6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Mål og rammer for oppgjøret

Kapittel 1–5 beskriver grunnlaget for forhandlinger om ny jordbruksavtale. Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket og Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken utgjør, sammen med Stortingets behandling av fjorårets jordbruksavtale, sentrale premisser for årets oppgjør.

Hovedavtalen for jordbruket sier at jordbruksavtalens formål er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. Hovedavtalen sier også at jordbruksavtaler står tilbake for lover og stortingsvedtak, og kan heller ikke kreves gjennomført i strid med traktater som er bindende for staten.

6.1.1 Hovedmålene i jordbrukspolitikken

Gjeldende mål for landbrukspolitikken er gjengitt i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2026, jf. figur 6.1. Jordbruksoppgjørets oppgave er å utvikle virkemidlene med sikte på en best mulig samlet måloppnåelse.

6.1.2 Et mer bærekraftig matsystem

FNs bærekraftsmål vedtatt i 2015 er verdens felles handlingsplan for bærekraftig utvikling frem mot 2030, og utgjør en overbygning for alle land og samfunnsområder. Samtidig med global vekst i matproduksjonen har også forekomsten av sult og feilernæring økt globalt, og kostnader knyttet til miljøødeleggelser og ressursbruk er blitt mer tydelig. En viktig erkjennelse er derfor at mål for matproduksjon ikke kan ses isolert, men henger sammen med mål for verdiskaping og sosial likhet, helse, forbrukeradferd, miljø og bekjempelse av klimaendringer. Begrepet «bærekraftige matsystem» er ment å fange opp disse sammenhengene. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal utrede fremtidens matsystemer, og levere en rapport 1. november 2026. Ekspertutvalget skal identifisere muligheter, utfordringer og dilemma, og komme med anbefalinger til tiltak. Arbeidet skal legge grunnlag for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer, der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikken blir satt i sammenheng.

Økonomisk bærekraft

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er økonomisk bærekraft knyttet til effektiv ressursbruk og måloppnåelse. Fra et bedriftsøkonomisk perspektiv dreier økonomisk bærekraft seg om lønnsomhet, dvs. balanse mellom inntekter, kostnader og produktivitetsutvikling. Forutsigbare rammevilkår og gode inntektsmuligheter er grunnleggende forutsetninger for at jordbruksproduksjonen skal oppnå tilstrekkelig økonomisk bærekraft og bidra til god rekruttering til næringen. Målet om økt selvforsyning krever mer konkurransedyktig planteproduksjon til mat og fôr. Økt omsetning og forbruk av norsk korn, proteinvekster, frukt og grønt bidrar også til økt verdiskaping basert på norske ressurser, mer mangfold for forbrukeren og god helse.

Miljømessig bærekraft

Den inngåtte avtalen har en tydelig natur-, miljø- og klimaprofil, med styrking av de målrettede klima- og miljøordningene, samt virkemidler knyttet til utviklings- og omstillingstiltak. Avtalepartene ønsker med dette å legge til rette for en rettferdig og bærekraftig omstilling av jordbruket til et lavutslippssamfunn, klimatilpasning av jordbruket til et klima i endring, reduserte utslipp til vann og styrking av naturmangfoldet.

Sosial bærekraft

For den enkelte næringsutøver i jordbruket er sosial bærekraft sterkt knyttet til forutsigbare rammevilkår, gode velferdsordninger og inntektsmuligheter. For samfunnet for øvrig handler sosial bærekraft i jordbruket bl.a. om hvilke samfunnsgoder jordbruksnæringen bidrar til totalt sett. Et sentralt mål for norsk landbrukspolitikk er målet om matvareberedskap, hvor landbruk i hele landet både bidrar til matproduksjon og til spredt bosetting og aktivitet. Det innebærer en tydelig kobling til distriktspolitikk og landbrukets bidrag til matproduksjon, sysselsetting, verdiskaping og lokalsamfunnsutvikling i hele Norge. I avtalen videreføres den særskilte satsingen på å styrke landbruket i Nord-Norge.

6.1.3 Selvforsyning

Regjeringen lanserte i Meld. St. 11 (2023–2024) sin strategi for å nå det ambisiøse målet om at selvforsyningsgraden, korrigert for import av fôr, skal økes til 50 pst. på energibasis. Regjeringens hovedstrategi fikk bred oppslutning ved Stortingets behandling. Den er å:

«forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både til mat og fôr, på en måte som styrker jordbrukets konkurransekraft mot import, slik at etterspørselen etter norske jordbruksvarer øker.»

Oppfølging av planen og tilhørende vedtak vil måtte skje på mange områder og med en rekke spesifikke virkemidler, rettet både mot ulike deler av landet og av verdikjeden. Virkemidler over jordbruksavtalen vil også være helt sentrale, og oppfølgingen av denne målsettingen var et viktig premiss for forhandlingene.

Årets avtale har som mål å bidra til å forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både til mat og til fôr, samt opprettholde den høye norskandelen av kjøtt, egg og melk. Å forbedre kvalitet er på flere områder en forutsetning for å kunne øke produksjonen. Det gjelder både for korn og grovfôr som bruker det aller meste av det norske jordbruksarealet. Mer og bedre grovfôr og mer norsk korn til både mat og fôr, i tillegg til økt produksjon av proteinvekster i Norge, skal redusere behovet for import av korn og andre råvarer til kraftfôr. Avtalen gir i så måte viktige bidrag til samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. Skal selvforsyningsgraden, korrigert for import av fôr, øke uten at det gir ubalanse og deretter fallende inntekter, er det en forutsetning at norsk planteproduksjon styrkes slik at importen av korn kan reduseres.

Et helhetlig samarbeid mellom alle leddene i verdikjeden for mat er avgjørende for å lykkes. Aktørene må blant annet gå sammen om forskning, agronomi og produktutvikling. Å styrke konkurransekraften mot import er avgjørende for å øke hjemmemarkedsandelene. Stor forbedring i inntektsmulighetene vil ikke bidra til å øke selvforsyningsgraden hvis ikke konkurransekraften forbedres. Da vil heller selvforsyningsgraden falle, og produksjonsapparatet i Norge vil bli dårligere utnyttet. Alle tiltak i jordbrukspolitikken må vurderes opp mot hvordan disse påvirker målet som er satt om økt selvforsyning korrigert for fôrimport. Avtalepartene har gjort slike vurderinger, og konkrete tiltak i avtalen er gjengitt i kapittel 6.4.

6.1.4 Ny usikkerhet i matvaremarkedene

Verdens matvaremarkeder har stått i en ekstraordinær situasjon de siste årene. FAOs råvareprisindeks for matvarer har falt med 20 pst. siden toppen i mars 2022, men har økt med 3,5 pst. til nå i år.

Jordbruket opplevde i perioden 2021–2023 en ekstraordinær kostnadsvekst for gjødsel, fôr, strøm, drivstoff, frakt, emballasje, bygningsmaterialer m.m., jf. figur 6.2. Dette bidro, sammen med regjeringens ambisjon om å løfte inntektsmulighetene i jordbruket, til svært høye økonomiske rammer i jordbruksoppgjørene. Krigsutbruddet i Midtøsten bringer inn ny kostnadsvekst og ny usikkerhet om den videre utviklingen. Utviklingen i kostnadene med matproduksjon er sentralt i jordbruksoppgjørene, og ny kostnadsvekst er en viktig driver. Det norske forhandlingssystemet innebærer en betydelig risikoreduksjon for jordbruket.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

6.1.5 Matpriser og budsjettstøtte

Regjeringen vil bidra til trygghet for norsk matproduksjon, selvforsyning og matberedskap i en usikker verdenssituasjon og med klimaendringer som truer stabiliteten i matproduksjonen. Samtidig har regjeringen oppmerksomhet på utviklingen i forbrukerprisene på mat, både av hensyn til lavinntektsgrupper og bidraget til inflasjon, selv om avtalen ikke lenger har målpriser på husdyrprodukter. Regjeringen legger også vekt på at utviklingen i råvareprisene påvirker konkurransekraft mot import og substitutter, og dermed også selvforsyningen med jordbruksvarer. Trygg økonomisk styring er viktig også for jordbruket, og moderat prisvekst på jordbruksråvarer bidrar til å dempe inflasjonen, spesielt prisvekst på mat, som særlig rammer lavinntektsgrupper.

Bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen har økt betydelig de siste årene, jf. figur 6.3. Fra regnskapet for 2021 til budsjettet for 2026 har støtten over jordbruksavtalen økt med 78 pst. I tillegg kommer strømstøtten til primærprodusenter i jordbruket, veksthusnæringen og vanningslag og verdien av jordbruksfradraget. Det er bare Forsvaret som har hatt en sterkere prosentvis budsjettvekst i denne perioden. Det viser regjeringens sterke prioritering av norsk jordbruk og matproduksjon. Den kraftige økningen i budsjettstøtten har bidratt til å dempe prisveksten på jordbruksvarer. Samtidig har det ført til at markedsinntektenes andel av bruttoinntektene har falt i gjennomsnitt. I en normal situasjon er denne utviklingen uheldig, og ikke i tråd med vilkåret om at markedsinntektenes andel av bruttoinntektene bør opprettholdes. Vilkårslista sier også at de større brukene over tid bør hente mest mulig av inntekten gjennom markedet for å sikre en utvikling med mangfold av bruk og jordbruk i hele landet. Over tid kan inntektsmålet bare nås samtidig som markedsinntektenes andel av bruttoinntektene opprettholdes eller økes, dersom produsentprisene øker mer enn prisene på innsatsfaktorer og/eller at produktivitetsveksten øker.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

6.1.6 Prioritere natur, miljø og klima

Jordbruksavtalen har over flere år blitt dreid i en mer klima- og miljøvennlig retning gjennom styrking av de målrettede natur-, miljø- og klimaordningene. Vridningen fortsetter i årets avtale, som avsetter 12,4 mrd. kroner til ordninger med natur-, miljø- eller klimaeffekt i 2027. Dette er 1,5 mrd. kroner mer enn det som ble avsatt for 2026. Det vil legge til rette for en rettferdig og bærekraftig omstilling av jordbruket til et lavutslippssamfunn, klimatilpasning av jordbruket til et klima i endring, reduserte utslipp til vann og styrking av naturmangfoldet. Tilskuddsordningene RMP og SMIL prioriteres i dette arbeidet. Øremerkingen over RMP til Oslofjorden styrkes.

Regjeringen mener at det er nødvendig å intensivere arbeidet med å oppnå målbare reduksjoner i klimagassutslippene og økt opptak. Avtalen prioriterer også tiltak som skal styrke oppslutningen om klimatiltak, samt kunnskapsgrunnlaget som skal bidra til oppfølging av klimaavtalen mellom staten og jordbruket. Økt miljømessig bærekraft i sektoren kan bidra til oppfyllelse av de andre landbrukspolitiske målene, eksempelvis gjennom bedre ressursutnyttelse. Partene er enige om at fortsatt forskning og kunnskapsutvikling på bruk av metanreduserende fôr er viktig for å gi bedre kunnskapsgrunnlag om bruken, og for at klimagassutslippene fra jordbruket skal reduseres ytterligere. Partene er enige om å prioritere midler til forskning og kunnskapsutvikling på tiltak som gir utslippskutt, og som kan godskrives i utslippsregnskapet, for eksempel gjennom avlsfremgang.

Partene er i avtalen enige om at Oslofjordplanen må bygge på et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag, og at god medvirkning fra næringen er en forutsetning for måloppnåelse. Etter partenes vurdering er det viktig at arbeidet baseres på helhetlig og relevant kunnskap om tilførsler av næringsstoffer, herunder særlig nitrogen, samt effektene av ulike tiltak. Partene legger til grunn at tiltakene som velges må være kunnskapsbaserte og gi målbare klima- og miljøeffekter, og at det utarbeides en tydelig plan for hvordan tiltakene skal måles og følges opp over tid, inkludert effekten på potensialet for matproduksjon. Det understrekes samtidig at representasjon og involvering av berørte aktører er viktig for å bidra til legitimitet og gjennomføringsevne i arbeidet.

Videre slutter partene seg til Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen som en meny bestående av innsatsområder med mange ulike tiltak, og legger den til grunn for videre arbeid med bedre nitrogenforvaltning i norsk jordbruk. Utnyttelse av gjødsel og fôr, samt bedre jordhelse og nitrogenopptak i planter er eksempler på hvordan jordbruket kan bidra.

Klimaendringer påvirker i økende grad norsk matproduksjon gjennom mer intens nedbør, tørkeperioder, våtere jord og økt risiko for erosjon og driftsforstyrrelser. Partene legger til grunn at klimatilpasning og utslippsreduksjoner er nødvendig for å legge til rette for stabile avlinger og en trygg matproduksjon. Klimatiltak bør skje samtidig som selvforsyningsgraden skal økes og uten å bidra til karbonlekkasje. Partene deler forståelsen av at det er nødvendig å intensivere arbeidet for å oppnå målbare reduksjoner i klimagassutslippene og økt karbonopptak. Arbeidet med bedre effektberegninger og kunnskapsgrunnlag er viktig for å finne enda mer treffsikre virkemidler og bygge legitimitet over tid.

Partene er enige om at den inngåtte jordbruksavtalen en tydelig satsing på helhetlig klima-tilpasning, reduksjon av utslipp per produsert enhet og virkemidler for å binde og lagre karbon. Avtalen bidrar til større og mer forutsigbare investerings- og miljørammer, bedre tilgang på innsatsmidler, støtte til modernisert infrastruktur og tydelig støtte til praktiske tiltak som reduserer sårbarhet. Dette er avgjørende for å bidra til norsk matproduksjon, utslippskutt, vannmiljø og beredskap i en tid med økende klimarisiko.

6.1.7 Opptrapping av inntektsmulighetene

Gode inntektsmuligheter er et viktig virkemiddel for å nå målet om økt selvforsyning og de øvrige målene i jordbrukspolitikken. Regjeringen arbeider ut ifra at jordbrukets gjennomsnittlige sammenligningsinntekt skal kunne være på nivå med sammenligningsgruppas lønn når regnskapet for 2027 gjøres opp. Ved behandlingen av Meld. St. 10 (2024–2025) vedtok Stortinget at:

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at normeringsfaktoren, avsetning til investeringar i avskrivbar eigenkapital og samanlikningsgruppe ligg fast i talgrunnlaget slik det vart nytta ved jordbruksoppgjeret 2024, men at timetalet per årsverk i jordbruket vert redusert med 50 timar til 1 700 timar i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026 og 2027.»

Gjennom Stortingets vedtak vil timetallet per årsverk bli redusert fra 1845 til 1700 timer (7,9 pst.) på 3 år. Budsjettnemndas materiale viser at det faktisk utførte antall timer fortsatt er svakt fallende, iflg. SSBs undersøkelser, mens antall årsverk øker, per definisjon. Det innebærer at inntektsveksten per utførte time øker mer enn inntektsveksten per årsverk. Forskjellen på antall utførte timer, iflg. registreringene, og antall definerte årsverk går frem av figur 6.4.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

Inntektsopptrapping og måloppnåelse

Opptrapping av gjennomsnittlig sammenligningsinntekt i jordbruket har generert en betydelig økning i overføringene til jordbruket. Med det utgangspunktet har avtalepartene de siste årene fordelt bevilgningsøkningen med sikte på måloppnåelse i jordbrukspolitikken. I fordelingen må i mange tilfeller rent inntektspolitiske begrunnelser avveies mot måloppnåelse for samfunnet. Strategien for økt selvforsyning var sentral føring for dette oppgjøret, dvs. å prioritere planteproduksjoner til mat og fôr. Videre prioriteres grøntsektoren, Nord-Norge og økologisk jordbruk. Jordbrukets inntektspolitisk begrunnede prioritering av sau og ammeku ble vurdert opp mot dette.

6.1.8 Vilkår for opptrappingsplanen

I Meld. St. 11 (2023–2024) stilles det opp flere vilkår for opptrappingsplanen for inntektsmulighetene:

• «Produksjonen må vere godt tilpassa etterspurnad frå forbrukarane. Det må vere balanse i råvaremarknadene, dvs. at jordbruket framleis skal ha det økonomiske ansvaret for overproduksjon, med tilhøyrande prisfall og auka omsetnadsavgifter. Inntektssvikt som følgje av overproduksjon kan ikkje krevjast kompensert og må handterast i kvart einskild jordbruksoppgjer. Dette tyder samstundes at ein i einskilde år kan erfare at det rekna inntektsgapet for einskilde produksjonar veks som følgje av svikt i marknadsinntekter. Det tyder at utvikling i marknadsinntektene vil påverke inntektsutviklinga.

• Opptrappingsplanen skal gjennomførast slik at ein får best mogleg utteljing for dei ressursane ein set inn både for bondens inntekt og for samfunnet. Produktivitetsutviklinga og omstillinga må fortsetje. Å få gradvis meir ut av ressursane er bra for inntektsmoglegheitene, klima, og miljø. Budsjettstøtta må utformast på ein måte som opprettheld insentiv til effektiv drift.

• Konkurransekrafta mot import og substitutt må styrkast, fordi alternativet kan bli fallande produksjon og inntektsmoglegheiter og reduserte moglegheiter for å nå m.a. målet om landbruk over heile landet.

• Offentlege bidrag må vere innanfor rammene av WTO-avtalen. I aukande grad vil produktprisane vere marknadsbasert og ikkje basert på avtalte målprisar. Delen marknadsinntekt av bruttoinntekta bør haldast oppe.

• Dei større bruka bør over tid hente mest mogleg av inntekta gjennom marknaden for å sikre ei utvikling med mangfald av bruk og jordbruk i heile landet.

• Gjennomføringa av opptrappingsplanen skal ta omsyn til dei samla måla som er sett for jordbruket. Klimagassutslepp, -binding, klimatilpassing, miljø og dyrevelferdsomsyn må inngå som ein sentral premiss for utforminga òg av inntektspolitikken.

• Budsjettstøtta må fastsetjast innanfor ei samla vurdering av heile det økonomiske handlingsrommet. Skulle forutsetningane for planen endra seg vesentleg vil dette kunne ha konsekvensar gjennomføringa av planen.

• Gjennomføringa av planen føreset eit tett samarbeid mellom jordbruket og staten.»

Måloppnåelsen for opptrapping av inntektsmulighetene må vurderes mot vilkårslista. For flere av punktene innebærer det krevende avveininger av kryssende hensyn. Hensynet til klima og miljø, konkurransekraft og budsjettet er omtalt over. Regjeringen mener at hensynet til produktivitetsvekst, markedsinntekter, konkurransekraft og markedsbalanse må styrkes som grunnlag for god måloppnåelse i jordbrukspolitikken, herunder mål om inntekt og selvforsyning.

Overproduksjon

Vilkårslista sier at inntektstap som følge av overproduksjon ikke kan kreves kompensert. Overproduksjon vil gi pristap i markedet og økte omsetningsavgifter for å finansiere reguleringskostnadene. Markedsreguleringstiltak finansiert ved omsetningsavgift kan observeres direkte, mens pristap i markedet må vurderes mer skjønnsmessig. Begge elementer må imidlertid tas hensyn til i en samlet vurdering av hvordan vilkåret skal følges opp. Etter en periode med betydelige overskudd av kjøtt er balansen i råvaremarkedene nå gjennomgående god. Det er delvis underdekning med norsk vare i husdyrproduksjonene, men med forhøyet omsetningsavgift for storfe. For korn medførte flere forhold at det i 2025 ble et betydelig overskudd av bygg. Det ga en økt kostnad til regulering som ble finansiert med økt omsetningsavgift. Figur 6.5 viser anslag på forhøyet omsetningsavgift for korn, kjøtt og egg for å finansiere reguleringstiltak i perioden 2015 til 2026. For 2026 anslås en kostnad på om lag 50 mill. kroner.

Kilde: Beregninger basert på Budsjettnemnda for jordbruket.

Produktivitetsvekst

Budsjettnemnda har beregnet en gjennomsnittlig vekst i bruttoprodukt per timeverk på 0,7 pst. per år de siste 10 år. Gjennomsnittet for Fastlands-Norge var 1,0 pst. og 0,3 pst. for industrien, ifølge TBU. Produktivitetsveksten for jordbruket er meget lav i historisk sammenheng, hvor veksten i jordbruket har vært vesentlig høyere enn i fastlandsøkonomien. Utviklingen i produktivitet i jordbruk og skogbruk, industri, fastlands-Norge og jordbruk, jakt og viltstell er vist i figur 6.6 for de fem siste tiårene. Den inngåtte avtalen legger til grunn en vekst i bruttoprodukt per timeverk i 2027 på 1,8 pst.

Kilde SSB, Nasjonalregnskapet.

Andel markedsinntekt

Budsjettnemndas totalkalkyle viser at fra regnskapet i 2021 til 2026 reduseres andelen markedsinntekt av bruttoinntekt fra 71,4 pst. til 64,1 pst. Den inngåtte avtalen innebærer at andelen markedsinntekt kan falle ytterligere, som følge av at ekstraordinær kostnadsvekst kompenseres med økte budsjettmidler for å realisere ambisjonen om inntektsjamstilling i 2027.

Både fordelingen mellom budsjettstøtte og markedsinntekter og endringen i fordelingen i opptrappingsperioden fra 2021 varierer mellom produksjoner. Lav andel markedsinntekt i noen produksjoner kan svekke insentivene til markedsrettet produksjon som bør være hovedgrunnlaget for all næringsvirksomhet. Figur 6.7 viser andelen markedsinntekt av bruttoinntekten for referansebrukene i 2021 og 2026.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

Tollvernet, prisutviklingen internasjonalt og kronekursen har betydning for utviklingen i markedsinntektene, og skjermingsstøtten varierer mellom produksjoner. Begrensninger i mulighetene for prisøkninger av hensyn til konkurransekraften tilsier også at arbeidet med kostnadsreduksjoner og økt produktivitet, er viktig for at andelen markedsinntekt skal kunne opprettholdes.

Det er avtalepartenes oppgave å utforme virkemidlene best mulig for å nå målene Stortinget har fastsatt. Jordbruksavtalen har et meget høyt antall tilskuddsordninger, både brede ordninger som bidrar til å nå flere mål og spissede ordninger rettet inn mot særskilte delmål. Jordbrukspolitikken har flere målkonflikter og det er en krevende oppgave å utforme virkemiddelsystemet på en god måte i avveiningen mellom de kryssende hensynene. Blir målene for mange og virkemidlene for komplekse, kan konsekvenser av virkemiddelbruken være vanskelig å få oversikt over. Det kan svekke jordbrukspolitikkens legitimitet. Det må være partenes felles ansvar og interesse at man så langt som mulig unngår en slik utvikling.

Jordbrukets krav inneholdt en rekke forslag om ytterligere nye tilskuddsordninger og ytterligere differensiering av eksisterende ordninger. Regjeringen har på sin side mål om å forenkle hverdagen for næringslivet og redusere byråkratiet. Nye tilskudd og ytterligere differensiering vil over tid gi et enda mer uoversiktlig virkemiddelsystem, usikker måloppnåelse og behov for økt forvaltning, mer byråkrati og mer administrasjon i jordbruksforetakene. Det vil dessuten svekke mulighetene for økt produktivitet. Det tjener både jordbruket og samfunnet at jordbruksavtalesystemet er mest mulig oversiktlig, og at differensiering av de store løpende tilskuddene skal sette bonden i stand til å håndtere forskjeller i enkelte kostnadsposter, heller enn et bredt spekter av særordninger. Det er et nødvendig perspektiv for å komme noen vei med forenkling av virkemiddelapparatet.

6.2 Inntektsutviklingen

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har levert et grunnlagsmateriale i tråd med Stortingets behandling av de to siste stortingsmeldingene om tallgrunnlag mv. I Utredning nr.1 Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter har nemnda beregnet jordbrukets sammenligningsinntekt under forutsetningene Stortinget har lagt for oppfølging av inntektsmålet. Grunnlagsmaterialet viser betydelig inntektsvariasjon både mellom bruk og bruksgrupper, og fra år til år. Variasjon i inntekter og kostnader, og periodisering i Totalkalkylen, har betydning for utviklingen fra år til år, og inntektene bør vurderes over noe tid.

I fjor ble det søkt å legge til rette for at jordbruksinntekten skulle være på nivå med sammenligningsgruppen allerede i 2026. Årets totalkalkyle viser imidlertid et klart lavere nivå enn fjorårets kalkyle for de siste årene. Den viktigste enkeltårsaken er resultatet av SSBs landbruksundersøkelse i 2025. Undersøkelsen viser en klart større vekst i investeringer og vedlikehold enn det som ble lagt til grunn i fjor. I sum øker kostnadene fra 2024 med over 1 mrd. kroner, som følge av dette. I tillegg bidrar også oppdaterte data på andre områder, samt en feil i databasen for grønnsaksproduksjon i fjor, til at årets kalkyle (rød graf) ligger på et noe lavere nivå enn beregnet i fjor (grønn graf). Regjeringen mener økte kostnader til investeringer og vedlikehold er en påregnelig effekt av den sterke økningen i inntektsmuligheter og budsjettoverføringer de siste årene. Det samme gjelder en betydelig økning i jordverdien hos aktive bedrifter.

Inntektsveksten fra 2024 til 2026 beregnes nå høyere enn det partene anslo i fjorårets jordbruksavtale, men utgangspunktet er et lavere nivå. Partene undervurderte kostnadsveksten fra 2025 til 2026, men undervurderte samtidig inntektsveksten i enda større grad. Budsjettnemnda har beregnet en vekst i jordbrukets sammenligningsinntekt på 22,8 pst. i 2025 og ytterligere 6,9 pst. i 2026. Siden timetallet per årsverk er redusert fra 1845 i 2024 til 1755 i 2026, øker inntektene per time om lag 5 pst. mer enn per årsverk.

På grunn av et lavere nivå i kalkylen, er det likevel en nivåforskjell til sammenligningsgruppen på 63 300 kroner per årsverk i 2026, før årets oppgjør. Økningen i målpriser for planteprodukter i årets oppgjør føres på kalenderåret 2026, og etter oppgjør vil derfor forskjellen til sammenligningsgruppen være redusert.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket.

6.3 Økte inntektsmuligheter

Den inngåtte avtalen tar utgangspunkt i regjeringens opptrappingsplan med målsetting om at gapet mellom jordbrukets sammenligningsinntekt og andre grupper skal kunne tettes innen 2027. Samtidig må denne målsettingen vurderes opp mot vilkårene for opptrappingsplanen.

Flere forhold hadde særlig betydning for dimensjonering av rammen:

• Kostnadsveksten ser ut til å bli klart høyere enn i fjorårets oppgjør, og usikkerheten om prognosene er stor.

• Nedtrapping av timetallet per årsverk fra 1755 i 2026 til 1700 timer i 2027 innebærer en betydelig engangskostnad.

• Også inntektsmålsettingen for jordbruket må veies mot andre hensyn, herunder budsjetthensyn, jf. vilkårslista.

Tekniske forutsetninger

Avtalepartene har lagt til grunn de tekniske forutsetningene for utviklingen fra 2026 til 2027 som går frem av tabell 6.1. Det er betydelig usikkerhet, spesielt om kostnadsutviklingen som følge av situasjonen i Midtøsten. Det gjelder særlig energipostene og gjødsel. Det er ikke hensiktsmessig å vurdere alle enkeltposter i detalj, og avtalepartene legger til grunn prognoser som anses som forventningsrette på aggregert nivå. Det vil oppstå avvik fra gjennomsnittet for postene.

Den internasjonale situasjonen innebærer uforutsigbarhet for jordbruket og usikkerhet om kostnadsprognosene. Regjeringen vil likevel peke på at kostnadsanslagene for 2027 er med på å dimensjonere tilskuddsutbetalingene i 2027, herunder pristilskudd fra 1. januar og produksjons- og avløsertilskuddene som utbetales i februar 2027. Om prognosene skulle avvike noe fra resultatet, innebærer likevel forhandlingssystemet og forhandlingsmåten en betydelig reduksjon av jordbrukets økonomiske risiko.

Avtalen legger til grunn en økning i bruttoprodukt per timeverk på 1,8 pst. Når det gjelder prisutvikling for varer uten målpris, ikke-varige driftsmidler (utenom gjødsel) er det lagt til grunn at prisene vil øke med 0,6 prosentpoeng mer enn Norges Banks anslag for generell prisøkning i Pengepolitisk rapport nr. 1/26 på 2,3 pst.

Budsjettnemndas prisindekser viser at prisveksten for varer som ikke har målpriser har økt klart mer enn KPI både for de siste ti år og for de siste 5 år. Et veid gjennomsnitt for de siste ti årene er 4,7 pst. og i gjennomsnitt for de siste fem årene har veksten vært over 6 pst. Prisene for jordbruksprodukter uten målpris øker minst like mye som prisene på driftsmidler relativt til KPI. Når Norges Banks prognoser i PPR1/26 brukes som hovedgrunnlag for anslagene, så prognoseres det der med reduksjon i olje- og strømprisene i 2027.

Gjødselprisene har økt betydelig etter at krigen i Iran brøt ut. For produksjonssesongen 2026 var mye av gjødsla kjøpt inn før krigsutbruddet, men likevel økte prisene på mineralgjødsel i gjennomsnitt med 17 pst. Budsjettnemndas sekretariat har beregnet at dersom prisnivået i april 2026 ligger på det nivået for hele kommende produksjonssesong, vil det gi en ytterligere prisøkning på i underkant av 15 pst. Slik situasjonene var på forhandlingstidspunktet, var det sannsynlig at prisveksten kan bli større.

Avtalepartene var enige om et anslag på 20 pst. prisvekst, og at det er grunn til å tro at prisøkningen på gjødsel vil redusere kvantumet. Figur 6.9 viser utviklingen i totalt salg av mineralgjødsel (N og NPK) og gjennomsnittspris de siste 30 årene. Iflg. bransjen er priselastisiteten på gjødsel lav, men krigsutbruddet i Iran og forventninger om økte gjødselpriser ga en ekstraordinær salgsvekst. Det anslås at et kvantum på 10 000 tonn er kjøpt inn for neste sesong. Tallene i figur 6.9 antyder også en priselastisitet på -0,18. Med bakgrunn i dette anslår avtalepartene kvantumsreduksjon på 3,5 pst.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

For kapitalslit, leasing, renter på lånt kapital og avsetning til investeringer legges beregninger fra Budsjettnemndas sekretariat til grunn. For verdien av jordbruksfradraget er det lagt til grunn at endringen i verdien vil utgjøre 3,4 pst. av endringen i driftsoverskuddet, slik det var fra 2025 til 2026 i Budsjettnemndas beregning i Utredning nr. 1. Prognosene er usikre, og variasjon i tilpasningene i jordbrukshusholdningene som følge av en slik vekst i inntektsmulighetene som avtalen legger opp til, vil påvirke resultatoppnåelsen.

Ramme for oppgjøret

Partene er enige om tekniske forutsetninger som fremgår av tabell 6.1. Avtalen har en økonomisk ramme på 3 660 mill. kroner. Avtalen innebærer at målprisene økes med et fullt årsutslag på 233 mill. kroner, bevilgningene over statsbudsjettets kap. 1150 økes med 3 237 mill. kroner, det benyttes ledige midler på 94 mill. kroner og et anslag på endret verdi av jordbruksfradraget på 96 mill. kroner.

Vilkårslista sier jordbruket fortsatt skal ha det økonomiske ansvaret for overproduksjon, med tilhørende prisfall og økte omsetningsavgifter. Inntektssvikt som følge av overproduksjon kan ikke kreves kompensert. For 2026 anslås at et begrenset overproduksjonstap, bare knyttet til forhøyede omsetningsavgifter for å finansiere reguleringstiltak, beløper seg til om lag 50 mill. kroner. Det innebærer at rammebehovet korrigeres ned for dette beløpet.

Partene er enige om at den økonomiske rammen legger til rette for at inntektsjamstilling kan nås, korrigert for kostnader ved overproduksjon. Partene er enige om at endelig evaluering av oppnåelsen av inntektsmålet først kan gjøres når regnskap for 2027 foreligger. Økning i målpriser ved jordbruksoppgjøret i 2027 blir regnskapsført på 2027, og vil komme i tillegg.

Avtalen legger til rette for full kostnadskompensasjon og en økning i jordbrukets sammenligningsinntekt per familieårsverk på om lag 14 pst. fra 2026, før oppgjør, til 2027. På grunn av nedtrappingen av antall timer i et årsverk, blir inntektsveksten per time høyere. For opptrappingsperioden fra 2021 ligger det an til en inntektsvekst på om lag 106 pst. per familieårsverk. Det har skjedd i en periode med sterk kostnadsvekst, og til tross for at timetallet per årsverk er redusert de siste to årene.

Målprisene for grønnsaker og epler økes med 5,0 pst. og for poteter med 35 øre/kg. Som følge av økning i tilskudd til matkorn vil ikke økningen i målpriser for hvete gi økt råvarekostnad. Det isolerte utslaget av økte råvarepriser i forbrukerprisene, inkludert anslaget for varer uten målpris, utgjør i underkant av 600 kroner per år for en gjennomsnittshusholdning og 0,7 prosentpoeng på prisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer.

Regjeringen understreker at nettoinntekten i jordbruksforetakene ikke kan vedtas, fordi den avhenger av en rekke andre forhold, herunder bøndenes egne valg. Inntektsveksten vil kunne gi større kostnadsvekst, og dermed i seg selv bidra til at forutsetningene om inntektsutvikling ikke oppfylles. Tabell 6.3 viser avtalte endringer i målpriser fra 1. juli 2026.

Omdisponering innenfor budsjettet for 2026

Innenfor bevilgningen for 2026 (summen av udisponerte overførte midler fra 2025 og endringer innenfor budsjettet for 2026) er 79,3 mill. kroner disponibelt. I avtalen disponeres ledige midler i 2026 som vist i tabell 6.4.

6.3.1 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i tilbudet, inkludert forutsetninger om pris- og kostnadsendringer og utnytting av jordbruksfradraget. Beregningen er kvantumsfast med unntak for mengde gjødsel, jf. anslaget i tabell 6.1.

Beregningene er gjort med 1 700 timer per årsverk alle år, og med tekniske forutsetninger som vist i tabell 6.1. Det innebærer at det er regnet 2,9 pst. prisvekst fra 2026 til 2027 for alle varer uten målpris, men differensiert mellom produkter som i jordbrukets krav. Videre er det regnet 2,9 pst. økning i prisen på ikke-varige driftsmidler utenom gjødsel, jord- og kvoteleie og andre kostnadsposter. Leid arbeid er regnet frem med lønnsvekstanslaget på 3,9 pst., og avskrivningene er regnet frem med 4,8 pst.

Utviklingen fra 2026 til 2027 bør ses i sammenheng med utviklingen fra 2025.

6.4 Hovedprioriteringer

Styrking av norsk plantebaserte produksjon og økt selvforsyning av jordbruksvarer

Arbeidet med å øke selvforsyningsgraden må foregå på mange områder, og vil strekke seg over tid. Avtalen legger opp til å styrke korn- og grøntproduksjonen gjennom bl.a. økt konkurransekraft og bedre produsentøkonomi. Samtidig økes inntektsmulighetene for sau og ammeku, herunder beitetilskuddene, for å styrke inntektsgrunnlaget også for produksjonene som utnytter gras- og utmarksarealene utenfor korn- og grøntområdene.

I avtalen er følgende ordninger og satsinger rettet mot å styrke planteproduksjon og øke selvforsyningen av jordbruksvarer:

• Økt bøndenes inntektsmuligheter vesentlig, og samtidig prioritert norsk matproduksjons konkurransekraft mot import.

• Vesentlig styrking av ordningene for såkorn og såfrø, for å sikre tilstrekkelig tilgang på såkorn i tråd med behovet.

• Kraftig satsing på matkorn gjennom økte tilskuddssatser og målpriser i jordbruksoppgjørene fra 2022 og frem til i dag.

• Bedret kornøkonomien generelt, særlig økte målpriser på mathvete. Over flere oppgjør er forventet dekningsbidrag dreid vesentlig i favør hvete, relativt til bygg. Økt hveteproduksjon er avgjørende for økt selvforsyning.

• Stor økning i satser for de særskilte arealtilskuddene for hvete, oljefrø og proteinvekster for å stimulere produksjon av hvete og proteinvekster.

• Økt arealtilskudd til korn i marginale kornområder, og prioritering av investeringer til tørke og lager i de samme områdene.

• Styrket norsk produksjons konkurransekraft gjennom økning i matkorntilskuddet og RÅK-ordningen.

• Kraftig satsing på produksjon av frukt, grønt, bær og potet gjennom økte tilskuddssatser og målpriser, og videreført bevilgning til det treårige prosjektet «Det store norske grøntløftet».

• Innføring av tilskudd til innfrysingsanlegg for bær til industri og styrking av ordningen for settepotetavl.

• Økt distriktsdifferensieringen i tilskudd til grasbasert husdyrhold som styrker kanaliseringen.

• Betydelig økning i avsetningen til drenering som øker avlingspotensialet.

• Økt bevilgning til Norsk Landbruksrådgiving vesentlig, for å styrke veiledning og bedre agronomi.

Fjerne all samordning ved svangerskap og fødsel

Avtalepartene ønsker å styrke og videreutvikle velferdsordningene for jordbruket for å bidra til trygghet for den enkelte og likestilling. Kjernen i den norske modellen er velferdsgoder tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi. Familiens deltakelse i gårdsarbeidet er viktig for jordbruket og den norske matproduksjonen. Avtalen prioriterer økonomisk styrking for bønder som får barn.

I tillegg til gode velferdsordninger er en generell styrking av produsentøkonomien, tilgang til investeringsvirkemidler og generasjonsskiftetilskudd viktig for rekruttering og etablering. Avtalen inneholder flere grep som er viktig for rekruttering og velferd:

• Fjerne all samordning ved svangerskap og fødsel.

• Økte satser for avløsertilskuddet mer enn lønnsveksten.

• Økt ramme til investeringer og bedriftsutvikling (IBU).

• Økt maksimalt tilskudd til investeringer i forbindelse med generasjonsskifte.

• Styrking av voksenagronomen.

Et betydelig løft for natur-, miljø- og klimaarbeidet

Avtalen vektlegger følgende på miljø- og klimaområdet:

• Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket med styrking av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, tiltak som bidrar til reduserte utslipp av metan og lystgass, og bedre klimatilpasning.

• Oppfølging av gjødselbruksforskriften for å minimere konsekvensene for bonden.

• Oppfølging av Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket.

• Oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden med tilskuddsmidler som skal stimulere til gjennomføring av avrenningsreduserende tiltak.

• Styrking av de målrettede klima- og miljøordningene som RMP, SMIL og VSP.

• Styrking av dreneringsordningen.

• Avl som skal bidra til redusert metanutslipp, gjødselhåndtering, sortsutvikling og utvikling av plantemateriale, god agronomi, god plante- og dyrehelse og tiltak som reduserer matsvinn fra primærleddet.

Styrking av landbruket i Nord-Norge

Det er viktig for totalberedskapen i landet å legge til rette for matproduksjon, industri og bosetting i Nord-Norge. Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting. Årets avtale vektlegger å legge til rette for utmarks- og beitenæringene, og å styrke driftsøkonomien gjennom følgende tiltak:

• Styrket inntektsmulighetene for sau og ammeku, som er viktig i landsdelen.

• Avsette inntil 2 mill. liter kumelk til rekrutteringskvoter i Troms og Finnmark.

• Styrking av tilskudd som direkte bidrar til å bedre produsentøkonomi i landsdelen.

• Styrke produsentøkonomien på svin i Nord-Norge for å bidra til råvaretilgang til industrien.

• Det legges opp til en vesentlig økning av investerings og bedriftsutviklingsmidlene.

• Videreføre satsingen på Bærekraftig matproduksjon i nord med 10 mill. kroner.Økt frakttilskudd til slakt og egg.

• Tilskudd til ressursavklaring for investeringer i saueproduksjon i Nord-Norge.

Økologisk jordbruk

Den inngåtte avtalen øker den målrettede satsingen på økologisk jordbruk. Tiltakene vil bidra til å nå målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, samtidig som det stimuleres til økt omsetning og etterspørsel i markedet. Dette følger også opp den oppdaterte strategien for økologisk jordbruk, Fra økologisk jord til middagsbord, som ble lagt frem i april 2025 og gjelder for perioden 2025–2032. Avtalen inneholder følgende tiltak:

• Øke pristilskudd for økologisk melk.

• Øke prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn.

• Øke pristilskudd for økologisk frukt, grønnsaker og potet og pristilskudd for økologisk salat.

• Øke kvalitetstilskudd lammeslakt for økologisk lam.

• Sette av 3 mill. kroner til Landbrukets Økoløft over LUF i 2027.

• Øke bevilgningen til ordningen Utviklingstiltak innen økologisk landbruk med 2 mill. kroner for 2027.

• Prioritere økologiske utviklingsprosjekter over ordningene Nasjonale tilretteleggingsmidler og Klima- og miljøprogrammet.

Landbrukets utviklingsfond

Landbrukets utviklingsfond omfatter virkemidler innen nærings- og kunnskapsutvikling og klima- og miljøtiltak. For 2027 økes bevilgningen til fondet med 330 mill. kroner. Utbetalingene fra fondet økes med 250 mill. kroner og med det styrkes fondet.

Investeringsvirkemidlene øker med 100 mill. kroner for å imøtekomme krav om god dyrevelferd og da spesielt kravet om løsdrift for storfe som trer i kraft fra 2034. Små og mellomstore bruk skal prioriteres. Videre er de målrettede virkemidlene med klima- og miljøeffekt prioritert høyt.

God agronomi og næringsmessig preg

I det inngåtte avtalen gjennomføres flere tiltak for god agronomi og for å styrke avtalens næringsmessige preg.

• Bevilgningen til FoU, dyreavl, frøavl og kvalitets- og salgsfremmende tiltak økes i alt med vel 50 mill. kroner, og dreneringsordningen styrkes.

• Tilskudd til rådgivning økes med 21 mill. kroner for å bidra til god agronomi og at ny kunnskap og forskning raskt blir tatt i bruk i produksjonen.

• Bunnfradraget i produksjonstilskuddene er i praksis avtalens avgrensing til foretak med næringsmessig preg. Det har vært nominelt uendret i en periode hvor tilskuddene har økt med 130 pst. (inkl. denne avtalen). Fradraget økes til 11 000 kroner per foretak (vel 80 pst.).

• Avgrensingen mot for ekstensiv drift av grovfôrarealer i arealsone 5–7 skjerpes.

• Det innføres en minstegrense på 20 ammegeiter for å motta husdyrtilskudd, med virkning fra søknadsåret 2027.

Fremtidens tilskuddssystem

Teknologiutviklingen gir nye muligheter gjennom store datamengder, kartløsninger, analyseverktøy og kunstig intelligens. Avtalepartene vil derfor legge til rette for arbeid med fremtidige systemløsninger for jordbruket. En mer langsiktig satsing på utvikling av tilskuddssystemer for å utforske hvordan ny teknologi kan bidra til forbedringer i systemene. I avtalen settes det av midler for å finansiere deler av innsikts- og analysefasen for utviklingen av fremtidens digitale forvaltning av produksjonstilskudd (PT) og regionale miljøprogram (RMP) i 2027.