7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Landbrukets utviklingsfond (LUF) omfatter virkemidler innenfor bl.a. næringsutvikling, kompetanse og klima- og miljøtiltak. Midlene gis i hovedsak som tilskudd.

7.1.1 Økonomisk oversikt over fondet

Regnskap og prognoser for utviklingen av fondet er basert på Landbruksdirektoratets årsrapport for fondet av 15. mars 2026. Per 31. desember 2025 var fondets egenkapital 1 536 mill. kroner. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF per 2025 og prognoser for 2026–2030.

Fondet har ansvar for innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd. Ansvar per 31. desember 2025 er beregnet til 3 683,3 mill. kroner. I tillegg kommer ansvar for rentestøtteordningen som per 31. desember 2025 er beregnet til 8,33 mill. kroner. Rentestøtteordningen skriver seg fra tilskudd gitt over investerings- og bedriftsutviklingsmidlene frem til 2015 til nedskriving av renter på investeringslån til landbruksformål.

I fjorårets jordbruksoppgjør ble bevilgningen til fondet for 2026 økt med til sammen 92 mill. kroner, 20 mill. kroner mer enn det som ble satt som samlet tilskuddsramme1 ut fra fondet. Fondet ble også styrket med engangsmidler i 2025, om lag 65 mill. kroner. Midlene gikk til å redusere gjenstående forpliktelser fra rentetstøtteordningen.

De siste årene har regnskapet vist et positivt resultat, etter en periode hvor fondskapitalen ble redusert som følge av at tilskuddsrammen fra fondet i flere år var vesentlig høyere enn bevilgningen inn til fondet. Fondsregnskapet for 2025 viser et positivt resultat på 372,8 mill. kroner i 2025, mens prognosene for kapitalsituasjonen i fondet frem mot 2030 viser at endringene i fondskapitalen de neste fem årene vil være negativ. I 2025 økte bevilgningen til fondet gjennom tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett og i nysalderingen av budsjettet. Dette forsterket resultatet i 2025, men vil gi økte utbetalinger fra fondet i årene fremover, noe som svekker kapitalsituasjonen i fondet.

Det er gjort flere tiltak for å styrke fondets egenkapital. Avtalepartene ble i jordbruksoppgjøret 2023 enige om et prinsipp for inndragning av ubenyttede rammer ved årsskiftet, der avtalepartene møtes hvert år innen 15. februar for å vurdere inndragning av midler som ikke er benyttet. I 2026 ble det inndratt 54 mill. kroner som ved årsskiftet 2025/2026 ikke var benyttet. Inndragning av ubenyttede rammer gir lavere tilskuddsrammer i påfølgende år, noe som reduserer ansvaret i fondet. Prinsippene for inndragning av ubenyttede rammer fastholdes.

Avtalepartene er enige om at fondet tilføres 12,1 mill. kroner i engangsmidler for 2026, hvorav 2 mill. kroner skal styrke ordningen tilskudd til investeringer i setrer med melkeproduksjon, jf. tabell 7.1. Resterende tilførsel til fondet skal styrke fondskapitalen gjennom å blant annet innfri gjenstående rentestøtteforpliktelser.

Partene er enige om at bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond for 2027 settes til 2 970,3 mill. kroner, en økning på 330 mill. kroner fra 2026. Samlet tilskuddsramme settes til 3 047,7 mill. kroner, en økning på 250 mill. kroner fra 2026. Bevilgningen til fondet øker med 80 mill. kroner mer enn tilskuddsrammen ut av fondet. Bedre samsvar mellom bevilgningsrammen og tilskuddsrammen er viktig for likviditeten i fondet.

Det er utfordrende å fastsette gode utbetalingsprognoser for et fond som har nærmere 30 ulike tilskuddsordninger, og hvor utbetalingene skjer over flere år. På grunn av stor usikkerhet i utbetalingsprognoser fra fondet, må kapitalsituasjonen til fondet fortsatt følges nøye.

7.1.2 Tilskuddsramme for LUF

Tabell 7.2 viser tilskuddsramme for LUF i 2027, samt endring i tilskuddsramme fra 2026 til 2027. Tilskuddsrammen for fondet for 2027 økes med 250 mill. kroner og settes til totalt 3 047,7 mill. kroner. Avsetning til Landbruksdirektoratets administrasjon av fondet på 4,2 mill. kroner fremgår ikke av tilskuddsrammen.

For 2027 prioriterer partene investeringstilskudd for å imøtekomme dyrevelferdskrav og ordninger med natur-, miljø- og/eller klimainnretning.

7.2 Rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket

Virkemidlene under Landbrukets utviklingsfond følger opp regjeringens ambisjoner knyttet til utvikling og investering innen landbruksnæringen, økt produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke og økologisk mat, samt utdanning, kompetanseheving og forskning. Virkemidlene bygger også opp under målene som er satt i Meld. St. 11 (2023−2024) om økt selvforsyning og opptrapping av inntektsmuligheter i jordbruket.

Gjennom risikoavlasting, støtte til oppstart og kompetanseutvikling skal virkemidlene bidra til en konkurransedyktig og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Ordningene har også betydning for rekrutteringen til landbruket og landbruksutdanningene.

7.2.1 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU)

Investeringer i og moderniseringer av driftsapparatet bidrar til måloppnåelse på en rekke områder, blant annet effektivisering og økt konkurransekraft i landbruket, bedre dyrevelferd, mer miljøvennlig produksjon og mindre utslipp av klimagasser. IBU-midlene har en tydelig distriktsprofil og er et sentralt virkemiddel for å bidra til å opprettholde landbruk over hele landet. Samtidig fremmer ordningen rekruttering til næringen, blant annet fordi investeringer ofte skjer i forbindelse med generasjonsskifter.

Ordningen har blitt evaluert (Ruralis, rapport nr. 3/2026). Evalueringen konkluderer med at ordningen er et målrettet, effektivt og fleksibelt virkemiddel i norsk landbrukspolitikk. Ordningen har hatt, og har, særlig stor betydning for investeringer i fornying av driftsbygninger i landbruket, og den har vært et bidrag til å opprettholde gårdsbruk i alle deler av landet. Særlig gjelder dette for bønder som må tilpasse seg til kravet om løsdrift i storfeholdet, som trer i kraft fra 2034, ettersom støtte til slike investeringer er høyt prioritert over ordningen. Prioriteringen av omlegging til løsdrift gir samtidig lite rom til å prioritere andre produksjoner innenfor både tradisjonelt landbruk og annen landbruksbasert næring. Det er også pekt på enkelte forbedringsområder når det gjelder saksbehandlingsrutiner og forvaltning av ordningen, som Innovasjon Norge vil følge opp.

På bakgrunn av de særskilte utfordringene med å oppfylle løsdriftskravet for storfe, er det i de siste jordbruksoppgjørene gjort flere tiltak for å sikre opprettholdelse av melkeproduksjon og produksjonsmiljø i hele landet. Antall båsfjøs er gradvis redusert. I 2025 ble i underkant av 80 pst. av melka produsert i løsdriftsfjøs, og nesten 6 av 10 melkefjøs var løsdriftsfjøs, ifølge data fra Tine SA. Økningen i IBU-rammen for 2027 skal legge til rette for videre omstilling til løsdrift.

Geografien og de spredte naturressursene i Norge er slik at det er krevende eller uhensiktsmessig å øke produksjonsvolumet på flere av de aktuelle gårdene, uten at det medfører økonomiske stordriftsulemper og/ eller avhengighet av kraftfôr. Et stort antall av gårdene som skal legges om til løsdrift de neste årene, har allerede et produksjonsvolum og dyretall som er godt tilpasset til gårdens størrelse og egne ressurser. Det prioriteres investeringstilskudd til bruk som vil legge om til løsdrift, men som ikke har naturressurser på gården til å kunne øke størrelse på besetning eller volumet i melkeproduksjonen. Målet er å bidra til å omstille så mange som mulig av båsfjøsene og gi de som ønsker det mulighet til videre aktivt drift med tilsvarende eller om lag samme volum og besetningsstørrelse, etter omlegging til løsdrift. Maks støtteandel til omlegging til løsdrift på bruk som skal ha drift med inntil 30 kyr skal fortsatt være 55 pst. I Nordland, Troms og Finnmark skal maksimal støtteandel fortsatt være 65 pst. for investeringer i løsdrift for storfe.

Innovasjon Norge har før årets forhandlinger levert en vurdering av den nasjonale løsdriftspotten. Innovasjon Norge peker på at denne øremerkingen de siste to årene har utløst mange løsdriftsprosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført. Først og fremst i Rogaland, men også i Møre og Romsdal, Vestland og Agder. For 2026 er rammen til løsdriftspotten 200 mill. kroner da det ble satt av 100 mill. kroner som del av nysalderingen av statsbudsjettet i 2025, som kun gjelder for 2026. Partene er enige om å videreføre ordningen med en nasjonal løsdriftspott, men er samtidig opptatt av at en øremerking ikke i for stor grad må gå på bekostning av de regionale rammene og dermed partnerskapenes mulighet til å prioritere mellom ulike produksjoner ut fra regionale behov.

I Troms er det særskilte utfordringer knyttet til opprettholdelse av en kritisk masse av svineprodusenter for å sikre grunnlaget for slakteristrukturen i regionen. Det har derfor vært åpnet for støtte til nyetablering av svineproduksjon i Troms. I jordbruksoppgjøret 2025 ble det i tillegg åpnet opp for at det kunne gis støtte til nyetablering av svineproduksjon i Finnmark. Norturas anlegg i Karasjok har imidlertid ikke slaktelinje for gris, og det er heller ikke et ønske å etablere dette. Dette gjør at avstand til nærmeste slakteri for eventuelle svineprodusenter i Finnmark er stor. Partene er enige om at det derfor at det fra 2027 kun er produsenter i Troms som skal kunne motta støtte til nyetablering av svineproduksjon.

Sauenæringen i Troms og Finnmark er viktig for å ta i bruk ressurser som ellers ikke ville bli brukt. Dette bidrar til å opprettholde primærproduksjon, selvforsyning og bosetting, utnytting av gras- og beiteressurser og ivaretakelse av biologisk mangfold. Ordningen med ressurskartlegging, som Innovasjon Norge har for investeringer i løsdrift i melkeproduksjonen i hele landet, gjøres også tilgjengelig for investeringer i saueproduksjon i Troms og Finnmark, jf. også kap. 7.2.5.

Som omtalt i kap 7.3.6, ble ny gjødselbruksforskrift fastsatt 31.1.2025. Forskriften gir behov for relativt store omstillinger i jordbruket, herunder økt behov for investeringer i gjødsel- og biorestlager. En fortsatt prioritering av slike investeringer er derfor nødvendig.

Det kan i enkelte fylker være utfordrende å prioritere større utbygginger av biorestlager innenfor de regionale IBU-rammene. Det samme gjelder investeringer i veksthus. For å sikre en god og effektiv samlet utnytting av rammene for de ulike ordningene Innovasjon Norge forvalter, kan det utvises en viss fleksibilitet mellom bruk av Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket og IBU-ordningen. Dette gjelder støtte til små og mellomstore veksthus, samt i tilfeller der det er ekstraordinært behov for å bygge ut et stort antall biorestlagre, se også kap 7.2.11.

Føringer for 2027

Partene er for 2027 enige om at rammen for IBU-ordningen økes med 100 mill. kroner til 1 412,5 mill. kroner, av dette settes det av 100 mill. kroner til nasjonal løsdriftspott. Dette skal bidra til omlegging til løsdrift i storfeproduksjon, men også gi muligheter for investeringer i andre produksjoner. Partene legger til grunn at Innovasjon Norge utreder felles søknadsfrister og årshjul i tråd med anbefalingene i evalueringen av IBU-ordningen, for å kunne implementere disse i 2027. Fra og med 2027 kan det kun gis støtte til nyetablering av svineproduksjon i Troms. Tilskudd til ressursavklaring gjøres tilgjengelig for investeringer i saueproduksjon i Nord-Norge. For foretak med stølsdrift kan det gis investeringsstøtte til begge driftssteder. Maksimalt tilskudd til investeringer i forbindelse med generasjonsskifte for personer under 25 år settes til 70 pst. av inntil 3 mill. kroner godkjent kostnadsoverslag. De øvrige nasjonale føringene videreføres for 2027:

• Små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte. Innen melkeproduksjon er det særlig behov for å prioritere fornying av fjøs med inntil 30 kyr uten at det medfører krav til økt produksjonsvolum eller besetningsstørrelse.

• Investeringstilskudd til seterfjøs og tilhørende infrastruktur til seterdrift skal prioriteres.

• Hensyn til dyrevelferd skal prioriteres høyt. Dette gjelder for alle typer produksjoner og produksjonsformer.

• Investeringsstøtte til tørke og lager for bruk med økologisk kornproduksjon prioriteres.

• Investeringer som følge av EUs økologiregelverk prioriteres.

• Støtte til investeringer innen korn, frukt-, grønt-, potet- og veksthusnæringen skal prioriteres.

• Det kan gis investeringstilskudd til bygging og oppgradering av gjødsellager med tekniske løsninger som reduserer utslipp til luft og vann, samt tilsvarende lager til biorest og øvrig organisk gjødsel. Felleslager for biorest kan støttes.

• Prosjekt med energi- og klimaeffektive løsninger skal prioriteres.

• I vurderingen av lønnsomhet i investeringsprosjektene må det tas hensyn til det samlede næringsgrunnlaget og økonomien på bruket.

• Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal prioriteres til produksjoner med markedspotensial.

• Det kan gis inntil 100 mill. kroner i risikolån der tapsavsetningen skjer innenfor rammen av IBU-midlene.

• Strategiske føringer fra det regionale partnerskapet er avgrenset til prioritering mellom ulike produksjoner og mellom ulike områder i den enkelte regionen/fylket. Faglagene skal inngå i de regionale partnerskapene.

• Nasjonal pott til løsdriftsinvesteringer for storfe videreføres med 100 mill. kroner for 2027.

Ubenyttede midler ved årsskiftet skal inndras og fordeles ut igjen til samtlige fylker.

7.2.2 Tilskudd til investeringer i setrer med melkeproduksjon

Seterdrift bidrar til utnytting av utmarksressursene, og til ivaretakelse av tilhørende miljøverdier og mattradisjoner. Den norske seterkulturen har en lang og rik tradisjon i Norge, og er skrevet inn på UNESCO-listen over immateriell kulturarv. Tilskuddsordningen skal bidra til langsiktig seterdrift og støtte investeringer som legger til rette for melkeproduksjon på setra over tid.

Partene er enige om at avsetningen til investeringer i setrer med melkeproduksjon økes med 2 mill. kroner i 2026, jf. kap. 7.1.2. For 2027 økes ordningen med 5 mill. kroner til 11 mill. kroner.

7.2.3 Nasjonale tilretteleggingsmidler (NT-midler)

Avtalepartene er enige om at avsetningen til nasjonale tilretteleggingsmidler på 13 mill. kroner videreføres i 2027.

Gjennom ordningen kan det gis støtte til prosjekter som styrker verdiskapingen i landbruket gjennom tilretteleggende tiltak som bidrar til næringsutvikling eller kompetanseheving, og som har nasjonal nytteverdi. Avtalepartene er enige om følgende prioriteringer for 2027:

• Prosjekter som følger opp mål og tiltak knyttet til Meld. St. 11 (2023–2024) om strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer, særlig på grøntområdet jf. innsatsområdene i rapporten «Grøntsektoren mot 2035».

• Prosjekter som kan bidra til en positiv utvikling innen produksjon og omsetning av økologiske varer og til oppfølging av strategien for økologisk jordbruk.

• Prosjekter som kan bidra til oppfølging av ny strategi for Inn på tunet, som lanseres før sommeren 2026.

• Prosjekter som har til formål å realisere nullvisjonen for dødsulykker i landbruket.

I tillegg skal det lyses ut et pilotprosjekt for utvikling av kunnskapsgrunnlaget om kvalitetstilskuddet for storfekjøtt med hensyn til intramuskulært fett, inkl. klassifisering, målemetoder og uønsket depotfett.

7.2.4 Regionale tilretteleggingsmidler i landbruket

Partene er enige om å videreføre avsetningen til regionale tilretteleggingsmidler i landbruket på 64 mill. kroner i 2027. Midlene skal bidra til å styrke mobilisering til regional verdiskaping, rekruttering og kompetanseutvikling i landbruket. Det forutsettes at den strategiske innretningen på bruken av tilretteleggingsmidlene er godt samordnet med den strategiske innretningen for de bedriftsrettede virkemidlene regionalt, og at arbeidet er forankret i de regionale partnerskapene.

7.2.5 Områderettet innsats

Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord

Ruralis har evaluert satsingen på Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord for perioden 2023–2025. Mange prosjekter i satsingen er ikke avsluttet, og det er derfor for tidlig å måle samlet effekter av ordningen. Ruralis mener likevel at satsingen er nyttig, og at den bidrar til å nå målene for ordningen, fyller et hull i virkemiddelapparatet og har en positiv virkning på samarbeid på tvers i landsdelene. Hovedkonklusjon og anbefaling fra Ruralis er at satsingen bør videreføres, og at den geopolitiske situasjonen gjør at begrunnelsen for en slik satsing er enda sterkere nå enn ved etableringen av ordningen i 2022.

Konklusjonene i evalueringen tilsier at det fortsatt er behov for midler som bidrar til at fylkeskommunene kan ta en overordnet og koordinerende rolle for å drive regional utvikling, mobilisering og samordnet innsats for landbruket i nord. Partene er enige om en videreføring av satsingen på Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord, og det settes av 10 mill. kroner i 2027. Innenfor rammen skal det settes av midler til NIBIO. Troms fylkeskommune skal fortsatt forvalte ordningen i samarbeid med Nordland og Finnmark fylkeskommune. Fylkeskommunene oppfordres til å supplere med egne midler for å styrke satsingen ytterligere.

Innenfor rammen skal det etableres et pilotprosjekt hvor formålet er å utvikle en metodikk for bærekraftige investeringer og fornying av sauefjøs i Nord-Norge, som også kan tas i bruk i resten av landet, jf. tilsvarende regionale prosjekter for storfeproduksjon og omstilling til løsdriftsfjøs, for eksempel Innlandsfjøset. Prosjektet skal blant annet bygge på resultatene fra Norturas Kjøtt i nord-prosjekt.

Fjellandbruket

Avtalepartene er enige om å videreføre satsingen på fjellandbruket med 4 mill. kroner i 2027. Fylkeskommunene oppfordres til å supplere med egne midler for å styrke satsingen ytterligere. Det er fortsatt viktig med god dialog med Nasjonalt senter for fjellandbruk i arbeidet. Prosjekter som støtter opp om seterbruk skal prioriteres innenfor satsingen.

7.2.6 Rekruttering og kompetanseheving i landbruket

7.2.6.1 Pilotprosjekt for å styrke landbruksutdanningen

I tråd med hva partene ble enige om i 2024 og 2025 settes det av 3 mill. kroner i 2027, som er det siste året i prosjektet. En forutsetning i prosjektet er at det er et godt samarbeid og en god arbeidsdeling mellom pilotprosjektet og det som gjøres i regi av Norges Bondelag knyttet til rekruttering av lærebedrifter, finansiert over NT-ordningen.

7.2.6.2 Nasjonal modell for voksenagronomen

Formålet med ordningen er å styrke kompetansen og gi et utdanningstilbud til de som er på vei inn i næringen eller som har etablert seg i næringen, og som har en annen yrkesbakgrunn og utdanning enn fra landbruket. Evalueringen av ordningen (Sintef rapport 2024-003) viste at den treffer målgruppen, og fungerer etter hensikten. Evalueringen viste imidlertid at flere av skolene opplevde å ha knappe ressurser. Rapporteringen for 2025 forsterker inntrykket, ved at flertallet av fylkeskommunene har måttet delfinansiere tilbudet.

For 2027 er avtalepartene enige om å øke avsetningen med 2 mill. kroner til 19 mill. kroner til den nasjonale modellen for voksenagronomopplæring. Av dette skal 0,3 mill. kroner gå til drift av felles pedagogiske og digitale løsninger for hele landet, basert på prosjektet som ble igangsatt i forbindelse med etableringen av voksenagronomordningen.

7.2.6.3 Regionale kompetansenettverk for lokalmat

Fra og med 1. januar 2026 tilbyr de regionale kompetansenettverkene for lokalmat matfaglig kompetanse og markedstjenester både til konvensjonelle og økologiske lokalmatprodusenter. Kompetansenettverkene er sentrale bidragsytere for å oppnå målet om å øke omsetningen av lokalmat og -drikke til 25 mrd. kroner innen 2035.

Partene er enige om å sette av 1 mill. kroner til å dekke formidling av ystefaglig kompetanse. Kompetansenettverkene må avklare organisering av dette tilbudet.

For å videreutvikle tilbudet innenfor matfaglig kompetanse og markedstjenester økes avsetningen til drift av de fem kompetansenettverkene for lokalmat med 2 mill. kroner i 2027.

Samlet bevilgning for 2027 blir på 24 mill. kroner. Bevilgningen inkluderer administrasjons- og gjennomføringskostnader. Fordeling av tilskudd mellom nettverkene fremgår av tabell 7.3, i tillegg tilkommer 1 mill. kroner til utvikling av et ystefaglig tilbud

7.2.7 Forskning og utvikling

Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi i landbruks- og matsektoren. Avtalepartene er enige om at det er behov for forskning langs hele verdikjeden for korn, fra sortsutvikling og beredskapslagring av såfrø, til lagring og videreforedling. Særlig er det behov for kunnskap som bidrar til økt norsk selvforsyning av korn, i første rekke hvete. Avtalepartene mener også at det er behov for kunnskapsutvikling som kan bidra til å redusere utslipp av lystgass fra ulike typer jordbruksjord.

Videre mener partene at det er behov for forskning som kan bidra til å løse utfordringer på plantevern. Det prioriteres derfor midler til forskning og utvikling av alternative plantevernstrategier i kulturer og for skadegjørere hvor det er, eller kan bli, mangel på aktuelle kjemiske midler, samt konsekvenser av plantevernutfordringer for matproduksjon i et kort- og langtidsperspektiv.

Avl er et viktig bidrag for å redusere klimagassutslippene fra drøvtyggere. Partene er derfor enige om at det prioriteres midler til forskning og utviklingsarbeid som bidrar til ytterligere reduksjon i klimagassutslipp fra storfe gjennom avlsfremgang.

Avsetningen til FoU økes med 10,5 mill. kroner til 106 mill. kroner for 2027, med en prioritering av overnevnte tema. Av dette settes 3,5 mill. kroner av til det det norsk-svenske samarbeidet innen hesteforskning, hvorav inntil 1 mill. kroner skal gå til en ekstern evaluering av ordningen og samarbeidet. Av bevilgningen er det enighet om å sette av minst 4 mill. kroner til gjennomføring av utredninger.

Partene er enige om at følgende utredninger skal lyses ut over forskningsmidlene:

• Økonomiske vurderinger ved kjøp av Inn på tunet-tjenester, og verdien av Inn på tunet som forebyggende tiltak.

• Beredskap og smitterisiko med husdyrgjødsel som råvare i biogassproduksjon og håndtering av husdyrgjødsel og biorest ved smittsom sykdom.

• Muligheter og utfordringer ved nye kvalitetskrav til bygg og havre (inkl. økonomiske betraktninger).

• Analysere drivere i områder med svak utvikling i landbruket og utrede aktuelle målrettede tiltak for å snu utvikling.

7.2.8 Stiftelsen Norsk Mat

Avtalepartene er enige om å øke bevilgningen til Stiftelsen Norsk Mat med 7,5 mill. kroner til 86,5 mill. kroner for 2027. Stiftelsen skal for 2027 arbeide videre med utvikling av KSL og Beskyttede betegnelser.

Videre utvikling av KSL

Stiftelsen har de siste årene systematisk arbeidet med å forenkle og utvikle KSL-verktøyet. Det er fortsatt behov for videre utvikling av KSL for å møte forventninger og behov i næringen og i markedet. For 2027 skal stiftelsen fortsette arbeidet med å bedre samhandling mellom de ulike dataløsningene som benyttes i landbruket. Partene understreker at drift og utvikling av KSL er stiftelsens hovedoppgave. Stiftelsen skal prioritere videre utvikling av KSL, og innføring av Sustainability Assesment (FSA) for grøntnæringen.

Utvikling av ordningen Beskyttede betegnelser (BB)

Avtalepartene mener stiftelsen må prioritere det langsiktige prosjektet BB2030, som er startet for å mobilisere flere produsenter til ordningen, og fortsette arbeidet med å gjøre ordningen kjent.

Økologisk mat og jordbruk

Stiftelsen Norsk Mats arbeid med forbrukerrettet informasjonsarbeid ble evaluert til jordbruksoppgjøret 2026. Partene er enige om at Stiftelsen Norsk Mat skal ha ansvaret for arbeidet med forbrukerrettet informasjonsarbeid. Avsetningen til dette arbeidet videreføres på samme nivå for 2027. Se omtale i kap. 7.4.2.

7.2.9 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Utviklingsprogrammet skal bidra til at målet om en omsetning av lokalmat og -drikke på 25 mrd. kroner innen 2035 nås. Skalering av reiselivs-, lokalmat- og drikkebedrifter er viktig for å møte ambisjonene om flere og større vekstbedrifter innenfor programmets målgrupper. Innovasjon Norge skal vektlegge denne innsatsen, samt videreføre arbeidet med å styrke koblingen mellom mat- og drikkeprodusenter og reiselivsaktører.

Frakt og distribusjon av lokalmat og -drikke er en utfordring som kan hemme vekst og lønnsomhet i næringen. Innovasjon Norge skal støtte opp under prosjekter som kan bidra til forenklinger og reduserte kostnader, i hovedsak gjennom produsentnettverk og/eller andre sammenslutninger. Prosjektene skal gi nasjonal nytteverdi.

Ny strategi for Inn på tunet legges frem før sommeren, og Innovasjon Norge skal vurdere hvordan virkemidlene i Utviklingsprogrammet best kan tilpasses slik at de treffer Inn på tunet-tilbydere. Dette må ses i sammenheng med det pågående arbeidet for å fremme leveranser til det offentlige fra andre landbruksbaserte næringer.

Partene er enige om at det strategiske rådet for utviklingsprogrammet kan utvikles til en nasjonal ressursgruppe som samler flere aktører på tvers, både fra næring og forvaltning, og som kan bidra til god informasjonsflyt og samarbeid om videre utvikling.

Deltakelsen på Grüne Woche (IGW) har over mange år vært et viktig tiltak for å bidra til samarbeid mellom produsenter og bedrifter, og regional og nasjonal utvikling innenfor lokalmat og reiseliv. Det har skjedd en stor utvikling innenfor lokalmat- og reiselivsområdet i perioden Norge har deltatt på IGW, med mer modne næringer og god regional utvikling. Partene er enige om at IGW-prosjektet nå kan avsluttes. Det er behov for å vurdere hvordan Utviklingsprogrammet kan bidra til å supplere det regionale arbeidet for å utvikle matnasjonen Norge, og å bygge opp under sterke mat- og reiselivsregioner gjennom ulike samhandlingsmodeller. Arbeidet vil skje i dialog med den nasjonale ressursgruppen.

Etterspørselen etter virkemidler under programmet, særlig innenfor vekstordningene, er stor. Partene er enige om at avsetningen til Utviklingsprogrammet for 2027 økes med 2 mill. kroner til 63 mill. kroner.

7.2.10 Støtte til Bondens marked og Norsk Gardsost

Partene er enige om at avsetningen til Norsk Gardsost økes med 1 mill. kroner til 2 mill. kroner, og avsetningen til Bondens Marked Norge økes med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner for 2027. Tilskuddene skal benyttes til aktivitet innenfor organisasjonenes virke. Organisasjonenes arbeid er et bidrag til å målet om å øke omsetningen av lokalmat til 25 mrd. kroner innen 2035, bl.a. gjennom å fremme alternative salgskanaler, bygge nettverk og drive kompetansedeling.

7.2.11 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket

Verdiskapingsprogrammet forvaltes av Bionova. Målet for programmet er å bidra til produksjon og bruk av fornybar energi internt i landbruket, og salg av biovarme til andre samfunnssektorer. Programmet skal også støtte uttesting av ny produksjonsteknologi, som kan redusere klimagassutslippene og øke konkurransekraften for landbruket. Dette vil gi økt verdiskaping basert på landbrukets egne ressurser, og bidra til å nå regjeringens mål i klima- og energipolitikken.

Etterspørselen etter virkemidler under programmet er god, og økende. Avtalepartene forutsetter at Verdiskapingsprogrammet kan ta et mer helhetlig ansvar for gode løsninger når det gjelder klima, miljø og utfasing av fossil energi for landbruket, og bidra til at målene i klimaavtalen med jordbruket nås.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til programmet med 16,0 mill. kroner. Rammen for 2027 blir på 244,0 mill. kroner. Økningen skal gi rom for økt aktivitet i programmet generelt, og evt. støtte til biorestlager og veksthus jf. kap 7.2.1.

7.2.12 Skogbruk

Skogressursene er viktige for sysselsetting og verdiskaping i Norge. En ansvarlig og langsiktig forvaltning av skogressursene er en forutsetning for å produsere skog med kvalitetstømmer, og slik bidra til fremtidig verdiskaping og karbonopptak. Skog i vekst tar opp CO₂, og aktiv skogskjøtsel med planting, gjødsling og ungskogpleie gir økt CO₂-opptak. Økt bruk av tre kan erstatte fossile materialer og produkter, og dermed bidra til reduserte klimagassutslipp i andre sektorer.

Regjeringen vil bruke skogen aktivt som en del av klimapolitikken. Skogen er også viktig for friluftsliv, naturmangfold og kulturminner, samt for å redusere risiko for naturfare. Gode avveininger mellom aktivitet og miljøhensyn i skogbruket står sentralt i regjeringens skogpolitikk. Økt hogst de siste årene medfører økte behov for skogkulturtiltak som planting og ungskogpleie. Regjeringens klimastatus og plan peker på at økt skogkulturinnsats kan gi betydelige klimabidrag fremover. Å øke tilskuddene til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak vil bidra til å øke CO₂-opptaket, og å sikre ressursgrunnlaget for industrien.

Skogsveinettet er avgjørende for et aktivt og lønnsomt skogbruk og for kostnadseffektiv forsyning av råstoff til foredlingsindustrien. Skogsveiene har også betydning for beredskap og samfunnssikkerhet, og brukes aktivt av friluftslivet. Prognoser for klimaendringer underbygger et stort investeringsbehov for klimatilpasning av veinettet.

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer sikrer oversikt over skogressurser og miljøverdier, og bidrar til et godt beslutningsgrunnlag for å ta miljøhensyn ved skogtiltak. Miljøregistreringene er i samsvar med systemet Natur i Norge. Miljøtiltak i skogbruket skal blant annet bidra til bevaring og skjøtsel av nøkkelbiotoper, fjerning av utenlandske treslag samt skjøtselstiltak for å ivareta landskap, friluftsliv og kulturminner.

Kompetansehevende tiltak er sentralt for gjennomføringen av skogpolitikken og en forutsetning for skogeiernes muligheter for næringsutvikling og verdiskaping med basis i eiendommens ressurser. Skogkurs er en viktig aktør og har et bredt kurstilbud innen skogbruk og utmarksnæring for private, entreprenører og offentlig forvaltning.

Partene er enige om å øke avsetningen til skogbrukstiltak med 10,5 mill. kroner, til 289,5 mill. kroner for 2027, hvorav 3 mill. kroner øremerkes tilskudd til miljøtiltak i skogbruket. Fordelingen mellom de ulike virkemidlene vil gjøres etter drøftinger mellom avtalepartene, der skogbrukets næringsorganisasjoner inviteres med.

7.2.13 Bekjempelse av villsvin

Bekjempelse av villsvin er viktig som forebyggende tiltak mot afrikansk svinepest og innsatsen skal bygge opp under nullvisjonen for villsvin i Norge. Villsvinprosjektet for effektiv jakt og overvåking av bestandsstørrelse, spredning og arealbruk hos villsvin er sentrale tiltak i dette arbeidet. Partene er enige om at det settes av 2,5 mill. kroner til bekjempelse av villsvin i 2027.

7.2.14 Tilskudd til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

I Reindriftsavtalen 2026/2027 er det satt av 4,0 mill. kroner til ordningen. Partene er enige om at det settes av 4,0 mill. kroner til ordningen over jordbruksavtalen, en avsetning på samme nivå som over reindriftsavtalen. I Reindriftsavtalen 2026/2027 er det enighet om å rendyrke ordningen til å gjelde konfliktdempende tiltak mellom reindriften og det øvrige landbruket. Denne endringen vil bli gjennomført fra 1. juli 2026. Av totalrammen settes 0,1 mill. kroner av til administrasjon, fordelt likt på reindriftsavtalen og jordbruksavtalen.

7.3 Natur, miljø og klima

Natur-, miljø- og klimasatsingen over jordbruksavtalen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Partene har også i år blitt enige om et betydelig løft for natur-, miljø- og klimaarbeidet i jordbruket. Dette skal bidra både til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, inkludert å redusere klimagassutslippene per produserte enhet, og til å styrke natur- og miljøgodene jordbruket produserer. Flere av natur-, miljø- og klimaordningene bidrar også til bedre agronomi. Det er viktig å innrette virkemidlene i jordbrukspolitikken slik at de støtter opp under rettferdig og bærekraftig omstilling av jordbruket til et lavutslippssamfunn, samtidig som øvrige mål for jordbruket tas hensyn til. Dette gjelder både arbeid med natur- og miljørettede tiltak og reduksjon av klimagasser, herunder oppfølging av intensjonsavtalen om klima med jordbruket.

Jordbruksavtalen er over tid vridd i en mer klima- og miljøvennlig retning, Vridningen fortsetter gjennom styrking av de målrettede natur-, klima- og miljøordningene. Avtalepartene har vektlagt følgende på natur-, miljø- og klimaområdet i årets forhandlinger:

• Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket, med styrking av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, tiltak som bidrar til reduserte utslipp av metan og lystgass og bedre klimatilpasning.

• Oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med tilskuddsmidler som skal stimulere til gjennomføring av avrenningsreduserende tiltak.

• Oppfølging av Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket.

• Oppfølging av gjødselregelverket.

Videre er Bionova et viktig verktøy både for oppfølging av intensjonsavtalen om klima og for å utvikle den biobaserte sirkulærøkonomien. Konkretisering av avtalepartene sine prioriteringer blir omtalt under de ulike ordningene.

7.3.1 Samlet oversikt over natur, miljø- og klimasatsing i jordbruksavtalen for 2027

Avtalepartene er enige om å avsette 12 405 mill. kroner til ordninger med natur-, miljø- og/eller klimaeffekt i 2027, dette er 1 523 mill. kroner mer enn det som ble avsatt for 2026. Tabell 7.4 gir en oversikt over den samlede satsingen på natur, miljø- og klimaområdet i årets jordbruksforhandlinger.

7.3.2 Overordnede rammebetingelser og prioriteringer på natur-, miljø- og klimaområdet

Intensjonsavtalen om klima mellom regjeringen og jordbruket fra 2019 ligger til grunn for regjeringens klimaarbeid i sektoren. Hovedoppgaven for jordbruket i klimasammenheng er å redusere utslippene og øke opptaket av CO₂, uten at klimaomstillingen fører til karbonlekkasje. Det legges vekt på å redusere utslippene per produserte enhet. Jordbruket har selv levert en klimaplan som synliggjør hvordan jordbruket følger opp intensjonsavtalen om klima. Klimagassutslippene som føres under jordbruk i SSBs statistikk (målt i CO₂-ekvivalenter) utgjorde 9,9 pst. av de totale utslippene i Norge i 2024.

De samlede jordbruksutslippene er redusert med om lag 10 pst. siden 1990. Samtidig er landbasert matproduksjon økt med 12,5 pst. Utslippene av den kortlevde klimagassen metan er redusert med 8,3 pst. siden 1990. Ved beregningsmetodikken GWP* (en beregningsmetodikk som ikke benyttes i Norges nasjonale eller internasjonale rapportering), er oppvarmingseffekten av metan fra jordbruket vel 5 pst. av Norges bidrag til den globale oppvarmingen i samme periode. Fordi metan er en kortlevd klimagass, vil en større reduksjon i metanutslippene redusere oppvarmingshastigheten kraftig på kort sikt, som en engangseffekt. Oppvarmingsbidraget fra CO₂-utslipp er resultat av alle historiske utslipp, mens bidraget fra metan følger av utslippsnivået til enhver tid. Reduksjoner i oppvarmingshastigheten vil være nødvendig om man skal ha en mulighet til å holde global oppvarming under 1,5 grader. En redusert hastighet på oppvarmingen vil kunne bidra til at verden unngår midlertidige overskridelse av det langsiktige temperaturmålet. Det er verken mulig, eller ønskelig, å kutte utslippene i jordbruket like mye som i andre sektorer. Målet i intensjonsavtalen om klima innebærer derfor at jordbruket forutsettes å bidra med lavere utslippsreduksjoner enn andre sektorer, sammenlignet med et scenario der alle sektorer bidrar likt til å nå Norges klimamål for 2030.

Riksrevisjonen leverte i 2025 sin undersøkelse av hvorvidt Landbruks- og matdepartementet legger til rette for at klimagassutslippene i jordbruket kan reduseres. Riksrevisjonen evaluerte intensjonsavtalen mellom staten og jordbruket, og konkluderte med at målet i avtalen ikke er innenfor rekkevidde. Riksrevisjonen la kun 2021, det første virkningsåret for klimaavtalen, til grunn for sin analyse. Samtidig viste Riksrevisjonen til at det er tydelige målkonflikter i jordbruket knyttet til behovet for utslippskutt, samtidig som man har et mål om økt produksjon og økt selvforsyning, og at dette medfører krevende avveininger.

I jordbruksforhandlingene 2025 ble avtalepartene enige om at det skulle arbeides videre med sikte på å fastsette en implementeringsplan for bruk av metanreduserende fôrvarer i melkeproduksjonen i jordbruksforhandlingene 2026. Partene var videre enige om at det skulle arbeides med sikte på at bruk av metanreduserende fôrvarer til melkeku i minimum 80 dager per år skulle bli krav knyttet til husdyrtilskuddet fra 2027. I Stortingets behandling av representantforslag om ikke å bruke metanhemmere i norsk landbruk i februar 2026, ble det anmodet fra Stortinget at regjeringen skal legge til grunn at bruk av metanreduserende fôrråvarer ikke skal være et krav for å motta husdyrtilskudd, slik det er varslet i sluttprotokollen for jordbruksavtalen 2025, jf. Innst. 132 S (2025–2026). Dette ble lagt til grunn i årets forhandlinger.

Bortfallet av tiltaket som knytter metanreduserende fôrvarer til husdyrtilskudd vil gjøre det mer krevende å nå klimamålet for jordbruket. Beslutninger om klimatiltak i jordbruket, må bygge på forskning og dokumenterte fakta. Partene er enige i at fortsatt forskning og kunnskapsutvikling på bruk av metanreduserende fôrvarer er viktig for å gi bedre kunnskapsgrunnlag om bruken, og for at klimagassutslippene fra jordbruket skal reduseres ytterligere. Partene er enige om å prioritere midler til forskning og kunnskapsutvikling på tiltak som gir utslippskutt, og som kan godskrives i utslippsregnskapet, for eksempel gjennom avlsfremgang. Avtalepartene er videre enige om at klimarådgiving og klimatiltaksplan som er basert på en oppdatert og brukervennling klimakalkulator er viktige tiltak for arbeidet med å redusere utslipp på gårdsnivå, samtidig som ressursutnyttelsen og gårdens produksjonsevne styrkes.

Klimaendringer kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men endringene vil også medføre stor usikkerhet. Varmere klima fører med seg et uforutsigbart værmønster der flom og skred, skogbranner, jorderosjon, steinsprang og tørke vil forekomme oftere. Behovet for klimatilpasning er stort og økende. Landbruksdirektoratet har i oppdrag å gjennomgå klimatilpasninger og klimarobuste driftsformer i landbruket. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene. Rapporter fra begge disse arbeidene har frist 1. juli 2026.

Høsten 2024 la regjeringen frem Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Som del av meldingen la regjeringen frem en meny av tiltak for å bedre den økologiske tilstanden i skog. Som oppfølging vil regjeringen legge frem tilsvarende menyer av tiltak for fjell og for kulturlandskap og åpent lavland. Meldingen vektlegger bærekraftig bruk og forvaltning av jordbruksarealene gjennom variert bruk av inn- og utmark og gjennom å styrke den miljømessige bærekraften innenfor mer ensidige og intensive driftssystem. Styrket arealforvaltning, effektive restaureringstiltak og tiltak mot forurensning er andre elementer i handlingsplanen som berører jordbruket.

Regjeringen følger opp tiltaksplanen for bekjempelse av fremmede skadelige arter (2020–2025) og tiltaksplanen for pollinerende insekter (2021–2028). Det er også et tverrsektorielt samarbeid om tiltak for truet natur. Sektorvise tiltak for naturmangfold skal bidra til å nå det nasjonale målet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og at utviklingen til truet natur, nær truet natur og naturtyper skal bedres.

De regionale vannforvaltningsplanene fastsetter miljømålene for alt vann, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Planarbeidet viser at jordbruk fremdeles er en av hovedpåvirkerne på vannet i Norge, og en av hovedårsakene til at miljømålene ikke er nådd for mange av vannforekomstene. Regjeringen fastsatte i april 2025 nye nasjonale føringer for vannforvaltningsarbeidet. Av de nasjonale føringene fremgår det et behov for en forsterket innsats for å redusere avrenningen og oppnå målet om god tilstand i alle jordbrukspåvirkede vannforekomster. Statsforvalterne har hjemmel etter jordlova til å fastsette regionale krav for å bidra til miljøforsvarlig drift av jordbruksareal. Alle fylkene som har jordbruksarealer som drenerer til Oslofjorden har nå vedtatt forskrifter om regionale miljøkrav, krav om bl.a. redusert høstpløying eller bruk av fangvekster. Ny gjødselbruksforskrift gir også statsforvalteren hjemler til å stille strengere krav til lagring og bruk av gjødsel i særlig utsatte områder der de nasjonale kravene ikke vil være tilstrekkelige for å nå miljømålene.

7.3.3 Intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket

Regnskapsgruppen for klimaavtalen leverte sin årlige rapport og innspill til avtalepartene i mars 2026, jf. kap. 3.5.1.1. I tillegg til å rapportere på intensjonsavtalens utvikling, har også regnskapsgruppen en viktig funksjon når det gjelder å avdekke kunnskapshull, arbeide for å fremskaffe ny kunnskap og gi faglige råd som kan bidra å videreutvikle klimagassregnskapet for jordbruksrelaterte utslipp slik at det i større grad fanger opp effekten av tiltak og virkemidler.

Avtalepartene slutter seg til innspillet fra regnskapsgruppen om at prioriterte utviklingsprosjekter i 2026 er å iverksette følgende prosjekter:

• Forprosjekt om utslipp fra husdyrrom og gjødsellager. Forprosjektet skal identifisere hva som må til for å få inn bedre målinger på metan, ammoniakk og lystgass fra gjødsellager og husdyrrom.

• Utredning av årsaker til avskoging til beite og dyrket mark for bedre å forstå drivere bak aktiviteten.

Regnskapsgruppen anbefalte også at det gjennomføres et større forskningsprosjekt som følger opp anbefaling fra NIBIOs om oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for direkte utslipp av lystgassutslipp fra dyrket mark. Dette vil kreve flere feltforsøk spredt rundt i landet over flere år, noe som vil kreve mer midler enn regnskapsgruppen besitter. Avtalepartene er enige i at det er behov for bedre kunnskapsgrunnlag når det gjelder utslipp av lystgass fra dyrket mark, jf. kap 7.2.7.

Avtalepartene er enige om at det settes av 2,5 mill. kroner over Klima- og miljøprogrammet i 2027 til prosjekter prioritert av regnskapsgruppa. Inntil 0,5 mill. kroner kan brukes til bistand fra SSB og NIBIO i arbeidet med rapportering og utviklingsprosjekter.

Neste hovedrapport for klimaavtalen blir ferdigstilt høsten 2026. Denne rapporten vil orientere om avtalens utvikling for årene 2021–2024, altså avtalens første fire år. Avtalepartene er enige om at det på bakgrunn av denne hovedrapporten må vurderes om progresjonen i avtalen er som ønsket.

7.3.4 Oslofjordplanen – Oppfølging og fornyet plan

Helhetlig plan for Oslofjorden 2021–2026 er inne i sitt siste år. Regjeringen arbeider med forslag til ny plan for perioden 2026–2030, som planlegges sendt på høring før sommeren. Det er lagt ned stor innsats i å utvikle kunnskap, praksis og politikk til hjelp for å redusere jordbrukspåvirkningene på fjorden, noe som må fortsette og forsterkes med ny plan.

Som oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortingets behandling av jordbruksavtalen i 2025 er det i Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen, jf. kap 7.3.5, gjort vurderinger av tiltak som raskt kan bidra til å redusere avrenningen til Oslofjorden.

Opprettholdelse av plantedekke gjennom vinteren ved bruk av fangvekster og redusert høstpløying, gjødsling i tråd med plantebehovet, gjødsling fordelt gjennom sesongen etter behov (delt gjødsling) og presisjonsgjødsling, er blant tiltak som kan beskytte fjorden. Avtalepartene viser til at flere av disse tiltakene er i bruk allerede.

Avtalepartene er enige om at Oslofjordplanen må bygge på et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag, og at god medvirkning fra næringen er en forutsetning for måloppnåelse. Etter partenes vurdering er det viktig at arbeidet baseres på helhetlig og relevant kunnskap om tilførsler av næringsstoffer, herunder særlig nitrogen, samt effektene av ulike tiltak. Partene legger til grunn at tiltakene som velges må være kunnskapsbaserte og gi målbare klima- og miljøeffekter, og at det utarbeides en tydelig plan for hvordan tiltakene skal måles og følges opp over tid, inkludert effekten på potensialet for matproduksjon. Det understrekes samtidig at representasjon og involvering av berørte aktører er viktig for å bidra til legitimitet og gjennomføringsevne i arbeidet. NIVAs modellrapport2 viser at gjennomførte tiltak har hatt en god effekt for partikler og fosfor, men når det gjelder nitrogen fanges ikke effekten av alle gjennomførte tiltak opp. Det gjenstår å få gjennomført flere nitrogentiltak. Rapporten bygger på beste tilgjengelige kunnskap. Det har ikke vært mulig å modellere alle tiltak som jordbruket har gjennomført. Partene er enige om at det må arbeides videre for å utvikle og forbedre modelleringsverktøyet samt overvåkingsdata.

Avtalepartene er enige om å videreføre den kraftfulle satsingen på Oslofjorden gjennom:

• Økt tilskuddsramme over regionale miljøprogram, med en Oslofjordpott for å øke tiltaksgjennomføringen og som kompensasjon for regionale miljøkrav.

• Økt tilskuddsramme til Spesielle miljøtiltak i jordbruket, med føring om at kommuner med areal som drenerer til vassdrag som renner ut i Oslofjorden får en større del av økningen.

• Justeringer i tiltaksmeny/instruks for Regionale miljøprogram, så det kan skilles mellom hhv. utvintrende og vinterherdige fangvekster og dermed få frem merverdien av vinterherdige fangvekster når det gjelder tilbakeholdelse av nitrogen (og karbon), jf. funn i «Capture»-prosjektet.

• Økt tilskuddsramme over IBU der investeringer i gjødsellager og biorestlager prioriteres.

I utkast til ny Oslofjordplan, som kommer på høring før sommeren, vil det komme forslag til utredningsarbeid om løsninger for å redusere avrenningen av næringsstoffer til Oslofjorden.

7.3.5 Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen

Som oppfølging av jordbruksavtalen 2023 har Landbruksdirektoratet, sammen med Miljødirektoratet, utarbeidet «Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen» som ble oversendt avtalepartene 15. mars 2026. Planen utpeker følgende delmål og innsatsområder for forbedret nitrogenforvaltning:

1. Ressursutnyttelse

2. Ivaretakelse av norsk matproduksjon

3. Reduserte utslipp til luft, herunder:

   • Bidra til å redusere utslipp av lystgass fra mineralgjødselbruk

   • Bidra til å redusere utslipp av ammoniakk i tråd med forpliktelser under Gøteborgprotokollen og utslippstakdirektivet

4. Redusert avrenning til vann som bidrag til god økologisk tilstand i vann påvirket av nitrogenavrenning fra jordbruket, herunder:

   • Bidra til raskt å redusere nitrogentilførslene til Oslofjorden

Planen er videre inndelt i fem innsatsområder: 1) bedre utnyttelse av gjødsel, 2) bedre utnyttelse av fôr, 3) økt resirkulering av nitrogen, 4) bedre jordhelse og nitrogenopptak i planter og 5) økt rensing av nitrogen.

Avtalepartene slutter seg til planen som en meny bestående av innsatsområder med mange ulike tiltak, og er enige om at den legges til grunn for videre arbeid med bedre nitrogenforvaltning i norsk jordbruk. Nesten alle tiltak gjennomgått i rapporten er relevante for redusert avrenning, økt ressursutnyttelse og ivaretakelse av norsk matproduksjon. Utnyttelse av gjødsel og fôr, samt bedre jordhelse og nitrogenopptak i planter er eksempler på hvordan jordbruket kan bidra. Tiltak for å innfri mål om reduserte ammoniakkutslipp er for det meste relatert til gjødsling og fôring, mens for lystgass er aktuelle tiltak relatert til gjødsling, fôring og bedre jordhelse. Norge har en rekke nasjonale og internasjonale forpliktelser på feltet, der bedre nitrogenforvaltning kan gi viktige bidrag til bedre måloppnåelse. Avtalepartene mener imidlertid at det gjenstår behov for mer kunnskap og utvikling før flere av tiltakene kan være aktuelle for gjennomføring. Dette gjelder spesielt innsatsområder og tiltak innenfor hhv. økt resirkulering og økt rensing, som er mer umodne og krever mer kunnskap og utvikling før tiltak er aktuelle for gjennomføring i større skala. Avtalepartene er enige om at nitrogenkretsløpet må forvaltes mer effektivt. Bedre jordhelse og bruk av miljøvennlige spredemetoder kan øke nitrogenbeholdningen som er tilgjengelig for plantevekst.

Avtalepartene er enige om følgende tiltak for å komme i gang med gjennomføring av planen:

• Økt ramme til RMP som grunnlag for å trappe opp omfang og oppslutning om eksisterende miljøtiltak som er fremhevet i planen, herunder miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel og økt plantedekke om vinteren.

• Økt ramme til dreneringstilskudd.

• Videreføring og utvidelse av tilskuddsordninger for å støtte investeringer i lagerutvidelse og dekke på gjødsellager.

• Økt ramme til beitetilskudd som fremmer bruk av utmarksbeite.

Avtalepartene er enige om følgende tema for videre utredning og kunnskapsutvikling:

• Klima- og miljøprogrammet: Prioritere prosjekter som kan skaffe bedre oversikt over nitrogenbalanse/-overskudd hos gårdsbrukene, herunder effekter av nytt gjødselregelverk, for å redusere usikkerheter knyttet til tilførsler og uttak av nitrogen.

• Kunnskapsutvikling som kan bidra til å redusere utslipp av lystgass fra ulike typer jordbruksjord gjennom prioritering innen forskningsmidlene.

7.3.6 Oppfølging av revidert gjødselbruksforskrift

Ny gjødselbruksforskrift ble fastsatt 31.1.2025. Forskriften gir behov for relativt store omstillinger i jordbruket. Det er funnet løsninger som ivaretar matproduksjonen, samtidig som avrenningen til vassdrag reduseres og ressursene utnyttes på en god måte. Kravene som innebærer de største endringene vil først gjelde fra 2027. Det gjelder blant annet nye spredefrister og lavere fosforgrenser som vil gjelde for alle gjødselslag.

Departementene vil snarlig sende ut høringsforslag om en endringsforskrift med hovedsakelig mindre endringer i den fastsatte forskriften. Den endringen som forventes å ha størst konsekvens og kostnad for jordbruket, er å innføre krav om dekke på lager for svinegjødsel, et krav som også tidligere er varslet. Forslaget er et generelt krav om dekke, der foretakene kan velge mellom tett dekke i form av tak eller duk, som har best effekt mot ammoniakkutslipp, og porøst dekke, som har best effekt mot metanutslipp. Det finnes muligheter for støtte gjennom SMIL- og/eller IBU-ordningen for å avlaste noe av kostnaden med å installere tak.

Avtalepartene er enige om at det fortsatt er behov for å avlaste foretakene for konsekvensene av nytt gjødselregelverk, og vil fremheve følgende elementer som de mest sentrale:

• Økt ramme over IBU-ordningen der investeringer i gjødsellager og biorestlager prioriteres. Det kan gis investeringstilskudd til bygging og oppgradering av gjødsellager med tekniske løsninger som reduserer utslipp til luft og vann, samt tilsvarende lager til biorest og øvrig organisk gjødsel. Felleslager for biorest kan støttes.

• Økt ramme over RMP, som følger opp satsing på miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Miljøvennlige spredemetoder kan gi mer fleksibilitet i valg av spredetidspunkt gjennom vår og sommer, og kan bidra positivt i møte med strammere krav om når det er tillatt å spre og i hvilke mengder.

• Styrking av tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg.

• Det stimuleres til bygging av gårdsbaserte biogassanlegg og lager for biorest over Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

• Det arbeides med ny digital løsning og forvaltningsverktøy for implementering av gjødselbruksforskriften.

7.3.7 Arbeid med å redusere matsvinn

Mindre matsvinn vil bidra til å redusere klimagassutslipp ved at behovet for produksjon av alle typer matvarer reduseres. I april 2025 la regjeringen frem forslag til ny lov om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnloven), og loven ble vedtatt i juni 2025. Formålet med loven er å bedre ressursutnyttelsen ved å hindre at næringsmidler går ut av verdikjeden. Det utarbeides forskrifter til loven i 2026. Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, som ble undertegnet i 2017, skal bidra til at Norge halverer matsvinnet innen 2030. Dette er en frivillig avtale der myndighetene og private aktører har forpliktet seg til å redusere matsvinnet i alle ledd i matkjeden. Det er også igangsatt et arbeid med å revidere bransjeavtalen. Målet er at matsvinnloven, forskriftene og bransjeavtalen skal virke gjensidig understøttende.

Landbruksdirektoratet har ansvar for å kartlegge matsvinnet fra jordbrukssektoren. Tall for 2024 viser at matsvinnet for alle jordbruksproduksjoner samlet er lavt og totalt utgjør 43 132 tonn, som er et svinn på 1,8 pst. for alle produksjoner3. Det var en reduksjon i matsvinnet på 18 pst. for 2024 sammenliknet med året før. Det kan være relativt store endringer mellom år i både produksjon og matsvinnmengder for planteproduksjonene, ettersom dette avhenger av vekstsesonger og værforhold.

Det gis allerede støtte til en rekke tiltak over jordbruksavtalen som bidrar til god kvalitet og til redusert matsvinn i primærleddet. Eksempler på dette er avrensordningen, tilskudd til drenering og tilskudd til pressfrukt.

7.3.8 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram (NMP) skal bidra til å nå nasjonale klima- og miljømål, herunder mål om et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser og ivareta internasjonale forpliktelser gjennom å målrette miljøarbeidet i jordbruket. NMP for perioden 2023–2027 gir en samlet fremstilling av hvordan myndighetene legger til rette for jordbrukets oppnåelse av mål for miljø og klima. Virkemidlene i programmet bidrar til et åpent og variert jordbrukslandskap, til at et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, samt at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer til luft og vann. Ordningene som ligger i NMP forvaltes på ulike nivåer. Ordningene som forvaltes nasjonalt har generelle krav knyttet til seg, og skal bidra til å gi generelle miljøgoder, som eksempelvis åpent kulturlandskap. Miljøkravene er innlemmet i Kvalitetssystemer i landbruket (KSL). Ordningene som forvaltes regionalt og lokalt skal ivareta utfordringer som krever større grad av målretting enn det som er mulig i de nasjonale tilskuddene. Nasjonalt miljøprogram er inndelt i ni miljøfaglige tema der jordbruket har et sektoransvar. Nasjonalt miljøprogram legger rammene for utforming av de regionale miljøprogrammene. Landbruksdirektoratet er ansvarlig for rullering av NMP og instruksen for Regionalt miljøprogram (RMP) for neste programperiode. Miljødirektoratet og Riksantikvaren involveres i arbeidet. Endringene skal sendes på høring før fastsettelse. Se for øvrig omtale av rullering av RMP under kap. 7.3.9.

7.3.8.1 Nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

I Norge er 18 av de nasjonale småfe-, storfe- og hesterasene i landbruket regnet som bevaringsverdige, og definert som truet eller kritisk truet etter standarder fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Det genetiske materialet hos disse husdyrrasene vil kunne gå tapt dersom de ikke lenger benyttes i landbruksproduksjonen og inngår i videre avl.

Partene er enige om at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å utrede, med sikte på å innføre, en egen tilskuddssats for melkekyr under tilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Arbeidet skal baseres på at det nye forvaltningssystemet for utmåling av husdyrtilskudd for storfe får funksjonalitet som gjør det mulig å skille mellom bevaringsverdige storfe som melkekyr og andre storfe.

I påvente av denne endringen, er partene enige om å øke satsene for bevaringsverdige raser for 2027, jf. vedlegg 1.

7.3.8.2 Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Internasjonalt er det økt oppmerksomhet om behovet for å redusere bruk av kjemiske plantevernmidler, og for å redusere risikoen for negative helse- og miljøeffekter ved bruk av plantevernmidler. Det er også en trend at kjemiske plantevernmidler enten ikke blir godkjent eller godkjent på nytt på grunn av helse- og/eller miljørisiko. For å legge til rette for økt produksjon og selvforsyningsgrad av jordbruksvarer i Norge er det viktig å styrke innsatsen for å finne gode alternativer til bruk av kjemiske plantevernmidler. Dette vil også bidra til bedre forutsigbarhet for produsentene.

Referansegruppen for handlingsplanen, bestående av representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet, viser også til at utviklingen i omsetningen og bruken av plantevernmidler, kunnskapsstatus for prioriterte temaer i handlingsplanen, og forslag til tiltak i revidert handlingsplan. Det er udekte behov på flere viktige områder som det bør arbeides med i 2027. Referansegruppen foreslår prioriteringer for utlysningen det enkelte år.

Målene i forrige handlingsplanperiode er ikke nådd. Det er utfordringer på flere områder, blant annet gjenfinnes plantevernmidler i miljøet i uønskede konsentrasjoner. Det er behov for å styrke innsatsen for å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler, og redusere risiko for negative helse- og miljøeffekter ved bruk av plantevernmidler. Det er samtidig et mål å øke planteproduksjonen. For å kunne nå disse målsettingene er det behov for å utvikle og ta i bruk alternative metoder og midler som kan erstatte kjemiske plantevernmidler.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen med 2 mill. kroner til 17 mill. kroner for 2027 til oppfølging av revidert handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler. Det er videre enighet om at det prioriteres midler til forskning og utvikling av alternative plantevernstrategier i kulturer og for skadegjørere hvor det er, eller forventes å bli, mangel på aktuelle kjemiske midler over midler til forskning og utvikling.

7.3.8.3 Nasjonalt program for jordhelse

Jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper er forutsetningen for produksjon av mat og biomasse. God jordhelse og økt innhold av karbon i jord har positive effekter for blant annet matproduksjon, klimagassutslipp, biologisk mangfold og vannmiljø. I Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn varslet regjeringen styrket oppmerksomhet om natur- og landbruksområder som binder jordsmonnet, lagrer karbon, verner mot erosjon og er viktig for overvannshåndtering og flomdemping. I november 2025 fastsatte EU nytt direktiv om jordovervåking og jordhelse. Med det blir alle EU-land pliktig til å overvåke tilstand og utvikling i jordsmonnet. NIBIO har system for å overvåke jordsmonn i skogsjord og beite gjennom landsskogstakseringen, og har nå startet opp overvåkingsprogram for jordbruksjord, JordVaak. Jordprogrammet (Nasjonalt program for jordhelse) ble etablert i 2020, og mange av punktene her er nå igangsatt.

Avtalepartene er enige om at Landbruksdirektoratet får i oppgave å utarbeide revidert jordprogram, og at direktoratet utarbeider forslag til mandat og organisering av arbeidet, som fastsettes etter samråd med avtalepartene.

7.3.8.4 Tilskudd til klimarådgiving (post 77.13)

Tilskuddet skal bidra til at gårdbrukere får økt kunnskap om klimagassutslipp, utslippsreduserende tiltak, lagring og opptak av karbon og klimatilpasning i produksjonen. Klimarådgiving er viktig for oppslutning om klimatiltak og oppfylling av klimaavtalen mellom staten og jordbruket.

Med bakgrunn i ønske om økt oppslutning om klimarådgiving og økt gjennomføring av klimatiltak i jordbruket, ble det i jordbruksoppgjøret 2024 bestemt at tilskudd til klimarådgiving skal flyttes ut av RMP og etableres som en egen ordning for rådgiving som gis fra oktober 2025.

Landbruks- og matdepartementet fastsatte forskrift for den nye ordningen i februar 2026. Tilskuddet forvaltes av statsforvalteren og bonden er tilskuddsmottaker. Tilbydere av rådgiving må få godkjent klimarådgivingsopplegget av Landbruksdirektoratet. Godkjenningen skjer for fem år av gangen. Satser for tilskudd til klimarådgiving fremgår av tabell 7.5.

Avtalepartene er enige om å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner, som er i tråd med prognosert behov gjort av Landbruksdirektoratet. Total avsetning til tilskudd til klimarådgiving blir 31,5 mill. kroner i 2027.

7.3.9 Regionale miljøprogram (RMP)

De regionale miljøprogrammene skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. Det gis ulike tilskudd kategorisert i ni miljøtema, med ulike miljømål. Fylkene velger hvilke tiltak de skal tilby ut ifra en nasjonal instruks. Hvert fylke har egne 4-årige miljøprogram som prioriterer innsatsen rettet mot miljøutfordringene i fylket. Inneværende programperiode er forlenget med ett år, og gjelder for årene 2023 til 2027. Det har vært en betydelig økning på rammen til Regionale miljøprogram de siste årene, fra 551 mill. kroner i 2021 til 1146 mill. kroner i 2026.

Evaluering av regionalt miljøprogram – Oppsummering av evalueringen og forslag til oppfølging

I jordbruksoppgjøret 2024 ble det bestemt at regionale miljøtilskudd skal evalueres. NIBIO fikk evalueringsoppdraget, og leverte sin rapport i desember 2025.

NIBIO har prioritert å se på miljøeffektene av ordningen og forvaltningsmodellen. Hovedkonklusjonen i evalueringsrapporten er at regionale miljøtilskudd i hovedsak fungerer etter hensikten, treffer regionale utfordringer og bidrar til god miljøeffekt. Den regionale forvaltningsmodellen vurderes som hensiktsmessig og foreslås videreført av NIBIO, da den gir nødvendig rom for regionale tilpasninger. Evalueringen viser imidlertid også at det er noen utfordringer. Blant disse er ressurskrevende forvaltning og svake digitale løsninger for søknad og saksbehandling. Det trekkes videre frem utfordringer knyttet til ulik praksis om satsfastsettelse mellom fylker i tilfeller der utfordringene som skal løses er relativt like. Sistnevnte gjelder spesielt i områder med juridiske krav knyttet til oppfølging av Oslofjordplanen. I evalueringen understrekes det at regionale miljøtilskudd er et nødvendig og målrettet virkemiddel for å balansere klima- og miljøhensyn mot mål om økt matproduksjon, selvforsyning og inntekt i jordbruket. NIBIO finner ikke grunnlag for større omlegginger av ordningen.

På bakgrunn av evalueringen la Landbruksdirektoratet, i samråd med Miljødirektoratet og Riksantikvaren, frem forslag til mulige endringer i organisering og faglige rammer for regionalt miljøprogram for oppfølging i årets jordbruksforhandlinger. Direktoratene anbefaler å tydeliggjøre både roller og forvaltningsansvar. De anbefaler også lengre rulleringsintervall for regionale miljøprogram og mer standardiserte krav til utforming og rapportering. Videre løftes behovet for å fornye det digitale saksbehandlings- og søknadssystemet. Det anbefales også justeringer innenfor noen av miljøtemaene, med vekt på bedre målretting, mer kunnskapsbaserte prioriteringer og styrket rådgiving.

Avtalepartene har lagt evalueringen og anbefalingene fra direktoratene til grunn for oppfølging i årets forhandlinger. Det er viktig at de regionale miljøprogrammene fortsatt skal ha som mål å stimulere til økt miljøinnsats i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Avtalepartene mener at dette også bør ligge til grunn for RMP-tiltak fremover, og ser ikke behov for endringer av vesentlig grad.

RMP har de siste årene fått en forsterket rolle i å bidra til å oppfylle forpliktelser innen blant annet vannmiljø, jf. Oslofjorden og vannforskriften, og utslipp til luft, jf. klimaavtalen mv. RMP er også viktig i oppfølging av Norsk handlingsplan for natur (Meld. St. 35 (2023–2024)) ved å støtte opp om bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold som hører til i kulturlandskapet. For RMP-tilskudd innen miljøtema naturmangfold peker NIBIOs evaluering på behov for å prioritere tiltak til dokumenterte naturverdier, men at det bør kombineres med å videreutvikle landskapsøkologiske tiltak og endre innretningen av tilskudd til pollinatorsoner. Med bakgrunn i evalueringen og direktoratenes vurdering, er avtalepartene enige om at miljøprogramperioden utvides fra fire til fem år. Videre er avtalepartene enige om at Landbruksdirektoratet som ledd i rulleringen av RMP, bl.a. vurderer følgende justeringer i menyen:

• Tilskudd til spredning av husdyrgjødsel i vår/vekstsesong tas ut av RMP, da dette anses å være ordinær jordbrukspraksis.

• Tilskudd til fangvekster bør differensieres mellom fangvekster som overvintrer og fangvekster som ikke er vinterherdige, ettersom overvintrende fangvekst har best miljøeffekt for ivaretakelse av nitrogen og karbon i jord.

• Nytt tilskudd til naturregistrering for å følge opp evalueringens påviste behov for å dokumentere prioriterte tiltak til dokumenterte naturverdier.

• Tilskudd til miljøavtaler innrettes slik at det også omfatter andre miljøtemaer utover vannmiljø, som biologisk mangfold, kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap.

• At tilskudd til pollinatorsoner justeres slik at man kan prioritere bruk av regionale og stedegne frøblandinger, at disse prioriteres høyere enn generelle frøblandinger, og i større grad kan vurdere å legge pollinatorsoner ved jordbruksareal, på arealer som ligger brakk, i soner som kan bli flerårige mv., fremfor at de legges inne på jordbruksareal, samt at allerede eksisterende, naturgitte pollinatorhabitater prioriteres.

• Vurdere om taket på tilskudd til biokull per foretak skal heves eller fjernes.

Utover dette er det enighet om at Landbruksdirektoratet i arbeidet med rulleringen vurderer andre relevante endringer.

Avtalepartene er videre enige om at:

• Statsforvalterne årlig skal redegjøre for Landbruksdirektoratet i årsrapportene hvordan satsene settes i de ulike fylkene.

• Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet får i oppdrag å se på hvordan Oslofjordmidlene kan bli fordelt med en fordelingsnøkkel som også tar hensyn til tiltaksgjennomføringen av vannmiljøtiltak i de fylkene som mottar øremerkede midler.

• Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet får i oppdrag å utrede hvordan rådgivingen for naturmangfoldstiltak på gårdsnivå kan styrkes.

• Utvikling av fagsystemet gjennom Fremtidens digitale forvaltning av PT og RMP, jf. kap. 7.11.3.

Utover dette skal Landbruksdirektoratet følge opp evalueringen og utarbeide forslag til revidert instruks som vil danne grunnlag for fylkenes arbeid med revidering av sine regionale miljøprogram. Dette inkluderer blant annet bedre rutiner og systemer for involvering av regional kulturmiljøforvaltning.

Avtalepartene er enige om at RMP også spiller en sentral rolle i gjennomføring av klimatilpasningstiltak som fangvekster, redusert jordarbeiding, direktesåing og presis gjødselhåndtering. Mange av disse tiltakene har også effekt på utslipp til vann, og blir viktigere i møte med mer styrtnedbør og økt erosjonsfare. Forutsigbarhet i ordningen er avgjørende.

Nye regionale miljøprogram for 2028–2032 skal baseres på oppdatert Nasjonalt miljøprogram og instruks for regionale miljøprogram, jf. kap. 7.3.8. Statsforvalterne rullerer RMP for sitt fylke i samarbeid med det regionale partnerskapet. Programmet fastsettes av statsforvalteren etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. De regionale miljøprogrammene må ferdigstilles innen utgangen av desember 2027, da det må være tid til fastsettelse av regional forskrift og utarbeidelse av søknadsmateriell før søknadsomgangen 2028.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Avtalepartene er enige om at det er behov for å øke miljøinnsatsen i jordbruket ytterligere, og er enige om at rammen for RMP økes med 255 mill. kroner for 2027, til 1401,1 mill. kroner, jf. tabell 7.6. For å følge opp Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, jf. kap. 7.3.4 styrkes den totale øremerkingen til Oslofjordfylkene med ytterligere 50 mill. kroner, til 220 mill. kroner. Oslofjordfylkene kan i tillegg bruke midler til dette formålet over den øvrige potten. Den styrkede satsingen på RMP generelt og Oslofjorden spesielt, er også sentrale i oppfølging av Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket, jf. kap. 7.3.5. Den totale økningen skal legge til rette for at fylkene i enda større grad kan målrette sin miljøinnsats innenfor det som er utfordringer i sitt område.

For å stimulere til setring og mer bruk av utmarka, er avtalepartene enige om økte minstesatser for setring over RMP, slik at nye satser blir 130 000 kroner per seter for setring i 4–6 uker og 160 000 kroner per seter for setring i mer enn 6 uker.

Det er statsforvalterne sitt ansvar å gjøre en forsvarlig og best mulig prognosering som tar høyde for økt oppslutning som følge av økt ramme eller innføring av krav.

7.3.10 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

7.3.10.1 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL-ordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Midlene kan ses i sammenheng med tiltak i RMP og midler fra miljøforvaltningen til istandsetting av naturtyper og kulturmiljø. Tiltakene som bidrar til å redusere forurensing under SMIL-ordningen kan også bidra til bedre agronomisk driftspraksis og tilpasning til klimaendringer. Ordningen er også et viktig virkemiddel som støtte til gjennomføring av nytt gjødselregelverk. SMIL-ordningen forvaltes av kommunene, og tilskudd gis som engangsstøtte til investeringer og utbedringer. Ordningen støtter også viktige klimatilpasningstiltak for å sikre god håndtering av overflatevann og riktig dimensjonering av hydrotekniske anlegg, inkludert fangdammer.

Det er stor etterspørsel etter midler, og kommunene må gjøre strenge prioriteringer mellom gode tiltak. Ordningen har god måloppnåelse når det gjelder å ta vare på natur- og kulturminneverdier samt avrenning. Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til SMIL-ordningen med 40 mill. kroner, slik at den totale avsetningen blir 270 mill. kroner i 2027. Det er enighet om at kommunene med arealer som drenerer til vassdrag som renner ut i Oslofjorden får en større del av økningen, slik at kommunen kan prioritere tilskudd til vannmiljøtiltak, bl.a. utbedring av hydrotekniske tiltak, etablering av vegetasjonssoner og fangdammer. Det er samtidig viktig at fordelingen til kommunene i tilstrekkelig grad hensyntar de ulike formålene med SMIL.

7.3.10.2 Tilskudd til drenering av jordbruksjord

Godt drenert jord er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer, og viktig for å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. Drenering bidrar også til å gjøre arealene bedre rustet til perioder med ekstremvær. God dreneringstilstand i jorda motvirker jordpakking, gir i all hovedsak lavere risiko for utslipp av lystgass og høyere avlingsnivå. Godt drenert jord utnytter bedre tilført næring (først og fremst nitrogen) og bidrar i tillegg til å opprettholde gode avlinger. Det har en positiv effekt både for målet om økt selvforsyning og for å redusere matsvinnet. Om lag 629 550 dekar jordbruksareal er drenert siden ordningen ble innført i 2013. Det er kun tidligere drenerte arealer som er berettiget tilskudd over ordningen. For planerte arealer kan det gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er drenert.

Økte tilskuddssatser fra 1. juli 2023 førte til en betydelig økt aktivitet fra midten av 2023. Avtalepartene er enige om at bevilgningen for 2027 økes med 39 mill. kroner til 190 mill. kroner. Eventuelle ubrukte midler på ordningen i 2026 kan overføres til rammen for 2027. Av hensyn til blant annet vannmiljøutfordringer, skal arealer med korn, grønnsaker og poteter fortsatt prioriteres ved fordeling av midler. Avtalepartene understreker at tilskuddet er ment å være et insitament for å igangsette drenering.

7.3.10.3 Klimasmart Landbruk

Landbrukets Klimaselskap ble etablert av næringen i 2016. I 2017 ble selskapet etablert som et samvirke bestående av faglagene i jordbruket, varemottakere og avlsorganisasjoner. I 2022 meldte Norsk Bonde- og Småbrukarlag seg ut av Landbrukets Klimaselskap. I dag er det 16 eiere av Landbrukets Klimaselskap, og det er Landbrukets Klimaselskap SA som er prosjekteier, og drifter klimakalkulatoren. Det er i perioden 2017 til 2026 stilt over 120 mill. kroner på kapittel 1150 og kapittel 1142 til disposisjon for Landbrukets Klimaselskap til utvikling av klimakalkulator for ulike jordbruksproduksjoner. I jordbruksoppgjøret 2022 ble det satt en rekke vilkår for tildelingen av midler til Klimasmart Landbruk, blant annet fikk Landbruks- og matdepartementet en observatørrolle i styret. Avtalepartene er enige om at midler avsatt over jordbruksavtalen kun dekker investering og utvikling av klimakalkulatorene, mens drift av selve Klimaselskapet ikke dekkes av midler på jordbruksavtalen. I jordbruksforhandlingene 2024 ble det også gitt tilslutning til at midlene også kan gå til brukertesting og mobilisering.

For 2025 og 2026 er det avsatt til sammen 24 mill. kroner til utvikling av ny digital plattform for klimakalkulatorene. Arbeidet ventes å starte opp i 2026.

Avtalepartene er enige om at klimakalkulatoren har to viktige funksjoner: 1) Bonden selv får kunnskap om hva som bør gjøres for å redusere utslippene på egen gård og med det bidra til reduserte utslipp fra sektoren og 2) Kalkulatoren skal gi datafangst som kan bidra til at klimagassregnskap i større grad fanger opp effekten av tiltak og virkemidler. Det er derfor viktig at det er bred oppslutning om arbeidet med klimakalkulatorene i næringen.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 12 mill. kroner til å utvikle kalkulatorer for gjenstående produksjoner og styrke satsingen på mobilisering for 2027. Videre er det enighet om at det avsettes ytterligere 12 mill. kroner i 2027 til arbeidet med ny teknisk plattform. Midlene tildeles etter søknad til Landbruksdirektoratet. Det pågår for tiden en strategiprosess i klimaselskapet, som fortsetter i 2026. Avtalepartene er enige om at det er avgjørende for videre finansiering over jordbruksavtalen at eierne finansierer driften av selskapet.

7.3.10.4 MetanHUB

Formålet med prosjektet MetanHUB er å bruke metanhemmere i fôr til drøvtyggere som bidrag til å oppfylle intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket. Det skal gjøres gjennom kunnskapsbygging og uttesting av metanreduserende fôr for drøvtyggere under norske forhold.

Tine er prosjekteier og det er etablert en forsknings-HUB med en prosjektgruppe bestående av NMBU, NIBIO, Nortura, Tyr, NSG og Geno. I tillegg er det en referansegruppe, bredt sammensatt av næringsaktører i landbruket. Det er etablert en styringsgruppe bestående av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, LMD, KLD og Tine.

I 2027 går prosjektet inn i sitt siste år. Avtalepartene forutsetter at MetanHUB fortsatt har en bred tilnærming for å finne bruksmåter som bygger opp under det norske husdyrholdet og ressursgrunnlaget basert på grovfôr og beite. Bruken må være forenlig med god dyrevelferd, mattrygghet og forbrukeraksept. Avtalepartene mener det er viktig med en faglig og samordnet kommunikasjon rundt dette arbeidet. Siden jordbruksavtalen 2025 ble inngått, der partene åpnet for en fremtidig vurdering av kobling mellom husdyrtilskudd og metanreduserende fôr, er forutsetningene for MetanHUB endret vesentlig. I tråd med nye rammer og ny oppdragsbeskrivelse, er avtalepartene enige om at avsetningen reduseres med 10,5 mill. kroner i 2027, slik at avsetningen blir 5 mill. kroner. Midlene tildeles etter søknad til Landbruksdirektoratet. Prosjektet skal rapportere på fremdrift, resultater og økonomistatus til avtalepartene. Prosjektet skal ha tett kontakt med Mattilsynet når det gjelder forsøk og sikker råstoffkvalitet og i tråd med regelverk, trygg mat og dyrevelferd.

7.3.10.5 Tilskudd til tiltak i beiteområder (organisert beitebruk)

Utmarksbeite er et viktig bidrag til matproduksjon basert på norske ressurser. Ordningen stimulerer til effektivt samarbeid mellom dyreeiere og til realisering av nødvendig infrastruktur for næringsutvikling i husdyrproduksjoner basert på utmarksbeiteressursene. Det kan gis tilskudd til investeringer i fysiske anlegg i beiteområder, teknologi/elektronisk overvåkingsutstyr og til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. Det er stor interesse for elektronisk overvåkning av både småfe og storfe. Dette er kostbart, men gjør beitebruk mer attraktivt ut fra en ressursprioritering og gir mulighet for tettere oppfølging av dyrene. Tradisjonelle tiltak som sperregjerder mv er også fortsatt aktuelle.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til ordningen økes med 11 mill. kroner til 52 mill. kroner i 2027. Av de avsatte midlene er det enighet om at 9 mill. kroner øremerkes elektronisk overvåkingsutstyr for beitedyr og elektronisk gjerdeteknologi i Nord-Norge. Disse tiltakene skal ha som hovedformål å legge til rette for best mulig utnyttelse av utmarksbeite, herunder å avverge og avdekke tap på utmarksbeite og fremme fellestiltak. Områder med tap hvor det er mistanke om, men liten dokumentasjon av rovvilttap skal prioriteres. Aktuelle tiltak i kombinasjon med elektronisk overvåkning eller som selvstendig tiltak kan være blant annet kadaverhund, beredskapsplaner, beredskapsgrupper, bruk av droner el.

Av de avsatte midlene er det enighet om at 6,5 mill. kroner øremerkes til CWD-tiltak i Nordfjella og på Hardangervidda. Det er videre enighet om at øremerking av 1 mill. kroner av avsetningen videreføres til Norsk Sau og Geit sitt arbeid med rådgiving av beitelag.

7.3.10.6 Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi

Klima- og miljøprogrammet skal gjennom utredninger og informasjonstiltak bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet. Økt kunnskap om utfordringer og tiltak, effektive virkemidler for næringsutøverne, god kunnskapsoverføring fra forskning til praktisk jordbruk og oppdatert rådgiving overfor næringsutøverne innen temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, jord, vannmiljø, naturmangfold, kulturmiljø og kulturlandskap, er sentrale elementer. Ny kunnskap som kommer frem gjennom prosjektene skal raskt kunne implementeres i praktisk jordbruk.

For 2027 det er det enighet om å prioritere prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til jordbrukets klimautfordringer. Det er behov for å dekke kunnskapsbehov i oppfølgingen av helhetlig nitrogenplan, herunder oversikter over faktiske nitrogenbalanser og forbedringsmuligheter på gårdsnivå og bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til oppfølging av vannforskriften, bl.a. for å bedre målretting av tiltaksgjennomføringen. Videre er det enighet om å prioritere prosjekter som kan skaffe bedre oversikt over nitrogenbalanse/-overskudd hos foretakene, herunder effekter av nytt gjødselregelverk, for å redusere usikkerheter knyttet til tilførsler og uttak av nitrogen.

Klimaeffekten av økologisk jordbruk er lite dokumentert, og det er enighet om at prosjekter som bidrar til mer kunnskap om dette skal prioriteres. Videre er det enighet om å prioritere prosjekter som skal undersøke og tydeliggjøre økologisk jordbruk sin spydspissfunksjon, i tråd med oppdatert strategi for økologisk jordbruk.

Forskning og kunnskapsutvikling på tiltak som gir utslippskutt, og som kan godskrives i utslippsregnskapet, er viktige for å nå jordbrukets klimamål. I jordbruket gjennomføres en rekke tiltak som sannsynligvis har positiv effekt på klima, men der klimaeffekten enda ikke kan dokumenteres. Det er enighet om å øremerke 5 mill. kroner til prosjekter som følger opp forvaltningsrelevant kunnskap på klimaområdet, med forslag til utvikling og iverksetting av virkemidler, herunder nye tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslipp eller videreutvikling av metoder for å beregne utslipp fra eksisterende tiltak.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 2,5 mill. kroner til arbeid i regnskapsgruppen som skal følge opp klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket. Herunder 2 mill. kroner til utredningsarbeid og 0,5 mill. kroner til bistand fra SSB og NIBIO i arbeidet med rapportering og utviklingsprosjekter.

Videre er avtalepartene enige om at følgende utredninger skal gjennomføres:

• Oppdatere kunnskap om viktige leveområder for pollinatorer

• Effekten av iverksatte miljøtiltak for redusering av avrenning til Oslofjorden, samt oppdatere OECD-tall med norske tall, samt vurdere videre tiltak.

Avtalepartene er enige om å øke bevilgningen til Klima- og miljøprogrammet med 6 mill. kroner i 2027, slik at samlet avsetning blir 40 mill. kroner. Avtalepartene blir enige om fordelingen mellom midler til nasjonale og regionale avsetninger i eget møte i juni 2026.

7.3.10.7 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvområdene Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap og Røros bergstad og Circumferensen.

Tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap og Røros bergstad og Circumferensen er sektorovergripende satsinger som skal ivareta verdifulle jordbrukslandskap i Norge, hvor aktiv landbruksdrift er nødvendig for å ivareta kulturlandskapsverdiene i disse områdene. Satsingen er også viktig for å ivareta seterdriften i Norge.

Avtalepartene er enige om at ordningen evalueres i 2027. Evalueringen skal vurdere måloppnåelse, forvaltning og hvordan ordningen bidrar til å oppfylle internasjonale forpliktelser. Det skal også vurderes hvorvidt buffersonene til verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan bør inngå i ordningen.

Det kan belastes inntil 0,5 mill. kroner over ordningen til en ekstern evaluering. Det forutsettes at Klima- og miljødepartementet bidrar med tilsvarende sum, slik at det totalt settes av 1 mill. kroner til å gjennomføre evalueringen. Landbruksdirektoratet får i oppgave å sette ut oppdraget, i samarbeid med Riksantikvaren og Miljødirektoratet.

Avtalepartene er enige om å øke bevilgningen til tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket med 1 mill. kroner og bevilgningen til tiltak i verdensarvområdene med 0,5 mill. kroner. I tillegg avsettes 0,5 mill. kroner til evalueringen av ordningene. Total avsetning blir 28 mill. kroner for 2027.

7.3.10.8 Tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

Husdyrgjødsel er en ressurs som også kan brukes til produksjon av biogass. Gjødselen kan leveres til større eksterne biogassanlegg, eller behandles i småskala biogassanlegg på egen gård. Satsingen er et spesielt positivt virkemiddel sett opp mot implementeringen av nytt gjødselbruksregelverk i områder der det er behov for å få avsetning på husdyrgjødsel. Enova gir støtte til utvikling av industrielle anlegg og innovative teknologier med spredningspotensial. Gårdsanlegg kan motta støtte fra Bionova gjennom Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket. Biogassproduksjon på gårdsanlegg utgjør foreløpig en svært liten andel av den totale biogassproduksjonen. Biogass fra gårdsanlegg blir i dag hovedsakelig brukt til å produsere strøm eller varme til eget forbruk og bioresten blir utnyttet som gjødsel.

I jordbruksoppgjøret 2025 bestilte avtalepartene en utredning fra Landbruksdirektoratet for å undersøke hvordan ordningen tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg kan videreutvikles til å bli en teknologi- og konkurransenøytral ordning. Del 1 av dette oppdraget ble levert 21. mars 2026. Avtalepartene ble i årets forhandlinger enige om at det ikke skal arbeides videre med denne tematikken nå.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til ordningen økes med 8 mill. kroner til 38 mill. kroner for 2027. Dette er i tråd med prognosert behov. Avtalepartene understreker at ordningen er å betrakte som en permanent ordning.

7.4 Økologisk jordbruk

Regjeringen har lagt frem en oppdatert nasjonal strategi for økologisk jordbruk i perioden 2025–2032, Fra økologisk jord til middagsbord. Utgangspunkt for strategien er målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, samtidig som det stimuleres til økt omsetning og etterspørsel i markedet, jf. Meld. St. 10 (2024–2025) og Innst. 197 S (2024–2025). Strategien vektlegger økologisk jordbruks spydspissfunksjon.

For å nå dette målet er det viktig med innsats i hele verdikjeden. Sentrale oppfølgingspunkter i strategien er arbeidet i Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk, intensjonsavtalen for å fremme økologisk mat og jordbruk og utarbeidelse av tiltaksplaner for melk, korn og frukt og grønt. Landbruksdirektoratet har fått i oppgave å levere utkast til tiltaksplaner innen utgangen av 2026, og skal ha dialog med Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk underveis i arbeidet. Dette er arbeid som primært foregår utenfor rammene av jordbruksavtalen.

Partene er enige om at økt etterspørsel etter økologiske produkter er det viktigste tiltaket for å styrke økologisk produksjon, og legger til grunn at man skal jobbe for å nå målet om 10 pst. økologisk jordbruksareal. Samtidig må utgangspunktet for denne innsatsen være å produsere det forbrukerne etterspør. Dette er også i tråd med Nasjonal strategi for økologisk jordbruk. Partene prioriterer tiltak for å øke norsk produksjon av økologisk korn til mat og fôr, bidra til å øke norsk produksjon av økologisk melk i takt med økt etterspørsel og tiltak for å styrke norsk volumproduksjon av økologiske grøntprodukter. Partene legger til rette for en styrking av økologisk jordbruk gjennom tiltak som bidrar til å øke produksjonen av økologisk korn og melk for å møte den økte etterspørselen.

7.4.1 Stimulere til økologisk produksjon

God lønnsomhet hos primærprodusentene er viktig for å øke den økologiske produksjonen. I februar 2026 la NIBIO frem rapporten «Kartlegging av økonomien i økologisk jordbruk». Den viser at det er variasjon i lønnsomhet mellom de ulike produksjonene. Tall i rapporten viser at for noen produksjoner (melk, kjøtt og korn) er økonomien generelt god, og i gjennomsnitt like god eller bedre enn ved konvensjonell produksjon. For frukt og grønt er tilgang til markedet en utfordring.

Rapporten peker også på at økologiske produsenter har agronomiske utfordringer i driften, knyttet til blant annet ugrashåndtering og begrenset tilgang på gjødsel. Norsk Landbruksrådgiving har en viktig rolle i denne sammenhengen med å gi råd og formidle kunnskap om økologisk produksjon.

Økologisk melk

Det er stor etterspørsel etter økologisk melk etter en uvanlig stor vekst i 2025. Produksjonen foregående år var relativt stabil, men anvendelsesgraden økte, slik at det ble videresolgt et rekordhøyt volum økologisk melk fra Norsk melkeråvare (NMR). Likevel var det perioder industrien ikke fikk levert hele melkemengden de ønsket. NMR jobber aktivt med rekruttering for å få flere produsenter til å produsere økologisk melk, og har økt merprisen til økologiske produsenter med leveringsavtale. God lønnsomhet i økologisk melkeproduksjon gjør det attraktivt for produsenter å legge om, eller øke, sin produksjon. Omlegging fra konvensjonell til økologisk melkeproduksjon tar om lag 2 år, og det vil derfor ta noe tid før rekrutteringsarbeidet gir økt leveranse.

Partene er enige om å øke pristilskudd for økologisk melk med 0,15 kr/liter til 0,75 kr/liter for 2027. Partene forutsetter at økningen i tilskuddet gir økt utbetalingspris for økologisk melk. Dette vil stimulere til økt økologisk melkeproduksjon og mer økologisk melk i markedet. Økt økologisk melkeproduksjon krever større grovfôrareal, og en økning i pristilskudd melk er et viktig bidrag for å nå målet om 10 pst. økologisk areal innen 2032.

Økologisk korn

Det er behov for å øke den norske produksjonen av økologisk korn både til mat og fôr. Økt produksjon av økologisk fôrkorn er viktig både for å øke norskandelen i økologisk kraftfôr (i dag på om lag 30 pst.), og fordi kravene i EØS-regelverket for økologisk produksjon innebærer at man i økologisk husdyrproduksjon må bruke en bestemt andel4 egenprodusert fôr. Det inkluderer fôr fra egen gård eller fra regionen (Norge eller våre nærmeste naboland). Det er også etterspørsel etter norsk økologisk korn av matkvalitet.

Verdikjeden for økologisk korn er utfordrende, blant annet på grunn av mange mindre produsenter og store transportavstander. I rapporten «Vurdering av virkemidler for kornproduksjon i randsonene» har Landbruksdirektoratet også utredet utfordringer i verdikjeden for økologisk kornproduksjon, og vurdert om fraktordningen for korn skal endres slik at dagens produksjonssteder for økologisk kraftfôr blir egne basissteder i ordningen for frakt av kraftfôr. Landbruksdirektoratet konkluderte ikke, men pekte på fordeler og ulemper ved en endring. Partene er enige om at fraktordningene for økologisk kraftfôr endres i tråd med jordbrukets forslag. Det er også i tråd med endringene utredet av Landbruksdirektoratet. Endringene for kraftfôr kan innføres fra 1. januar 2027 og for korn fra kornsesongen 2027/2028. Partene prioriterer samtidig å styrke prisnedskrivingstilskuddet, for å løfte prisen for økologisk korn og gjøre kornproduksjon mer lønnsom.

Partene er enige om å øke prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn med 28 øre/kg til 3,26 kroner/kg. Dette gir rom for en tilsvarende økning i prisen på økologisk korn. Tørking og lagring av økologisk korn på egen gård er med på å bidra til en mer effektiv verdikjede ettersom det økologiske kornet da kan leveres utenom sesong. Over IBU-ordningen blir prioriteringen av investeringsstøtte til korntørker og kornlagre for økologiske produsenter videreført, jf. kap. 7.2.1.

Økologisk frukt, bær og grønnsaker

Det er markedsmuligheter for økt produksjon av norsk økologisk frukt, bær og grønnsaker. Omsetningen av disse varegruppene økte i verdi i 2025, og det antas at deler av forbruket dekkes av import. Fra 2026 ble det innført pristilskudd til økologisk frukt, bær og grønnsaker for å stimulere til økt produksjon. For å forsterke dette ytterligere økes tilskuddet til 3 kr/kg for 2027. Tilskuddet til økologisk salat økes til 1,5 kr/kg. Pristilskuddet til økologiske urter fjernes.

Prosjektet Det Store Norske Grøntløftet, jf. kap. 7.6.2, har som mål å legge til rette for å øke etterspørselen etter norsk frukt og grønt, slik at totalforbruket øker med 75 pst. og at norskandelen øker med 50 pst. frem mot 2035. Satsingen inkluderer også økologiske produkter.

Det er behov for å øke innsatsen med forbrukerrettet informasjon om økologisk frukt, bær og grønnsaker. Partene er enige om at Stiftelsen Norsk Mat i 2027 fortsetter å vektlegge norske, økologiske grøntprodukter i sitt arbeid med forbrukerrettet informasjon. Videre er partene enige om at det i utlysning til ordningen utviklingstiltak innen økologisk jordbruk prioriteres prosjekter som jobber med markedstiltak for økologisk frukt, bær og grønnsaker.

Rekruttering og mobilisering

For å nå målet om økt økologisk areal er det viktig å rekruttere nye produsenter, i tillegg til å motivere eksisterende produsenter til å utvide sin økologiske produksjon. Landbrukets Økoløft er et viktig rekrutterings- og mobiliseringstiltak der hele næringen jobber sammen. Norsk Landbruksrådgiving er også en viktig aktør for rekruttering og mobilisering gjennom rådgiving før, under og etter omlegging til økologisk jordbruk.

Partene er enige om at bevilgningen til prosjektet Landbrukets Økoløft økes med 1 mill. kroner, til 3 mill. kroner i 2027. Økningen skal brukes til arbeidet med å rekruttere flere produsenter innen økologisk korn- og melkeproduksjon. Det skal også jobbes med rekruttering til produsenter innen økologisk frukt og grønt, under forutsetning av at det er muligheter for avsetning i markedet.

7.4.2 Markedsutvikling innen økologisk mat og drikke

Målet for økologisk jordbruk forutsetter at man må stimulere til økt produksjon, omsetning og etterspørsel samtidig. Verken produsent eller forbruker er tjent med en situasjon der det produseres økologiske produkter som ikke blir omsatt som økologisk vare i markedet. Partene vektlegger derfor også markedsutvikling.

Informasjonstiltak rettet mot forbrukere

Stiftelsen Norsk Mat har ansvaret for å arbeide med forbrukerrettet informasjon om økologisk mat. Zynk AS evaluerte arbeidet til jordbruksoppgjøret 2026. Evaluator fant at Stiftelsen Norsk Mat jobber effektiv innenfor de rammene som er gitt, og anbefalte at ansvaret fortsatt skal ligge hos Stiftelsen Norsk Mat. Evaluator ga også anbefalinger knyttet til intern styring og organisering av arbeidet.

Partene er enige om at anbefalingene fra evalueringen tas med inn i det videre arbeidet. Stiftelsen Norsk Mat skal fortsatt ha ansvar for arbeidet med forbrukerrettet informasjon om økologisk mat. Partene er enige om at Stiftelsen Norsk Mat får ansvar for oppfølging av evalueringen i dialog med LMD og Landbruksdirektoratet.

Partene er enige om å videreføre avsetningen til Stiftelsen Norsk Mat sitt arbeid med forbrukerrettet informasjon om økologisk mat for 2027. Forbrukerrettet informasjon om norske, økologiske grøntprodukter vektlegges. Omsetningsrådet oppfordres til fortsatt å delta i spleiselaget med avtalepartene om den forbrukerrettede informasjonsvirksomheten.

Utviklingstiltak innen økologisk jordbruk

Det er mulig å søke om støtte til utviklingsprosjekter innenfor økologisk jordbruk over tre ordninger; Utviklingstiltak innen økologisk landbruk, Nasjonale tilretteleggingsmidler (NT-midler) og Klima- og miljøprogrammet. Føringer for NT-midlene er omtalt i kap. 7.2.3. I Klima- og miljøprogrammet er det enighet om at man innenfor temaet økologisk jordbruk særlig prioriterer prosjekter som skal undersøke og tydeliggjøre spydspissfunksjonen i tråd med strategien.

Ordningen Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk skal gå til prosjekter rettet mot å løse utfordringer i verdikjeden for økologisk produksjon og forbruk. Partene er enige om å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til 14,7 mill. kroner for 2027.

Avsetningen på 7 mill. kroner til anbudsrundene om produktutvikling, og veilednings- og informasjonstiltak til storhusholdning videreføres også for 2027. Dette er områder som er viktige for utvikling av markedet for økologisk mat. Storhusholdninger utgjør et potensial for å øke omsetningen av økologiske produkter. Informasjons- og veiledningstiltak er viktige for å gjøre storhusholdninger i stand til å velge økologiske alternativer der dette er ønskelig.

Utover dette skal prosjekter som kan bidra til å løse utfordringer i det økologiske markedet, særlig økologisk frukt, bær og grønnsaker, prioriteres.

7.5 Korn, kraftfôr og mel

Økt markedsrettet kornproduksjon er det viktigste enkeltbidraget for å nå målet om økt norsk selvforsyning. For kornsektoren er dette konkretisert gjennom målene om 90 pst. norsk matkorn i matmelet og 70 pst. norske råvarer i kraftfôret. Avtalen legger opp til en bred satsing på sektoren for å bygge opp under målene.

For å bidra til bedre balanse mellom produksjon og etterspørsel for de ulike kornslagene (mer hvete), samt å bidra til å opprettholde og eventuelt øke kornproduksjonen i randsonene, mener partene at det trolig behov for å endre enkelte virkemidler i kornpolitikken. Flere alternativer er vurdert både i den partssammensatte arbeidsgruppa fra 2025 og av Landbruksdirektoratet foran årets oppgjør. Det er ikke mulig å gjennomføre systemendringer for kornsesongen 2026–2027, og partene er enige om å utrede endringer som kan gjennomføres fra 2027. For kommende sesong er partene enige om justeringer av priser og satser innenfor eksisterende virkemidler, samt en betydelig styrking av ordningen for beredskapslagring av såkorn.

7.5.1 Infrastruktur i kornsektoren

Virkemidlene over jordbruksavtalen er først og fremst rettet mot primærjordbruket, ikke leddene lengre ut i verdikjeden. Den partssammensatte arbeidsgruppa som gikk gjennom korn- og kraftfôrpolitikken foran fjorårets jordbruksoppgjør pekte på at det er behov for betydelige investeringer i mottaks-, tørke og lagerkapasitet i kornbransjen. De viste til at det i liten grad har skjedd utvikling av nye forretningsmodeller eller større investeringer i verdikjeden basert på norsk kornproduksjon etter at ny markedsordning for korn ble iverksatt rundt årtusenskiftet. Gruppa pekte også på svakheter i hvordan markedets behov formidles til kornprodusent.

Partene er enige om å sette ned en ekspertgruppe som skal kartlegge investeringsbehov til mottaks-, tørke- og lagerkapasitet i bransjen. Gruppa skal videre belyse årsaker til at det ikke er gjennomført nødvendige investeringer løpende, samt peke på hva slags insentiver som kan utløse nye investeringer.

Den sterke satsingen på korn danner grunnlag for forretningsmuligheter i hele verdikjeden. Midler til investeringer må finnes gjennom effektiv drift og marginer i industrileddet. Utredningen skal ikke forutsette at staten bidrar direkte med finansiering av infrastrukturtiltak i kornsektoren.

Ekspertgruppa oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet i samråd med faglagene. Landbruksdirektoratet er sekretariat for gruppa. Det kan bestilles utredninger fra eksterne fagmiljøer ved behov for kunnskapsgrunnlag.

7.5.2 Målpriser, prisnedskriving, matkorntilskudd og arealtilskudd

Det er behov for flere tiltak som kan bidra til at balansen mellom kornartene blir i samsvar med markedets behov. Partene er enige om en større differanse mellom målprisene på mathvete på den ene side og bygg og havre på den andre. Effekten av at målprisen for havre ble økt 9 øre mer enn målprisen for bygg i fjor, har medført at havre er for høyt priset i forhold til fôrverdien, med påfølgende risiko for avsetningsproblemer.

Målprisene for korn ble økt vesentlig i forbindelse med kostnadsøkningene i 2022–2023 og er siden holdt på et høyt nivå. Overskuddet for bygg i kornsesongen 2025–2026 tilsier isolert sett et behov for reduserte fôrkornpriser. Med de nye anslagene for økning av gjødselpriser mener avtalepartene likevel at det er nødvendig at prisene for bygg og havre økes noe for at det sammen med noe økte arealtilskudd skal gi god kornøkonomi også i marginale kornområder.

Ytterligere dreining mot hvete og proteinvekster

Det har vært en betydelig satsing på økt dyrking av hvete og proteinvekster i de siste jordbruksoppgjørene. Effekten av denne styrkingen er ikke fullt ut observert, blant annet på grunn av manglende tilgang på såkorn, dårlige forhold for høsthvete og at den sterke stimulansen i fjorårets oppgjør først vil vise seg i årets vekstsesong. Partene er likevel enige om å fortsette dreining mot å stimulere til mer produksjon av hvete, erter, oljefrø og åkerbønner, som er sentralt for økt selvforsyning. Målprisen for hvete økes, sammen med prisnedskrivingstilskuddet for erter, åkerbønner og oljevekster for å gi en tilsvarende prisstimulans til produsent. Matkorntilskuddet økes slik at engrospris for mathvete ikke endres. Dette styrker norsk matkorns konkurransekraft.

De særlige arealtilskuddene for hvete og proteinvekster økes betydelig også i årets oppgjør. Dette innebærer en tydelig stimulans og risikoavlastning for disse vekstene. Økonomien i kornproduksjon i distriktene styrkes gjennom økning i arealtilskuddene i sone 3–5.

Se ellers fordelingsskjema for en fullstendig oversikt over endringer i målpriser, prisnedskriving og arealtilskudd.

Om målpriser i kornsektoren

Målprisen er ment å være den prisen som skal oppnås i et balansert marked. Det kan ikke forventes at målpris tas ut i en situasjon med overproduksjon. Markedsregulator skal vurdere om forutsetningene for å ta ut målpris er til stede i forbindelse med første prognose i starten på hver kornsesong. På grunn av kornets egenskaper med innhøsting i en kort periode på høsten, der betydelige mengder leveres senere fra gårdslager, vil det være mindre aktuelt å justere prisløypa betydelig ned etter at kornsesongen er i gang. Dette vil kunne gi en for stor usikkerhet i økonomien i lagring av korn, med et forsterket press på mottaksanleggene i sesong.

Prisnedskrivingstilskudd

Partene er enige om at prisnedskrivingstilskuddet for korn bidrar til at kornprisen kan holdes på et høyere nivå enn uten dette tilskuddet. Tilskuddet bidrar til lønnsomhet i kornproduksjonen uten å velte alle kostnadene videre i verdikjeden, enten det er til husdyrbonden eller for mølle og bakeindustrien. Det er derfor like meningsfullt å omtale prisnedskrivingstilskuddet for korn som et pristilskudd for korn. Prisnedskrivingstilskuddet økes med 1 øre per kg korn i årets avtale.

Det er et betydelig markedsrom for økt produksjon av økologisk korn og økt økologisk kornareal er også sentralt for å nærme seg målene om 10 pst. økologisk jordbruksareal. Partene er enige om å øke prisnedskrivingen for økologisk korn for å gi rom for økt pris, og at tilskuddet for økologisk korn økes med 28 øre per kg. Også protein og belgvekster bør stimuleres gjennom pris og det er enighet om at prisnedskrivingstilskuddet for disse vekstene øker med 20 øre per kg.

Matkorntilskudd

Norsk matkorn er sterkt konkurranseutsatt gjennom import av industrielt bearbeidede bakevarer som halvfabrikata, kjeks, ferdige deiger med videre. Økt norsk selvforsyning forutsetter at norsk matkorn har konkurransekraft for å møte denne konkurransen. Avtalepartene er enige om at matkorntilskuddet bør økes tilnærmet økningen i engrosprisen på mathvete.

7.5.3 Virkemidler for geografisk utjevning

Landbruksdirektoratet blir bedt om å utrede et system der deler av prisnedskrivingstilskuddet kan omgjøres til et pristilskudd for korn som delvis kan gjøres geografisk betinget. Utredningen skal beskrive effekter med hensyn til å opprettholde kanaliseringspolitikken, samt fordeler og ulemper med pristilskudd opp mot et frakttilskudd for korn fra kornprodusent til kystanlegg, eller til kornmottak som også benytter kornet til produksjon av kraftfôr eller matmel.

Utredningen bør bygge på erfaringene fra randsoneprosjektet. Landbruksdirektoratet organiserer selv arbeidet, men det legges til grunn at markedsaktører og andre gis anledning til å bidra med innspill.

Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr bidrar til å utjevne regionale prisforskjeller på kraftfôr. Tilskuddene bidrar dermed til målsettingen om landbruk i hele landet.

Partene er enige om at frakttilskuddsordningene må styrkes. Partene er enige om å øke bevilgningene til fraktordningen for korn med 6,3 mill. kroner og fraktordningen for kraftfôr med 18,5 mill. kroner. Innenfor disse økningene ligger enighet om endringer i fraktordningene for økologisk korn og kraftfôr, jf. kap. 7.4.1.

7.5.4 Tiltak for økt tilgang hvete til mat og fôr

Klassifisering av mathvete

I sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene 2025 fikk Landbruksdirektoratet ansvar for å lede en prosess med involvering av markedsregulator og den øvrige bransjen, med sikte på å kunne innføre nytt klassifiseringssystem for «å få en mer markedsrettet produksjon av mathvete, med større samsvar mellom dyrking og møllenes etterspørsel etter ulike klasser og sorter». I tråd med oppdraget la Landbruksdirektoratet Matkornpartnerskapets forslag til grunn i arbeidet. Formålet med forslaget er å sortere norsk mathvete etter tydeligere og mer differensierte krav, slik at bransjen kan utnytte den norske hveten bedre.

Det er en enighet i alle ledd i verdikjeden om behov for en mer markedstilpasset matkornproduksjon. Dette er et kommersielt anliggende som i utgangspunktet burde kunne løses i bransjen. Men av ulike årsaker stoppet implementeringen opp.

Bakeres og husdyrbønders krav til mel og kraftfôr er i dag i stor grad avhengig av god tilgang på importerte råvarer for å kunne produseres. Aktørene har, blant annet takket være et stabilt importregime, blitt dyktige til å utnytte importerte råvarer effektivt i produksjonen. Dette er i dag en forutsetning for å møte behovene. Dette er av særlig stor betydning for bakeribransjen, siden bakevarer er RÅK-varer og dermed har lav importbeskyttelse.

En omlegging der produksjon av mel, som i hovedsak skal skje basert på norske kornråvarer og samtidig møte behovene fra kundene, er dermed en betydelig utfordring for aktørene. Landbruksdirektoratet er av den oppfatning at dette er en av hovedårsakene til at implementeringen av nytt klassifiseringssystem stoppet opp.

En innføring av et nytt klassifiseringssystem utløser behov for å gjennomføre omfattende tilpasninger i hele verdikjeden. Jf. ambisjonen om å endre verdikjeden fra å sikre produktkvaliteten gjennom bruk av importerte råvarer til norske råvarer. Landbruksdirektoratet konkluderte på den bakgrunn at grunnlaget for en vellykket implementering av nytt klassifiseringssystem til kornsesongen 2026–2027 ikke var til stede.

Partene er enige om arbeidet med nytt felles bransjenøytralt klassifiseringssystem for hvete skal være klart for å tas i bruk fra kornsesongen 2027/2028. Systemet bygger på hovedtrekkene i forslaget fra matkornpartnerskapet.

Partene er enige om at kravet til falltall skal økes til 225 sekunder fra og med kornsesongen 2027/2028. For å oppnå målene om 90 prosent norsk hvete i matmelet må falltallet økes ytterligere mot 250 sekunder, på sikt. Utvikling og drift av klassifiseringssystemet kan finansieres av omsetningsavgift.

I det nye klassifiseringssystemet ligger det an til reduserte krav til proteinmengde i noen klasser. Dette gir lavere risiko for at hveten ikke blir klassifisert til fôr og potensielt lavere krav til gjødsling. Summen av endringer, med falltallsøkning til 225 sekunder indikerer likevel en beregnet negativ effekt i prisuttak for kornproduksjon på 3,7 mill. kroner per år. Den betydelige økningen i målpris på hvete i årets oppgjør inkluderer en teknisk justering som kompenserer for dette forholdet.

Risikoreduserende tiltak ved produksjon av hvete

Prisgevinsten med å oppnå mathvete ved produksjon av hvete er økt betydelig de siste årene. Samtidig er det betydelig risiko ved dyrking og høyere innsats til både arbeid og innsatsvarer, enn til dyrking av andre arter som bygg, havre eller målrettet fôrhvetedyrking.

Økt krav til falltall vil isolert sett øke risikoen i dyrking av hvete. Å oppnå høyt falltall er også langt på vei utenfor kornprodusentenes kontroll. Et mulig tiltak for å møte denne problemstillingen er et forhøyet prisnedskrivingstilskudd til hvete når falltallet økes ut over 225 sekunder.

Partene er enige om at det er behov for å utrede risikoreduserende tiltak ved produksjon av hvete til mat, før en ytterligere økning av falltallet fra 225 sekunder, når falltallet noe fram i tid skal heves. Utredningen skal beskrive en ordning med forhøyet prisnedskriving av hvete som holder kvalitetskravene til mathvete, men som blir klassifisert som fôr på grunn av falltall over 225 sekunder, men under et nytt krav. Utredningen skal særlig vurdere i hvilken grad en slik prisnedskriving vil forstyrre markedsaktørenes prising av fôrhvete etter fôrverdi.

Overskudd av hvete til mat defineres ikke som overskudd

Partene er enige om at det ved sterk satsing på hvete vil være behov for å benytte midler fra omsetningsavgiften for korn til å overlagre mathvete til senere sesonger, eller å omdisponere mathvete til fôr oftere enn i perioden vi har bak oss.

Overskudd av mathvete som kan overlagres eller omdisponeres til fôr, skal ikke defineres som markedsoverskudd/overskudd, jf. vilkårslista for inntektsopptrapping.

Presiseringen medfører ingen endringer i Omsetningsrådets ansvar eller markedsregulators rettigheter og plikter.

7.5.5 Sikker tilgang på såkorn og såfrø

Det er få saker som er så praktisk viktig for matberedskapen som å ha nok og riktig såkorn og såfrø. På grunn av uroen rundt forsyningskjeder internasjonalt og potensiell tørke i viktige jordbruksområder er økt beredskap for såkorn og såfrø et tema der det er viktig å komme raskt videre med. For å motvirke at mangel på riktig såkorn begrenser kornsektorens bidrag til økt selvforsyning, legger partene til grunn at beredskapslagringen av såkorn skal styrkes og forbedres. Til sammen styrkes ordningene for frøavl og såkorn med 14 mill. kroner.

De siste årenes ubalanse mellom kornslagene med for mye bygg og for lite hvete kan i noen grad tilskrives at det ikke har vært nok såkorn av vårhvete tilgjengelig. Samtidig har det over lengre tid ikke vært samsvar mellom de sortene som tilbys kornbonden av såkorn for hvetedyrking og de sortene som etterspørres av matmelmøllene. Dårlige høster har også gitt for lite såkorn tilgjengelig. Det er derfor behov for å gjøre tiltak for å kunne tilby sorter og arter som dekker markedets behov.

Partene er enige om at beredskapslagringen av såkorn skal styrkes og forbedres. Såkorn til høsthvete og proteinvekster inkluderes i ordningen. Satsen for overlagring settes til 1,90 kroner per kg for overlagret vare. Ordningen styrkes med 9 mill. kroner.

For å bidra til økt såkornareal er partene enige om å utrede om det er behov for, og hvordan et ekstra arealtilskudd og pristilskudd til såkorn, kan utformes og forvaltes.

7.6 Frukt, bær, grønnsaker og poteter

Frukt- og grøntsektoren står for en betydelig verdiskaping. Sektoren har hatt en positiv utvikling de siste årene, blant annet som følge av høy innovasjonstakt og nye produkter. Mange forbrukere blir stadig mer bevisste på kostrådene om at frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider, og sektoren opplever høy grad av preferanse for norsk vare. Det er ønskelig å dekke den økte etterspørselen med norske produkter. Regjeringen har mål om økt produksjon og verdiskaping i grøntsektoren. Sektoren produserer et mangfold varer til direktekonsum og en rekke varer som inngår i industrielle bearbeidingsprosesser.

Norsk frukt, bær, grønnsaker og potet produseres med lav bruk av plantevernmidler sammenlignet med andre land. Bærekraftstrategien for norsk frukt- og grøntproduksjon, som blant annet er utviklet med støtte gjennom jordbruksavtalen, skal bidra til økt bærekraft og synliggjøre hvordan bærekraft kan styrke både verdiskaping og markedsposisjon for norske produsenter.

Store deler av grøntnæringen er, som resten av jordbruket, sårbar for klimaendringer og ekstremvær som kan påvirke avlinger og produksjonsforhold negativt. Dette krever tilpasning og innovasjon for å sikre bærekraftig produksjon i fremtiden. Myndighetene bidrar med risikoreduserende tiltak i form av blant annet produksjonssviktordningen, støtte til å ta i bruk ny teknologi, midler til kunnskapsutvikling og klimatilpasning. Det skjer blant annet i form av støtte til utvikling av nye sorter som er bedre tilpasset lokale dyrkingsforhold og endringer i klimaet. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene. Utvalget skal bl.a. identifisere innsatsområder der potensialet for å redusere klimarisiko er stort, og belyse hvor klimaendringene kan ha positive virkninger og muligheter. Utvalget leverer sin rapport innen 1.7.2026.

Økt planteproduksjon er avgjørende for å øke selvforsyningsgraden. Fordi selvforsyningsgraden måles i energi, vil ikke økt produksjon av frukt, bær og grønnsaker gi store utslag på selvforsyningsgraden. Det er likevel et mål å øke norskandelen av disse produktene.

Samlet sett legger avtalen til rette for en kraftig styrking av grøntproduksjonen i årets jordbruksoppgjør. Målprisene for frukt og grønt økes med 5 pst., og potet med 35 øre per kg. Av vedlegg 1 fremgår det at kirsebær og plommer har endret satsgruppe. Dette er gjort for å gjøre tilskuddene mer målrettede. Tilskudd til fellesanlegg frukt økes med 1,3 mill. kroner, og det innføres et tilskudd til innfrysningsanlegg for bær til industri på 5 mill. kroner. Videre er partene enige om at det avsettes 750 000 kroner til Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS) sitt arbeid med kostnadsindekser. GPS kan søke Omsetningsrådet om disse midlene.

Prosjekter som følger opp mål og tiltak knyttet til Meld. St. 11 (2023–2024) skal prioriteres på NT-midlene, jf. kap. 7.2.3. For tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. er partene enige om at tilskuddet kun kan gis med grunnlag i veksthusareal som nyttes til produksjon av mat. Økningen på de ulike tilskuddsordningene fremgår av vedlegg 1.

7.6.1 Opplysningskontoret for frukt og grønt

Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) har som formål å stimulere til økt forbruk av frukt, bær, grønnsaker og potet. Opplysningskontoret finansieres i hovedsak av midler over jordbruksavtalen, i tillegg til støtte fra Helsedirektoratet til skolefruktprosjektet. Med bakgrunn i OFGs viktige rolle i arbeidet med å fremme forbruk av norsk frukt, grønt, bær og potet, er avtalepartene enige om at bevilgningen til OFG økes til 0,95 mill. kroner i 2027. Det forutsettes at OFG jobber videre med Dialog- og innsiktsdashboardet innenfor bevilgningen.

7.6.2 «Det store norske Grøntløftet»

Avtalepartene følger opp enigheten fra jordbruksoppgjøret i 2024 om å avsette 5 mill. kroner per år i tre år til prosjektet Det store norske Grøntløftet. Midlene tildeles OFG som er prosjektleder. Prosjektet utføres i samarbeid med Stiftelsen Norsk Mat. Det må leveres en sluttrapport for prosjektet innen 1. mars 2028. Avtalepartene er videre enige om at prosjektet må planlegge for avslutning eller overføring til driftsfase innenfor ordinære budsjetter etter denne perioden.

7.6.3 Kadmium

Det skal gjennomføres kartlegging av kadmiumforekomster i Mjøs-regionen i 2026, finansiert over statsbudsjettet. Denne kartleggingen vil blant annet innebære analyse av jordprøver, måling med droner/ATV og innsamling av data knyttet til opptak av kadmium i løk. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) leder arbeidet, som gjennomføres i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Partene er enige om å avsette 5 mill. kroner til dette arbeidet også i 2027. Midlene tildeles ut fra nærmere angitt prosjektplan.

Videre er partene enige om at risikoavlastningsordningen for løkprodusenter som kan bli påvirket økonomisk av at grenseverdien for kadmium i løk senkes fra 0,05 mg/kg til 0,03 mg/kg fra 1. juli 2026, skal videreføres også for avlingssesongen 2027. Det skal settes krav om at det ved en eventuell utbetaling må dokumenteres at risikoreduserende tiltak, f.eks. i form av kalking, er gjennomført.

7.6.4 Potet

Partene er enige om å øke bevilgningen til Fagforum potet med 50 000 kroner for 2027. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, Norsk Landbruksrådgiving og store deler av potetbransjen, som skal være et effektivt og samlende kontaktledd for all potetfaglig aktivitet i Norge. Målsettingen er å bidra til økt verdiskaping for norske poteter, gjennom økt ressursutnyttelse innen forskning, utvikling og rådgivning.

7.6.4.1 Avrensordningen

Formålet med avrensordningen for potet er å sikre avsetning av norskproduserte avrenspoteter, som er definert som frasorterte poteter i tilknytning til potetproduksjon, -omsetning og -foredling. I dag er mengden potet til avrens redusert som følge av bedre utnyttelse av potetene, og mer lønnsom alternativ bruk. Partene er enige om å omprioritere 5,5 mill. kroner fra prisnedskriving potetsprit til potetstivelse og øke satsen for potetstivelse. Satsene på prisnedskriving stivelse kan da økes fra 5,43 kroner per kg stivelse/glykose til 6,38 per kg stivelse/glykose.

7.6.4.2 Sertifisert settepotetavl

Det er viktig å dekke opp den økte etterspørselen etter settepotet med norsk, sykdomsfri settepotet. Dagens lave settepotetvolum innebærer at deler av settepotetpartiene som omsettes er for dårlig. Friske, sertifiserte settepoteter legger grunnlaget for stabile avlinger, god matkvalitet og lav forekomst av sykdommer som ellers kan spre seg raskt og gi store økonomiske tap. Partene er enige om å styrke ordningen for kvalitetstiltak settepotetavl med 7 mill. kroner for å øke satsene og utvide arealtilskuddet til også å omfatte basisdyrkere. Ved en inkurie ble bevilgningen i avtalen lagt på feil post. Den er nå flyttet til post 77.15.

7.6.5 Tilskudd til innfrysingsanlegg for bær til industri

Partene er enige om å innføre et tilskudd på 5 mill. kroner til innfrysingsanlegg for bær til industri. Tilskuddet skal kun tildeles fellesanlegg for innfrysing av bær, som er registrert i Enhetsregisteret, og som kan dokumentere mottak av minimum 500 kg norskprodusert bær fra minst fem ulike bærprodusenter foregående år. Videre må anlegget ha fryst inn og omsatt minimum 20 tonn norskproduserte bær til industriformål i gjennomsnitt for siste tre år. Det skal forvaltes etter tilsvarende modell som tilskudd til fellesanlegg for frukt, og utmåles per kg bær som fryses inn og selges til industri. Tilskuddet skal gjelde fra vekstsesongen 2026, med utbetaling i 2027.

7.6.6 Markedshager

Partene er enige om å innføre et tilskudd til markedshager for småskala grøntproduksjon på 1–10 daa, og har satt av totalt 8 mill. kroner til dette i 2027. Landbruksdirektoratet får i oppgave å utrede og utforme en slik ordning, og utforme et tilpasset forvaltningssystem, med sikte på utbetaling i 2027. Formålet til et slikt tilskudd er å gi risikoavlastning for småskala grønt- og bærprodusenter og å fremme direkte salg av grønnsaker og bær.

Utredningen skal fastsette endelige kriterier, basert på følgende utgangspunkt:

• Tilskuddene er 10 000 kroner per dekar fra 1–5 dekar.

• Det kan maksimalt utbetales 50 000 kroner til hvert foretak.

• Det utbetales ikke støtte til markedshager over 10 dekar.

• Det blir dyrket minst 15 ulike kulturer bær og/eller grønnsaker i markedshagen. Foretaket kan ikke ha næringsmessig produksjon av samme typer vekster som inngår i markedshagen.

• Foretaket har direktesalg til kunde av produktene fra markedshagen.

• Omsetningskravet settes til minimum 50 000 kroner.

• Foretaket må oppfylle de samme vilkårene til produksjonstilskudd som andre søkere til produksjonstilskudd, herunder krav om næringsmessig produksjon.

Landbruksdirektoratet skal involvere relevante aktører i en referansegruppe for utredningen.

7.7 Melk

Melkeproduksjon er en bærebjelke i det norske landbruket. Produksjonen foregår i alle landets fylker og de fleste kommuner, og står for en stor del av landbrukets samlede sysselsetting og verdiskaping. For å bidra til produksjon, inntektsutjevning og landbruk over hele landet, er flere av tilskuddsordningene differensiert etter geografi og struktur. Planlagt gjennomsnittlig engrospris for melk fastsettes av Tine, som markedsregulator.

Økonomien i melkeproduksjonen er betydelig bedret som følge av satsingen på melk i jordbruksoppgjørene de siste årene, utviklingen i melkepris til produsent og høye forholdstall i både 2024 og 2025. For 2026 er forholdstallet 1,01.

For geitemelk har etterspørselen over tid vært svakt fallende. For 2026 ble det fra industrien meldt om økende behov og forholdstallet for geitemelk ble økt til 1,00. Partene er enige om å legge opp til å styrke produsentmiljøet for geitemelkproduksjon ved å legge til rette for nyetablering av geitemelkproduksjon langs etablerte henteruter. Etablering skal skje innenfor ordinær kvote, og under forutsetning av dokumentert behov fra meieri. Landbruksdirektoratet skal utarbeide retningslinjer for dette.

Partene er enige om en økning av IBU-midlene, jf. kap. 7.2.1, blant annet for å legge til rette for omlegging fra båsfjøs til løsdrift i melkeproduksjonen. Avtalen legger videre opp til en betydelig styrking av økonomien i næringen gjennom å øke eksisterende tilskuddsordninger. Alle endringer fremgår av vedlegg 1.

7.7.1 Kvoteordningen for melk – rekrutteringskvote Troms og Finnmark

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsettinger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur. I jordbruksoppgjøret 2025 var partene enige om å sette av 4 mill. liter kumelkkvote til en ordning med rekrutteringskvote til 1 krone per liter i Troms og Finnmark. Søknadsfristen for ordningen var 1. mai, og totalt 15 personer søkte om å få kjøpe 4,6 mill. liter kvote.

Partene er enige om at ordningen videreføres også i 2027. Kvoten inndras fra den ordinære omsetningsrunden. Som følge av usikkerheten knyttet til mengde solgt kvote i 2026, avsettes det inntil 2 mill. liter til ordningen.

7.8 Kjøtt og egg

Prognosene for markedsbalansen i sektoren i 2026 viser en begrenset overproduksjon av egg, noe som vil gjøre markedet i stand til å møte forbrukstoppene i forbindelse med påske og jul. For kjøtt av svin viser markedsregulator Nortura til at det er tilnærmet balanse mellom tilførsel og forbruk, det er imidlertid en begrenset underdekning av lam av god kvalitet. Det prognoseres med en betydelig underdekning av storfekjøtt i 2026.

Frem mot 2030 forventer markedsregulator en samlet nedgang i etterspørselen av svin, storfe og småfe på 2 pst. sammenlignet med 2026. For egg og fjørfekjøtt prognoseres det med en økning i forbruket frem mot 2030 på hhv. 3 og 12 pst. Markedssituasjonen tilsier muligheter for bedret økonomi fremover.

For å bidra til landbruk over hele landet med en differensiert bruksstruktur og variasjon i klima og geografi, er partene enige om å øke tilskuddssatsene for kjøtt i en rekke av tilskuddsordningene som er rettet mot norsk husdyrhold. I tillegg til virkemidlene som omtales nedenfor, økes også satsene for avløsertilskuddet og frakttilskuddene for hhv. egg og slaktedyr, noe som er viktig for jordbruksforetak med kjøtt- og eggproduksjon.

7.8.1 Ammeku – storfekjøtt

Markedsbalansen for storfekjøtt er avhengig av utviklingen i både melkeproduksjonen og i jordbruksforetakene med ammekuproduksjon. Om lag 70 pst. av storfekjøttet dekkes gjennom storfeholdet i melkeproduksjon, og tilgangen på storfekjøtt påvirkes av endringer i forbruket av melk og endrede melkekvoter.

Partene er enige om å øke satsene for driftstilskuddet til spesialisert storfekjøttproduksjon, kvalitetstilskudd storfekjøtt, tilskudd husdyr, beitetilskuddene og arealtilskudd grovfôr (sone 3–7), jf. vedlegg 1. Satsene for distriktstilskudd storfekjøtt økes for sone 2–5. For særlig å styrke produksjonen i Nord-Norge er det enighet om å særlig øke satsene for sone 4 og 5 for tilskuddet. Satsøkningene fremgår av vedlegg 1, og vil bidra til bedre rammevilkår for spesialisert produksjon av storfekjøtt.

Utredning av innretningen av kvalitets- og distriktstilskudd for storfekjøtt

Med grunnlag i bestilling fra avtalepartene ved jordbruksoppgjøret 2025 har Landbruksdirektoratet utarbeidet en rapport med vurdering av om det bør fastsettes begrensninger på hvor store beløp jordbruksforetak med storfekjøttproduksjon, kan motta i hhv. distrikts- og kvalitetstilskudd. Direktoratet peker på at en gjennomgang av statistikk over utbetalinger over tilskuddsordningene, viser at innretningen av tilskuddene er i tråd med og understøtter formålet med ordningene. Gjennomgangen viser at eventuelle endringer i de to tilskuddsordningene kan være i strid med statens økonomiregelverk og svekke formålet med ordningene.

Partene er enige om at det ikke bør foreslås innføring av tak i utbetalingene av midler over de to ordningene.

Utredninger vedrørende spesialisert storfekjøttproduksjon før jordbruksoppgjøret 2027:

• a) Utrede tilskudd for ku med kalv på beite

Det er vist til at et tilskudd for ku med kalv på beite kan stimulere til mer beiting med storfe og være et målrettet virkemiddel for spesialisert kjøttfeproduksjon. Utredningen av tilskuddet må bl.a. omfatte effekt på økt beiting og dyrevelferd, klimaeffekt, inntektsgrunnlaget for næringen og provenyeffekt, samt vurdering av merverdien av et slikt beitetilskudd i forhold til de to eksisterende beitetilskuddene for storfe.

Utredningen gjennomføres av Landbruksdirektoratet.

• b) Pilotprosjekt for kunnskapsgrunnlag for utvikling av kvalitetstilskuddet, med hensyn til intramuskulært fett

Prosjektet finansieres over nasjonale tilretteleggingsmidler, jf. kap. 7.2.3.

7.8.2 Produksjon av sau/lam

Markedsregulator Nortura viser til at det er rom i markedet for økt salg av lam av god kvalitet, mens dette i mindre grad er tilfelle for kjøtt av sau. Dette tilsier at en økning i tilskuddsmidlene for denne næringen, derfor i stor grad bør rettes inn mot produksjonen av lammekjøtt.

Partene er enige om å heve satsene for kvalitetstilskudd lammeslakt, distriktstilskudd kjøtt for sonene 2–5, tilskudd husdyr for sau intervallet 1–75 dyr og begge beitetilskuddene. Satsene for distriktstilskuddet økes særlig for sone 4–5 for å bidra til å styrke jordbruket i Nord-Norge. Satsen for lammeslakttilskudd som utbetales via mindre slakterier uten godkjent klassifisør, økes forholdsmessig like mye som satsen som utbetales via slakterier med klassifisør. Videre økes satsen for arealtilskudd grovfôr for sonene 3–7.

Aktører innen verdikjeden for ull viser til stor økning i produksjonskostnadene bl.a. til klipping, mens produsentenes inntekt fra ulla ikke har fulgt samme utvikling. Partene er derfor enige om en heving av tilskuddssatsene til norsk ull og skinn av sau/lam, jf. vedlegg 1.

Når det gjelder grovfôrbasert husdyrhold, gis husdyrtilskuddet, i tillegg til produksjon med storfe og småfe, også for produksjon med hjort. Partene er enige om at satsen per hjort over 1 år økes med 50 kroner per dyr.

7.8.3 Kraftfôrbasert husdyrhold

Kostnadene til kraftfôr er den viktigste innsatsfaktoren i svine- og fjørfeholdet, og endringer i prisen på kraftfôr påvirker derfor de økonomiske rammevilkårene for disse produksjonene sterkt. Markedsinntektene utgjør hoveddelen av inntektsgrunnlaget for det kraftfôrbaserte husdyrholdet. Det er derfor av stor betydning å ivareta balansen mellom produksjon og etterspørsel.

Det er viktig å opprettholde produksjonen av svinekjøtt i Nordland og Troms for å bidra til driftsgrunnlaget ved slakteriene i regionen. Partene er derfor enige om en heving av satsene for distriktstilskudd gris i sone 4 og 5. I tillegg økes satsen for distriktstilskudd Vestlandet og Agder. Satsendringene fremgår av vedlegg 1.

For egg økes satsene for distriktstilskudd hhv. Vestlandet og Nord-Norge og tilskudd husdyr Nord-Norge. For de kraftfôrbaserte husdyrproduksjonene økes satsene for avløsertilskuddet og bevilgningene til frakttilskudd for hhv. kjøtt og egg. Endringer av satser og bevilgninger fremgår av vedlegg 1.

7.8.4 Frakttilskudd for egg og slaktedyr

Frakttilskuddene for hhv. egg og slaktedyr er et viktig grunnlag for markedsregulators mottaksplikt, og bidrar til spredt og variert husdyrproduksjon i hele landet. Partene er enige om å øke bevilgningene til frakttilskudd slaktedyr med 40 mill. kroner og 1 mill. kroner til frakttilskudd egg.

7.8.5 Geit

Geiteholdet i Norge er en liten, men viktig, næring. Det er i dag om lag 230 produsenter med melkegeit og vel 1300 foretak med ammegeit. Næringa er spredt over store geografiske avstander.

Gjennomgang av geiteholdet i Norge – rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe til jordbruksoppgjøret 2026

I jordbruksoppgjøret 2025 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle gjøre en helhetlig gjennomgang av geiteholdet i Norge, inkludert markedssituasjon, produksjonsmiljøer og næringens utfordringer, som grunnlag for videre landbrukspolitiske veivalg. Arbeidsgruppen skulle særlig beskrive og vurdere tiltak som kan bedre utnyttelsen av eksisterende geitemelk- og geitekjøttproduksjon og møte markedsmessige utfordringer, samt vurdere konsekvensene av tiltakene i lys av de landbrukspolitiske målsettingene.

Rapporten gir en samlet gjennomgang av situasjonen for geiteholdet i Norge. Geitemelkproduksjonen er konsentrert om noen få produkter, særlig brunost, i et marked med svak etterspørselsvekst. Dette har ført til strukturelt overskudd og behov for eksport. Produksjon av geite- og kjekjøtt er et lite og kostnadskrevende nisjemarked, med mange svært små besetninger og lav lønnsomhet. Rapporten peker på utfordringer knyttet til arbeidskrevende drift for produsenter av geitemelk, dårlige muligheter for å ta i bruk arbeidssparende teknologi som melkerobot, svak markedssituasjon, lav lønnsomhet ved oppfôring og slakt av kje og lav investeringstakt og vedlikeholdsetterslep.

Arbeidsgruppen har vurdert flere målrettede tiltak for å sikre en mer bærekraftig utvikling. En konsentrasjon av virkemidlene i melkeproduksjonen rundt tydelige satsingsområder og tilrettelegging for frivillig utkjøp for produsenter utenfor satsingsområdet er pekt på som sentrale tiltak for å styrke produsentmiljøet innenfor eksisterende satsingsområder. For ammegeitproduksjon har arbeidsgruppen pekt på at det kan innføres et minsteantall dyr for å være berettiget husdyrtilskudd. Dette for å rette virkemidlene inn mot næringsvirksomhet. Reduksjon av tilskuddsnivået for ammegeit, samt en fortsatt satsing på helse- og avlsarbeid og videreføring av muligheten for investeringsstøtte trekkes også frem som viktige tiltak.

Partene er enige om at virkemidlene over jordbruksavtalen ikke bør stimulere til en ytterligere vekst i ammegeitbestanden med dagens markedssituasjon for kjekjøtt. Partene er videre enige om at produsenter utenfor satsingsområdet for geitemelk skal tilbys en utkjøpsordning finansiert med omsetningsavgiftsmidler.

Partene er enige om at det skal settes en minstegrense på 20 ammegeiter for å kunne motta husdyrtilskudd. Foretak med 20 eller flere ammegeiter får tilskudd fra og med dyr nr. 1. Endringen skal gjelde fra søknadsåret 2027, med utbetaling i 2028. Foretak med ammegeit av bevaringsverdig rase (kystgeit), er unntatt minstegrensen og får tilskudd fra første dyr.

Med utgangspunkt i opplysninger fra søknadene om produksjonstilskudd og tilskuddssatser for søknadsåret 2026, vil dette gi en besparelse på om lag 16,3 mill. kroner.

7.8.6 Birøkt

Honningbier regnes som husdyr, og omfattes dermed av krav og retningslinjer knyttet til blant annet dyrevelferd. Bier og birøkt er viktige av flere grunner, både for natur og matproduksjon. Samfunnsverdien av pollinering er langt større enn verdien av honningproduksjonen alene. Over jordbruksavtalen gis det tilskudd for overvintringsdyktige bifolk (dronning med bier), med en begrensning på inntil to bifolk per bikube. I 2026 søkte 1 153 birøktere om produksjonstilskudd for 53 253 bifolk. Partene er enige om å øke tilskuddet per bifolk med 100 kroner, jf. vedlegg 1.

Merkenøytral opplysningsvirksomhet

Ved jordbruksoppgjøret 2023 ble det innført en merkenøytral opplysningsordning for honning og andre bieprodukter. Partene er enige om å øke avsetningen til ordningen med 0,5 mill. kroner, til 2 mill. kroner.

Helsetjeneste for birøkten

Honningbier utgjør en sentral del av norsk landbruk gjennom pollinering og honningproduksjon, men næringen står overfor økende helseutfordringer som følge av etablerte sykdommer og parasitter, økende vintertap samt økt risiko for introduksjon av nye skadegjørere som følge av blant annet klimaendringer og internasjonal handel. Risikoen for smittespredning er høy fordi biene flyr fritt og næringsstrukturen er preget av en blanding av hobby- og næringsbirøkt.

Det jobbes i dag aktivt med avl for mer sykdomsresistens i næringen. Partene er enige om at en helsetjeneste for birøkt vil bidra til at meldepliktige sykdommer oppdages tidlig, vil styrke det forebyggende helsearbeidet, redusere risikoen for større sykdomsutbrudd og vil ivareta dagens gode helsestatus i norsk birøkt. Partene er derfor enige om at Norges Birøkterlag får 1,5 mill. kroner per år i tre år over jordbruksavtalen til et prosjekt for å utvikle en helsetjeneste. I prosjektet bør også økt kompetanse, bedre rådgiving og mer systematisk overvåking og beredskap vektlegges.

7.9 Velferdsordninger

Partene er enige om at velferdsordningene har stor betydning for norske bønder, og at det derfor også ved årets jordbruksoppgjør er viktig å videreutvikle ordningene. Særlig satses det på bønder som får barn, ved at det gis økt mulighet til å få dekket kostnader til avløsning. Heving av satser og maksimalbeløp for avløsertilskuddet gir bedre mulighet for å ta ut ferie og fritid gjennom året.

7.9.1 Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.

Tilskuddet skal bidra til å dekke kostnader til avløsning ved sykdom, svangerskap og fødsel mv., sykdom hos barn og dødsfall. Tilskuddet kommer i tillegg til ytelsene som næringsdrivende har gjennom Nav, som sykepenger og foreldrepenger.

Etter jordbruksavtalen blir foretakets tilskudd utmålt etter det laveste av to alternativer. Etter alternativ én blir tilskuddet beregnet ut fra dagsatsen gitt av produksjonsomfanget hos jordbruksforetaket. Etter alternativ to blir tilskuddet beregnet ut fra høyeste maksimale dagsats for sykdomsavløsningstilskuddet (2 700/3 050 kroner i 2026), fratrukket det den personen som avløses får i lønn, pensjoner, honorar for verv, ytelser fra Nav mv. (samordning). Høyt inntektsgrunnlag gir høye ytelser fra Nav og ev. arbeidsgiver, og lavt tilskudd, og motsatt. Det gjøres ikke fradrag for næringsinntekt.

Jordbruket har foreslått at det ikke lenger skal gjøres fradrag for visse typer inntekter etter utmålingsalternativ nummer to i jordbruksavtalen. Det er avklart at endringen er foreslått å gjelde kun for lønn og ytelser basert på lønnsinntekt. I kravet oppgis formålet å være «å opprettholde inntektsnivå ved sykdom, svangerskap, fødsel mv., tilsvarende som for NAV-ytelser». Kostnaden ved endringen er foreslått dekket gjennom andre poster i statsbudsjettet enn over jordbruksavtalen. Endringen skal i henhold til kravet gjelde for samtlige tilskuddsgrunnlag (sjukdom, svangerskap og fødsel mv., sykdom hos barn og dødsfall).

Av prinsipielle grunner skal det fortsatt gjøres fradrag for de nevnte inntektsbidragene ved utmålingen av tilskuddet. Samordningsregelen sørger for at tilskuddet målrettes mot bønder med lave inntekter, der behovet for tilskudd kan antas å være størst, og at staten ikke kompenserer flere ganger for samme forhold. Dessuten utgjør fradrag for inntekt bare en av flere komponenter i ordningen. Endringer i en så sentral del bør ikke gjøres uten at det sees i sammenheng med andre komponenter, som det andre utmålingsalternativet, vilkår og satser. Endringer i ordningen som gjør at foretak vil kunne komme bedre ut økonomisk ved sykdom enn ellers anses ikke å være i tråd med arbeidslinjen som gjelder for andre arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Dette gjelder uavhengig av hvordan denne mulige endringen i samordningen finansieres.

Jordbruket har tatt til orde for at inntekter i form av Nav-ytelser ikke skal trekkes fra ved tilskuddsutmålingen dersom de er basert på lønnsinntekt, mens de skal trekkes fra dersom de er basert på forutgående næringsinntekt.

Et skille mellom de ulike inntektsgrunnlagene er uheldig. For det første vil det gi høyere tilskudd til bønder med lønnsinntekt enn bønder uten lønnsinntekt eller med annen næringsinntekt. Det kan skape insentiver til å prioritere lønnsarbeid fremfor arbeid som gir næringsinntekt. For det andre vil det kunne være vanskelig å skille på om ytelsen er opptjent på det ene eller det andre grunnlaget, ev. hvor stor andel som kommer fra hhv. nærings- eller lønnsinntekt. Enkelte inntektsbidrag kan heller ikke knyttes til en forutgående lønns- eller næringsinntekt. Å skille på opphavet til ytelsen vil reise mange praktiske og prinsipielle spørsmål.

Partene er enige om at de maksimale dagsatsene for tilskuddsordningen ikke endres.

7.9.2 Avløsning ved fødsel og svangerskap

Gode velferdsordninger har stor betydning for å bidra til rekruttering av unge utøvere til norsk landbruk. For også å kunne rekruttere flere kvinner til landbruket er det avgjørende at de har trygghet for å få avløsning i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid. Partene ønsker å prioritere en økonomisk styrking for bønder som får barn.

Partene er enige om å fjerne samordning for tilskudd til avløsning ved svangerskap, fødsel, adopsjon og omsorgsovertakelse for samtlige inntekter. Det innebærer at det ikke lenger skal gjøres fradrag for det den personen som avløses har i inntekter etter utmålingsalternativ nummer to i jordbruksavtalen kap. 9.2. Tilskuddet til foretaket vil dermed settes til foretakets maksimale dagsats i samsvar med jordbruksavtalen tabell 9.3. I tillegg videreføres de høyere maksimalsatsene som ble innført for denne gruppen i fjorårets jordbruksoppgjør.

7.9.3 Andre endringer

Egenmeldingsdager ved barns sykdom

Regelverket for avløsning ved barns sykdom er blitt endret ved at tilskudd kan gis til avløsning også ved annen sykdom på barn enn for kronisk sykdom. Dersom det søkes om tilskudd for avløsning ved barns sykdom, kreves det legeerklæring for hele perioden det søkes om tilskudd for. Alternativet til fremlegging av en erklæring fra lege, er at foreldre gis mulighet til å bruke egenmelding. Dette vil ikke være en dokumentasjon på nivå med legeerklæring, og kan innebære redusert legitimitet for ordningen.

Adgang til bruk av egenmelding i hvert sykdomstilfelle vil imidlertid kunne bidra til å forenkle foreldrenes oppfølging av barna, inkl. redusere behovet for å ta med barna til lege i sykdomsperioden. Bruk av egenmelding kan også bidra til å redusere belastningen på fastlegene. Partene er enige om at forskriftens § 6 endres, slik at foreldre med sykt barn kan bruke egenmelding for de tre første kalenderdagene i hvert sykdomstilfelle når avløsningsbehovet har sitt grunnlag i barns sykdom.

Som grunnlag for vurdering av bruk av egenmelding i forhold til avløsertilskudd, kan det vises til Navs ordning med omsorgspenger (omsorgsdager). I denne ordningen kan arbeidstakere ved barns sykdom levere egenmelding for de tre første dagene per fraværstilfelle, men det kan kreves legeerklæring ved lenger fravær. Helgedager og offentlige fridager telles med i de tre dagene, og adgang til bruk av egenmelding gjelder kun til og med det året barnet fyller tolv år.

Partene er enige om at de overnevnte bestemmelsene også skal gjelde for tilskudd til avløsning ved barns sykdom. Maksimalt antall egenmeldingsdager per år og forelder settes til ti dager, for enslige foreldre til 20 dager per år. Provenyeffekt av forslaget er beregnet til 1 mill. kroner.

Avløsertilskudd til foreldre som mottar pleie- eller opplæringspenger fra Nav

Tilskudd til avløsning ved sykdom hos barn utvides til også å gjelde personer som mottar pleiepenger og/eller opplæringspenger fra Nav. Tilskudd på dette grunnlaget kan gis i inntil 425 dager i løpet av én tre års periode før barnet fyller 18 år. Ved graderte pleiepenger graderes tilskuddet tilsvarende.

Fastsetting av hvilke veksthusproduksjoner som omfattes av avløsertilskudd v/sykdom og fødsel mv.

Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. omfatter både husdyr- og planteproduksjon. For vekster på friland gjelder tilskuddet for vekstgrupper definert i jordbruksavtalens jf. kap. 7.7.1. Det er imidlertid ikke fastsatt noen definisjon av hvilke veksthusproduksjoner som omfattes av avløserordningen, og gjeldende bestemmelse for veksthus kan åpne for at avløserordningen i tillegg til matproduksjon, også omfatter prydplanter, potteplanter og ev. spesialproduksjoner. Partene er enige om at ordningen skal avgrenses til kun å omfatte planteproduksjoner som dyrkes i veksthus med formål om matproduksjon.

7.9.4 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid bidrar til finansiering av leid arbeidshjelp slik at husdyrprodusenter kan ta ferie og fritid. Partene er enige om at maksimalbeløpet per foretak og år for avløsertilskuddet økes fra 139 100 til 146 055 kroner (5 pst.) og en tilsvarende økning av satsene på 5 pst., jf. vedlegg 1.

7.9.5 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Formålet for tilskuddsordningen er å bidra til enklere generasjonsskifter for dem som har hatt hoveddelen av inntekten sin fra jordbruk/gartneri og skogbruk. Partene er enige om å videreføre satsene på hhv. 105 200 kroner for enbrukerpensjon, og 168 320 kroner for tobrukerpensjon for 2027.

7.9.6 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Formålet med ordningen er å legge til rette for at primærprodusentene over hele landet har tilgang på arbeidshjelp, når de trenger det ved akutt sykdom eller i andre krisesituasjoner. Det er et mål at ordningen samlet skal ha et omfang på 240 årsverk for å bidra til at alle produsenter skal kunne dekkes gjennom beredskapsordningen. Avtalepartene er enig om å øke tilskuddssatsen per årsverk landbruksvikarvirksomhet fra 325 000 kroner til 340 000, jf. vedlegg 1.

For å bidra til god informasjonstilgang er partene enige om å øke bevilgningen fra 1 til 2 mill. kroner til gjennomføring av avløserkurs.

Partene er enige om en engangsutbetaling av 2 mill. kroner i 2027, for å videreutvikle Norske Landbrukstenester sin kompetanse og kapasitet som en landsdekkende organisasjon for avløsertjenester i landbruket, herunder tiltak for å bidra til økt tilgang på avløsere.

7.9.7 Tilskudd til sykepengeordningen

Sykepengeordningen er en kollektiv innbetaling over jordbruksavtalen til Nav for å finansiere det høyere nivået på sykepenger for bønder jamført med andre selvstendig næringsdrivende på hhv. 100 og 80 pst. av sykepengegrunnlaget. Partene er enige om å sette av 44,7 mill. kroner til ordningen i 2027, i tråd med forbruksprognosen fra Landbruksdirektoratet.

7.10 Andre politikkområder

7.10.1 Tilskudd ved produksjonssvikt

Tilskudd ved produksjonssvikt er et viktig virkemiddel for å redusere risikoen for økonomisk tap som følge av klimatiske forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. Ordningen har vært gjennomgått flere ganger de senere årene, blant annet en større gjennomgang i 2022. Det har blitt foretatt noen justeringer i ordningen som følge av de nyere gjennomgangene, blant annet heving av toppavgrensningen.

Avtalepartene er enige om å endre standardsatsene i samsvar med beregningene til Landbruksdirektoratet, med en økning i rammen på 28 mill. kroner i 2027. Partene er enige om å innføre de nye satsene fra og med 2026-sesongen, og finansierer dette med ledige midler.

7.10.2 God agronomi og næringsmessig preg

Bunnfradrag

Jordbruksavtalen er en næringsavtale. Bunnfradraget i produksjonstilskuddene fungerer i praksis som jordbruksavtalens avgrensing til foretak med næringsmessig preg, etter at kravet til en minste avgiftspliktig omsetning ble avviklet. Siden bunnfradraget ble fastsatt til 6 000 kroner per foretak for utbetalingen i 2015, er direktetilskuddene mer enn fordoblet. Det er i dag i praksis knapt noen nedre grense for driftsomfang for foretak med husdyr som driver vanlig jordbruksproduksjon. Partene er enige om at bunnfradraget bør heves fra 6 000 til 11 000 kroner per foretak med vanlig jordbruksproduksjon.

Avgrensing av ekstensiv grovfôrproduksjon

For å unngå at grovfôrareal drives for ekstensivt, er det i jordbruksavtalen bestemmelser om minimum antall dyr per dekar for ikke å få avkorting i arealtilskuddet for grovfôr. Høye satser for arealtilskudd i de høyere tilskuddssonene vil, sammen med svake krav til produksjon, stimulere til for ekstensiv drift og dårlig agronomi. Partene er enige om at det er grunnlag for å stramme inn avlingskravet til grovfôrproduksjon i sone 5–7, og at avtalen går tilbake til kriteriene som gjaldt før 2018. Basert på søknadsomgangen i 2025, har Landbruksdirektoratet beregnet at om lag 77 000 dekar vil bli avgrenset. Det vil gi en reduksjon i areal- og kulturlandskapstilskuddet på vel 56 mill. kroner. Partene er enige om at innsparingen som denne endringen gir, legges på satsene i de samme sonene, siden hensikten ikke er å flytte tilskuddsmidler ut av grasområdene.

7.10.3 Tilskudd til dyreavl med mer

7.10.3.1 Tilskudd til avlsorganisasjoner

Tilskudd til dyreavl skal medvirke til avlsmessig fremgang og populasjoner av friske, sunne husdyr tilpasset vårt miljø og klima. Ordningen skal også bidra til genetisk variasjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipper basert på en tilstrekkelig stor effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelle egenskaper i avlsmålet. Partene er enige om at bevilgningen til ordningen økes med 7 mill. kroner. Dette for å bidra til og styrke avlsorganisasjonenes oppfølging av nasjonale klima- og beredskapsmål.

7.10.3.2 Tilskudd til semin

Det er store fylkesvise forskjeller i kostnadene til semintjenester. For å styrke utjevningen av kostnadene til semin er partene enige om at bevilgningen til ordningen økes med 9 mill. kroner. Tilskuddet fordeles av Landbruksdirektoratet med grunnlag i forskriften som regulerer tilskuddsordningen.

7.10.3.3 Tilskudd til veterinærreiser

Det gis tilskudd til veterinærreiser for å bidra til å utjevne forskjeller i husdyrprodusentenes veterinærkostnader. Partene er enige om å øke tilskuddssatsene for bruk av egen bil både i og utenfor vakt. Dette for å styrke ordningen, slik at den i økt grad kan bidra til å oppfylle formålet med ordningen.

Følgende satser for ordningen økes:

• Ordinær sats på vakt økes fra 29,63 kroner per km til 31,48 kroner per km med egen bil.

• Ordinær sats utenfor vakt økes fra 20,15 kroner per km til 22,00 kroner per km med egen bil.

Satsendringene gir en samlet provenyendring på 6,3 mill. kroner.

Partene er videre enige om at veterinærtjenester på alpakka skal omfattes av tilskuddsordningen for veterinærreiser, og at § 2 i forskriften for ordningen endres i samsvar med dette.

7.10.3.4 Helsetjeneste for geit

Partene er enige om at Helsetjenesten for geit i sin helhet finansieres over jordbruksavtalen, dvs. at midler fra omsetningsavgiften ikke lenger skal inngå som en del av finansieringen. Bevilgningen til ordningen økes som en følge av dette med 1,4 mill. kroner til 2,8 mill. kroner.

7.10.3.5 Tilskudd til ringormvaksinering av storfe

Ved jordbruksoppgjøret 2024 ble partene enige om å innføre en tilskuddsordning for å delfinansiere et vaksinasjonsprogram mot ringorm. Det ble satt av 2,1 mill. kroner til tiltaket i 2026 over underpost 77.11 Tilskudd til dyreavl. Partene er enige om å videreføre gjeldende bevilgningsnivå på 2,1 mill. kroner til tiltaket for 2027.

7.10.4 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskudd til frøavl er å fremme dyrking og frøforsyning av klimatilpassa sorter av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker samt naturfrø av regionalt tilpassede pollinatorvennlige blomsterarter. Bevilgningen til tilskudd til frøavl m.m. dekker også tilskudd til beredskapslagring av såkorn. Det vises til kapittel 7.5.4 for omtale av dette. Det vil bli gitt et oppdrag til Landbruksdirektoratet om å gjennomgå forskrift for tilskudd til frøavl for å se på behov for endringer i ordningen, det gjelder både endring av satsene for 2026 og en mer overordnet gjennomgang av ordningen. Total ramme for denne posten blir 46,34 mill. kroner i 2027.

7.10.5 Tilskudd til utvikling av plantemateriale

Tilskuddet bidrar med viktige resultater, men tildeles i tråd med retningslinjer som ble fastsatt for ti år siden. Landbruksdirektoratet skal derfor gjøre en gjennomgang av ordningen for å vurdere resultater opp mot formålet til ordningen, om det er behov for å endre retningslinjene, samt hvordan tilskuddet virker sammen med tilgrensende ordninger, herunder ordningene med tilskudd til frøavl mm. og sertifisert settepotetavl. Det skal etableres en referansegruppe for arbeidet.

Partene er enige om å styrke Graminor med 4,4 mill. kroner over posten, hvorav drift av Overhalla Klonavlssenter skal styrkes med 1 mill. kroner og andelen til nordisk offentlig-privat samarbeid om pre-breeding økes med 0,4 mill. kroner. Støtte til klonbanken for frukt og bær på Njøs inngår også i denne bevilgningen. Samlet avsetning til formålet og fordeling på de ulike tiltakene følger av vedlegg 1.

7.10.6 Rådgiving og kunnskapsformidling i hele landet

7.10.6.1 Energirådgiving i veksthus

Landbrukets klimaplan setter som mål at oppvarmingen i landbruket skal være fossilfri innen 2030. Energi- og klimarådgiving i veksthus er viktig for at veksthusnæringen skal nå målene om økt produksjon, minsket energiforbruk og redusert CO₂-utslipp per produserte enhet. Norges Gartnerforbund (NGF) har siden 2012 fått støtte til energi- og klimarådgiving i veksthus. Partene er enige om at avsetningen til energi- og klimarådgiving i veksthus i regi av NGF økes med 0,5 mill. kroner til 2,5 mill. kroner i 2027.

7.10.6.2 Norsk Landbruksrådgiving

En sterk rådgivingstjeneste i landbruket er viktig for å bidra til god agronomi, at ny kunnskap og forskning raskt blir tatt i bruk i produksjonen, og at målet om økt selvforsyning, og klima- og miljømålene nås. Formålet med støtten til Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er å bidra til et likeverdig rådgivingstilbud til alle bønder i hele landet. Deler av tilskuddet som gis, skal gå til å fullfinansiere tjenester for bonden. Dette gjelder tjenestene «NLR Økologisk Førsteråd» og «NLR Krisebistand». Norsk matproduksjon er avhengig av bønder med god helse, og at krav til sikkerhet og miljø på gården følges opp på en god måte. Dette bidrar også til god dyrevelferd og trygg matproduksjon.

NLR gir også rådgiving innen økologisk jordbruk. Rådgivingstilbudet omfatter rådgiving før, under og etter omlegging til økologisk drift. Dette arbeidet er en del av arbeidet med rekruttering og mobilisering innen økologisk jordbruk. NLR har også en sentral rolle i å utvikle og styrke økologisk jordbruk sin spydspissfunksjon, blant annet gjennom å utvikle og koordinere faglige nettverk innen økologisk produksjon. Å vektlegge spydspissfunksjonen er et tiltak i den oppdaterte strategien for økologisk jordbruk, jf. kap.7.4.

NLR har videre en mentorordning der man gjennom personlig veiledning i en oppstarts- ellers utviklingsfase bidrar til å hjelpe unge produsenter under 35 år, eller nye produsenter, med å heve sin kompetanse. NLR har ansvar for søknader om Minor-use (tillatelse til at allerede godkjente plantevernmidler brukes i andre «mindre» kulturer).

Partene er enige om at bevilgningen til NLR for 2027 økes med 16 mill. kroner til 138 mill. kroner. Av disse skal 5 mill. kroner gå til kartlegging av kadmiumforekomster i Mjøs-regionen. Aktiviteten innen områdene økologisk jordbruk, presisjonsjordbruk, klimarådgiving, mentorordningen og grøntsektoren skal prioriteres. Det legges videre til grunn at NLR sin omorganiseringsprosess over tid bidrar til reduserte kostnader til administrasjon, og at kompetansen i organisasjonen utnyttes på en god måte slik at rådgivingstjenesten kan styrkes totalt sett til det beste for den enkelte bonde.

7.10.7 Finansiering av utredninger, evalueringer og elektroniske fagsystem

Over jordbruksavtalens post 21 finansieres utredninger, evalueringer og utvikling av IKT-fagsystemer til forvaltning av ordninger. Enkle, robuste og brukervennlige elektroniske forvaltningssystemer bidrar til god og effektiv forvaltning, både for næringsutøvere og forvaltning.

Partene er enige om å bruke overførte midler på post 21 på avtalte prosjekter som har blitt utsatt eller forsinket (risikoreduserende tiltak i eStil-PT og eStil-RMP, digitalisering som følge av nye og endrede ordninger etter jordbruksavtalen for 2024 og 2025, evaluering av RMP, avvikling av telledato for utmåling av produksjons- og avløsertilskudd for storfe, ny løsning for innrapportering og avregning av korn, nytt forvaltningssystem for gjødselbrukforskrift og nytt landbruksregister).

For 2027 er partene enige om å avsette 2 mill. kroner til risikoreduserende tiltak i eStil-RMP og eStil-PT, 9 mill. kroner til Mattilsynet og Landbruksdirektoratet for omlegging av telledato for storfe, 3,5 mill. kroner til nytt landbruksregister, 2 mill. kroner til utvikling og forbedring av Agros, 4,5 mill. kroner til konseptutredning for fremtidens digitale forvaltning av PT og RMP og 7 mill. kroner til utvikling av ny løsning for utregning av pris- og mengdedata. Det settes av 3 mill. kroner til utredninger og evalueringer og 1 mill. kroner til nødvendig digitalisering som følge av endringer i jordbruksoppgjøret.

7.10.8 Tilskudd til råvareprisordningen

RÅK-ordningen skal utjevne forskjellene i råvarekostnader ved handel med bearbeidede jordbruksvarer innenfor EØS-området. Det gis kompensasjon for norskproduserte ferdigvarer som blir omsatt i Norge (PNS). «RÅK-industrien» er en betydelig avtaker av råvarer fra jordbruket, og det er viktig at bevilgningene over ordningen blir tilpasset engrosprisene på norskproduserte jordbruksvarer. Bevilgningsbehovet til ordningen vil også være påvirket av verdensmarkedspriser, som er ustabile, og valutakurser som i sum gjør det utfordrende å prognosere behovet.

Partene er enige om å styrke finansieringen av ordningen med 8,1 mill. kroner. Økningen tilsvarer behovet knyttet til produkter uten målpris. Budsjettert beløp for 2026 er på 217,65 mill. kroner. Prognosert bevilgningsbehov for 2027 er på 304,05 mill. kroner, inkludert økningen på 8,1 mill. kroner og utslag av endrede målpriser.

7.11 Utvikling av tilskuddssystemet

Det er rask utvikling på teknologiområdet, med store datamengder som samles inn, muligheter for å legge opplysninger inn i kart, nye analyseverktøy og kunstig intelligens. Dagens landbrukspolitikk har samlet sett en meget sterk distriktsprofil i de nasjonale ordningene. Det er allerede mange virkemidler, både økonomiske og andre, som virker inn mot å ivareta distriktspolitiske hensyn. Det er både kostbart og tidkrevende å lage nye systemer og tilpasninger i eksisterende systemer. Det er derfor viktig å bruke erfaringene fra gjennomførte prosjekter til å diskutere det grunnleggende i hvordan fremtidens tilskuddssystemer skal utformes, og hvilke mulighetsrom som ligger der. Landbruksdirektoratet er i gang med flere fremtidsrettede digitaliseringsprosjekter, blant annet hvilke utfordringer som kan løses og mulighetsrommet i et nytt fagsystem for PT og RMP, jf. kap. 7.11.3. Dette arbeidet vil også ses i sammenheng med muligheter og gevinster som ligger i bruk av kart og prosjektet for nytt nasjonalt skifteregister.

Partene er derfor enige om å sette av midler til direktoratets langsiktige arbeid med fremtidige systemløsninger for jordbruket, jf. kap. 7.11.3.

7.11.1 Telledato for storfe

Landbruksdirektoratet la 2. mars frem rapporten «Forslag til justering av regelverket for utmåling av tilskudd for storfe», som oppfølging av en bestilling fra avtalepartene ved jordbruksoppgjøret 2025. I rapporten konkluderer direktoratet med at avtalepartene i oppgjøret 2026 må ta stilling til følgende spørsmål/tema:

1. Hvordan skal dyr kategoriseres i tilskuddskategoriene Melkeku, Ammeku og Øvrig storfe, særlig om kategorisering av melkekyr skal skje på individnivå eller besetningsnivå.

2. Hvor lang(e) periode(r) kan et foretak være uten melkeleveranse uten at kyr kategoriseres som ammekyr, men kategoriseres som melkekyr.

3. Eventuelle presiseringer knyttet til grunnvilkåret om vanlig jordbruksproduksjon.

4. Hvilken/hvilke perioder med dyr og grovfôrsalg skal legges til grunn for avgrensing av hvor stort grovfôrareal og innmarksbeiteareal det kan gis tilskudd for.

Til punkt 1 kategorisering anbefaler direktoratet følgende:

• Videreføre dagens tilskuddskategorier, krav om kalving siste 15/18 mnd. for «melkeku» og «ammeku» (kalvingskrav), krav om disponering av melkekvote/lokalforedling og melkeleveranser for «melkeku» og at storfe som ikke oppfyller kalvingskravet kategoriseres som «øvrig storfe».

• Kyr hos foretak uten kumelkproduksjon og som oppfyller kalvingskravet kategoriseres som «ammeku».

• Kyr hos foretak med kumelkproduksjon som oppfyller kalvingskravet og

  • som er av minst 50 pst. kjøttferase kategoriseres som «ammeku» ved bruk av raseopplysninger.

  • som ikke er av minst 50 pst. kjøttferase kategoriseres som «melkeku» på besetningsnivå.

Bruk av besetningsnivå for kategorisering av kyr innebærer at kategoriseringen gjøres uten hensyn til om det enkelte mordyr inngår i melk- eller spesialisert kjøttproduksjon.

Til punkt tre anbefaler direktoratet at vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon fortsatt skal være en skjønnsmessig vurdering. Til punkt fire anbefales det at gjennomsnittlig dyretall i søknadsåret for de ulike storfekategoriene, samt grovfôrsalg i søknadsåret, skal legges til grunn ved avgrensing av hvor stort grovfôrareal det kan gis tilskudd for, og at avgrensningen av innmarksbeiteareal knyttes til gjennomsnittet av det antall storfe som foretaket har i de ulike storfekategoriene i de 6 månedene fra mai til oktober.

Det er ikke gitt noen anbefaling av hvor lang oppholdsperiode som bør aksepteres, da direktoratet mener det må være opp til partene å vurdere og bestemme dette. Det ble imidlertid anbefalt at en eventuell oppholdsperiode avgrenses både i forhold til forrige og neste leveranse, og i forhold til leveranse året etter søknadsåret.

Partene er enige om å legge direktoratets anbefalinger i punkt 1, 3 og 4 til grunn for det videre arbeidet med omlegging fra telledato til data fra Husdyrregisteret for utmåling av tilskudd for storfe. Partene er videre enige om at det skal gjelde et krav om melkeleveranser for å kunne kategorisere og få tildelt tilskudd som «melkeku», men at det ikke oppstilles en egen oppholdsregel som omtalt under punkt 2 i rapportens anbefalinger. Kravet til melkeleveranser knyttes med dette til vurderingen av grunnvilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» tilsvarende som etter gjeldende regelverk.

Partene er enige om at det for 2027 settes av hhv. 4 og 5 mill. kroner til Landbruksdirektoratet og Mattilsynet sitt arbeid med omlegging av utmålingsgrunnlaget for tilskuddene. Ubrukte midler i 2025 til dette arbeidet hos Landbruksdirektoratet og Mattilsynet overføres til 2026, jf. kap. 8.1.2.

7.11.2 Teigbasert tilskudd

Partene ble i fjorårets jordbruksoppgjør enige om å videreføre prosjektet med teigbasert tilskudd med 5 mill. kroner også for 2026. Prosjektet finansieres innenfor ordningen Bærekraftig landbruk i nord. Prosjektet består av et tilskudd for drift av små teiger og et tilskudd for drift av arealer som det ikke ble søkt tilskudd for foregående år. Formålet med prøveprosjektet var å forhindre gjengroing av areal, lage gode systemer og prøve ut ordninger som kan forvaltes på en god måte.

I den foreløpige evalueringsrapporten sier Landbruksdirektoratet at det ikke er mulig å konkludere med om tilskuddene har hatt en effekt på målet om å hindre gjengroing og det har ikke bidratt til gode systemer for et slikt tilskudd. Den korte tiden prosjektet hadde på utredning, implementering og gjennomføring har gjort at det har vært lite egnet til å hente nyttige erfaringer for fremtiden. Landbruksdirektoratet anbefaler derfor at prosjektet med teigbasert tilskudd avsluttes. Partene er enige om å avslutte prosjektet.

7.11.3 Fremtidens digitale forvaltning av PT og RMP

Produksjons- og avløsertilskudd (PT) og regionale miljøtilskudd (RMP) er blant de største og viktigste tilskuddsordningene i jordbruket. I 2025 mottok over 37 000 bønder nærmere 18,4 mrd. kroner i PT. Det var nærmere 24 000 bønder som søkte om og mottok 1,1 mrd. kroner gjennom regionalt miljøtilskudd (RMP).

Fordi PT og RMP er store ordninger med komplekse systemer, vil det ta flere år å utvikle nye digitale systemer. Landbruksdirektoratet har derfor vurdert at det er behov for å starte dette arbeidet i nær fremtid. Det kan være betydelige gevinster for søker og forvaltning knyttet til å se disse to ordningene i sammenheng når neste generasjons system skal utvikles. Å se ordningene i sammenheng vil bety at utviklingsarbeidet tar lengre tid, og krever mer ressurser enn en gjennomsnittlig utvikling av digitale søknads- og saksbehandlingssystemer.

Partene er enige om å sette av 4,5 mill. kroner for å finansiere deler av en konseptutredning i innsikts- og analysefasen, for utviklingen av fremtidens digitale forvaltning av PT og RMP. Totalkostnad for analyse- og innsiktsarbeidet er estimert til 5 mill. kroner for gjennomføring i perioden høst 2026 til høst 2027. Arbeidet skal gi et nødvendig underlag for det videre utviklingsarbeidet. Konseptutredningen for fremtidens digitale forvaltning av PT og RMP må sees i sammenheng med muligheter og gevinster som ligger i bruk av kart og prosjektet for nytt nasjonalt skifteregister, som en del av pågående og planlagte digitaliserings-prosjekter i regi av Landbruksdirektoratet.