8 Behandling av opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking

8.1 Overordnet

Politiregisterloven oppstiller rammer for politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger, herunder opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking, jf. politiregisterloven § 3. Loven suppleres av regler i blant annet straffeprosessloven, politiloven og politiregisteforskriften. I punkt 8.2 drøftes enkelte spørsmål knyttet til oppbevaring, sperring og sletting av opplysninger fra skjult kameraovervåking, jf. politiregisterloven § 50. I punkt 8.3 drøftes spørsmålet om taushetsplikt for slike opplysninger.

8.2 Oppbevaring, sperring og sletting av opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking

Etter gjeldende rett er det klare utgangspunktet i politiregisterloven at opplysninger ikke skal lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet med behandlingen, jf. politiregisterloven § 50 første ledd første punktum. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke for straffesaksdokumenter. Disse skal som hovedregel oppbevares, jf. politiregisterforskriften § 25-2 første ledd og § 25-3 første ledd. I politiregisterloven § 50 tredje ledd er det imidlertid fastsatt en særskilt regulering av opplysninger innhentet ved en rekke særlig inngripende skjulte tvangsmidler. Bestemmelsen gjelder direkte for opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll, jf. første punktum, men den er gitt tilsvarende anvendelse så langt den passer for blant annet opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking, jf. fjerde punktum. Slike opplysninger som «ikke er brukt i saken» (såkalt «overskuddsinformasjon») skal «sperres» når saken er avgjort ved rettskraftig dom eller endelig henleggelsesbeslutning, jf. politiregisterloven § 50 tredje ledd første punktum og fjerde punktum. Sperring innebærer markering av lagrede opplysninger i den hensikt å begrense den fremtidige behandlingen av disse opplysningene, jf. § 2 nr. 10. Opplysninger som er sperret etter § 50 tredje ledd, kan bare brukes ved begjæring om gjenåpning, gjenopptakelse av etterforskning eller for å ivareta «siktedes legitime interesser», jf. tredje ledd annet punktum. Sperring innebærer dermed en innsnevring sammenlignet med de formålene opplysninger innhentet av politiet normalt kan behandles til etter politiregisterloven § 4, det vil si til «det formålet de er innhentet for» eller til «andre politimessige formål». Med politimessige formål menes blant annet politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet (etterforskning, forebyggende arbeid, ordenstjeneste mv.) og politiets service- og bistandsfunksjon, jf. politiregisterloven § 2 nr. 13 a og b.

Opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking som retten etter bevisforbuds- og vitnefritaksreglene i straffeprosessloven §§ 117 til 120 og 122 ikke vil kunne kreve vitneforklaring om, skal som utgangspunkt slettes «så snart som mulig», jf. henvisningen til straffeprosessloven § 216 g annet ledd i politiregisterloven § 50 tredje ledd tredje punktum, jf. fjerde punktum. At sletteregelen i straffeprosessloven § 216 g annet ledd gjelder tilsvarende så langt den passer for opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking, følger også av straffeprosessloven § 202 a tiende ledd, se punkt 3.3.5 ovenfor.

I høringsnotatet 25. juni 2024 punkt 6.8 på side 47 tok departementet utgangspunkt i at sperre- og slettereglene i politiregisterloven § 50 og straffeprosessloven § 216 g oppstiller rammene for håndtering av opplysningene innsamlet ved skjult kameraovervåking, og la til grunn at det samme vil være tilfelle etter forslagene i høringsnotatet.

Få høringsinstanser har kommentert spørsmålet om informasjon innhentet ved skjult kameraovervåking etter den foreslåtte reguleringen bør omfattes av sperre- og slettereglene i politiregisterloven § 50 tredje ledd. Bergen kommune støtter departementets vurdering av spørsmålet om overskuddsinformasjon. Kommunen uttaler at «den gjeldende strenge adgangen til å benytte overskuddsinformasjon ikke behøver å innskrenkes på grunnlag av den foreslåtte tekniske utvidelsen av politiets overvåkingsmuligheter». ICJ-Norge mener at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad adresserer hvordan opplysninger innsamlet ved bruk av mobile kameraer skal håndteres, lagres eller slettes, særlig når opplysningene ikke er relevante for etterforskningen. Det vises til at bruken av mobile kameraer vil kunne lede til oppsamling av store mengder overskuddsinformasjon, inkludert om uskyldige tredjepersoner. Det uttales at ukontrollert lagring øker risikoen for misbruk og utilsiktet tilgang til sensitive opplysninger, og at dette reiser viktige spørsmål om hvordan slik informasjon skal beskyttes, samt hvilke rettigheter enkeltpersoner har til å få sine opplysninger slettet.

Departementet foreslår i hovedsak å videreføre gjeldende rett når det gjelder reglene om sperring og sletting av opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking. For å tilpasse sperre- og slettereglene i politiregisterloven § 50 tredje ledd til de nye bestemmelsene i proposisjonen her om skjult kameraovervåking, foreslås det at henvisningen i politiregisterloven § 50 tredje ledd fjerde punktum til gjeldende § 202 a i straffeprosessloven, endres til henvisninger til forslaget til §§ 202 e og 202 f. Dette innebærer at vedvarende eller regelmessig gjentatt skjult kameraovervåking fortsatt skal være omfattet av reguleringen i § 50 tredje ledd. Bestemmelsen vil etter forslaget imidlertid også omfatte informasjon innhentet ved vedvarende eller regelmessig gjentatt skjult kameraovervåking der det er brukt utstyr som tidligere ikke var omfattet av reguleringen av skjult kameraovervåking, det vil si mobile kameraer og kameraer som ikke er fjernbetjent eller automatisk virkende.

Det foreslås ikke inntatt en henvisning til straffeprosessloven ny § 202 d i politiregisterloven § 50 tredje ledd fjerde punktum. Bakgrunnen for dette er at skjult kameraovervåking etter ny § 202 d er klart mindre inngripende enn de øvrige skjulte tvangsmidlene omfattet av sperreregelen i politiregisterloven § 50 tredje ledd. Det vises til at overvåking etter ny § 202 d ikke kan være vedvarende eller regelmessig gjentatt, slik at mengden opplysninger politiet kan innhente etter bestemmelsen vil være begrenset. Videre vises det til at det ikke i medhold av § 202 d kan foretas innbrudd på privat sted for å gjennomføre overvåkingen og at slik overvåking i alle tilfeller ikke kan være rettet mot private hjem, jf. punkt 6.3.4 ovenfor. Personvernhensynene ved skjult kameraovervåking etter ny § 202 d er dermed ikke tilstrekkelig tungtveiende til at bestemmelsen bør omfattes av sperreregelen. Dette innebærer at opplysningene kan behandles på vanlig måte etter politiregisterloven § 4.

Videre foreslår departementet at henvisningen i gjeldende § 202 a tiende ledd til at reglene i § 216 g, om opplysninger omfattet av bevisforbud og bevisfritak, gjelder tilsvarende så langt de passer, videreføres i lovforslaget § 202 g syvende ledd. Selv om det ikke inntas en henvisning til ny § 202 d i politiregisterloven § 50 tredje ledd, vil sletteregelen i straffeprosessloven § 216 g annet ledd dermed likevel gjelde for opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking som ikke er vedvarende eller regelmessig gjentatt.

8.3 Taushetsplikt

Etter gjeldende rett er enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven kapittel 6, der det også oppstilles regler om unntak fra taushetsplikten. Straffeprosessloven § 216 i første ledd første punktum oppstiller en taushetsplikt om at det er begjært eller besluttet kommunikasjonskontroll i en sak, og om opplysninger som fremkommer ved kontrollen. Første ledd tredje punktum angir at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger fra kommunikasjonskontroll brukes i situasjoner som nevnt i bokstav a til k. Bestemmelsen er gitt tilsvarende anvendelse for enkelte andre skjulte tvangsmidler, men gjelder ikke ved skjult kameraovervåking etter straffeprosessloven § 202 a, med mindre kameraovervåkingen iverksettes som ledd i avvergende etterforskning etter straffeprosessloven § 222 d. Politiloven § 17 f oppstiller taushetsplikt for PSTs bruk av skjulte tvangsmidler i forebyggende øyemed, herunder skjult kameraovervåking etter politiloven § 17 d, jf. straffeprosessloven § 202 a. Bestemmelsen fastsetter at «alle» skal bevare taushet om at det er begjært eller besluttet bruk av tvangsmidler etter politiloven § 17 d og om opplysninger som fremkommer ved bruk av tvangsmiddelet. Det samme gjelder andre opplysninger som er av betydning for forebygging eller etterforskning, og som man blir kjent med i forbindelse med bruken av tvangsmiddelet eller saken. Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for at opplysningene brukes som angitt i politiloven § 17 f annet ledd bokstav a til f.

I høringsnotatet 25. juni 2024 punkt 6.8 på side 47–48 drøftet departementet om straffeprosessloven § 216 i bør gis tilsvarende anvendelse for opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking. Departementet viste blant annet til at straffeprosessloven § 216 i etter gjeldende rett kun er gitt anvendelse for opplysninger innsamlet ved romavlytting, kommunikasjonskontroll og dataavlesing, og at dette innebærer at opplysninger innsamlet ved skjult kameraovervåking etter gjeldende rett kan brukes til andre politimessige formål, jf. politiregisterloven § 4. Departementet antok videre at bruk av kamera på blant annet droner, ikke skiller seg fra fastmonterte kameraer i så stor grad at det er naturlig at § 216 i gis anvendelse for opplysninger innsamlet ved visse former for skjult kameraovervåking:

«Et fastmontert kamera vil kunne fange opp informasjon over lengre tid, også på privat sted, mens en drone vil samle opp samme type informasjon, også i bevegelse og over større avstander, men oftest over kortere tidsrom. Dersom en ga straffeprosessloven § 216 i tilsvarende anvendelse for opplysninger innsamlet ved mer inngripende former for skjult kameraovervåking, ville dette innebære en innskrenking av adgangen til å benytte slik informasjon innsamlet ved fastmonterte kameraer sammenliknet med gjeldende rett.»

Departementet foreslo på denne bakgrunnen å videreføre gjeldende rett, slik at straffeprosessloven § 216 i ikke gis anvendelse for skjult kameraovervåking etter straffeprosessloven § 202 a, men ba om høringsinstansenes syn på de nevnte problemstillingene. I høringsnotatet ble det ikke reist spørsmål om behov for endringer i politiloven § 17 f.

Flere høringsinstanser kommenterer spørsmålet om straffeprosessloven § 216 i også bør gis anvendelse for skjult kameraovervåking etter straffeprosessloven § 202 a. Bergen kommune, Kripos, PST og Sør-Øst politidistrikt mener at bestemmelsen ikke bør gis anvendelse for skjult kameraovervåking. Videre slutter Hedmark og Oppland statsadvokatembeter seg fullt ut til Kripos’ høringssvar. Oslo statsadvokatembeter er usikre på om hensynene bak den strenge regelen i § 216 i gjør seg gjeldende ved skjult kameraovervåking. Etterretningstjenesten og Nordland politidistrikt gir som nevnt uttrykk for at de støtter høringsforslaget i sin helhet. Bergen kommune uttaler at mobile kameraer, for eksempel på droner, vil kunne fange opp mer informasjon enn et fastmontert kamera, men at opplysningene som kan samles inn ved hjelp av kamera på droner ikke skiller seg fra opplysninger som samles inn av fastmonterte kameraer i så stor grad at ikke de «eksisterende regler om sletting og taushetsplikt m.m. i politiregisterloven og straffeprosessloven bør være tilstrekkelige».

Kripos bemerker at det vil få administrative og økonomiske konsekvenser dersom straffeprosessloven § 216 i gis anvendelse for skjult kameraovervåking. Ved en slik regulering ville det ifølge Kripos blitt nødvendig å teknisk skille enkelte opptak fra andre og å etablere et eget nivå for tilgangsbegrensning. Også Sør-Øst politidistrikt fremhever at en utvidelse av anvendelsesområdet til straffeprosessloven § 216 i vil resultere i omfattende merarbeid, herunder sortering, sperring og sletting av innhentet informasjon. Kripos mener at en utvidelse av straffeprosessloven § 216 i til å omfatte opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking etter straffeprosessloven § 202 a, gitt forslagene til endringer i § 202 a i høringsnotatet, vil føre for langt. Kripos viser til at en slik endring i virkeområdet til § 216 i vil innebære en betydelig begrensning i bruk av materiale innsamlet ved skjult kameraovervåking sammenlignet med gjeldende rett.

PST viser til at straffeprosessloven § 216 i er en «særlig streng taushetspliktsbestemmelse» begrunnet i den «særlige tilgang til opplysninger om utenforstående tredjepersoner og andre sensitive opplysninger» som skjulte tvangsmidler etter straffeprosessloven §§ 216 a, 216 m, 216 o og 222 d gir. Om spørsmålet om § 216 i også bør gjelde for opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking etter straffeprosessloven § 202 a uttaler PST:

«Slik PST oppfatter det, er det departementets vurdering at det ikke er behov for at strpl. § 202a skal omfattes av strpl. § 216i. PST støtter dette. For tjenesten er det uklart om en utvidelse av taushetsplikten vil innebære en vesentlig innstramming i politiets og PSTs adgang til bruk av informasjon som er innhentet i medhold av strpl. § 202a. PST er også usikker på om de samme hensynene gjør seg gjeldende for strpl. § 202a som de gjør for strpl. §§ 216a, 216m, 216o og 222 [sic].»

Også Oslo statsadvokatembeter viser til at straffeprosessloven § 216 i er en særlig streng taushetspliktregel som er begrunnet i de særlige hensynene som gjør seg gjeldende for de tvangsmidlene bestemmelsen omfatter, og gir uttrykk for å være usikre på om hensynene bak bestemmelsen gjør seg gjeldende for skjult kameraovervåking.

NIM mener at straffeprosessloven § 216 i bør utvides til å gjelde ved vedvarende og regelmessig gjentatt overvåking på privat sted. NIM bemerker at slik overvåking er «svært inngripende», og mener at inngrepet kan sammenlignes med de andre overvåkingsmetodene som etter gjeldende rett er omfattet av straffeprosessloven § 216 i. Det vises til at taushetsplikten i § 216 i skal hindre lekkasjer til skade for etterforskning og sikre personvernet for de som blir overvåket. Dersom § 216 i gis anvendelse for vedvarende eller regelmessig gjentatt skjult kameraovervåking mot privat sted, vil det etter NIMs syn signalisere hvor inngripende slik overvåking er.

Departementetforeslår ikke en utvidelse av anvendelsesområdet for straffeprosessloven § 216 i til å omfatte opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking under ordinær etterforskning. Departementet viser til at § 216 i ikke omfatter opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking etter gjeldende rett, og opprettholder vurderingene av dette spørsmålet i høringsnotatet. Departementet har videre vektlagt innspillene i høringen om at det vil bli uforholdsmessig ressurskrevende dersom straffeprosessloven § 216 i gis anvendelse for skjult kameraovervåking.

Departementet foreslår heller ikke endringer i straffeprosessloven § 222 d på dette punktet. Dermed vil opplysninger innhentet ved skjult kameraovervåking i avvergende øyemed fremdeles underlegges regelen i § 216 i. Etter forslaget vil § 216 i også gjelde avvergende bruk av skjult kameraovervåking som ikke er vedvarende eller regelmessig gjentatt (forslaget til § 202 d). Departementet viser i denne forbindelse til at det følger av § 222 d femte ledd annet punktum at § 216 i også i dag er gitt anvendelse for bruk av mindre inngripende tvangsmidler, som teknisk sporing etter § 202 b og opptak av samtale politiet selv deltar i mv. etter § 216 l.

Departementet foreslår heller ingen endringer i politiloven § 17 f. Bestemmelsen vil dermed fremdeles omfatte opplysninger innhentet ved vedvarende eller regelmessig gjentatt skjult kameraovervåking. Ved at det ikke foreslås endringer, vil bestemmelsen få anvendelse også for skjult kameraovervåking i forebyggende øyemed som ikke er vedvarende eller regelmessig gjentatt, jf. forslaget til straffeprosessloven § 202 d. Den gjeldende sikkerhetspolitiske situasjonen og dagens kriminalitetsbilde har medført et økende behov for deling av informasjon mellom offentlige myndigheter for å forhindre alvorlige straffbare handlinger. I lys av dette antar departementet at det kan være hensiktsmessig å vurdere om det er behov for et særlig unntak fra regelen i politiloven § 17 f for informasjon innhentet ved mindre inngripende skjult kameraovervåking etter § 202 d. Slike endringer har imidlertid ikke vært hørt i forbindelse med forslagene til endringer i reglene om skjult kameraovervåking og kan vurderes i et senere lovarbeid.