ledd (som etter forslaget erstattes av § 202 e), og forslaget i proposisjonen her viderefører dermed i utgangspunktet gjeldende rett på dette punktet. Departementet opprettholder vurderingene av dette spørsmålet i Prop. 68 L (2015–2016) punkt 6.6.7.4 side 60–61 gjengitt ovenfor. Det at ny § 202 e også hjemler bruk av kamerautstyr som ikke er fastmontert og fjernbetjent eller automatisk virkende, gir etter departementets syn ikke grunnlag for å vurdere spørsmålet annerledes. Regelen om at det skal oppnevnes offentlig advokat etter § 100 a gjelder «[n]år retten behandler en sak» om bruk av skjulte tvangsmidler. Skjult kameraovervåking etter forslaget til § 202 d krever ikke domstolsbehandling. Videre krever hverken §§ 202 d eller 202 e at mistanken kan rettes mot konkrete personer. I likhet med saker etter gjeldende § 202 a første ledd, vil det derfor ikke alltid være noen mistenkt hvis interesser den offentlig oppnevnte advokaten skal ivareta i saker etter disse bestemmelsene.

Departementet kan heller ikke se at forslaget til regulering av skjult kameraovervåking i nytt kapittel 15 b aktualiserer behov for materielle endringer i reglene om offentlig advokat i avvergende etterforskningssaker etter straffeprosessloven § 222 d eller i PSTs forebyggende saker etter politiloven § 17 d. Som i dag skal det oppnevnes offentlig advokat etter § 100 a når det er spørsmål om å anvende skjulte tvangsmidler som nevnt i § 100 a første ledd i avvergende og forebyggende øyemed etter henholdsvis straffeprosessloven § 222 d og politiloven § 17 d første ledd. Endringene som foreslås i § 100 a første ledd første punktum innebærer at dette gjelder for skjult kameraovervåking etter ny § 202 f.

9.2 Innsyn i sakens dokumenter

Etter gjeldende rett regulerer straffeprosessloven §§ 242 og 242 a rett til innsyn i saksdokumentene i straffesaker før tiltale er tatt ut. Etter § 242 første ledd første punktum skal mistenkte, vedkommendes forsvarer, fornærmede, etterlatte og bistandsadvokater på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med «sakens dokumenter», forutsatt at innsynsretten kan utøves «uten skade eller fare for etterforskningens øyemed eller for tredjemann». I tillegg oppstiller første ledd annet punktum en særskilt adgang til å nekte innsyn i opptak, notater og andre dokumenter som inneholder opplysninger om eller fra bruk av tvangsmidler som nevnt i blant annet § 202 a om skjult kameraovervåking under ordinær etterforskning og i § 222 d om avvergende etterforskning, «dersom innsyn kan skade etterforskingen av andre saker».

Straffeprosessloven § 242 a annet ledd, jf. første ledd oppstiller ytterligere muligheter for å gjøre unntak fra innsynsretten for blant annet opplysninger fremlagt for retten som grunnlag for avgjørelse om bruk av en rekke ulike tvangsmidler. Bestemmelsen nevner ikke skjult kameraovervåking etter § 202 a.

I høringsnotatet 25. juni 2024 er det ikke foreslått endringer i reglene om unntak fra innsyn i straffesaksdokumenter. Spørsmålet om behov for tilpasninger oppstår som følge av de foreslåtte omstruktureringene av reguleringen av skjult kameraovervåking.

Blant høringsinstansene er det kun Hedmark og Oppland statsadvokatembeter som kommenterer reglene om innsyn. Statsadvokatembetet foreslår at skjult kameraovervåking etter straffeprosessloven § 202 a inntas i listen over tvangsmidler som omfattes av unntaket fra innsynsretten i § 242 a annet ledd. Høringsinstansen stiller spørsmål om det har vært lovgivers intensjon at § 202 a ikke skal være med i opplistingen. Videre påpekes at fraværet av § 202 a i § 242 a annet ledd innebærer at begjæringer om bruk av skjult kameraovervåking ikke kan begrunnes med sensitive opplysninger.

Som følge av den foreslåtte lovtekniske omstruktureringen av reglene om skjult kameraovervåking, foreslår departementet enkelte tilpasninger i reglene om rett til innsyn. Departementet foreslår å erstatte henvisningen til straffeprosessloven § 202 a i regelen om unntak fra innsyn i § 242 første ledd annet punktum med henvisninger til forslaget til §§ 202 d, 202 e og 202 f. Dette innebærer i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett, likevel slik at unntaksadgangen også omfatter dokumenter som inneholder opplysninger om eller fra bruk av skjult kameraovervåking som ikke er vedvarende eller regelmessig gjentatt, som i dag ikke er særskilt lovregulert, og dokumenter som inneholder opplysninger om eller fra overvåking med kamerautstyr som ikke er omfattet av gjeldende § 202 a.

Departementet har videre merket seg innspillet fra Hedmark og Oppland statsadvokatembeter vedrørende den særskilte regelen om unntak fra innsyn i straffeprosessloven § 242 a annet ledd. Det vises til at et forslag om å innta skjult kameraovervåking i listen over skjulte tvangsmidler som omfattes av § 242 a annet ledd ikke har vært hørt. Departementet foreslår derfor i proposisjonen her ingen endringer i bestemmelsen, men behovet for en slik endring vil kunne vurderes i et senere lovarbeid.

9.3 Skjult kameraovervåking i saker etter utleveringsloven

Utleveringsloven inngår i den gjeldende reguleringen av det internasjonale strafferettslige samarbeidet. Paragrafene 15, 20 og 24 regulerer blant annet bruk av skjulte tvangsmidler som ledd i dette samarbeidet. Bestemmelsene gir adgang til bruk av skjulte tvangsmidler som nevnt i en rekke kapitler i straffeprosessloven, herunder gjeldende kapittel 15 a, som § 202 a om skjult kameraovervåking er en del av.

Etter utleveringsloven § 15 nr. 1 kan blant annet skjult kameraovervåking tas i bruk for å fremme påtalemyndighetens undersøkelser i medhold av § 14 etter mottak av en utleveringsbegjæring og for å sikre utlevering, jf. første punktum. Tvangsmiddelet kan tas i bruk «i samme utstrekning som i saker angående lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket». Tilsvarende gjelder etter utleveringsloven § 20 nr. 1, som regulerer muligheten for bruk av blant annet skjult kameraovervåking etter begjæring fra myndigheter i fremmede stater «før utleveringsbegjæring er fremsatt», jf. første punktum. I utleveringsloven § 24 nr. 1 fastsettes at det til bruk for straffesak i en fremmed stat på begjæring kan bestemmes at blant annet skjult kameraovervåking skal kunne anvendes «på samme måte som i saker om lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket».

I høringsnotatet 25. juni 2024 ble det ikke foreslått endringer i bestemmelsene i utleveringsloven. Behovet for endringer oppstår som følge av de foreslåtte omstruktureringene i reguleringen av skjult kameraovervåking i straffeprosessloven. Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om forholdet mellom utleveringsloven og reguleringen av skjult kameraovervåking i straffeprosessloven.

Departementet foreslår å innta henvisninger til straffeprosessloven nytt kapittel 15 b i utleveringsloven §§ 15, 20 og 24. I all hovedsak innebærer forslaget en videreføring av gjeldende rett, likevel slik at reguleringen også vil gi lovhjemmel til skjult kameraovervåking som ikke er «vedvarende eller regelmessig gjentatt», og til bruk av kamerautstyr som ikke er «fastmontert» og «fjernbetjent eller automatisk virkende». Departementet viser til at norske myndigheter etter de gjeldende bestemmelsene i utleveringsloven har adgang til å foreta vedvarende eller regelmessig skjult kameraovervåking med kamerautstyr som er fastmontert og fjernbetjent eller automatisk virkende. Overvåking som ikke er vedvarende eller regelmessig gjentatt anses mindre inngripende enn den overvåkingen som i dag er regulert i § 202 a. Utvidelsen av hvilket kamerautstyr som kan anvendes ved den skjulte kameraovervåkingen endrer i utgangspunktet heller ikke inngrepets alvorlighetsgrad, se nærmere i punkt 6.3.2 og 6.3.3 ovenfor. Etter departementets syn bør det dermed også være adgang til å foreta slik skjult kameraovervåking innenfor rammene av utleveringsloven §§ 15, 20 og 24 og den nye reguleringen i straffeprosessloven.