5 Nordisk rett

5.1 Svensk rett

5.1.1 Skjult kameraovervåking under etterforskning

Skjult kameraovervåking under etterforskning er regulert i 27 kap. 20 a, 20 b og 20 c §§ rättegångsbalken (1942:740). I 20 a § er skjult kameraovervåking definert som bruk av «fjärrstyrda tv-kameror, andra optisk-elektroniska instrument eller därmed jämförbara utrustningar» for «optisk personövervakning vid förundersökning i brottmål, utan att upplysning om övervakningen lämnas». Avgjørende for om det er tale om «personövervakning» etter 20 a §, er om bruken av kamerautstyret muliggjør identifisering av personer, se Prop. 1989/90:119 Om övervakningskameror m.m. punkt 5.1 side 40 og Prop. 2012/13:115 En ny kameraövervakningslag punkt 4.2.1 side 27. Det er ikke oppstilt krav til varighet eller regelmessighet for at bruk av kamera skal anses som kameraovervåking.

Definisjonen av skjult kameraovervåking oppstiller ikke vilkår om at kameraet må være fastmontert eller lignende for å være omfattet av reguleringen. Bestemmelsens virkeområde er imidlertid avgrenset til fjernbetjent («fjärrstyrda») kamerautstyr. Kameraer påmontert droner anses omfattet, se SOU 2022:19 Utökade möjligheter att använda hemliga tvångsmedel punkt 10.2 side 307. Kameraer som manøvreres manuelt på stedet, herunder håndholdte kameraer, faller derimot utenfor 20 a §, se Prop. 1995/96:85 Hemlig kameraövervakning punkt 10.1 side 38. Politiets bruk av håndholdte kameraer er etter gjeldende rett ikke en lovregulert metode i Sverige. Politiets virksomhet reguleres og begrenses imidlertid av mer generelle regler, for eksempel bestemmelsene i polislagen (1984:387), som blant annet stiller krav om at alle tiltak skal være forholdsmessige.

Skjult kameraovervåking kan, i likhet med andre tvangsmidler i 27 kap. rättegångsbalken, bare iverksettes «om skälen för åtgärden uppväger det intrång eller men i övrigt som åtgärden innebär för den misstänkte eller för något annat motstående intresse», jf. 27 kap. 1 § 3 stk. De nærmere vilkårene for skjult kameraovervåking følger av en rekke andre bestemmelser i kapittel 27.

Av 27 kap. 20 b § 1 stk., jf. 18 a § 2 stk. fremgår det at skjult kameraovervåking kan iverksettes i etterforskning av lovbrudd som etter loven ikke har en mildere minstestraff enn fengsel i 2 år, nærmere angitte tilfeller der det er mistanke om flere lovbrudd og ellers en rekke opplistede alvorlige lovbrudd. Videre kreves i utgangspunktet at noen «är skäligen misstänkt» for å ha begått et slikt lovbrudd, og at overvåkingen er av særlig betydning for etterforskningen. Mistankekravet innebærer at det må foreligge objektive og konkrete omstendigheter som med en viss styrke taler for mistanken. Hvorvidt kravet er oppfylt må vurderes ut fra omstendighetene i hvert enkelt tilfelle, se Prop. 2019/20:64 Hemlig dataavläsning punkt 16.1 side 216. Etter 20 c § kan skjult kameraovervåking også iverksettes for å identifisere hvem som «skäligen kan misstänkes», se nærmere nedenfor.

Hovedregelen er at tillatelse til skjult kameraovervåking kan gis for steder der den mistenkte kan antas å oppholde seg, jf. 20 b § 2 stk. Dersom det foreligger særlige grunner, kan det også gis tillatelse til skjult kameraovervåking rettet mot den mistenktes person, i stedet for mot et bestemt sted, jf. 20 b § 3 stk. første punktum. Ved skjult kameraovervåking etter 20 c § som iverksettes for å identifisere en mistenkt, kan overvåkingen bare rettes mot steder der lovbruddene har blitt begått, eller steder i umiddelbar nærhet til et slikt sted, jf. 20 c § 3 stk.

Loven sondrer ikke mellom offentlige og private steder. Tekniske hjelpemidler som benyttes ved kameraovervåkingen kan imidlertid ikke installeres på «en plats som skyddas mot intrång», jf. 20 b § 3 stk. tredje punktum, med mindre det er gitt særskilt tillatelse til dette etter 25 a § 1 stk. Slik tillatelse kan aldri gis for å installere tekniske hjelpemidler i noens faste bolig, jf. 25 a § 2 stk. tredje punktum.

Tillatelse til skjult kameraovervåking gis som hovedregel av retten etter begjæring fra påtalemyndigheten («åklageren»), jf. 21 § 1 stk. Dersom det er frykt for at innhenting av rettens tillatelse til skjult kameraovervåking vil medføre en forsinkelse av vesentlig betydning for etterforskningen, kan tillatelse gis av påtalemyndigheten i påvente av rettens avgjørelse, jf. 21 a §.

Rettens tillatelse til skjult kameraovervåking kan ikke overstige én måned fra tidspunktet tillatelsen blir gitt, og retten skal angi tidsperioden tillatelsen gjelder for, jf. 21 § 2 stk. Videre fastsetter 4 stk. at det skal fremgå av tillatelsen hvilket sted, eventuelt hvilken mistenkt, overvåkingen skal rettes mot, samt hvorvidt det gis særskilt tillatelse til installasjon av tekniske hjelpemidler på et sted som «skyddas mot intrång», jf. 25 a §.

5.1.2 Skjult kameraovervåking for å forhindre lovbrudd

Utgangspunktet i svensk rett er at bruken av skjulte tvangsmidler krever at det pågår en etterforskning. Etterforskning kan iverksettes uten at det straffbare forholdet er fullbyrdet, og politiet har dermed også adgang til å bruke skjulte tvangsmidler som ledd i etterforskning av straffbare forsøk, forberedelser eller såkalt «stämpling», hvis betingelsene for øvrig er oppfylt. «Stämpling» er definert som at noen i samråd med andre beslutter å begå et lovbrudd, forsøker å anstifte noen andre til å begå et lovbrudd eller påtar eller tilbyr seg å begå et lovbrudd, jf. 23 kap. 2 § 2 stk. annet punktum brottsbalken (1962:700).

På nærmere bestemte vilkår kan de kriminalitetsbekjempende myndighetene, herunder politiet og Säkerhetspolisen (Säpo), også bruke skjulte tvangsmidler utenfor etterforskning for å forhindre alvorlige straffbare handlinger. Lag (2007:979) om åtgärder för att förhindra vissa särskilt allvarliga brott (preventivlagen) og lag (2022:700) om särskild kontroll av vissa utlänningar regulerer bruk av blant annet skjult kameraovervåking etter 27 kap. 20 a § rättegångsbalken for å forhindre en rekke nærmere angitte lovbrudd.

I løpet av de siste årene har det blitt vedtatt en rekke tidsbegrensede lovendringer i blant annet preventivlagen som utvider adgangen til bruk av skjulte tvangsmidler for å forhindre alvorlige lovbrudd. Flere av utvidelsene berører adgangen til bruk av skjult kameraovervåking. Spørsmålet om utvidelsene skal videreføres uten tidsbegrensning er under utredning, se Dir. 2025:12 Hemliga och preventiva tvångsmedel – en effektiv och tydlig reglering side 1. Årsaken til at reguleringen av skjulte tvangsmidler først innføres med en tidsbegrensning og etterfølgende evaluering, er personvernhensyn («integritetsskäl»), se Prop. 2023/24:117 Preventiva tvångsmedel för att förebygga och förhindra allvarliga brott punkt 7.5 side 135.

Skjult kameraovervåking for å forhindre alvorlige lovbrudd kan, som øvrige skjulte tvangsmidler i preventivlagen, bare iverksettes dersom tiltaket er av særlig betydning («synnerlig vikt») for å forhindre den straffbare virksomheten og tiltaket er proporsjonalt, jf. preventivlagen 3 §.

Etter preventivlagen 1 § 1 stk. kan det gis tillatelse til blant annet skjult kameraovervåking dersom det ut fra omstendighetene foreligger en påtagelig risiko («påtaglig risk») for at noen kommer til å utøve straffbar virksomhet («brottslig verksamhet») som omfatter alvorlige lovbrudd som opplistet i 1 stk. nr. 1 til 7, slik som blant annet sabotasje, mordbrann, spionasje og terror. Begrepet «brottslig verksamhet» markerer at det ikke gjelder et krav om mistanke om et spesifikt lovbrudd, se Prop. 2005/06:177 Åtgärder för att förhindra vissa särskilt allvarliga brott punkt 13.1 side 83. Det er tilstrekkelig at mistanken knytter seg til virksomhet som inkluderer noen av de opplistede lovbruddene.

Etter 1 § 2 stk. kan det også gis tillatelse til skjult kameraovervåking dersom det foreligger en påtagelig risiko for at det innenfor en organisasjon eller gruppe vil bli utøvd straffbar virksomhet som nevnt i 1 § 1 stk., og det kan fryktes at en person som tilhører eller handler på vegne av organisasjonen eller gruppen bevisst vil fremme denne virksomheten. Bestemmelsen rammer i praksis først og fremst kriminelle nettverk, men den kan også tenkes å ramme andre grupperinger, se Prop. 2022/23:126 Hemliga tvångsmedel – effektiva verktyg för att förhindra och utreda allvarliga brott punkt 6.1 side 77–78.

Paragraf 1 a, som foreløpig er tidsbegrenset til 1. oktober 2028, gir adgang til skjult kameraovervåking på tilsvarende vilkår som 1 § 2 stk. dersom det foreligger en påtagelig risiko for straffbar virksomhet som omfatter andre alvorlige lovbrudd, slik som mord, kidnapping, grove narkotika- eller våpenlovbrudd eller grove brudd på lovgivningen om brannfarlige og eksplosive varer.

Etter 4 a § 1 stk. nr. 1 og 2 kan den skjulte kameraovervåkingen rettes mot steder der personen som tiltaket rettes mot kan antas å ville oppholde seg, steder der den straffbare virksomheten kan antas å bli utøvd eller de nærmeste omgivelsene rundt slike steder. Etter særskilt tillatelse kan politiet få tilgang til steder som «skyddas mot intrång» for å installere overvåkingsutstyr, jf. 5 a § 1 stk. Eksempler på steder som «skyddas mot intrång» er bosteder, arbeidsplasser, forretningslokaler og biler. I 5 a § 2 stk. tredje punktum er det imidlertid presisert at overvåkingsutstyret ikke kan installeres i noens private hjem.

Dersom det foreligger særlige grunner, kan det gis tillatelse til å rette den skjulte kameraovervåkingen mot en person i stedet for et bestemt sted, jf. 4 a § 2 stk. (opphører å gjelde 1. oktober 2028). I motsetning til ved skjult kameraovervåking rettet mot bestemte steder, kan de tekniske hjelpemidlene aldri plasseres på et sted som «skyddas mot intrång» når den skjulte kameraovervåkingen er rettet mot en person, jf. 4 a § 2 stk. tredje punktum. Det følger av forarbeidene at dette gjelder de samme «intrångsskyddade platser» som 5 a §, se Prop. 2023/24:117 punkt 13.1 side 179.

Tillatelse til skjult kameraovervåking etter preventivlagen skal i utgangspunktet gis av retten, etter begjæring fra påtalemyndigheten, jf. 6 § 1 stk. første punktum. Dersom det kan fryktes at innhenting av rettens tillatelse vil medføre en forsinkelse av vesentlig betydning for muligheten til å forhindre den straffbare virksomheten, har påtalemyndigheten hastekompetanse, jf. 6 a § 1 stk. Påtalemyndighetens avgjørelse skal snarest mulig forelegges retten, jf. 6 a § 2 stk. Dersom retten finner at iverksettelsen av den skjulte kameraovervåkingen var ulovlig, kan opplysningene fra overvåkingen ikke brukes i etterforskningen til ulempe for den som overvåkingen var rettet mot eller andre som opplysningene gjelder, jf. 6 a § 3 stk.

Adgangen til å foreta skjult kameraovervåking rettet mot personer som ikke har fylt 15 år, er særskilt regulert i 1 d og 1 e §§. Vilkårene for slik kameraovervåking er i stor grad sammenfallende med vilkårene i 1 og 1 a §§, men katalogen over lovbrudd som gir adgang til overvåkingen, er snevrere. Bestemmelsene i 1 d og 1 e §§ er foreløpig tidsbegrensede til henholdsvis 1. oktober 2030 og 1. oktober 2028.

I tillegg til reguleringen i preventivlagen, gir 5 kap. 6 § lag (2022:700) om särskild kontroll av vissa utlänningar Säpo adgang til å iverksette skjult kameraovervåking for å klarlegge om en utvist utlending som fortsatt oppholder seg i Sverige har tilknytning til en organisasjon eller gruppe som planlegger eller forbereder en terrorhandling, om det er risiko for at utlendingen selv planlegger eller forbereder en terrorhandling eller om utlendingen medvirker til et annet alvorlig lovbrudd som truer Sveriges sikkerhet. Det kreves at det foreligger særlige grunner, jf. 6 § 1 stk. første punktum. For øvrig gjelder reglene om skjult kameraovervåking i 27 kap. rättegångsbalken, jf. 6 § 2 stk.

5.2 Dansk rett

5.2.1 Skjult kameraovervåking under etterforskning

I dansk rett er politiets adgang til skjult kameraovervåking regulert i retsplejeloven kapitel 71 § 791 a, stk. 1 til 4, 7 og 8 og § 791 e. Reglene gjelder også for Politiets Efterretningstjeneste (PET), jf. lov om Politiets Efterretningstjeneste (PET-loven) kapitel 4 § 6.

Retsplejeloven § 791 a gjelder skjult kameraovervåking i etterforskningsøyemed. Bestemmelsen omhandler politiets adgang til såkalt «observation», det vil si iakttakelse av «personer» som befinner seg på et «ikke frit tilgængeligt sted» ved bruk av teknisk utstyr. Det stilles ingen krav til varighet eller omfang for at iakttakelsen anses som observasjon.

Observasjon ved bruk av kamera av personer som befinner seg på fritt tilgjengelig sted, omfattes ikke av § 791 a. Slik observasjon anses ikke som et straffeprosessuelt tvangsinngrep. Politiets skjulte kameraovervåking av personer på fritt tilgjengelige steder er i dag ikke lovregulert, men er underlagt en alminnelig ulovfestet proporsjonalitetsvurdering, se UfR 2021.1262.

Begrepet «ikke frit tilgængeligt sted» i retsplejeloven § 791 a skal forstås på samme måte som etter den danske straffeloven kapitel 27 § 264 a, som ilegger straff for uberettiget fotografering eller iakttakelse ved bruk av et apparat. Begrepet omfatter som utgangspunkt private boliger, private og offentlige kontorer, forretninger og fabrikker mv. Også transportmidler, slik som biler, busser og tog, regnes som ikke fritt tilgjengelig sted, i tillegg til andre bygninger eller områder som er låst eller har adgangskontroll eller lignende.

Observasjon etter retsplejeloven § 791 a kan ikke finne sted dersom det vil utgjøre et «uforholdsmæssigt indgreb», jf. § 791 a, stk. 7. For øvrig oppstiller § 791 a, stk. 1 til 4 nærmere vilkår for observasjon ut fra hva slags utstyr som benyttes og hvilket sted observasjonen er rettet mot.

Observasjon som går ut på «fotografering eller iagttagelse ved hjælp av kikkert eller andet apparat» er regulert i § 791 a, stk. 1. Bruk av håndholdt kamera vil for eksempel være omfattet av bestemmelsen. Vilkårene for observasjon etter § 791 a, stk. 1 er at inngrepet må antas å være av «væsentlig betydning» for etterforskningen, og at etterforskningen gjelder et lovbrudd som etter loven kan medføre fengselsstraff.

Dersom observasjonen skjer ved bruk av «fjernbetjent eller automatisk virkende tv-kamera, fotografiapparat eller lignende apparat», reguleres den av § 791 a, stk. 2. Bestemmelsen oppstiller ikke et vilkår om at kameraet må være fastmontert eller lignende. Det følger av dette at et fjernstyrt eller automatisk virkende kamera montert på en drone antakelig vil være omfattet av reguleringen. Observasjon med utstyr som nevnt i § 791 a, stk. 2, krever at inngrepet må antas å være av «væsentlig betydning» for etterforskningen og at etterforskningen gjelder et lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i 1 år og 6 måneder eller mer, jf. § 791 a, stk. 2.

Observasjon av personer som oppholder seg i «bolig eller andre husrom», og som skjer ved bruk av fjernbetjent eller automatisk virkende apparat som nevnt i § 791 a, stk. 2 eller «apparat, der anvendes i boligen eller husrommet», kan bare foretas dersom vilkårene i § 791 a, stk. 3 nr. 1 til 4 er oppfylt. For det første kreves at det foreligger «bestemte grunde» for å anta at bevis i saken kan fremskaffes ved inngrepet, jf. stk. 3 nr. 1. For det andre må inngrepet antas å være av «afgørende betydning» for etterforskningen, jf. stk. 3 nr. 2. Etterforskningen må videre gjelde lovbrudd som etter loven kan straffes med fengsel i 6 år eller mer eller andre nærmere spesifiserte lovbrudd, jf. stk. 3 nr. 3. Endelig følger det av stk. 3 nr. 4 at etterforskningen må gjelde et lovbrudd som har medført eller kan medføre «fare for menneskers liv eller velfærd eller for betydelige samfundsværdier».

I § 791 a, stk. 4 oppstilles et unntak fra reguleringen i stk. 1 til 3 for observasjon av sted som ikke er fritt tilgjengelig, men som er tilgjengelig for fornærmede, såfremt den fornærmede skriftlig samtykker til observasjonen.

Det er politiet som beslutter observasjon som nevnt i § 791 a, stk. 1. Ved de mer inngripende formene for observasjon som nevnt i § 791 a, stk. 2 og 3, kreves beslutning eller etterfølgende godkjenning fra retten, jf. henvisningen til § 783 i § 791 a, stk. 8. Retten skal i sin beslutning fastsette et tidsrom for observasjonen, jf. § 783, stk. 3. Tidsrommet skal være så kort som mulig og kan ikke overstige fire uker.

5.2.2 Skjult kameraovervåking for å forhindre lovbrudd

For å anvende tvangsmidler kreves det i utgangspunktet etter dansk rett at politiet har mistanke om at et straffbart forhold er begått. Det kreves ikke at det straffbare forholdet er fullbyrdet. Politiet har dermed også adgang til å bruke skjulte tvangsmidler som ledd i etterforskning av et straffbart forsøk hvis betingelsene for øvrig er oppfylt. Dansk rett åpner for å straffe forsøkshandlinger i et videre omfang enn norsk rett. Ifølge den danske straffeloven kapitel 4 § 21, stk. 1 rammes handlinger «som sigter til at fremme eller bevirke udførelsen af en forbrydelse», når denne ikke fullbyrdes, som forsøk. I utgangspunktet er forsøk straffbart fra de første forberedende handlinger, dersom det foreligger fullbyrdelsesforsett. Etter retsplejeloven kapitel 67 § 742, stk. 2, kan politiet iverksette etterforskning når det foreligger en «rimelig formodning» om at en straffbar handling, herunder straffbare forberedende handlinger, er begått. Det innebærer at politiet kan foreta etterforskning, og etter omstendighetene benytte skjulte tvangsmidler, så snart en gjerningsperson har begynt å forberede en forbrytelse som er undergitt offentlig påtale.

Retsplejeloven § 791 e åpner for at politiet kan overta andre myndigheters eller privates «tv-overvågning» i et område for å forebygge og etterforske særlig grov kriminalitet når denne kan medføre eller har medført fare for menneskers liv eller velferd eller for betydelige samfunnsverdier, jf. stk. 1 første punktum. Adgangen til å overta kameraovervåking gjelder ikke i private hjem, jf. § 791 e, stk. 1 annet punktum. «Tv-overvågning» er definert som vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende tv-kamera, fotografiapparat eller lignende apparat, jf. lov nr. 278 af 9. juni 1982 om tv-overvågning (tv-overvågningsloven) § 1, stk. 2. Andre myndigheter og private som foretar tv-overvåking, plikter å opplyse om dette, jf. tv-overvågningsloven §§ 3 og 3 a. Politiets overtakelse av kameraovervåking etter retsplejeloven § 791 e innebærer at politiet kan følge, se, transmittere og gjøre opptak av bilder fra slik kameraovervåking. Dersom politiet har behov for å se eller få kopi av allerede lagrede opptak før overtakelsen av kameraovervåkingen, må reglene i retsplejeloven kapitel 74 om beslag og utlevering av bevis følges.

Politiet kan bare overta kameraovervåking etter § 791 e hvis det er «afgørende grunde» til det av hensyn til forebygging eller etterforskning av et lovbrudd som etter loven kan straffes med fengsel i 6 år eller mer eller som utgjør overtredelse av straffeloven kapitel 12 om forbrytelse mot statens selvstendighet og sikkerhet eller kapitel 13 om terrorlovbrudd, jf. stk. 1. Det kreves videre at inngrepet ikke er uforholdsmessig, jf. stk. 2.

I utgangspunktet krever overtakelse av kameraovervåking etter § 791 e tillatelse fra retten, jf. stk. 3. I § 791 e, stk. 4 er politiet gitt hastekompetanse til å treffe beslutning om overtakelse av tv-overvåking dersom overtakelsens formål ellers ville forspilles. Saken skal forelegges retten innen 24 timer fra iverksettelse av overtakelsen. Dersom retten kommer til at vilkårene for overtakelse ikke var oppfylt, skal dette meddeles Rigsadvokaten eller Justitsministeriet.

5.3 Finsk rett

5.3.1 Skjult kameraovervåking under etterforskning

Skjult kameraovervåking som ledd i politiets etterforskning er regulert i den finske tvångsmedelslagen (806/2011) 10 kap. om skjulte tvangsmidler. Etterforskning kan iverksettes når det «finns skäl» til å mistenke at et straffbart forhold har funnet sted, jf. förundersökningslagen (805/2011) 3 kap. 3 § første ledd.

Tvångsmedelslagen 10 kap. 2 § fastsetter generelle vilkår for å iverksette et skjult tvangsmiddel. Det må antas at det ved bruk av tvangsmiddelet kan fremskaffes bevis for et lovbrudd, tvangsmiddelet må antas å være av særlig betydning («synnerlig vikt») for etterforskningen og bruken av tvangsmiddelet må opphøre når formålet med tiltaket er oppnådd eller vilkårene for bruken ikke lenger er oppfylt, jf. 2 § første til tredje ledd.

I finsk rett skilles det mellom «observation», «systematisk observation» og «optisk observation». Ved «observation» og «systematisk observation» kan det kun benyttes kameraer som til enhver tid er under menneskelig kontroll. Fastmonterte kameraer følger reglene om «optisk observation», se nærmere nedenfor.

Tvångsmedelslagen 10 kap. 12 og 13 §§ regulerer «observation» og «systematisk observation». Begrepet «observation» er i 12 § første ledd første punktum definert som hemmelig iakttagelse av en bestemt person med formål om å innhente informasjon. Ved slik observasjon kan kamera eller tilsvarende tekniske anordninger benyttes for å gjøre eller ta opp visuelle iakttakelser, jf. 12 § første ledd annet punktum. Som nevnt må kameraet til enhver tid være under menneskelig kontroll og styring, se RP 222/2010 rd side 336. Filming eller fotografering av bestemte personer ved hjelp av håndholdt kamera vil dermed kunne anses som observasjon etter 12 §. Det samme gjelder filming eller fotografering av bestemte personer ved bruk av fjernstyrte kameraer, slik som kamera montert på droner. Observasjon er i utgangspunktet ikke ansett som et skjult tvangsmiddel etter tvångsmedelslagen 10 kap., og loven oppstiller dermed ingen spesielle vilkår for iverksettelse av tiltaket.

Med «systematisk observation» menes «annan än kortvarig» observasjon av en person som er mistenkt for å ha begått en straffbar handling, jf. 12 § annet ledd. Hvorvidt observasjonen er å anse som «annan än kortvarig» etter 12 § annet ledd, og dermed systematisk i lovens forstand, kan ikke angis generelt, men beror på de konkrete forholdene i den enkelte saken, herunder varigheten og hyppigheten av observasjonen, se RP 222/2010 rd side 336. Typisk for systematisk observasjon er at politiet følger med på hva den mistenkte gjør og hvilke personer vedkommende treffer. Ved systematisk observasjon kan også kamera eller tilsvarende tekniske anordninger benyttes for å gjøre eller ta opp visuelle iakttakelser så lenge kameraet til enhver tid er under menneskelig kontroll og styring.

Vilkårene for systematisk observasjon er at personen som skal overvåkes «är skäligen misstänkt» for å ha begått et lovbrudd med strafferamme på fengsel i minst 2 år, eller mistanken gjelder tyveri, heleri eller forberedelser til en reise med formål om å begå terrorlovbrudd, jf. 12 § tredje ledd.

Beslutning om systematisk observasjon må være skriftlig og treffes av en tjenesteperson som har pågripelseskompetanse, jf. 13 § første ledd. Etter annet ledd kan beslutningen ikke treffes for mer enn seks måneder av gangen. I tredje ledd nr. 1 til 6 er det stilt krav til beslutningens innhold. Beslutningen må blant annet opplyse om lovbruddet som mistanken gjelder, tidspunktet for overtredelsen, mistenkte og de faktiske forholdene som mistanken og forutsetningene for systematisk observasjon bygger på.

I 12 § fjerde ledd oppstilles enkelte begrensninger for hvilke steder observasjon og systematisk observasjon kan rettes mot. Det følger av fjerde ledd første punktum at observasjon etter 12 § ikke kan rettes mot rom som brukes som fast bolig («utrymmen som används för stadigvarande boende»). De tekniske anordningene som brukes ved observasjon eller systematisk observasjon kan ikke rettes mot «hemfridsskyddade platser» etter strafflagen (39/1889) 24 kap. 11 §, slik som bolig, fritidsbolig, hotellrom, telt mv., trappeoppganger i boligbygg og private bakgårder mv., jf. 12 § fjerde ledd annet punktum.

«Optisk observation» er regulert i tvångsmedelslagen 10 kap. 19 og 20 §§. Med optisk observasjon menes iakttagelse eller opptak av en mistenkt, et rom eller et annet sted med «kamera eller andra utplacerade tekniske anordningar, metoder eller programvaror», jf. 19 § første ledd. Et kamera er utplassert i lovens forstand når det er stedbundent, slik som kamera festet til en vegg eller et tak, se RP 222/2010 rd side 343.

Etter 19 § annet ledd kan optisk observasjon ikke rettes mot rom som brukes som fast bolig. Optisk observasjon kan imidlertid rettes mot mistenkte som befinner seg utenfor noens faste bolig og mot mistenkte som befinner seg «i en myndighetslokal och som berövats sin frihet på grund av brott», jf. 19 § tredje ledd første punktum. Videre skal optisk observasjon være rettet mot rom eller steder der det er sannsynlig at den mistenkte vil kunne oppholde seg, jf. 19 § annet ledd annet punktum.

For optisk observasjon kreves normalt at noen «är skäligen misstänkt» for å ha begått et lovbrudd hvor strafferammen er fengsel i minst 1 år, jf. 19 § fjerde ledd annet punktum. Optisk observasjon av «hemfridsskyddade platser» som ikke brukes som fast bolig, er underlagt noe strengere vilkår. Det kreves at det er rimelig grunn til mistanke om lovbrudd med en strafferamme på fengsel i minst 4 år eller lovbrudd som er spesifikt angitt i loven, jf. henvisningen til 16 § tredje ledd i 19 § fjerde ledd første punktum. Tilsvarende vilkår gjelder for optisk observasjon av en mistenkt som befinner seg i myndighetslokaler og som er frihetsberøvet som følge av lovbrudd, jf. 19 § fjerde ledd første punktum.

5.3.2 Skjult kameraovervåking for å forhindre lovbrudd

Polislagen (872/2011) 5 kap. regulerer adgangen til bruk av skjulte tvangsmidler for å forhindre, avsløre eller avverge («förhindra, avslöja eller avvärja») risikoen for lovbrudd, jf. 5 kap. 1 § første ledd. Reguleringen samsvarer i stor grad med reglene i tvångsmedelslagen 10 kap. om tilsvarende tiltak under etterforskning, men det er også enkelte forskjeller, se RP 89/2021 rd punkt 4.2 side 27–28.

Med «förhindrande av brott» menes tiltak for å forhindre lovbrudd, forsøk på lovbrudd og forberedelse av lovbrudd når det på bakgrunn av en persons aktivitet foreligger «grundad anledning» til å anta at vedkommende kommer til å begå et lovbrudd, jf. 1 § annet ledd. Tiltak for å avbryte et påbegynt lovbrudd, eller for å begrense den direkte skaden eller faren som lovbruddet medfører, er også omfattet. Med «avslöjande av brott» menes tiltak for å klarlegge om det er grunnlag for å iverksette etterforskning når det på bakgrunn av en persons virksomhet kan antas at et lovbrudd har blitt begått, jf. 1 § tredje ledd. Terskelen for å iverksette «avslöjande» tiltak er noe lavere enn terskelen for å åpne etterforskning.

Et grunnleggende vilkår for bruk av blant annet systematisk observasjon og optisk observasjon etter reglene i polislagen 5 kap. er at det kan antas at tiltakene gir informasjon som trengs for å forhindre, avsløre eller avverge et lovbrudd, jf. 2 § første ledd. Det kreves også at tiltakene kan antas å være av særlig betydning for å forhindre eller avsløre et lovbrudd, jf. 2 § annet ledd første punktum. Videre er det en generell forutsetning at de skjulte tvangsmidlene bare kan anvendes i det tidsrommet som er angitt i beslutningen for tiltaket, inntil formålet med tiltaket er oppnådd og så lenge vilkårene for tiltaket er oppfylt, jf. 2 § tredje ledd.

Polislagen 13 § gjelder «observation» og «systematisk observation» for å forhindre lovbrudd. Etter 13 § første ledd skal begrepet «observation» forstås på samme måte som i tvångsmedelslagen, og det fremgår at det også ved observasjon etter polislagen er adgang til å bruke kamera eller tilsvarende tekniske anordninger for å gjøre eller ta opp visuelle observasjoner så lenge kameraet til enhver tid er under menneskelig kontroll og styring.

Med «systematisk observation» menes «annan än kortvarig» observasjon av noen som med «fog» kan antas å begå et lovbrudd, jf. 13 § annet ledd. Systematisk observasjon kan iverksettes for å forhindre lovbrudd dersom det foreligger «grundad anledning» til å mistenke at vedkommende vil begå et lovbrudd med en strafferamme på fengsel i minst 2 år, tyveri, heleri eller forberedelser til en reise med formål om å begå terrorlovbrudd, jf. 13 § tredje ledd.

I 13 § fjerde ledd oppstilles de samme stedsbegrensningene for observasjon og systematisk observasjon som gjelder ved bruk av disse tvangsmidlene under etterforskning, slik at observasjon etter 13 § ikke kan rettes mot fast bolig, og eventuelle tekniske anordninger ikke kan rettes mot «hemfridsskyddade platser».

Etter 14 § annet ledd kan tillatelse til systematisk observasjon gis for høyst seks måneder av gangen. Tillatelse må gis skriftlig av en tjenesteperson med pågripelseskompetanse eller en politibetjent i Skyddspolisens (Supos) ledelse, jf. 14 § første ledd.

«Optisk observation» for å forhindre lovbrudd er regulert i polislagen 19 og 20 §§. Begrepet skal forstås på samme måte som i tvångsmedelslagen. Etter polislagen 19 § annet og tredje ledd gjelder i utgangspunktet også de samme stedsbegrensningene som under etterforskning. Det vil blant annet si at den optiske observasjonen som hovedregel ikke kan rettes mot noens faste bolig. Det er imidlertid presisert i 19 § femte ledd at politiet alltid kan foreta optisk observasjon, også av noens faste bolig, dersom det er nødvendig for at et polititiltak («polisåtgärd») kan gjennomføres trygt, eller for å avverge en overhengende fare for en persons liv eller helse.

For optisk observasjon kreves i utgangspunktet at noen med «fog» kan antas å begå et lovbrudd med en strafferamme på fengsel i minst 1 år, jf. 19 § fjerde ledd annet punktum. Kravene er imidlertid strengere for optisk observasjon av «hemfridsskyddade platser» som ikke er omfattet av det generelle forbudet mot observasjon av noens faste bolig. For optisk observasjon av slike steder kreves at den aktuelle personen på bakgrunn av «sina yttranden eller hotelser, sitt uppträdande eller annars» med «fog» kan antas å begå et lovbrudd som nevnt i 17 § fjerde ledd, det vil si lovbrudd med en strafferamme på fengsel i minst 4 år eller enkelte spesifikt angitte lovbrudd, jf. 19 § fjerde ledd første punktum. Tilsvarende gjelder for optisk observasjon av en mistenkt som befinner seg i myndighetslokaler og som er frihetsberøvet som følge av lovbrudd.

For optisk observasjon av «hemfridsskyddade platser» eller en frihetsberøvet mistenkt som befinner seg i myndighetslokaler, kreves beslutning av domstolen, jf. § 20 første ledd. Optisk observasjon rettet mot andre steder, kan besluttes av tjenestepersoner med pågripelseskompetanse eller i Supos ledelse, jf. 20 § annet ledd. Dette gjelder også for optisk observasjon av noens faste bolig etter 19 § femte ledd, det vil si bruk av kamera som er nødvendig for trygg gjennomføring av et polititiltak eller for å avverge en overhengende fare for noens liv eller helse. Tillatelse til optisk observasjon kan i alle tilfeller gis for høyst én måned av gangen, jf. 20 § tredje ledd.