2 Gjennomføringen av forhandlingene

Budsjettnemnda for jordbruket avga et omforent grunnlagsmateriale 16. april.

2.1 Jordbrukets krav

Jordbrukets forhandlingsutvalg la 29. april frem et felles krav på vegne av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Kravet hadde en økonomisk ramme på 4,2 mrd. kroner, som ble foreslått finansiert gjennom økte budsjettmidler over jordbruksavtalen på 3,775 mrd. kroner, økte målpriser på planteprodukter tilsvarende 233 mill. kroner, ledige midler på 94 mill. kroner og endret verdi av jordbruksfradraget på 98 mill. kroner.

Forhandlingsutvalget la opp til et vesentlig inntektsløft for næringen, slik at jordbruket i gjennomsnitt kommer opp på samme inntektsnivå som sammenligningsgruppen i 2027, som med bakgrunn i Budsjettnemndas tall ble beregnet til 746 900 kroner. Jordbruket prioriterte særlig vekst i inntektsmuligheter for bruk med sau og ammeku, noe som ble begrunnet med svak økonomi i dag, landbruk over hele landet samt utnytting av gras- og beiteressurser. Forhandlingsutvalget la til grunn en kraftig økning i gjødselprisen samt et uendret volum.

Kravet innebar en prioritering av matberedskap og selvforsyning, blant annet gjennom økt produksjon av korn, grønt og poteter, tiltak for klimatilpassing sammen med tiltak som kutter utslipp per produserte enhet, et løft for distriktsjordbruket blant annet gjennom styrking av ordninger for det grovôrbaserte husdyrholdet. Jordbruket foreslo også styrking av geografi- og strukturdifferensiering av tilskuddene og at bunnfradraget i produksjonstilskudd skulle økes til 9 000 kroner per foretak. Videre ønsket jordbruket en egen satsing på rekruttering gjennom et nytt tilskudd til unge bønder. Jordbruket foreslo at endring i reglene for samordning av tilskudd for avløsning ved sykdom og fødsel skulle løses utenfor jordbruksforhandlingene.

2.2 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt frem 8. mai. Tilbudet la blant annet til grunn Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024), Meld. St. 10 (2024–2025), Arbeiderpartiets partiprogram og regjeringens plan for Norge. I tilbudet viste staten til at det i Meld. St. 11 (2023–2024) settes opp flere vilkår for opptrappingsplanen for inntektsmulighetene, og at det der står at inntektstap som følge av overproduksjon ikke kan kreves kompensert. Kostnadene for regulering var beregnet til om lag 50 mill. kroner.

Statens tilbud hadde en økonomisk ramme på 3,2 mrd. kroner. Det ble foreslått finansiert med 2,844 mrd. kroner i økte bevilgninger over statsbudsjettet, 182 mill. kroner i økte målpriser på planteprodukter, 94 mill. kroner i overførte midler og endret verdi av jordbruksfradraget på 80 mill. kroner. Staten la til grunn prognoser for prisutvikling som gjorde at årsresultatet i 2027 kan bli om lag 490 mill. kroner høyere enn jordbruket la til grunn, blant annet som følge av høyere prisvekst for varer uten målpris og en viss reduksjon i salg av gjødsel. Det ga tilsvarende lavere behov for økte overføringer i oppgjøret, med den samme økningen i inntektsmuligheter.

I fordelingen prioriterte staten planteproduksjon, som følge av målene om økt selvforsyningsgrad og høyere norskandel. Staten la samtidig vekst på at den høye norskandelen på kjøtt, egg og melk skal opprettholdes. Staten gikk ikke inn på ytterligere strukturdifferensiering av arealtilskudd, avviste flere nye tilskuddsordninger og foreslo at bunnfradraget i produksjonstilskudd ble hevet til 12 000 kroner per foretak. I tilbudet ble det satt av 12,1 mrd. kroner til ordninger med natur-, miljø- eller klimaeffekt i 2027, drøyt 1,2 mrd. kroner mer enn i 2026. Oppfølging av intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket, helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket og gjødselregelverket ble også prioritert.

Tilbudet understreket at det er viktig for totalberedskapen i landet å sikre matproduksjon, matindustri og bosetting i Nord-Norge, og utmarks- og beitenæringene og andre tilskudd som direkte bidrar til å bedre produsentøkonomien ble derfor styrket.

2.3 Det videre forløpet av forhandlingene

I plenumsmøte 10. mai mellom forhandlingsutvalgene, meldte Jordbrukets forhandlingsutvalg at de ønsket å gå i forhandlinger. I perioden 10. – 12. mai møttes partene i plenum for å diskutere seg gjennom innholdet i krav og tilbud for å kartlegge posisjoner og argumentasjon på ulike tema.

I perioden 12. – 16. mai ble det gjennomført møter på lederplan og utvidede ledermøter. Det ble også jobbet i arbeidsgrupper om spesifikke tema.

I plenumsmøte 16. mai konstaterte statens forhandlingsleder at det var inngått jordbruksavtale mellom partene, og sluttprotokollen ble signert. Lederne i jordbruksorganisasjonene bekreftet at et samlet forhandlingsutvalg ville anbefale de respektive organisasjonenes styrer å godkjenne avtalen, og melde fra til staten om resultatet før proposisjonen om oppgjøret fremmes for Stortinget.

Protokollen følger proposisjonen som vedlegg 1. Referat fra plenumsmøtet 16. mai følger som vedlegg 2.