1 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai 2026 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

1.1 Grunnlag for avtalen

Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, jf. Innst. S 258 (2023–2024), Meld. St. 10 (2024–2025) Premisser for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken, jf. Innst. 197 S (2024–2025) og klimaavtalen med jordbruket er det mest sentrale grunnlaget for den inngåtte avtalen, sammen med det omforente tallgrunnlaget fra Budsjettnemnda for jordbruket.

Partene viser til at gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2024–2025) er de politiske premissene for tallgrunnlaget for opptrappingen av inntektsmulighetene og nivåsammenligning med sammenligningsgruppen fastlagt.

I Meld. St. 11 (2023–2024) er det listet opp vilkår for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket:

«Produksjonen må vere godt tilpassa etterspurnad frå forbrukarane. Det må vere balanse i råvaremarknadene, dvs. at jordbruket framleis skal ha det økonomiske ansvaret for overproduksjon, med tilhøyrande prisfall og auka omsetnadsavgifter. Inntektssvikt som følgje av overproduksjon kan ikkje krevjast kompensert og må handterast i kvart einskild jordbruksoppgjer. Dette tyder samstundes at ein i einskilde år kan erfare at det rekna inntektsgapet for einskilde produksjonar veks som følgje av svikt i marknadsinntekter. Det tyder at utvikling i marknadsinntektene vil påverke inntektsutviklinga.

Opptrappingsplanen skal gjennomførast slik at ein får best mogleg utteljing for dei ressursane ein set inn både for bondens inntekt og for samfunnet. Produktivitetsutviklinga og omstillinga må fortsetje. Å få gradvis meir ut av ressursane er bra for inntektsmoglegheitene, klima, og miljø. Budsjettstøtta må utformast på ein måte som opprettheld insentiv til effektiv drift.

Konkurransekrafta mot import og substitutt må styrkast, fordi alternativet kan bli fallande produksjon og inntektsmoglegheiter og reduserte moglegheiter for å nå m.a. målet om landbruk over heile landet.

Offentlege bidrag må vere innanfor rammene av WTO-avtalen. I aukande grad vil produktprisane vere marknadsbasert og ikkje basert på avtalte målprisar. Delen marknadsinntekt av bruttoinntekta bør haldast oppe.

Dei større bruka bør over tid hente mest mogleg av inntekta gjennom marknaden for å sikre ei utvikling med mangfald av bruk og jordbruk i heile landet.

Gjennomføringa av opptrappingsplanen skal ta omsyn til dei samla måla som er sett for jordbruket. Klimagassutslepp, -binding, klimatilpassing, miljø og dyrevelferdsomsyn må inngå som ein sentral premiss for utforminga òg av inntektspolitikken.

Budsjettstøtta må fastsetjast innanfor ei samla vurdering av heile det økonomiske handlingsrommet. Skulle forutsetningane for planen endra seg vesentleg vil dette kunne ha konsekvensar gjennomføringa av planen.

Gjennomføringa av planen føreset eit tett samarbeid mellom jordbruket og staten.»

Budsjettnemnda har beregnet en gjennomsnittlig vekst i bruttoprodukt per timeverk på 0,7 pst. per år de siste 10 år, som er meget lavt i historisk sammenheng. Avtalen legger til grunn en vekst i bruttoprodukt per timeverk i 2027 på 1,8 pst. Budsjettnemndas totalkalkyle viser at fra regnskapet i 2021 til budsjettet for 2026 er andelen markedsinntekt redusert fra 71,4 pst. til 64,1 pst. Avtalen innebærer at andelen markedsinntekt kan falle ytterligere, som følge av at ekstraordinær kostnadsvekst kompenseres med økte budsjettmidler for å realisere ambisjonen om inntektsjamstilling i 2027.

Vilkårslista sier jordbruket fortsatt skal ha det økonomiske ansvaret for overproduksjon, med tilhørende prisfall og økte omsetningsavgifter. Inntektssvikt som følge av overproduksjon kan ikke kreves kompensert. For 2026 anslås at et begrenset overproduksjonstap, bare knyttet til forhøyede omsetningsavgifter for å finansiere reguleringstiltak, beløper seg til om lag 50 mill. kroner. Det innebærer at rammebehovet korrigeres ned for dette beløpet.

Partene er enige om at den økonomiske rammen legger til rette for at inntektsjamstilling kan nås, korrigert for kostnader ved overproduksjon. Partene er enige om at endelig evaluering av oppnåelsen av inntektsmålet først kan gjøres når regnskap for 2027 foreligger. Økning i målpriser ved jordbruksoppgjøret i 2027 blir regnskapsført på 2027, og vil komme i tillegg.

Den inngåtte jordbruksavtalen omfatter:

• Målpriser for perioden 1. juli 2026–30. juni 2027

• Bevilgninger over statsbudsjettet kap. 1150 for kalenderåret 2027

• Overførte midler fra 2025 og omdisponeringer innenfor budsjett for 2026

• Andre bestemmelser som fremgår av denne protokollen

Partene er enige om de endringer i målpriser og satser og bevilgninger på tilskuddsordninger, som går frem av vedlagte fordelingsskjema. For saker som ikke er omtalt av denne protokollen vises det til statens tilbud av 8. mai 2026.

1.2 Økte inntektsmuligheter i 2027

Partene er enige om tekniske forutsetninger som fremgår av tabell 2.2. Avtalen har en økonomisk ramme på 3 660 mill. kroner. Avtalen innebærer at målprisene økes med et fullt årsutslag på 233 mill. kroner, bevilgningene over statsbudsjettets kap. 1150 økes med 3 237 mill. kroner, det benyttes ledige midler på 94 mill. kroner og et anslag på endret verdi av jordbruksfradraget på 96 mill. kroner, jf. tabell 2.1.

Med denne avtalen legges det til rette for at jordbrukets sammenligningsinntekt kan være på nivå med sammenligningsgruppa i 2027, korrigert for overproduksjon. Utviklingen vil blant annet avhenge av utviklingen i markedsbalansen, kostnads- og produktivitetsutviklingen, samt næringens tilpasning til endringene i de økonomiske rammevilkårene. Tabell 2.2 viser tekniske forutsetninger og økonomisk ramme for avtalen.

Målprisene for grønnsaker og epler økes med 5,0 pst. og for poteter med 35 øre/kg. Som følge av økning i tilskudd til matkorn vil ikke økningen i målpriser for hvete gi økt råvarekostnad. Det isolerte utslaget av økte råvarepriser i forbrukerprisene, inkludert anslaget for varer uten målpris, utgjør i underkant av 600 kroner per år for en gjennomsnittshusholdning og 0,7 prosentpoeng på prisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer.

Partene er enige om omdisponering av ledige midler innenfor budsjettet i 2026 som vist i tabell 2.3.

1.3 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i avtalen. Det inkluderer forutsetninger om pris- og kostnadsendringer som fremgår av rammetabellen, og endret utnytting av jordbruksfradraget. Det er regnet inntektsutslag per familieårsverk à 1 700 timer både i 2025, 2026 og 2027.

1.4 Økt selvforsyning

Partene viser til Stortingets vedtak om å øke selvforsyningsgraden av norske jordbruksvarer korrigert for import av fôrråvarer, til 50 pst. innen 2030. Arbeidet med å øke selvforsyningsgraden må foregå på mange områder og vil strekke seg over tid.

Hovedstrategi for å øke selvforsyningsgraden er å forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både til mat og fôr, på en måte som styrker jordbrukets konkurransekraft mot import, slik at etterspørselen etter norske jordbruksvarer øker. Den høye norskandelen av kjøtt, egg og melk må samtidig opprettholdes.

I prioriteringen og utviklingen av virkemidlene er det særskilt vurdert hvordan de påvirker målet som er satt om økt selvforsyning korrigert for fôrimport. Avtalen innebærer en videre satsing på norsk matkorn og proteinvekster, som er vesentlig for å øke selvforsyningsgraden. I tillegg økes de produksjonsavhengige tilskuddene på andre planteprodukter til mat, slik at produksjonen kan økes og norskandelen styrkes. Partene viser til at grovfôr- og beitebaserte produksjoner er en sentral del av norsk selvforsyning og beredskap, gjennom utnyttelse av norske gras- og utmarksressurser i hele landet. Inntektsmulighetene for produksjoner av animalske produksjoner styrkes for å opprettholde selvforsyningsgraden.

1.5 Korn og proteinvekster

Såkorn

Partene er enige om at beredskapslagringen av såkorn skal styrkes og forbedres. Såkorn til høsthvete og proteinvekster inkluderes i ordningen. Satsen for overlagring settes til 1,90 kroner per kg for overlagret vare. Ordningen styrkes med 9 mill. kroner.

For å bidra til økt såkornareal er partene enige om å utrede om det er behov for, og hvordan et ekstra arealtilskudd og pristilskudd til såkorn, kan utformes og forvaltes.

Ytterligere dreining mot hvete og proteinvekster

Det har vært en betydelig satsing på økt dyrking av hvete og proteinvekster i de siste jordbruksoppgjørene. Effekten av denne styrkingen er ikke fullt ut observert, blant annet på grunn av manglende tilgang på såkorn, dårlige forhold for høsthvete og at den sterke stimulansen i fjorårets oppgjør først vil vise seg i årets vekstsesong. Partene er likevel enige om å fortsette dreining mot å stimulere til mer produksjon av hvete, erter, oljefrø og åkerbønner, som er sentralt for økt selvforsyning. Målprisen for hvete økes, sammen med prisnedskrivingstilskuddet for erter, åkerbønner og oljevekster for å gi en tilsvarende prisstimulans til produsent. Matkorntilskuddet økes slik at engrospris for mathvete ikke endres. Dette styrker norsk matkorns konkurransekraft.

De særlige arealtilskuddene for hvete og proteinvekster økes betydelig også i årets oppgjør. Dette innebærer en tydelig stimulans og risikoavlastning for disse vekstene. Økonomien i kornproduksjon i distriktene styrkes gjennom økning i arealtilskuddene i sone 3–5. Se ellers fordelingsskjema for en fullstendig oversikt over endringer i målpriser, prisnedskriving og arealtilskudd

Nytt klassifiseringssystem hvete

Partene er enige om arbeidet med nytt felles bransjenøytralt klassifiseringssystem for hvete skal være klart for å tas i bruk fra kornsesongen 2027/2028. Systemet bygger på hovedtrekkene i forslaget fra matkornpartnerskapet.

Partene er enige om at kravet til falltall skal økes til 225 sekunder fra og med kornsesongen 2027/2028. For å oppnå målene om 90 prosent norsk hvete i matmelet må falltallet økes ytterligere mot 250 sekunder, på sikt. Utvikling og drift av klassifiseringssystemet kan finansieres av omsetningsavgift.

I det nye klassifiseringssystemet ligger det an til reduserte krav til proteinmengde i noen klasser. Dette gir lavere risiko for at hveten ikke blir klassifisert til fôr og potensielt lavere krav til gjødsling. Summen av endringer, med falltallsøkning til 225 sekunder indikerer likevel en beregnet negativ effekt i prisuttak for kornproduksjon på 3,7 mill. kroner per år. Den betydelige økningen i målpris på hvete i årets oppgjør inkluderer en teknisk justering som kompenserer for dette forholdet.

Partene er enige om at det er behov for å utrede risikoreduserende tiltak ved produksjon av hvete til mat, før en ytterligere økning av falltallet fra 225 sekunder, når falltallet noe fram i tid skal heves. Utredningen skal beskrive en ordning med forhøyet prisnedskriving av hvete som holder kvalitetskravene til mathvete, men som blir klassifisert som fôr på grunn av falltall over 225 sekunder, men under et nytt krav. Utredningen skal særlig vurdere i hvilken grad en slik prisnedskriving vil forstyrre markedsaktørenes prising av fôrhvete etter fôrverdi.

Virkemidler for geografisk utjamning

Partene er enige om at fraktordningene for korn og kraftfôr styrkes. Landbruksdirektoratet blir bedt om å utrede et system der deler av prisnedskrivingstilskuddet kan omgjøres til et pristilskudd for korn som delvis kan gjøres geografisk betinget. Utredningen skal beskrive effekter med hensyn til å opprettholde kanaliseringspolitikken, samt fordeler og ulemper med pristilskudd opp mot et frakttilskudd for korn fra kornprodusent til kystanlegg, eller til kornmottak som også benytter kornet til produksjon av kraftfôr eller matmel.

Overskudd av hvete til mat defineres ikke som overskudd

Partene er enige om at det ved sterk satsing på hvete vil være behov for å benytte midler fra omsetningsavgiften for korn til å overlagre mathvete til senere sesonger, eller å omdisponere mathvete til fôr oftere enn i perioden vi har bak oss.

Overskudd av mathvete som kan overlagres eller omdisponeres til fôr, skal ikke defineres som markedsoverskudd/overskudd, jf. vilkårslista for inntektsopptrapping.

Infrastruktur

Partene viser til at det er behov for betydelige investeringer i infrastruktur i kornsektoren, jf. rapporten «Gjennomgang av korn- og kraftfôrpolitikken» levert 7. mars 2025.

Partene er enige om å sette ned en ekspertgruppe som skal kartlegge investeringsbehov til mottaks-, tørke- og lagerkapasitet i bransjen. Gruppa skal videre belyse årsaker til at det ikke er gjennomført nødvendige investeringer løpende, samt peke på hva slags insentiver som kan utløse nye investeringer.

Den sterke satsingen på korn danner grunnlag for forretningsmuligheter i hele verdikjeden. Midler til investeringer må finnes gjennom effektiv drift og marginer i industrileddet. Utredningen skal ikke forutsette at staten bidrar direkte med finansiering av infrastrukturtiltak i kornsektoren.

Ekspertgruppa oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet i samråd med faglagene. Landbruksdirektoratet er sekretariat for gruppa. Det kan bestilles utredninger fra eksterne fagmiljøer ved behov for kunnskapsgrunnlag.

1.6 Styrket produksjon og konkurransekraft for grøntnæringen

Frukt- og grøntsektoren står for en betydelig verdiskaping, og er en sektor med markedsmuligheter både gjennom økt konsum og økt norskandel.

Tilskudd til innfrysingsanlegg for bær til industri

Partene er enige om å innføre et tilskudd på 5 mill. kroner til innfrysingsanlegg for bær til industri. Tilskuddet skal kun tildeles fellesanlegg for innfrysing av bær, som er registrert i Enhetsregisteret, og som kan dokumentere mottak av minimum 500 kg norskprodusert bær fra minst fem ulike bærprodusenter foregående år. Videre må anlegget ha fryst inn og omsatt minimum 20 tonn norskproduserte bær til industriformål i gjennomsnitt for siste tre år. Det skal forvaltes etter tilsvarende modell som tilskudd til fellesanlegg for frukt, og utmåles per kg bær som fryses inn og selges til industri. Tilskuddet legges på post 77 og skal gjelde fra vekstsesongen 2026, med utbetaling i 2027.

Kadmium

Partene er enige om å videreføre risikoavlastningsordningen for løkprodusenter som kan bli påvirket økonomisk av at grenseverdien for kadmium i løk senkes fra 0,05 mg/kg til 0,03 mg/kg fra 1. juli 2026. Partene er videre enige om at det i ordningen skal settes krav om at det ved en eventuell utbetaling må dokumenteres at risikoreduserende tiltak, f.eks. i form av kalking, er gjennomført. Ordningen skal gjelde for avlingssesongen 2027, og legges på post 72.

Settepotet

Dagens lave settepotetvolum innebærer at deler av settepotetpartiene som omsettes er for dårlig. Friske, sertifiserte settepoteter legger grunnlaget for stabile avlinger, god matkvalitet og lav forekomst av sykdommer som ellers kan spre seg raskt og gi store økonomiske tap. Partene vil styrke ordningen for kvalitetstiltak settepotetavl med 7 mill. kroner for å øke satsene og utvide arealtilskuddet til også å omfatte basisdyrkere. Landbruksdirektoratet vurdere nødvendige endringer i ordningen til vekstsesongen 2027.

Markedshager

Det innføres et tilskudd til markedshager for småskala grøntproduksjon på 1–10 daa. Det settes av totalt 8 mill. kroner i 2027. Landbruksdirektoratet får i oppgave å utrede og utforme en slik ordning, og utforme et tilpasset forvaltningssystem, med sikte på utbetaling i 2027. Formålet til et slikt tilskudd er å gi risikoavlastning for småskala grønt- og bærprodusenter og å fremme direkte salg av grønnsaker og bær.

Utredningen skal fastsette endelige kriterier, basert på følgende utgangspunkt:

• Tilskuddene er 10 000 kroner per dekar fra 1–5 dekar.

• Det kan maksimalt utbetales 50 000 kroner til hvert foretak.

• Det utbetales ikke støtte til markedshager over 10 dekar.

• Det blir dyrket minst 15 ulike kulturer bær og/eller grønnsaker i markedshagen. Foretaket kan ikke ha næringsmessig produksjon av samme typer vekster som inngår i markedshagen.

• Foretaket har direktesalg til kunde av produktene fra markedshagen.

• Omsetningskravet settes til minimum 50 000 kroner.

• Foretaket må oppfylle de samme vilkårene til produksjonstilskudd som andre søkere til produksjonstilskudd, herunder krav om næringsmessig produksjon.

Relevante aktører involveres i en referansegruppe for utredningen.

1.7 Sau og ammeku

For å bidra til bedre rammevilkår for produksjon av sau og ammeku har partene økt satsene for en rekke av tilskuddsordningene som er rettet mot det grovfôrbaserte husdyrholdet. Partene har lagt vekt på å bedre økonomien i produksjonen av lam. Videre har partene hevet tilskuddssatser for 1–75 vinterfôra sau for å ivareta bredden i næringsstrukturen. Partene er enige om at tilskudd husdyr for værer videreføres uendret.

For begge de grovfôrbaserte produksjonene økes satsene for beitetilskuddene for å bidra til bruk av gårdens ressurser. Distriktstilskuddene for storfe og sau heves særlig i sone 4 og 5 for å bedre rammevilkårene for husdyrhold i Nord-Norge. Satshevingene for tilskuddsordningene fremgår av vedlegg 1.

Ammegeit

Partene er enige om at det skal settes en minstegrense på 20 ammegeiter for å motta husdyrtilskudd. Foretak med 20 eller flere ammegeiter får tilskudd fra dyr nr. 1. Endringen skal gjelde fra søknadsåret 2027, med utbetaling i 2028. Foretak med ammegeit av bevaringsverdig rase (kystgeit), er unntatt minstegrensen og får tilskudd fra første dyr.

1.8 Natur, miljø og klima

Partene har også i år blitt enige om et betydelig løft for natur-, miljø- og klimaarbeidet i jordbruket. Dette skal bidra både til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, inkludert å redusere klimagassutslippene per produserte enhet, og til å styrke natur- og miljøgodene jordbruket produserer.

Klimaendringer påvirker i økende grad norsk matproduksjon gjennom mer intens nedbør, tørkeperioder, våtere jord og økt risiko for erosjon og driftsforstyrrelser. Partene legger til grunn at klimatilpasning og utslippsreduksjoner er nødvendig for å legge til rette for stabile avlinger og en trygg matproduksjon.

Klimatiltak bør skje samtidig som selvforsyningsgraden skal økes og uten å bidra til karbonlekkasje. Partene deler forståelsen av at det er nødvendig å intensivere arbeidet for å oppnå målbare reduksjoner i klimagassutslippene og økt karbonopptak. Arbeidet med bedre effektberegninger og kunnskapsgrunnlag er viktig for å finne enda mer treffsikre virkemidler og bygge legitimitet over tid.

Klimarådgivning og klimatiltaksplan basert på en oppdatert og brukervennlig klimakalkulator er viktige tiltak for å oppnå dette, og samtidig styrke ressursutnyttelsen og gårdens produksjonsevne. Følgende tiltak styrkes særskilt i årets jordbruksavtale: avl som skal bidra til redusert metanutslipp, gjødselhåndtering, sortsutvikling og utvikling av plantemateriale, god agronomi, god plante- og dyrehelse og tiltak som reduserer matsvinn fra primærleddet.

Intensjonsavtalen om klima mellom regjeringen og jordbruket fra 2019, ligger til grunn for regjeringens klimaarbeid i sektoren. Bortfallet av tiltaket som knytter metanreduserende fôrvarer til husdyrtilskudd vil gjøre det mer krevende å nå klimamålet for jordbruket. Beslutninger om klimatiltak i jordbruket, må bygge på forskning og dokumenterte fakta. Partene er enige i at fortsatt forskning og kunnskapsutvikling på bruk av metanreduserende fôrvarer er viktig for å gi bedre kunnskapsgrunnlag om bruken, og for at klimagassutslippene fra jordbruket skal reduseres ytterligere. Partene er enige om å prioritere midler til forskning og kunnskapsutvikling på tiltak som gir utslippskutt, og som kan godskrives i utslippsregnskapet, for eksempel gjennom avlsfremgang.

Partene er enige om at Oslofjordplanen må bygge på et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag, og at god medvirkning fra næringen er en forutsetning for måloppnåelse. Etter partenes vurdering er det viktig at arbeidet baseres på helhetlig og relevant kunnskap om tilførsler av næringsstoffer, herunder særlig nitrogen, samt effektene av ulike tiltak. Partene legger til grunn at tiltakene som velges må være kunnskapsbaserte og gi målbare klima- og miljøeffekter, og at det utarbeides en tydelig plan for hvordan tiltakene skal måles og følges opp over tid, inkludert effekten på potensialet for matproduksjon. Det understrekes samtidig at representasjon og involvering av berørte aktører er viktig for å bidra til legitimitet og gjennomføringsevne i arbeidet. NIVAs modellrapport viser at gjennomførte tiltak har hatt en god effekt for partikler og fosfor, men når det gjelder nitrogen fanges ikke effekten av alle gjennomførte tiltak opp. Det gjenstår å få gjennomført flere nitrogentiltak. Rapporten bygger på beste tilgjengelige kunnskap. Det har ikke vært mulig å modellere alle tiltak som jordbruket har gjennomført. Det må arbeides videre for å utvikle og forbedre modelleringsverktøyet samt overvåkingsdata.

Videre slutter partene seg til Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen som en meny bestående av innsatsområder med mange ulike tiltak, og legger den til grunn for videre arbeid med bedre nitrogenforvaltning i norsk jordbruk. Utnyttelse av gjødsel og fôr, samt bedre jordhelse og nitrogenopptak i planter er eksempler på hvordan jordbruket kan bidra.

Regionalt miljøprogram (RMP) spiller en sentral rolle i gjennomføring av klimatilpasningstiltak som fangvekster, redusert jordarbeiding, direktesåing og presis gjødselhåndtering. Mange av disse tiltakene har også effekt på utslipp til vann, og blir viktigere i møte med mer styrtnedbør og økt erosjonsfare. Forutsigbarhet i ordningen er avgjørende.

God drenering er et av de mest effektive tiltakene for å håndtere konsekvensene av ekstremnedbør. Velfungerende grøfter og hydrotekniske anlegg reduserer risikoen for flom, avrenning, forbedrer jordstrukturen og gir mer stabile avlinger.

Når det gjelder SMIL-ordningen er det enighet om at kommunene med arealer som drenerer til vassdrag som renner ut i Oslofjorden får en større del av økningen, slik at kommunen kan prioritere tilskudd til vannmiljøtiltak, bl.a. utbedring av hydrotekniske tiltak, etablering av vegetasjonssoner og fangdammer.

Samlet sett viser den inngåtte jordbruksavtalen en tydelig satsing på helhetlig klimatilpasning, reduksjon av utslipp per produsert enhet og virkemidler for å binde og lagre karbon. Avtalen bidrar til større og mer forutsigbare investerings- og miljørammer, bedre tilgang på innsatsmidler, støtte til modernisert infrastruktur og tydelig støtte til praktiske tiltak som reduserer sårbarhet. Dette er avgjørende for å bidra til norsk matproduksjon, utslippskutt, vannmiljø og beredskap i en tid med økende klimarisiko.

Partene er enige om å bevilge 12 405 mill. kroner på ordninger med natur-, miljø og klimaeffekt. Dette innebærer en økning på 1 523 mill. kroner fra 2026 til 2027. Klimaeffekten av vesentlige endringer i ordninger over jordbruksavtalen skal beskrives, og tiltak for å redusere klimagassutslipp i årets avtale skal så langt som mulig effektberegnes.

1.9 Økologisk landbruk

I Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2024–2025), ble det vedtatt et mål om at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, samtidig som det stimuleres til økt omsetning og etterspørsel i markedet. Avtalen bidrar til å følge opp dette målet, samt til å følge opp oppdatert nasjonal strategi for økologisk landbruk, som regjeringen la frem våren 2025. Partene er enige om å styrke produksjonen av økologiske varer det er etterspørsel etter, herunder økologisk korn og økologisk melk.

Pristilskudd for økologisk salat, og økologisk frukt, bær, grønnsaker og potet styrkes. I tillegg skal fraktordningen for korn endres slik at dagens produksjonssteder for økologisk kraftfôr blir egne basissteder i ordningen for frakt av kraftfôr. Samtidig prioriteres det å styrke prisnedskrivingstilskuddet for å løfte prisen for økologisk korn og å gjøre kornproduksjon mer lønnsom. Grunntilskudd for økologisk melk økes tilsvarende 6,5 mill. kroner, som forutsettes å komme de økologiske melkeprodusentene til gode. Videre økes tilskudd til økologisk lammeslakt tilsvarende 1,1 mill. kroner. Partene er også enige om en avsetning til Landbrukets Økoløft på 3 mill. kroner, for å bidra til arbeidet med rekruttering og mobilisering til økologisk jordbruk.

1.10 Melk

Produsentmiljøet for geitemelkprodusenter styrkes ved at det legges til rette for nyetablering av geitemelkproduksjon langs etablerte henteruter. Etablering skal skje innenfor ordinær kvote, og under forutsetning av dokumentert behov fra meieri.

1.11 Nord-Norge

Å legge til rette for matproduksjon, industri og bosetting i Nord-Norge er viktig for totalberedskapen. Avtalen følger opp Stortingets vedtak ved behandlingen av Meld. St. 10 (2024–2025) om en kraftig prioritering av Nord-Norge.

Partene er enige om å sette av en egen rekrutteringskvote på 2 mill. liter kumelk i Troms og Finnmark, samt økning av pristilskudd melk. Partene er videre enige om å styrke tilskudd som direkte bidrar til å bedre produsentøkonomien i landsdelen. Økonomien i produksjon av kjøtt fra storfe, sau og svin i Nord-Norge styrkes, blant annet ved å øke satsene for distriktstilskuddet, noe som også vil bidra til råvaretilgang til industrien. Investeringsstøtte til nyetableringer av svineproduksjon i Troms videreføres.

Partene er enige om å videreføre Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord med 10 mill. kroner. Anbefalingene fra evalueringen av innsatsen skal følges opp i det videre arbeidet. Innenfor rammen skal det settes av midler til NIBIO, og det skal etableres et pilotprosjekt for bærekraftige investeringer og fornying av sauefjøs i Nord-Norge. Ordningen med ressurskartlegging som Innovasjon Norge forvalter, gjøres også tilgjengelig for investeringer i saueproduksjon i Nord-Norge.

1.12 Velferdsordninger

For å gi økt mulighet for å få dekket kostnader til avløsning for bønder som får barn, fjernes samordning for tilskudd til avløsning ved svangerskap, fødsel, adopsjon og omsorgsovertakelse for samtlige inntekter. Det innebærer at det ikke lenger skal gjøres fradrag for det den personen som avløses har i inntekter etter utmålingsalternativ nummer to i jordbruksavtalen kap. 9.2. Tilskuddet til foretaket vil dermed settes til foretakets maksimale dagsats i samsvar med jordbruksavtalen tabell 9.3. I tillegg videreføres de høyere satsene som ble innført for denne gruppen i fjorårets jordbruksoppgjør.

Partene prioriterer videre å styrke velferdsordningene ved å øke satsene og maksimalbeløp for avløsertilskuddet. Som en del av prioriteringen økes også bevilgningene til hhv. landbruksvikarvirksomhet og gjennomføring av avløserkurs. Partene er videre enige å innføre adgang til bruk av egenmeldingsdager i forbindelse med søknad om avløsertilskudd ved barns sykdom.

Tilskudd til avløsning ved sykdom hos barn utvides til også å gjelde personer som mottar pleiepenger og/eller opplæringspenger fra Nav. Tilskudd på dette grunnlaget kan gis i inntil 425 dager i løpet av én tre års periode før barnet fyller 18 år. Ved graderte pleiepenger graderes tilskuddet tilsvarende.

Det settes av to millioner kroner for 2027, som en engangsutbetaling, for å videreutvikle Norske Landbrukstenester sin kompetanse og kapasitet som en landsdekkende organisasjon for avløsertjenester i landbruket, herunder tiltak for å bidra til økt tilgang på avløsere.

1.13 Landbrukets utviklingsfond

Kapitalsituasjonen i fondet

Partene er enige om at bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond for 2027 settes til 2 970,3 mill. kroner, en økning på 330 mill. kroner fra 2026. Som det fremgår av tabell 12.1, settes samlet tilskuddsramme til 3 047,7 mill. kroner, en økning på 250 mill. kroner fra 2026. Bevilgningen til fondet øker da med 80 mill. kroner mer enn tilskuddsrammen ut av fondet. Bedre samsvar mellom bevilgningsrammen og tilskuddsrammen er viktig for likviditeten i fondet.

Ved årsskiftet var ansvaret i fondet på 3,6 mrd. kroner. Kapitalsituasjonen i fondet må fortsatt følges nøye. Prinsipper om inndragning av ubenyttede rammer som ble innført i jordbruksoppgjøret i 2023 videreføres.

Fondet tilføres 12,1 mill. kroner i engangsmidler i 2026, hvorav 2 mill. kroner skal styrke ordningen tilskudd til investeringer i setrer med melkeproduksjon jf. tabell 12.1. Resterende tilførsel til fondet skal styrke fondskapitalen gjennom å blant annet innfri gjenstående rentestøtteforpliktelser.

Investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU-ordningen)

Partene er enige om en ramme på 1 412,5 mill. kroner som fordeles etter fordelingsnøkkelen. Partene legger til grunn at Innovasjon Norge utreder felles søknadsfrister og årshjul i tråd med anbefalingene i evalueringen i IBU-ordningen, for å kunne implementere disse i 2027. Fra og med 2027 kan det ikke gis støtte til nyetablering av svineproduksjon i Finnmark. For foretak med stølsdrift kan det gis investeringsstøtte til begge driftssteder. Maksimalt tilskudd til investeringer i forbindelse med generasjonsskifte for personer under 35 år, settes til 70 pst. av inntil 3 mill. kroner godkjent kostnadsoverslag. Utover dette er det ingen endringer i de nasjonale føringene.

Nasjonale tilretteleggingsmidler

Avtalepartene er enige om følgende prioriteringer for 2027:

• Prosjekter som følger opp mål og tiltak knyttet til Meld. St. 11 (2023–2024) om strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer og innsatsområdene i rapporten «Grøntsektoren mot 2035».

• Prosjekter som kan bidra til en positiv utvikling innen produksjon og omsetning av økologiske varer og til oppfølging av ny strategien for økologisk jordbruk.

• Prosjekter som kan bidra til oppfølging av ny strategi av Inn på tunet, som lanseres før sommeren 2026.

• Prosjekter som har til formål å realisere nullvisjonen for dødsulykker i landbruket.

I tillegg skal det lyses ut et pilotprosjekt for kunnskapsgrunnlag for utvikling av kvalitetstilskuddet, med hensyn til intramuskulært fett.

Bondens marked og Norsk Gardsost

Bevilgningen til Norsk Gardsost økes med 1 mill. kroner til 2 mill. kroner, og bevilgningen til Bondens marked Norge økes med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner.

1.14 Andre endringer

1.14.1 Melkekyr av bevaringsverdige raser

Partene er enige om at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å utrede, med sikte på å innføre, en egen tilskuddssats for melkekyr under tilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Arbeidet skal baseres på at det nye forvaltningssystemet for utmåling av husdyrtilskudd for storfe får funksjonalitet som gjør det mulig å skille mellom bevaringsverdige storfe som melkekyr og andre storfe.

I påvente av denne endringen er partene enige om å øke satsene for bevaringsverdige raser for 2027 i tråd med statens tilbud.

1.14.2 Telledato for storfe

Partene viser til Landbruksdirektoratets rapport «Forslag til justering av regelverket for utmåling av tilskudd for storfe» 2. mars 2026, og er enige om å legge direktoratets anbefalinger i punkt 1, 3 og 4 til grunn for det videre arbeidet med omlegging fra telledato til data fra Husdyrregisteret for utmåling av tilskudd for storfe. Partene er videre enige om at det skal gjelde et krav om melkeleveranser for å kunne kategorisere og få tildelt tilskudd som «melkeku», men at det ikke oppstilles en egen oppholdsregel som omtalt under punkt 2 i rapportens anbefalinger. Kravet til melkeleveranser knyttes med dette til vurderingen av grunnvilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» tilsvarende som etter gjeldende regelverk.

1.14.3 Tilskudd til utvikling av plantemateriale

Graminor styrkes med 4,4 mill. kroner over posten, hvorav drift av Overhalla Klonavlssenter skal styrkes med 1 mill. kroner og andelen til nordisk offentlig-privat samarbeid om pre-breeding økes med 0,4 mill. kroner.

1.14.4 Finansiering av utredninger, evalueringer og elektroniske fagsystem

Partene er enige om å bruke overførte midler post 21 på avtalte prosjekter som har blitt utsatt eller forsinket (risikoreduserende tiltak i eStil-PT og eStil-RMP, digitalisering som følge av nye og endrede ordninger etter jordbruksavtalen for 2024 og 2025, evaluering av RMP, avvikling av telledato for utmåling av produksjons- og avløsertilskudd for storfe, ny løsning for innrapportering og avregning av korn, nytt forvaltningssystem for gjødselbrukforskrift og nytt landbruksregister).

For 2027 er partene enige om å avsette 2 mill. kroner til risikoreduserende tiltak i eStil-RMP og eStil-PT, 9 mill. kroner til Mattilsynet og Landbruksdirektoratet for omlegging av telledato for storfe, 3,5 mill. kroner til nytt landbruksregister, 2 mill. kroner til utvikling og forbedring av Agros, 4,5 mill. kroner til konseptutredning for fremtidens digitale forvaltning av PT og RMP og 7 mill. kroner til utvikling av ny løsning for utregning av pris- og mengdedata. Det settes av 3 mill. kroner til utredninger og evalueringer og 1 mill. kroner til nødvendig digitalisering som følge av endringer i jordbruksoppgjøret. Konseptutredningen for fremtidens digitale forvaltning av PT og RMP må sees i sammenheng med muligheter og gevinster som ligger i bruk av kart og prosjektet for nytt nasjonalt skifteregister, som en del av pågående og planlagte digitaliseringsprosjekter i regi av Landbruksdirektoratet.

1.14.5 Tilskudd til veterinærreiser

Partene er enige om at veterinærtjenester på alpakka skal omfattes av tilskuddsordningen for veterinærreiser, og at § 2 i forskriften for ordningen endres i samsvar med dette.

1.15 Arbeidsgrupper og utredninger

Oslo, 16. mai 2026

Undervedlegg a

Fordeling

Arealtilskudd, grovfôr

Arealtilskudd, korn

Arealtilskudd, øvrige vekster