3 Klimaeffekten av årets jordbruksavtale

Avtalepartene under jordbruksavtalen har besluttet at ved vesentlige endringer i ordninger over jordbruksavtalen skal klimaeffekten så langt som mulig effektberegnes eller beskrives. Dette er det første året klimaeffekten synliggjøres i jordbruksavtalen. I fjor ble klimaeffekten av jordbruksavtalen synliggjort i Regjeringens klimastatus og -plan for 2026. I tabellen nedenfor brukes utslippsfremskrivningen med vedtatt politikk og gjeldende virkemiddelbruk som referanse. Det innebærer at klimaeffekten av videreføring av gjeldende virkemiddelbruk allerede ligger inne i referansebanen, og at vi kun vurderer eventuelle tilleggseffekter som kommer av forslag til endringer i virkemiddelbruken gjennom bevilgningsforslagene. Metodikken er i tråd med den som benyttes ved vurdering av klimaeffekter av de årlige statsbudsjettene. Summen av endringer i enkelttilskudd kan påvirke hvor mange dyr som på litt sikt vil kreves for å være lønnsomt å ha for å oppnå den produksjonen som etterspørres i markedet. Det bør merkes at vurderingen er gjort for enkeltordninger, men den totale effekten av endringer i årets jordbruksavtale, avhenger av tilpasninger til alle endringer samlet.

Tabell 3.1 Klimaeffekten av jordbruksavtalen for 2026/2027

Kap.

Post

Navn på post

Bevilgning 2027 (mill. kr)

Endring fra 2026 til 2027 (mill. kr)

Formål med ordning

Vurdering av utslippseffekt av ordningen

Utslippseffekt av ordning

Vurdering av utslippseffekt av endring i bevilgning fra 2026 til 20271

Utslippseffekt av endring fra 2026 til 2027

1150

50

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

270

40

Fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere forurensning fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier.

Ordningen innebærer støtte til aktiviteter som enten har en nøytral eller positiv påvirkning på klima. Støtte til etablering av tett toppdekke på gjødsellager og til kantsoner langs vassdrag er SMIL-tiltak som kan gi betydelige utslippsreduksjoner på den enkelte gård. Programmet gir årlig engangsstøtte til investeringer. Investeringene det enkelte år har en varig positiv klimaeffekt.

Reduserte utslipp

Reduserte utslipp

1150

50

Drenering av jordbruksjord

190

39

Forbedre kvaliteten på jordbruksjord, øke jordbruksproduksjonen og redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.

Drenering av mineraljord bidrar til å redusere klimagassutslippene, mens drenering av organisk jord øker utslippene. Siden tilskudd kun gis til drenering av arealer som tidligere har vært drenert, vil det variere i hvilken grad ny grøfting vil øke nedbrytingen av myrjorda. Drenering legger til rette for økt produksjon og bidrar til å redusere utslippene per produsert enhet.

Usikker

Hensikten med dreneringen er å øke avlingene og det er rimelig å regne med lavere utslipp pr produsert enhet fra arealene som dreneres.

Reduserte/økte utslipp

1150

50

Tiltak i beiteområder

52

11

Fremme effektiv og bærekraftig beitebruk i utmark, redusere tap av dyr og fremme fellestiltak som er til fordel for beiteområdene. Tilskuddet kan brukes til investeringer i faste installasjoner og utstyr knyttet til beitebruk, som for eksempel sankeanlegg, sperregjerder og annet utstyr som fremmer beitebruken.

Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Beiting kan påvirke klimaet både positivt og negativt. Når beiting skjer på en balansert måte, særlig i naturbeitemarker, kan det fremme karbonlagring i jordsmonnet. Beiting som hindrer at arealer gror igjen, bidrar til å opprettholde høy albedo.

Usikker

Reduserte/økte utslipp

1150

50

Tilskudd til melkesetre

11

5

Bidra til langsiktig seterdrift med melkeproduksjon

Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Seterdrift med beiting kan fremme karbonlagring i jordsmonnet

Usikker

Nøytral effekt

1150

50

Klima- og miljøprogrammet

40

6

Oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet gjennom utredninger og informasjonstiltak som raskt kan formidles til landbruket.

Ordning skal bidra til kunnskapsutvikling og -formidling om miljø- og klimavennlig drift. Ordningen er ikke evaluert, men det forutsettes at tilskuddet indirekte bidrar til formålet om mer klima- og miljøvennlig drift.

Reduserte utslipp

Det forutsettes at tilskuddet virker etter hensikten som er å bidra til klimavennlig drift.

Reduserte utslipp

1150

50

Klimasmart Landbruk

24

0

Klimakalkulatoren bidrar til å gi bonden oversikt over klimagassutslippene fra egen gård og identifiserer deler av produksjonen hvor det bør iverksettes tiltak som kan redusere utslipp og øke karbonbinding i jorda.

Formålet med tilskuddet er å bidra til redusert klimaavtrykk fra norsk jordbruksproduksjon ved hjelp av klimakalkulator og rådgiving på gårdsnivå. Effekten på faktiske utslippsreduksjoner er avhengig av i hvilken grad bønder tar i bruk informasjonen fra kalkulatoren til å endre driftspraksis. Det er for tidlig å trekke konklusjoner om utslippseffekt fra klimakalkulatoren, men det forutsettes at tilskuddet bidrar indirekte positivt til formålet om å redusere utslippene.

Reduserte utslipp

Nøytral effekt på grunn av liten/ingen endring i bevilgning

Nøytral effekt

1150

50

Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområdene

28

2

Sikre viktige verdier knyttet til biologisk mangfold, kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljø.

Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Tiltak som bidrar til opprettholdelse av jordbruksdrift med aktiv beitebruk kan redusere utslipp og opptak fra arealet og dermed karbonlagrene.

Usikker

Nøytral effekt

1150

50

Biogass

38

8

Redusere klimagassutslipp gjennom å stimulere til bruk av husdyrgjødsel i biogassproduksjonen.

Når husdyrgjødsel blir brukt i produksjon av biogass reduseres lagringstida av gjødsla, og dermed reduseres utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager. Samtidig produseres det klimavennlig biogass som kan komme til erstatning for fossile drivstoff.

Reduserte utslipp

Reduserte utslipp

1150

50

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

244

16

Stimulere landbruket til å produsere, bruke og levere fornybar energi, samt å ta i bruk nye teknologier som gir klima- og miljøeffekt. Programmet skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger i landbruket og andre sektorer, og samtidig gi muligheter for verdiskaping for skogeiere og jordbrukere.

Programmet bidrar til utslippskutt gjennom å støtte overgangen fra fossil til fornybar energibruk i jord- og skogbruket. Programmet gir årlig engangsstøtte til investeringer. Investeringene det enkelte år har en varig positiv klimaeffekt.

Reduserte utslipp

Reduserte utslipp

1150

50

Skogbruk

289,5

10,5

Stimulering til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet.

Tilskuddet til skogbrukstiltak er i utgangspunktet ikke et klimatiltak men en stor del av midlene har likevel en direkte effekt på opptak og lagring av CO2 i skog. Det er først og fremst den delen av midlene som går til skogkultur som har en direkte opptakseffekt. Økte midler som bidrar til nedbygging av skog (f.eks. skogsbilveier) vil bidra til å øke utslippene knyttet til arealbruksendringer

Økt opptak/økte utslipp

Økt opptak/økte utslipp

1150

50

MetanHUB

5

-10,5

Redusere klimagassutslipp fra norsk jordbruk ved å utvikle og teste fôrtilsetninger som reduserer metanproduksjonen i vomma hos drøvtyggere.

Programmet bidrar til å tilrettelegge for utslippskutt.

Reduserte utslipp

Nøytral effekt

1150

50

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

17

2

Redusere risikoen for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler, samt minske avhengigheten av kjemiske plantevernmidler i norsk jordbruk.

Påvirker ikke utslipp av klimagasser.

Usikker

Nøytral effekt

1150

50

Utviklingsmidler økologisk landbruk

14,7

2

Ordningen går til prosjekter rettet mot å løse flaskehalser i verdikjeden for økologisk produksjon og forbruk.

Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Sammenlignet med konvensjonelt jordbruk viser de fleste studier at økologisk landbruk gir lågere utslipp pr arealenhet, men at en trenger større arealer for å produsere samme mengde mat. Utslipp pr produsert enhet vil ofte være høyere.

Usikker

Reduserte/økte utslipp

1150

50

Landbrukets Økoløft

3

1

Bidra til rekruttering og mobilisering av økologiske produsenter.

Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er usikker. Sammenlignet med konvensjonelt jordbruk viser de fleste studier at økologisk landbruk gir lågere utslipp pr arealenhet, men at en trenger større arealer for å produsere samme mengde mat. Utslipp pr produsert enhet vil ofte være høyere.

Usikker

Reduserte/økte utslipp

1150

73.13

Pristilskudd økologisk melk

32,6

6,5

Gi grunnlag for lønnsomhet i produksjonen av økologisk melk og bidra til en effektiv verdikjede.

Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er usikker. Sammenlignet med konvensjonelt jordbruk viser de fleste studier at økologisk landbruk gir lågere utslipp pr arealenhet, men at en trenger større arealer for å produsere samme mengde mat. Utslipp pr produsert enhet vil ofte være høyere.

Usikker

Reduserte/økte utslipp

1150

73.17

Pristilskudd økologisk grønt

18,6

6,5

Bidra til å styrke produksjonen av økologiske grøntprodukter.

Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er usikker. Sammenlignet med konvensjonelt jordbruk viser de fleste studier viser at økologisk landbruk gir lågere utslipp pr arealenhet, men at en trenger større arealer for å produsere samme mengde mat. Utslipp pr produsert enhet vil ofte være høyere.

Usikker

Reduserte/økte utslipp

1150

73.19

Prisnedskriving økologisk korn m.m.

77,6

6,4

Det gis ekstra prisnedskrivingstilskudd til økologisk korn noe som bidrar til at produsentene av økologisk korn, erter og oljefrø kan få høyere pris enn for konvensjonell vare.

Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er usikker. Sammenlignet med konvensjonelt jordbruk viser de fleste studier viser at økologisk landbruk gir lågere utslipp pr arealenhet, men at en trenger større arealer for å produsere samme mengde mat.

Usikker

Reduserte/økte utslipp

1150

74.16

Beitetilskudd

3070

605,6

Stimulere til økt beiting, pleie av kulturlandskapet og god utnyttelse av utmarksressursene.

Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Beting påvirker utslipp og opptak fra arealet og dermed karbonlagrene. Beiting kan påvirke klimaet både positivt og negativt. Når beiting skjer på en balansert måte, særlig i naturbeitemarker, kan det fremme karbonlagring i jordsmonnet og dermed bidra til å redusere utslipp av klimagasser. I de tilfeller der det avskoges for å gi plass til beite, vil dette gi klimagassutslipp.

Usikker

Reduserte/økte utslipp

1150

74.17

Areal- og kulturlandskapstilskudd

6667

519,5

Holde jordbruksareal i drift og bidra til skjøtsel og utvikling av kulturlandskapet

Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Positiv effekt oppnås når tilskuddene fører til effektiv utnyttelse av eksisterende areal til grasbasert fôring. Negativ effekt kan oppstå hvis tilskuddene stimulerer til utvidelse av arealene.

Usikker

Reduserte/økte utslipp

1150

74.19

Regionale miljøprogram (RMP)

1401,1

255

Ivareta jordbruket sitt kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturmiljøer og -minner, jord og jordhelse, tilgjengelighet i jordbrukslandskapet, samt å redusere bruk av plantevernmidler og utslipp til luft og avrenning til vann fra jordbruket.

Klimaeffekten avhenger av hvordan de fylkesvise midlene fordeles mellom tiltak med ulike formål. Gjennom RMP gis tilskudd til ulike tiltak som har direkte og indirekte klimaeffekter, blant annet:

  • Redusert jordarbeiding om høsten – minsker utslipp av lystgass og reduserer karbonforringelse i jord og.

  • Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel – reduserer ammoniakktap og lystgassutslipp.

  • Fangvekster og grasdekte vannveier – binder karbon og reduserer avrenning.

  • Beiting og skjøtsel av kulturlandskap – kan bidra til karbonbinding

Reduserte utslipp/økt opptak

Betydelig økning av RMP fra 2026 til 2027 vil bidra til reduserte utslipp

Reduserte utslipp

1150

74.20

Tilskudd til økologisk jordbruk

166

-2,6

Stimulere til at en større del av jordbruksproduksjonen er økologisk. Ordningen omfatter ekstra arealtilskudd og husdyrtilskudd til økologisk produksjon. Tilskuddet skal også

kompensere for høyere kostnader og potensiell avlingsnedgang i økologisk drift, og bidra til en mer miljøvennlig drift som viser ekstra hensyn til miljø, jordhelse og dyrevelferd.

Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: I økologisk jordbruk benyttes ikke kunstgjødsel og plantevernmidler, noe som reduserer utslipp knyttet til produksjon og bruk av disse. Økologisk drift kan bidra til økt karbonbinding og bedre jordhelse. Lavere avlinger gjør imidlertid at det kan være behov for mer jordbruksareal for å produsere samme mengde mat. Det kan være større metanutslipp økologiske husdyrsystemer, fordi dyrene lever lenger og vokser saktere.

Usikker

Nøytral effekt på grunn av liten/ingen endring i bevilgning

Nøytral effekt

1150

77.11

Støtte til avlsorg., klimakammer

2

0

Avlsmessig fremgang og populasjoner av friske, sunne husdyr. Ordningen skal også sikre genetisk variasjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipper.

Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Ved å avle fram friskere og mer fôreffektive dyr, kan klimagassutslippene per produsert enhet reduseres. Norsk Sau og Geit kan søke om tilskudd til drift av mobilt klimakammer for måling av metan.

Reduserte utslipp

Nøytral effekt på grunn av liten/ingen endring i bevilgning

Nøytral effekt

1150

77.13

Energirådgivning i veksthussektoren

2,5

0,5

Erstatte fossile oppvarmingskilder og legge til rette for mer energieffektiv drift.

En betydelig del av veksthusbransjen har lagt om til fossilfri oppvarming, og det er grunn til å anta at rådgivningen har bidratt til denne omleggingen.

Usikker/ reduserte utslipp

Økningen fra 2026 til 2027 vil bidra til reduserte utslipp

Reduserte utslipp

1150

77.13

Tilskudd til klimarådgivning

31,5

4,5

Tilskuddet skal bidra til at gårdbrukere får økt kunnskap om klimagassutslipp, karbonopptak og klimatilpasning, med sikte på å gjennomføre klimatiltak på sin gård.

Det må forventes at rådgiving som bidrar til økt kunnskap motiverer til gjennomføring av klimatiltak og driftsforbedringer.

Reduserte utslipp/ økt opptak

Økningen fra 2026 til 2027 vil bidra til reduserte utslipp

Reduserte utslipp

70.11

Markedstiltak grønt

48,7

3,8

Stimulere til økt produksjon og omsetning av grøntprodukter i Norge.

Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er nøytral eller indirekte: Dersom økt forbruk av norskprodusert frukt og grønt erstatter animalsk produksjon, vil dette ha en positiv klimaeffekt.

Usikker

Nøytral effekt

1150

50

Investering og bedriftsutvikling (IBU-midler)

1412,5

100

Utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, samt utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket.

Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er nøytral eller indirekte: Dersom tilskuddet bidrar til høyere ressurseffektivitet eller til energitiltak som erstatter fossil energi, vil tilskuddet gi en positiv effekt på utslippene.

Usikker

Reduserte/økte utslipp

70.12

Tilskudd til råvareprisordningen (RÅK)

304,05

86,4

Kompensere for prisforskjeller på jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet, slik at næringsmiddelindustrien i Norge kan produsere og omsette industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på norskproduserte jordbruksråvarer

Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Bidrar til at næringsmiddelindustri er lokalisert i Norge og er basert på norske råvarer. Negativ effekt kan oppnås hvis tilskuddet stimulerer til økt produksjon av bearbeidede matvarer i Norge. Økt bruk av norske råvarer kan redusere det totale transportbehovet og dermed globale transportutslipp.

Usikker/ økte utslipp, som følge av at ordningen hindrer karbonlekkasje

Nøytral effekt

70.13

Tilskudd til avrensordningen potet

55

0

Sikre avsetning av norske poteter som ikke er egnet til konsum, men som kan brukes i industrien.

Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Tilskuddet bidrar til å utnytte en ressurs der alternativ bruk er råtning på jordet. Tilskuddet bidrar dermed til å redusere produksjonssvinnet.

Reduserte utslipp

Nøytral effekt på grunn av liten/ingen endring i bevilgning

Nøytral effekt

73.13

Pristilskudd melk

1880,7

239,7

Øke inntekter, redusere kostnader og utjevne distriktsforskjeller i produksjon og omsetning av jordbruksprodukter i tråd med de målsetninger Stortinget har fastsatt. Sikre en stabil melkeproduksjon.

Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Melkeproduksjonen blir regulert av kvoter og tilskuddet sikrer norsk produksjon tilpasset etterspørselen.

Usikker

Økte utslipp/ nøytral effekt ev. reduserte utslipp dersom utslippene per produserte enhet går ned

73.15

Pristilskudd kjøtt

2227,6

355,3

Øke inntekter, redusere kostnader og utjevne distriktsforskjeller i produksjon og omsetning av jordbruksprodukter i tråd med de målsetninger Stortinget har fastsatt.

Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Isolert sett kan tilskuddet bidra til å opprettholde en utslippsintensiv husdyrproduksjon. Med markedsdekning er det lite grunnlag til å tro at dette har nevneverdig effekt på antall dyr.

Økte utslipp/usikker

Økte utslipp

73.16

Distriktstilskudd egg

7,77

0,97

Utjevne geografiske forskjeller i lønnsomheten ved å kompensere for høyere kostnader i utvalgte distrikter.

Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte

Usikker

Nøytral effekt

73.17

Pristilskudd grønt

444,1

42,7

Bidra til bedre lønnsomhet og økt produksjon av norske grøntprodukter.

Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Dersom økt norsk produksjon og forbruk av frukt og grønt erstatter forbruk av norsk animalsk produksjon, vil dette ha en positiv klimaeffekt.

Usikker

Reduserte/økte utslipp

74.11

Driftstilskudd, melk og kjøtt

3067,7

141,2

Bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å jevne ut ulikheter i lønnsomhet mellom ulike bruksstørrelser generelt, og mellom bruk i Sør-Norge og Nord-Norge.

Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Isolert sett kan tilskuddet bidra til å opprettholde en utslippsintensiv husdyrproduksjon.

Usikker

Usikker effekt ev. økte utslipp

74.14

Tilskudd husdyr

5211,1

177,1

Styrke og jevne ut inntektene i husdyrholdet.

Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Isolert sett kan tilskuddet bidra til å opprettholde en utslippsintensiv husdyrproduksjon.

Økte utslipp

Økte utslipp

77.11

Tilskudd til dyreavl med mer

181,5

23,7

Bidra til populasjoner av friske og sunne husdyr som er godt tilpasset norske miljø- og klimaforhold og sikre genetisk variasjon i husdyrpopulasjonene.

Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Ved å avle fram friskere og mer fôreffektive dyr, vil klimagassutslippene per produsert enhet reduseres.

Reduserte utslipp

Reduserte utslipp

77.12

Tilskudd til frøavl

54,7

12,6

Fremme dyrking og forsyning av frø av klimatilpassede sorter av gras, engbelgvekster, rotvekster og grønnsaker, samt naturfrø av regionalt tilpassede pollinatorvennlige blomsterarter

Dette er et tiltak for produktivitet og klimatilpasning. Bedre og mer klimatilpasset plantemateriale gir økte avlinger og reduserte klimagassutslipp pr produsert enhet.

Usikker/reduserte utslipp

Reduserte utslipp

77.13

Tilskudd til rådgivning

172

21

Gi bønder tilgang til faglig oppdatert og lokalt tilpasset rådgivning innen agronomi, klima, økonomi, plantevern, dyrevelferd og teknologi. Bidra til at bønder kan ta bedre beslutninger som gir økt lønnsomhet, lavere utslipp og mer bærekraftig ressursbruk

Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Det må forventes at tilskuddet bidrar til formålet som er driftsforbedringer som øker produktiviteten og effektiviserer ressursutnyttelsen slik at utslippene pr produserte enhet reduseres.

Usikker / reduserte utslipp

Reduserte utslipp

77.15

Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak

79,6

4,4

Bidra til økt kvalitet, bedre markedsføring og mer effektiv omsetning av norske jordbruksprodukter.

Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Tilskuddet bidrar til en mer effektiv matproduksjon med lavere klimagassutslipp per produsert enhet og til klimatilpasning. Det er ikke kjent hvordan dette tilskuddet påvirker etterspørselen etter ulike produkter.

Usikker

Reduserte/økte utslipp

Kilder: NIBIO, 2020, Drenering og klimagassutslipp (https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1659/m1659.pdf) Ruralis 2021: Arealtilskudd kan være effektivt for klimaet (https://ruralis.no/2021/03/04/arealtilskudd-kan-vaere-effektivt-for-klimaet/) Miljødirektoratet, 2025, Virkninger på klimagassutslipp av klima- og miljørelevante ordninger i jordbruksavtalen (https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2025/juni-2025/virkninger-pa-klimagassutslipp-av-klima--og-miljorelevante-ordninger-i-jordbruksavtalen/) Menon, 2024, Evaluering av pilotperiode for tilskudd til klimarådgivning (https://menon.no/prosjekter/evaluering-av-pilotperiode-for-tilskudd-til-klimaradgivning) Nibio, 2026, Klimavirkninger av å holde dyr på beite