Prop. 91 L (2018–2019)

Endringer i smittevernloven (lovrevisjon)

Til innholdsfortegnelse

11 Endringer i forskriftshjemmel om undersøkelse av befolkningen

11.1 Gjeldende rett

I § 3-1 er det forskriftshjemmel for undersøkelse av befolkningen når det er avgjørende for å kunne bedømme hvilke forebyggende tiltak eller undersøkelses-, behandlings- eller pleietiltak som er nødvendige for å forebygge en smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført. Departementet kan i forskrift fastsette plikt for befolkningen eller grupper av den til å gjennomgå bildeundersøkelse, tuberkulinprøving, blodprøvetaking, eller andre tilsvarende undersøkelser. Undersøkelsene må kunne gjøres uten fare for den det gjelder. En slik plikt om undersøkelse kan heller ikke omfatte endoskopi, biopsi, spinalpunksjon eller andre lignende undersøkelser eller inngrep.

11.2 Forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at § 3-1 andre ledd oppheves. Det samme gjelder henvisningen til bildeundersøkelser og tuberkulinprøving i bestemmelsens første ledd. Videre foreslo departementet å innføre krav til at det skal være medisinskfaglig forsvarlig å gjennomføre undersøkelser etter bestemmelsen.

11.3 Høringsinstansenes syn

Kirkens bymisjon påpekte at det er vesentlig at det ikke skal være forbundet med fare å gjennomføre en undersøkelse av befolkningen. Historien viser at sterke samfunnsmessige argumenter for å undersøke befolkningen vil legge press på de som vurderer risikoen for den enkelte undersøkte.

11.4 Departementets vurderinger og forslag

Bestemmelsen i § 3-1 gir departementet hjemmel til å fastsette plikt for befolkningen til å gjennomgå ulike medisinske undersøkelser. Bestemmelsen er blant annet en videreføring av eldre regler i skjermbildeloven og tuberkulinprøveloven. Bestemmelsen er generell og ikke begrenset til å gjelde spesifikke sykdommer. Angivelsen av undersøkelsene i bestemmelsen er særlig knyttet til tuberkuloseundersøkelser og fremstår i dag i utakt med den medisinske utviklingen. Etter departementets vurdering er det på denne bakgrunn ikke hensiktsmessig å ha angivelser av enkelte typer undersøkelser i bestemmelsen.

Etter departementets vurdering er det en medisinskfaglig vurdering av hva som er forsvarlig som skal danne grunnlag for hvilke undersøkelser som kan pålegges, sammen med vilkåret om at undersøkelsene skal kunne gjøres uten fare. Det er grunnleggende at kravet til forsvarlighet skal være oppfylt ved alle typer medisinske undersøkelser og behandling og kravet til forsvarlighet bør fremgå uttrykkelig i lovbestemmelsen.

Det foreslås på denne bakgrunn en endring i opplistingen i første ledd andre punktum om hvilke undersøkelser som er relevante og opphevelse av bestemmelsens andre ledd der det gis en begrensning i hvilke undersøkelser som kan foretas. Vilkåret om at undersøkelser skal kunne gjennomføres uten fare videreføres. Merknaden fra Kirkens bymisjon imøtekommes gjennom videreføring av dette vilkåret.

Det vises for øvrig til forslaget om ny bestemmelse i § 1-5 med krav som må vurderes ved iverksettelse av alle smitteverntiltak. Blant annet skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering.

Til dokumentets forside