1 Innledning

Regjeringen legger med dette frem en proposisjon om jordbruksavtalen for 2026–2027. Avtalen er inngått mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag 16. mai 2026. Jordbruksoppgjøret gjelder bevilgninger over statsbudsjettets kapittel 1150 for kalenderåret 2027 og endringer og omdisponeringer innenfor bevilgningen for 2026. Videre omfatter avtalen endringer i målpriser for perioden 1. juli 2026–30. juni 2027. Partene er enige om at enkelte mindre spørsmål av teknisk karakter kan avklares i forbindelse med gjennomgang av avtaleteksten for kommende periode.

I kapittel 1–5 gjennomgås det politiske grunnlaget og en del utviklingstrekk som bakgrunn for forhandlingene. Kapittel 6 gjengir hovedtrekkene i avtalen, og kapittel 7 går nærmere inn på sentrale politikkområder. Kapittel 8 omtaler overførte og innsparte midler, og forslag til omdisponering av disse, samt detaljerte forslag til bevilgninger på de enkelte ordningene i 2027.

1.1 Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 2026

Dette kapitlet gir en oversikt over det mest sentrale politiske grunnlaget for forhandlingene, som er Arbeiderpartiets partiprogram og regjeringens plan for Norge, Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken i Innst. 197 S (2024–2025), Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket i Innst. 258 S (2023–2024), Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferdsmeldingen i Innst. 200 S (2024–2025), Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025) i Innst. 448 S (2023–2024), samt Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen, Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet og klimaavtalen med jordbruket.

Gjeldende mål for landbrukspolitikken, slik de er beskrevet i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2026, er gjengitt i kapittel 6.

1.2 Arbeiderpartiets partiprogram og Regjeringens plan for Norge

I Arbeiderpartiets partiprogram heter det at landbruket er en bærebjelke for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Jordbrukets samfunnsoppdrag er å produsere nok, naturlig og trygg mat på norske naturressurser og dermed gi arbeid, god ernæring og helse. Arbeiderpartiet vil jobbe for en helhetlig matpolitikk som setter bonden først, bidrar til et aktivt jordbruk og foredlingsindustri over hele landet, med konkurransevilkår som bidrar til å holde prisen hos forbruker på et tålelig nivå. Gode velferdsordninger er viktig for rekrutteringen.

Den 15. desember 2025 la Statsministeren frem Regjeringens plan for Norge (2025–2029). Planen peker ut områdene der regjeringen skal gjennomføre reformer og fornye samfunnet, og bygger på Arbeiderpartiets partiprogram. Planen skal revideres hvert år for å tilpasses utviklingen både i Norge og i verden. Måloppnåelsen avhenger av det økonomiske handlingsrommet. I planen heter det at «Vi viderefører innsatsen for å styrke selvforsyningen av mat, og vil fortsatt gi forutsigbarhet for inntektsmuligheter i jordbruket».

1.3 Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024)

Stortinget behandlet Meld. St. 11 (2023–2024) i Innst. 258 S (2023–2024). Flere av vedtakene følges opp i andre prosesser enn i jordbruksoppgjøret, blant annet gjennom en ny NOU om fremtidens matsystemer, regjeringens oppfølging av Totalberedskapskommisjonens rapport NOU 2023: 17 i Meld. St. 9 (2024–2025) og samfunnsoppdrag bærekraftig fôr.

1.4 Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2024–2025)

Stortinget behandlet Meld. St. 10 (2024–2024) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken i Innst. 197 S (2024–2025). Stortinget anmodet regjeringen om:

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn følgjande målsetting om produksjon av økologisk mat: Eit produksjonsmål der 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2032, kombinert med verkemiddel som stimulerer til auka omsetnad av og etterspurnad etter økologisk mat i marknaden.»

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at normeringsfaktoren, avsetning til investeringar i avskrivbar eigenkapital og samanlikningsgruppe ligg fast i talgrunnlaget slik det vart nytta ved jordbruksoppgjeret 2024, men at timetalet per årsverk i jordbruket vert redusert med 50 timar til 1 700 timar i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026 og 2027.»

1.5 Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2025

Stortinget behandlet Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025) i Innst. 534 S (2024–2025). Stortinget anmodet regjeringen om:

• i samråd med berørte fylker og kommuner etablere et restaureringsprosjekt for Oslofjorden, samt tiltak for å redusere nitrogen til faglig anbefalt nivå, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026 med en plan for gjennomføring.

• styrke satsingen på produksjon av plantevekster til mat, for å øke selvforsyningen.

• legge til rette for økt verdiskaping i grøntsektoren gjennom målrettede tiltak som styrker denne sektorens konkurranseevne.

• sikre at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet forblir tettet fremover.

• legge til grunn at grøntsektoren skal utvikles til å spille en større rolle i norsk matproduksjon frem mot 2035, og at dette skal reflekteres i målformuleringene og prioriteringene i jordbruksforhandlingene fremover.

• bedre rammevilkårene for utvikling av miljøvennlig gjødsel, jordforbedring og bioenergi.

• gjennomgå returordningene for landbruksplast og innføre tiltak som sikrer at all landbruksplast resirkuleres.

• sikre at det i arbeidet med «Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket» foreslås løsninger som raskt reduserer nitrogentilførselen i Oslofjorden.

• styrke rammevilkårene for lokalmatproduksjon og agroturisme for å bidra til økt regional verdiskaping og bosetting.

1.6 Stortingets behandling av Dok 8: 57 S (2025–2026) i Innst. 132 S (2025–2026).

Stortinget behandlet Dok 8: 57 S (2025–2026) i Innst. 132 S (2025–2026). I innstillingen skriver et flertall at:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at rammevilkårene for jordbruket fastsettes gjennom jordbruksforhandlingene mellom staten og næringen, og at arbeidet med klima og bærekraft i jordbruket skal skje i tråd med de rammene Stortinget har trukket opp. Klimaavtalen mellom staten og jordbruket gjelder, og prinsippet om redusert utslipp per produsert enhet må ivaretas samtidig som Stortinget har vedtatt nye ambisiøse mål for selvforsyning, matsikkerhet og beredskap.»

Stortinget anmodet regjeringen om:

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at bruk av metanreduserande fôrråvare ikkje skal vere eit krav for å motta husdyrtilskot, slik det er varsla i sluttprotokollen for jordbruksavtalen 2025.»

1.7 Klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket

I juni 2019 inngikk staten og organisasjonene i jordbruket en intensjonsavtale med mål om å redusere klimagassutslippene og øke opptak av karbon tilsvarende 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030. Vurdering av aktuelle virkemidler for å følge opp avtalen er en del av de ordinære budsjettprosessene, inkludert de årlige jordbruksoppgjørene. Regnskapsgruppens rapportering på klimaavtalen ligger i kap. 3.5.1. Neste hovedrapport for klimaavtalen med rapportering for årene 2021–2024, kommer høsten 2026.

1.8 Bærekraftige matsystem – Matsystemutvalget

Fremtidens matsystem skal være bærekraftig. Ifølge FN er et bærekraftig matsystem et system som tar vare på matsikkerhet og sikrer økonomisk, sosialt og miljømessig grunnlag for fremtidige generasjoner. Matsystemutvalget ble oppnevnt av regjeringen 7. februar 2025. Utvalget, som er et ekspertutvalg, skal bl.a. gjøre rede for muligheter, utfordringer og dilemma i fremtidens matsystem, komme med anbefalinger og tiltak som kan styrke bærekraften i det norske matsystemet, samt bidra til at det globale matsystemet blir mer bærekraftig. Matsystemet omfatter både grønn og blå sektor. Utvalget skal levere en utredning i form av en NOU (Norges offentlige utredninger) innen 1. november 2026.

1.9 Den økonomiske politikken og utviklingen i norsk økonomi

Etter en periode der offentlig etterspørsel og oljeinvesteringene holdt veksten i økonomien oppe, har husholdningene overtatt som den viktigste vekstmotoren i økonomien. Denne utviklingen ventes å fortsette. I fjor tok veksten i fastlandsøkonomien seg betydelig opp fra året før, og ble ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall 1,8 pst. Flere prognosemakere venter om lag samme veksttakt i år og neste år, noe som kan tilsi en nokså normal kapasitetsutnyttelse i økonomien. Arbeidsmarkedet har vært preget av høy etterspørsel etter arbeidskraft, og i flere sektorer har arbeidsgivere hatt utfordringer med å rekruttere arbeidskraft. Disse utfordringene er noe mindre nå, selv om det fortsatt er mange ledige stillinger. Det ventes moderat sysselsettingsvekst i år og neste år. Den registrerte ledigheten har holdt seg lav og ventes å være uendret de neste par årene.

Konflikten i Midtøsten har økt usikkerheten i norsk og internasjonal økonomi. I tillegg er det vedvarende usikkerhet om handelspolitikken, med mulighet for nye justeringer av amerikanske tollsatser. Det mest markante utslaget av krigen er store svingninger i petroleumspriser. Siden Norge er en oljeeksportør, kan høye petroleumspriser ha en stimulerende virkning på økonomien. På den annen side vil høyere energipriser trekke ned aktiviteten hos våre handelspartnere, noe som ventes å dempe etterspørselen etter norsk eksport. I tillegg vil høye energipriser trekke inn kjøpekraft fra husholdningene og dermed redusere konsumveksten, selv om utslaget for husholdningene dempes av tiltak som Norgespris på strøm og redusert veibruksavgift på drivstoff. Samtidig har renteforventningene økt, både ute og hjemme. Norges Banks oppdaterte prognose for styringsrenten fra 26. mars indikerer at renten vil bli satt opp fra 4 pst. til mellom 4¼ og 4½ pst. ved utgangen av 2026.

I årene fremover vil bærekraften i offentlig finanser her hjemme bli utfordret av økt forventet levealder, flere eldre i forhold til sysselsatte og avtakende inntekter fra petroleumsvirksomheten. På sikt vil det bli mindre handlingsrom i budsjettene til politiske prioriteringer etter at økte utgifter i regelstyrte ordninger under folketrygden er dekket. Dermed må eventuelle nye satsinger, herunder videreføring av historisk vekst i velferdstjenester, i større grad dekkes inn ved omprioriteringer eller økte inntekter.