3 Utviklingen i jordbruket

Dette kapitlet beskriver utviklingen i jordbruket opp mot mål og retningslinjer Stortinget har fastsatt. I kapittel 3.1 blir grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret gjennomgått. Kapittel 3.2 til 3.5 er en resultatrapportering på de fire landbrukspolitiske målene. Flere resultatindikatorer er relevante for flere mål, og det må gjøres løpende avveininger mellom kryssende hensyn. Landbruket og landbrukspolitikken må alltid ta hensyn til kostnader og konkurransekraft. Hele verdikjeden bidrar til det samlede tilbudet av norske jordbruksvarer.

Bønder er selvstendig næringsdrivende. Flere forhold påvirker inntektene og den løpende tilpasningen i det enkelte år. Næringen er utsatt for svingninger, for eksempel i avlinger og markedsforhold. Dette har blitt særlig tydelig de siste årene.

Jordbruket er en kapitalintensiv næring med langsiktige tilpasninger. Det vil derfor kunne ta flere år før en ser målbare resultater som følge av justeringer i politikk og virkemidler. Utviklingen i jordbruket må derfor sees over tid, og vurderes opp mot helheten i virkemiddelbruken.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det i 2024 i overkant av 182 500 landbrukseiendommer i Norge med minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.

Det var om lag 36 600 jordbruksbedrifter og 31 600 familieårsverk i 2025, jf. utredning 1 fra Budsjettnemnda for jordbruket. Utviklingen for gårdsbruk med ganske like forutsetninger varierer fordi bøndene, som selvstendig næringsdrivende, treffer sine valg ut fra en helhetlig vurdering basert på ressursgrunnlag, kompetanse, tid og økonomiske ressurser. Inntekten i jordbruket kan derfor ikke vedtas, slik lønn for arbeidstakere kan. SSBs skattestatistikk viser at i gjennomsnitt for de siste 10 årene, hentet 44 pst. av brukerne i personlig drevne jordbruksforetak mindre enn 10 pst. av inntekten sin fra jordbruket. 30 pst. av personlige brukere var uten næringsinntekt fra jordbruket, mens 27 pst. hentet over 50 pst. av inntekten sin fra næringen.

3.1 Grunnlagsmaterialet

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge frem og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret. Den 16. april 2026 avga Budsjettnemnda grunnlagsmaterialet til årets forhandlinger. Materialet består av følgende rapporter:

• Utredning nr. 1: Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter: Publikasjonen er en totalkalkyle for aktive jordbruksbedrifter etter vanlige regnskapsprinsipper. Denne utredningen inneholder også beregning av sammenligningsinntekt (som beskrevet i Meld. St. 11 (2023–2024)), prognose for antall årsverk i 2027 (inkludert reduksjon i timetallet gitt av Meld. St. 10 (2024–2025)), og beregning av inntekten til sammenligningsgruppen.

• Utredning nr. 2: Referansebruksberegninger: Beregningene er basert på driftsgranskningene fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser.

• Utredning nr. 3: Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken.

Totalkalkylens prognoser for 2026 er basert på best mulig grunnlag og tilgjengelig informasjon frem til 1. april, da strek måtte settes. Norges Banks Pengepolitiske rapport 1/2026 er lagt til grunn for de makroøkonomiske prognosene om prisvekst, lønnsvekst og rente.

Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggsnæringer er ikke med i Totalkalkylen, med unntak av kjøreinntekter der det er brukt maskiner som er kostnadsført i totalregnskapet. Totalkalkylen gir derfor ikke et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksnæringens samlede næringsinntekter.

Totalkalkylen er et sektorregnskap for selvstendig næringsdrivende, og kan ikke ha samme presisjonsnivå som lønnsstatistikk. Data på foretaksnivå viser at det er betydelig variasjon rundt gjennomsnittet, også innen produksjoner og mellom bruk med likeartede forhold og forutsetninger. I tillegg kan revisjon av dataserier med grunnlag i nye data og endring av beregningsprinsipper, gjøre at både beregnet inntektsnivå og inntektsutvikling endres mellom beregningsår.

Hensikten med referansebrukene er blant annet å vise utslag av endringer som følge av jordbruksoppgjørene, for ulike driftsformer, størrelser og geografisk plassering. Referansebrukene representerer ikke hele jordbruket. Mange jordbruksbedrifter kan ha en produksjon som ligner et av referansebrukene, men vil likevel ikke kjenne seg igjen i beregningene. Dette kan skyldes flere faktorer, for eksempel ulikt produksjonsomfang, investeringsomfang eller investeringsår enn hva som er lagt til grunn i referansebrukene.

Referansebrukene er basert på regnskapsmateriale fra 2024 for bruk som deltar i Driftsgranskingene, med prisjusteringer for 2025 og 2026. I tillegg beregnes en volumutvikling i fremregningsårene. Inndelingen og utvalgskriteriene i årets referansebruk er uendret sammenlignet med i fjor. Referansebruksberegninger viste fra og med 2026 resultatene for beregnet årsresultat per familieårsverk, hvor innleid arbeid er kostnadsført. Det er et resultatmål som er mer sammenlignbart med resultatet i utredning 1: Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter. Beregningene for 2024 baserer seg på ett årsverk av 1845 timer. For budsjettåret 2025 benyttes 1810 timer i et årsverk, og for budsjettåret 2026 benyttes 1755 timer i et årsverk.

3.2 Matsikkerhet – nasjonal matproduksjon

3.2.1 Produksjons- og markedsutvikling

I perioden fra 2017 til 2026 har det samlede produksjonsvolumet av planteprodukter økt med 1,3 pst. (prognosert volum for 2026), jf. figur 3.1. Dette er tall fra normaliserte regnskap fra Budsjettnemnda for jordbruket, der avlingsvariasjoner er forsøkt jevnet ut mellom år.

Kilde: Budsjettnemnda

Samlet sett over den siste tiårsperioden fra 2017 til 2026, har produksjonen av korn, erter og oljefrø økt med i overkant av 7 pst. Med unntak av 2018 og 2023, har de siste vekstsesongene vært gode for korn. For poteter har økningen vært om lag 32 pst., mens den for grønnsaker har vært 1,1 pst. Produksjonen av frukt har hatt en økning på hele 49 pst. den siste tiårsperioden. Produksjonen av bær har imidlertid gått ned med i overkant av 34 pst. i samme periode, noe som hovedsakelig skyldes en kraftig reduksjon i jordbærproduksjonen under koronapandemien. Produksjonen av jordbær har imidlertid økt de siste to årene.

Markedet for frukt, grønnsaker og bær er preget av sterk konkurranse fra import. 2025 endte med avlinger omtrent på normalnivå for de fleste kulturer. Den store satsingen på norske epler, både med sortsutvikling og lagringsteknologi de siste årene ga, sammen med et godt epleår, økt omsetning i 2025. Det var mindre behov for konsentratproduksjon som avsetningskanal i år, som følge av økt salg til konsum. Omsetningen av norsk frukt gikk opp med seks pst. sammenlignet med 2024, drevet av det økte eplesalget. Målprisene gjelder fra 1.7–31.6. For avtaleåret 2024–2025 ble det oppnådd målpris for poteter og grønnsaker med unntak av løk og purre. Det ble heller ikke oppnådd målpris for epler. Dette er også tilfelle for inneværende avtaleår. Landbruksdirektoratet har beregnet at verdiuttaket for grønnsaker og frukt i avtaleåret 2024–2025 var 52 mill. kroner høyere enn hva målprisen la opp til. For inneværende avtaleår er tilsvarende tall foreløpig 20 mill. kroner. Samlet sett er det fortsatt gode markedsmuligheter for økt planteproduksjon.

Produksjonsøkningen på husdyrprodukter i 2020 og 2021 skyldes økt etterspørsel som følge av restriksjonene under koronapandemien, med kraftig reduksjon i grensehandelen, redusert utenlandsreising som følge av stengte grenser og økt etterspørsel i husholdningsmarkedet. Økningen i kjøttsalget ble antatt å være midlertidig, og deler av etterspørselsøkningen på kjøtt ble derfor dekket av økt import, særlig av svinekjøtt og storfekjøtt. I perioden 2023–2024 var markedene for svin- og storfekjøtt preget av overproduksjon og høye omsetningsavgifter. Gjennom 2025 og inn i 2026 har markedene bedret seg, og avregningsprisene er økt og omsetningsavgiftene er redusert.

Det er stor variasjon i utviklingen mellom de ulike kjøttslagene fra 2017 til 2026. I perioden har storfeproduksjonen økt med 0,9 pst. Den siste tiden har det vært underdekning av norsk storfekjøtt. Det har falt sammen med et stramt marked for storfekjøtt også i Europa. Prognosen for EU er at fallet i produksjonen fortsetter i andre halvdel av 2026.

Produksjonen av sau og gris i Norge har gått ned henholdsvis 20,7 pst. og 3,2 pst. Produksjonen av fjørfe har økt med 25 pst. i samme periode. Også produksjonen av egg har økt betydelig de siste årene og siden 2017 er produksjonen økt med 17 pst.

Som følge av høy etterspørsel etter meieriprodukter, fikk kumelkprodusentene i 2024 og 2025 levere mer melk enn de hadde kvote til. I 2026 er forholdstallet 1,01 og det er forventet redusert melkeproduksjon fra 2025 til 2026. Som følge av lav etterspørsel etter geitemelk over flere år kunne produsentene av geitemelk ikke levere mer enn 95 pst. av kvoten. Inn i 2026 bedret markedet seg noe pga. økte priser ved eksport, og forholdstallet for geitemelk ble satt til 1,0.

3.2.2 Økt selvforsyningsgrad/hjemmemarkedsandel

Selvforsyningsgraden er i Norge definert som hjemmemarkedsandelen målt på energibasis, og er et mål på hvor stor del av det totale forbruket målt i energi som er produsert innenlands. Selvforsyningsgraden inkluderer fisk, og er ett av flere mål på hvilken markedsandel den norske matsektoren har i det norske matmarkedet. Den kan per definisjon aldri bli over 100 pst. Selvforsyningsgraden for jordbruksvarer påvirkes av faktorer, som naturgitte produksjonsforhold, vær, ulike kvalitetskrav, forbrukerpreferanser, priser, jordbrukspolitiske virkemidler og internasjonale handelsavtaler.

Den norske definisjonen av selvforsyningsgrad tar ikke hensyn til eksport, eller muligheten for å legge om produksjonen til produkter med høyere energigrad dersom situasjonen skulle kreve det. Hvor stor andel av innsatsfaktorene som er norskprodusert er heller ikke hensyntatt. En betydelig del av innsatsfaktorene i jordbruket, i tillegg til deler av råvarene til kraftfôr, blir importert fra utlandet. Dette gjelder blant annet maskiner, medisiner og diesel. Selvforsyningsgraden gir derfor ikke et komplett bilde på mulighetene for å dekke matvarebehovet med innenlandsk produksjon. Den er likevel et nyttig verktøy for å kartlegge hvilke produksjoner virkemidlene i jordbrukspolitikken kan rettes inn mot for å øke den innenlandske produksjonen.

Som følge av utviklingen i matkornproduksjonen, økte selvforsyningsgraden for jordbruksprodukter betydelig fra midten av 1970-tallet. Selvforsyningsgraden inkl. fisk og sjømat har variert rundt 50 pst. i flere tiår. Innarbeidingen av grensehandel/privatimport medførte en reduksjon på om lag to prosentpoeng i selvforsyningsgraden.

Regjeringen og Stortingets målsetting for selvforsyningsgraden legger til grunn å måle selvforsyning for jordbruksvarer justert for import av fôrråvarer. Tabellen under viser derfor selvforsyningsgrad uten fisk, som er resultatmålet på dette området. Tallene for 2024 er foreløpige, og sterkt påvirket av svært dårlige kornavlinger i 2023. NIBIO utarbeider tall for selvforsyningsgraden for de enkelte produktgruppene for 2025. Tallene vil sannsynligvis foreligge før sommeren 2026.

I andre land enn Norge er det vanlig å bruke begrepet selvforsyningsgrad om det vi i Norge beskriver som dekningsgrad. Dersom man skal sammenligne selvforsyningsgraden i Norge og andre land, er dekningsgrad derfor et mer sammenlignbart mål å bruke enn selvforsyningsgrad. Dekningsgraden defineres som selvforsyningsgrad inkl. eksport, og omfatter produksjonen av fisk og annen sjømat i Norge, uten å hensynta import av fôrråvarer til husdyrhold innen jordbruk eller havbruk. Den norske dekningsgraden er derfor mye høyere enn selvforsyningsgraden. Som selvforsyningsgraden, varierer dekningsgraden særlig med kornavlingene. I 2023 var dekningsgraden 86,6 pst., mens den i 2024 var 79,1 pst.

Selvforsyningsevnen sier noe om et lands evne til å sette i verk tiltak i en krisesituasjon for å sikre befolkningen forsyning av energi og andre næringsstoff for et fullverdig kosthold, dvs. et lands evne til å brødfø egen befolkning med utgangspunkt i egne ressurser og produksjon. Denne definisjonen inkluderer omlegging av forbruk i retning energirike plantevekster, korn, poteter og grønnsaker, og dreining av produksjonen i den retningen. For å vurdere selvforsyningsevne må det bl.a. defineres hva slags krise det er snakk om, for eksempel om varestrømmen av en eller flere varer til Norge blir brutt over lengre tid, eller om det er forstyrrelser av norsk produksjon som følge av ekstremvær eller radioaktivt nedfall.

3.2.3 Norskandel i fôr og korn

I 2025 var 85 pst. av fôret til norske husdyr produsert i Norge på norske råvarer, jf. tabell 3.2. Alt grovfôret som brukes i Norge er produsert i Norge. Andelen av norske råvarer i kraftfôret varierer fra år til år. Høyt energi- og proteininnhold i kraftfôret, har generelt redusert andelen av karbohydrater. Norskandelen karbohydrater avhenger først og fremst av tilgangen på norsk fôrkorn, men også av fôrutviklingen, bruk av andre råvarer i fôret og sammensetningen av husdyrholdet. Foreløpige tall viser at andelen norsk karbohydratråvare i 2025 var 78 pst. Sammen med noe lavere norskandeler av fett, vitaminer og proteiner ble andelen norsk råvare i kraftfôret på 60 pst. I 2024 var andelen norsk råvare i kraftfôret 49 pst. som følge av en svært dårlig kornavling i 2023.

Hvete er en viktig råvare i kraftfôr av ernæringsmessige grunner, og økt tilgang til hvete er en nøkkel til økt norskandel i kraftfôret. Tilgangen på norsk hvete til fôr varierer med areal og avling hvete totalt sett og ikke minst andelen av hvete som holder kvalitetskravene til matkorn. Produksjonen av bygg i Norge var i 2025 høyere enn fôrindustrien i utgangspunktet hadde behov for. Etter vedtak i omsetningsrådet ble det benyttet omsetningsavgifter til å skrive ned prisen på bygg med 7 øre per kg, samtidig som kvotene for suppleringsimport av karbohydratråvare ble redusert. Fôrindustrien tilpasset med bakgrunn i dette reseptene, slik at overskuddet av bygg ble tilnærmet brukt opp.

Norskandelen av fett og protein i kraftfôret har gått vesentlig ned over tid, blant annet som følge av forbudet mot bruk av animalsk protein (kjøttbeinmel og fiskemel) i dyrefôr. I mai 2022 ble det igjen tillatt å benytte bearbeidet animalsk protein (PAP) fra svin i fôr til fjørfe og PAP fra fjørfe i fôr til svin. Reglene for håndtering av denne typen protein er strenge og krever blant annet egne produksjonslinjer for fôret, noe som gjør produksjonen mer ressurskrevende. Det er fortsatt forbud mot bruk av protein fra samme dyreart.

Norskandelen i fôrrasjonen til de ulike dyreslagene varierer. Hos drøvtyggere utgjør grovfôr den største andel av fôrrasjonen, og bidrar derfor til høy andel norsk fôr.

3.2.4 Dyr på beite

Tilskudd til beiting har vært sterkt prioritert de siste årene. Bevilgningen til ulike beitetilskudd har siden regnskap 2021 økt med 125 pst. Andelen sau og storfe på utmarksbeite har i perioden økt med hhv. 3 og 4 prosentpoeng. Andelen sau på beite har økt med 1 prosentpoeng, mens andelen storfe på beite er uendret.

¹ I 2017 ble søknadstidspunkt og utmålingsregler for beitetilskudd og utmarksbeitetilskudd endret, i tillegg til endret tidspunkt for telling av dyr. Tallene før og etter 2017 er derfor ikke helt sammenlignbare.

Kilde: Landbruksdirektoratet

3.3 Landbruk over hele landet

3.3.1 Arealutvikling og -fordeling

Norge har litt over 3 pst. jordbruksareal, spredt over alle fylker. Utviklingen i jordbruksarealet fremgår av tabell 3.3. Etter at innføringen av det digitale kartsystemet var ferdig i 20141, har det registrerte jordbruksarealet vært relativt stabilt, med en svakt økende tendens.

I 2025 ble 12 600 dekar godkjent nydyrket, om lag på samme nivå som i 2024. Målt i antall dekar var nydyrkingen størst i Innlandet, med 5 300 dekar.

Hvert år omdisponeres jordbruksareal til andre formål, for eksempel boligområder, industri og samferdselsprosjekter. Stortinget har de siste ti årene strammet inn målet for omdisponering av jordbruksareal. Fra 2023 er målet å avgrense omdisponeringen til under 2000 dekar per år innen 2030. I 2025 ble det omdisponert 1 763 dekar dyrka jord2, nesten 750 daa mindre enn året før. Dette er den laveste registrerte omdisponeringen av dyrka jord på nesten seksti år. I tillegg til tallene foran, kommer landbrukets egen nedbygging som det ikke er nødvendig å søke tillatelse til etter jordlova.

Produksjonen av korn har vært relativt stabil de siste årene, med unntak av 2018 og 2023, jf. figur 3.3. Dyrkingen av matkorn er i stor grad konsentrert til Østlandet, og særlig fylkene rundt Oslofjorden og rundt Mjøsa i Innlandet. Vær og klima gjør at andelen som går til mat varierer mye mellom år. Arealet av hvete var lavt både i 2024 og 2025.

Kilde: Budsjettnemnda

3.3.2 Geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk

Figur 3.4 viser endringer i produsert mengde for noen husdyrproduksjoner, fordelt på fylker, for perioden fra 2010 til 2025.

Kilde: Budsjettnemnda

Produksjonen av kumelk styres av regionale kvoter, og det er relativt små endringer i produksjonen fra 2010 til 2025 i fylkene.

Største delen av storfeproduksjonen foregikk i Innlandet, Rogaland og Trøndelag. Det produseres mest sau og lam i Rogaland, etterfulgt av Vestland og Innlandet. Svineproduksjonen foregår i store deler av landet, men det produseres mest i Rogaland, Innlandet og Trøndelag. Produksjon av fjørfekjøtt har hatt en geografisk forskyvning mot Østfold, Innlandet, Rogaland og Trøndelag, der de store foredlingsanleggene ligger. Produksjonen av egg foregår i stor grad i Innlandet, Rogaland og Trøndelag. Produksjonen av potet er i stor grad konsentrert til Innlandet, mens kornproduksjonen i hovedsak foregår i Akershus og Oslo, Østfold, Innlandet og Trøndelag.

Det registrerte (rapporterte) arbeidsforbruket for menn og kvinner i jordbruket, fordelt på virkeområder for distriktspolitiske virkemidler, bygger på landbruksundersøkelsen fra 2023. Tallene er ikke oppdatert etter denne undersøkelsen, som er omtalt i Prop. 149 S (2024–2025).

Gjennomsnittsalderen for bønder i 2025 var 52,7 år. Dette tallet har vært stabilt siden 2021. Andelen brukere under 39 år utgjorde 17 pst. i 2020, mens den i 2025 har økt til 19 pst. Andelen brukere over 50 år var 59 pst. både i 2020 og 2025.

3.3.3 Rekruttering, kunnskaps- og næringsutvikling

3.3.3.1 Investering og bedriftsutvikling (IBU-midler)

De fylkesvise IBU-midlene har et todelt formål. De skal bidra både til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket, og til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen. IBU-midlene bidrar til betydelige investeringer i næringen, men også til sysselsetting og verdiskaping i bygg- og anleggsbransjen og tilhørende underleverandører. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge. Fylkesvise rammer for IBU-midlene bestemmes av en fordelingsnøkkel. Innen rammen av nasjonale føringer fastsetter partnerskapene i fylkene, bestående av fylkeskommunen, statsforvalteren, faglagene i landbruket og Innovasjon Norge, regionale føringer for bruken av midlene.

Rammen for IBU-midlene har økt betydelig de siste årene. I 2025 var rammen på 1 464,8 mill. kroner, inkludert 175 mill. kroner fra revidert nasjonalbudsjett og overføring av ubenyttet ramme fra 2024. Det ble i 2025 innvilget investeringstilskudd på til sammen 1 543,3 mill. kroner fordelt på 1 264 prosjekter. At det ble innvilget mer i tilskudd enn rammen skyldes tilbakeføring av tilsagn fra prosjekter som ikke ble gjennomført. Dette er en rekordhøy tildeling og en økning på nærmere 250 mill. kroner fra 2024. Det ble innvilget 100 færre prosjekter enn i 2024, noe som må ses i lys av at utmålingsreglene er endret slik at det kan tildeles mer støtte per investeringsprosjekt. Fra 1. juli 2025 ble tilskuddsandelen for investeringer innen storfeproduksjon til løsdrift og i svineproduksjonen i Nordland, Troms og Finnmark økt til inntil 65 pst. av godkjent kostnadsgrunnlag. Fra 1. januar i år ble tilskuddsandelen økt til inntil 55 pst. for investeringer innen storfeproduksjon til løsdrift for bruk som skal ha drift med inntil 30 kyr.

Fylkesvis fordeling av midlene via fordelingsnøkkel, sammen med ulik etterspørsel etter investeringsstøtte, gir variasjoner regionalt i støtteutmåling og totalt innvilget beløp. Alle fylkene brukte opp rammene for 2025, bortsett fra Finnmark og Buskerud, som hadde igjen en liten andel.

Bevilgninger til tradisjonelt landbruk

Det ble i 2025 innvilget 1460,5 mill. kroner i tilskudd til tiltak innen tradisjonelt landbruk, som er en økning på om lag 260 mill. kroner fra 2024. Det betyr at om lag 95 pst. av tilskuddene ble gitt til investeringer innen tradisjonelt landbruk, som er nærmere 3 prosentpoeng mer enn det foregående året. Figur 3.5 viser hvor mye som er tildelt til investeringsprosjekter i de ulike produksjonene innen tradisjonelt landbruk i 2025 og 2024.

I 2025 er det gitt støtte for om lag 280 mill. kroner mer til prosjekter innen husdyrproduksjon enn det foregående året. Økningen i bruk av midler skyldes i all hovedsak økte investeringskostnader og økt støtteutmåling per prosjekt. Tilsagnene innen husdyrproduksjon har til sammen utløst investeringer på i overkant av 3,2 mrd. kroner. Innen tradisjonelt landbruk er 73 pst. av tilskuddene bevilget til investeringer innen melkeproduksjon i 2025. Det ble bevilget 250 mill. kroner mer til investeringer innen melkeproduksjon enn i 2024. Dette gjenspeiler at de senere års jordbruksoppgjør har hatt en særskilt prioritet til investeringer i omlegging til løsdriftsproduksjon. Andelen gjenværende båsfjøs er størst blant de mindre og mellomstore brukene, og det har derfor vært gitt særlig støtte til melkebruk med under 30 årskyr. For 2025 er gjennomsnittlig buskap før utbygging 25 årskyr og etter utbygging 32 årskyr (34 kyr i 2024).

Når det gjelder prosjekter innen planteproduksjon, er det noe økning i antall prosjekt sammenlignet med 2024, som skyldes flere plantasjer for frukt og bær. Samtidig er samlet bevilgning til prosjekter innen planteproduksjon redusert med nærmere 20 mill. kroner fra 2024. Dette skyldes reduserte tilsagn til utbygging av korntørker og -lager, og til potetlager.

¹ Fra 2025 rapporteres det særskilt på vanningsanlegg. Dryppvanningsanlegg i forbindelse med fruktplantasjer inngår ikke i dette.

Kilde: Innovasjon Norge

Figur 3.6 gir en oversikt over fylkesvis fordeling av investeringstilskudd til ulike husdyrproduksjoner innen tradisjonelt landbruk i 2025 (ekskl. tilskudd til generasjonsskifte, gjødsellager og ressurskartlegging).

Kilde: Innovasjon Norge

Ressursavklaringstilskudd for mer økonomisk bærekraftige investeringsprosjekter

Tilskuddet skal legge til rette for at investeringsprosjekter for omlegging til løsdrift, skal være tuftet på en grundig vurdering av økonomiske forutsetninger for den kommende investeringen, som et utgangspunkt for planleggingen. Ordningen er særlig etablert med tanke på små og mellomstore storfebruk som må tilpasse seg løsdriftskravet. Totalt sett ble det i 2025 bevilget 20,1 mill. kroner fordelt på 240 tilsagn til ressursavklaring. Dette er en nedgang i bevilgning og antall prosjekter sammenlignet med 2024, da det ble bevilget 28,2 mill. kroner fordelt på 328 prosjekter. Det er gitt flest tilsagn i Vestland, Trøndelag, Møre og Romsdal og Rogaland.

Støtte til unge bønder og generasjonsskifter

I 2025 gikk 27 pst. av investeringstilskuddene til personer under 35 år. Det ble samtidig tildelt om lag 108 mill. kroner i tilskudd til generasjonsskifte innen tradisjonelt jordbruk. Generasjonsskiftetilskuddet er ment som et investeringstilskudd til bønder under 35 år til mindre investeringer på gården i forbindelse med et generasjonsskifte. Tilskuddet kan også innvilges til første del av en etappevis utbygging, f.eks. knyttet til løsdriftsfjøs, men der det ikke er avklart om man vil eller kan foreta hele investeringen. Tilskuddet til ressurskartlegging er også godt tilpasset unge bønder som har overtatt gård og har behov for å kartlegge muligheter og alternativer før en ev. større investering.

Prosjekter med miljø- og klimaeffekt og prosjekter innen økologisk landbruk

Investeringer og modernisering av driftsapparat gir muligheter for å drive mer miljøvennlig og med mindre klimagassutslipp, for eksempel gjennom energieffektivisering og bedre utnytting av avfall, restråstoff og biologiske ressurser. Om lag 550 mill. kroner (38 pst.) av tilskuddet som ble gitt innen tradisjonelt landbruk i 2025 hadde en miljøeffekt. Dette er hovedsakelig prosjekter knyttet til husdyrgjødsel, i form av tilskudd til gjødsellager og biorest eller oppgradering av driftsbygning der gjødsellager er inkludert. Det er en liten økning i beløp til prosjekter med miljøeffekt fra 2024, men andelen av totale tilsagn er redusert på grunn av økning i rammen. I 2025 ble det innvilget om lag 11 mill. kroner til gjødsellager, en nedgang fra om lag 14 mill. kroner i 2024.

Det ble innvilget 46 mill. kroner til investeringer innen økologisk jordbruk. Dette er en dobling av tilskuddsbeløp fra 2024, da det ble tildelt 23 mill. kroner. Tilskuddene til økologisk landbruk utgjør 3 pst. av totale tilskudd til investeringsprosjekter.

Bevilgninger til andre landbruksbaserte næringer

Det har vært en gradvis nedgang i andelen tilskudd som gis til andre landbruksbaserte næringer de siste årene over IBU-ordningen, fra rundt 15 pst. i 2020, til dagens 5,4 pst., hovedsakelig fordi den samlede økningen på IBU-rammen har vært vesentlig. Det er likevel verdt å merke seg at også kronebeløpet som er bevilget til prosjekter innenfor andre landbruksbaserte næringer har gått ned de senere årene.

Det ble bevilget om lag 82,3 mill. kroner i IBU-tilskudd til andre landbruksbaserte næringer i 2025. Dette er en nedgang fra 2024 på 15 mill. kroner. Det er en betydelig variasjon mellom fylkene, fra om lag 18 pst. av midlene til andre landbruksbaserte næringer i Telemark til 1 pst. i Finnmark. Variasjonen skyldes i hovedsak ulikt søknadstilfang, og ikke prioritering.

For etablering av bedrifter i landbruket utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, er det en klar politisk målsetting at midlene skal bidra til økt sysselsetting og etablering av nye, lønnsomme arbeidsplasser. Til sammen forventet søkerne av tilskudd innen andre landbruksbaserte næringer i 2025 en vekst i sysselsettingen på 275 årsverk, noe som er om lag ti årsverk mindre enn i 2024.

Figur 3.7 gir en oversikt over fordelingen av tilskudd i 2025 til andre næringer i tilknytning til landbruket, fordelt på bransjer. Fordelingen tar utgangspunkt i SSBs standard for næringsgruppering. Det er kun mindre endringer i fordelingen mellom de ulike næringene sammenlignet med 2024. Produksjon av lokalmat og drikke utgjør fremdeles den største delen, etterfulgt av jordbruk og tilknyttede tjenester.

¹ Tilskudd til Inn på tunet inngår i grupperingen undervisning, helse og sosialtjenester.

Kilde: Innovasjon Norge

Risikolån

Fra og med 2006 ble det åpnet for å sette av midler til et taps- og rentestøttefond innenfor rammen av de fylkesvise IBU-midlene. Selve lånene gis fra lånerammer som Innovasjon Norge forvalter utenfor jordbruksavtalen. I 2025 ble det innvilget ti risikolån på landbruksområdet med en samlet bevilgning på 15,9 mill. kroner. Av disse prosjektene var 8 innenfor tradisjonelt landbruk, hvorav tre innen melkeproduksjon. Fem av prosjektene var innen det distriktspolitiske virkeområdet. I områder med lavt pantegrunnlag vil en slik toppfinansiering i begrenset grad være mulig i det private markedet. Risikolånene har derfor en langt tydeligere distriktsprofil enn ordinære investeringstilskudd til tradisjonelt jordbruk.

3.3.3.2 Tilskudd til investeringer i setrer med melkeproduksjon

I jordbruksoppgjøret i 2025 ble partene enige om å opprette en tilskuddsordning til investeringer i melkesetre for å bidra til at melkeproduksjonen på setra kan opprettholdes, gjenopptas eller startes opp for den konkrete seter som mottar tilskudd. Dette for å bidra til en bærekraftig og diversifisert matproduksjon ved at utmarksressursene i større grad benyttes i matproduksjonen. Det er satt av 6 mill. kroner til ordningen i 2026. Regelverket for tilskuddsordningen ble fastsatt 29. april, og Landbruksdirektoratet har lyst ut midlene med søknadsfrist 1. juni.

3.3.3.3 Nasjonale tilretteleggingsmidler

Formålet med Nasjonale tilretteleggingsmidler (NT-midlene) er å bidra til å styrke verdiskapingen i landbruket gjennom tilretteleggende tiltak som bidrar til fellesskapsløsninger innen næringsutvikling og kompetanseheving av nasjonal nytteverdi. Prosjektene som er innvilget over ordningen er vurdert til å ha høy relevans og kvalitet.

Den ordinære rammen for 2025 var på 16 mill. kroner. I henhold til føringer fra jordbruksoppgjøret 2024, og i samråd med avtalepartene, var følgende fire særskilte prioriteringer for 2025-midlene lagt inn i utlysningen: Økt selvforsyning, rekruttering til landbruksutdanning, økologisk landbruk og HMS-arbeid i landbruket. Det ble i desember 2024 innvilget tilskudd til 13 prosjekter for om lag 16 mill. kroner totalt. Samlet ble det søkt om 43 mill. kroner. Størst andel av midlene, 7 mill. kroner, gikk til prosjekter innen temaet rekruttering til matfaglig utdanning og til landbruksutdanning.

3.3.3.4 Det Store Norske Grøntløftet

Det Store Norske Grøntløftet er et treårig prosjekt som avsluttes i 2027. Prosjektet er et samarbeidsinitiativ i hele grøntnæringen i Norge, inkludert dagligvarehandelen, med mål om å øke både forbruket og andelen av norsk frukt og grønnsaker, herunder også økologiske grøntprodukter. I prosjektet har per nå 24 aktører i hele verdikjeden forpliktet seg gjennom egne grøntløfter som skal følges opp med årlig rapportering for å sikre progresjon. I tillegg gjennomføres forbrukerkampanjer i regi av Opplysningskontoret for frukt og grønt og Nyt Norge.

3.3.3.5 Regionale tilretteleggingsmidler

De regionale tilretteleggingsmidlene (RT-midlene) skal legge til rette for regional næringsutvikling og kompetanseheving med mål om å styrke verdiskapingen i landbruket. Midlene forvaltes av fylkeskommunene og fordeles etter samme fordelingsnøkkel som for IBU-midlene. Forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving ligger til grunn for forvaltningen. Målgruppen er bl.a. kommuner, organisasjoner og FoU-institusjoner. Det kan gis tilskudd til tilretteleggingstiltak som bidrar til utvikling av konvensjonell eller økologisk drift i landbruket, til utvikling av andre landbruksbaserte næringer og til rekrutteringstiltak til utdanning og næring.

Fra og med 2025 er midlene til rekruttering og kompetanseheving i landbruket (RK-midlene) slått sammen med regionale tilretteleggingsmidler (RT-ordningen). Fylkeskommunene rapporterer at dette er et vellykket grep, med en bedre forvaltning av midlene totalt sett.

Det regionale partnerskapet på landbruk prioriterer bruken av midlene ut fra regionale strategier og plandokumenter. Partnerskapet fastsetter også de regionale føringene for investeringsvirkemidler i landbruket (IBU-midler) fra Innovasjon Norge. Dette bidrar til en god sammenheng mellom virkemiddelbruken hos fylkeskommunene og Innovasjon Norge.

Rammen for 2025 var på til sammen 61 mill. kroner, der det ble innvilget 57,64 mill. kroner til 180 prosjekter i 2025. Det har vært en liten økning i antall søknader og prosjekter som har mottatt støtte, sammenlignet med året før. Det er en god bredde i type prosjekter, og samlet sett treffer de godt på ordningens formål. Om lag halvparten av prosjektene er knyttet til formidling, kompetanseutvikling og rekruttering. Om lag halvparten er direkte knyttet til prosjekter innen bestemte produksjoner.

3.3.3.6 Områderettet innsats – Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord og fjellandbruket

I 2025 ble det satt av 20 mill. kroner til områderettet innsats. 17 mill. kroner ble bevilget til «Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord» og 3 mill. kroner til fjellandbruket.

Satsingen på Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord skal styrke sårbare produsentmiljøer i Nord-Norge, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken og heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk. Ordningen har vært operativ siden 2023, og skal brukes til utviklingsrettede fellestiltak. Troms fylkeskommune har ansvaret for å forvalte ordningen i samarbeid med partnerskapet for landbruk i Nord-Norge. 5 mill. kroner av satsingen har vært øremerket NIBIO til forskning og øvrig kunnskapsutvikling. I 2025 bidro fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark med 6,5 mill. kroner, utover midlene over jordbruksavtalen, for å styrke satsningen. Midlene fra fylkeskommunene er brukt i tråd ordningens formål, og har bl.a. finansiert fylkeskommunale prosjekter som ikke kan støttes med statlige midler, jf. forskriften for ordningen. Samarbeidsprosjektet «Bærekraftig landbruksutdanning i Nord-Norge», i regi av Arktisk Landbruksfaglig senter for de 4 skolene som tilbyr naturbruk grønn i landsdelen, er et eksempel på dette. Samlet sett har det i 2025 vært vel 28 mill. kroner til disposisjon til satsingen, inkludert midlene fra fylkeskommunene selv. 1,2 mill. kroner har vært brukt til administrasjon i tråd med føringene for ordningen.

I 2025 har det regionale partnerskapet prioritert midler til prosjekter med vekt på økonomi og lønnsomhet, økt bruk av utmarksbeite i nord og økt totalberedskap gjennom økt matproduksjon. Troms fylkeskommune rapporterer at NIBIO har levert kunnskapsstøtte i tråd med arbeidspakkene som er lag til grunn for satsingen. Det har vært satt av 0,8 mill. kroner innenfor ordningen til evaluering av satsingen i tråd med bestillingen fra partene i jordbruksoppgjøret. Ruralis har evaluert ordningen, og avleverte rapport i mars 2026.

I 2025 omfattet Fjellandbruket totalt 50 fjellkommuner i fylkene Trøndelag, Innlandet, Telemark og Buskerud. Formålet med ordningen er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Trøndelag fylkeskommune har ansvaret for å forvalte ordningen, i samarbeid med regionalt partnerskap landbruk i de øvrige berørte fylkene. I 2025 har partnerskapet fordelt totalrammen på 3 mill. kroner til en nasjonal utlysning på 1,9 mill. kroner til fylkesoverskridende prosjekter som løfter viktige felles problemstillinger for å utvikle landbruket i fjellregionen, og 1,0 mill. kroner ble fordelt til de aktuelle fylkeskommunene for å støtte lokale initiativ som understøtter formålet med fjellandbruksmidlene. Resterende midler har vært avsatt til administrasjon, i tråd med føringene for ordningen. For 2025 er det prioritert prosjekter som direkte, eller indirekte, kan bidra til økt bruk av utmarksbeiteressursen, styrking av seterbruken, omdømmebygging og styrket rekruttering og klimatilpasning, agronomi og driftstilpasning.

3.3.3.7 Nasjonal modell for voksenagronomen

Den nasjonale modellen for voksenagronomen har vært en ordning fra og med skoleåret 2018/2019. 13 av 15 fylkeskommuner tilbyr voksenagronomen, på til sammen 20 naturbruksskoler fra Tana i nord til Søgne i sør. For 2025 ble det satt av 17 mill. kroner til voksenagronomen, herunder 0,3 mill. kroner til drift av felles digitale og pedagogiske løsninger til bruk i voksenagronomen.

Fylkeskommunene rapporterer om stor interesse for tilbudet, og i 2025 var det om lag 400 deltagere på landsbasis, der over 40 av disse gikk på «voksengartneren». To skoler i hhv. Trøndelag og Vestland fylkeskommuner har tilbudt gartneropplæring i 2025/2026.

3.3.3.8 Pilotprosjekt for styrket landbruksutdanning

I 2024 ble avtalepartene enige om å sette av 2 mill. kroner hvert år i tre år fra og med 2025 til et prosjekt for å styrke landbruksutdanningen. I 2025 ble partene enige om å styrke prosjektet med ytterligere 1 mill. kroner årlig, slik at det for 2026 er satt av 3 mill. kroner til prosjektet.

Bakgrunnen for prosjektet, er at det er krevende for fylkeskommunene å opprettholde fagmiljøer og tilby landbruksutdanning der det er svært få søkere til den enkelte opplæring. Trøndelag fylkeskommune er prosjektansvarlig, og det er inngått forpliktende samarbeid med flere andre fylkeskommuner og med relevante aktører i næringen, herunder Norges Bondelag, når det gjelder arbeidet knyttet til lærebedrifter.

3.3.3.9 Forskning

Formålet med FoU-midler over jordbruksavtalen er å utvikle ny kunnskap som støtter opp under de landbruks- og matpolitiske målene. Prioriteringene skal være i tråd med innsatsområder fastsatt i årlige jordbruksoppgjør. Midlene disponeres i første rekke til forsknings- og innovasjonsprosjekter etter utlysning, men det settes også av noe midler til forprosjekter og utredninger. Midlene forvaltes av et styre bestående av avtalepartene.

For 2025 ble det satt av 95,5 mill. kroner over ordningen. I løpet av året ble 8 forskningsprosjekter samt 11 forprosjekter og utredninger ferdigstilt.

I samarbeid med styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter ble det innvilget støtte til 16 nye kompetanse- og samarbeidsprosjekter i 2025. Disse styrker samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringsaktørene, og innrettes etter tema og problemstillinger med høy relevans for norsk landbruk. Videre ble det innvilget 12 nye innovasjonsprosjekter. Disse eies av bedrifter, og bidrar til fornying og økt verdiskaping hos prosjekteierne. Styret innvilget også støtte til 14 nye utredninger og forprosjekter.

Styret for ordningen tildelte 3,25 mill. kroner til Forskningsrådets satsing på miljøforskning i 2025, hvor aktuelle tema er bruk og forvaltning av utmark, kulturlandskap og jordbrukets påvirkninger på miljøet. Videre ble det tildelt støtte på 4 mill. kroner til Graminor, til planteforedlingsforskning på korn, engvekster, potet, frukt og bær. Styret har også støttet norsk-svensk samarbeid om hesteforskning med 2,5 mill. kroner i 2025. Prosjektene bidrar med kunnskap innen blant annet hestens helse og velferd, samt verdiskaping innen hestenæringen.

3.3.3.10 PRESIS

Over jordbruksoppgjøret i 2025 ble det vært satt av 4 mill. kroner til det flerårige prosjektet «Presisjonsjordbruk ut i praksis» (PRESIS), i regi av NIBIO. Prosjektet har resultert i tilbudet PRESISnet. Dette er et webbasert tilbud som tilbyr en rekke digitale løsninger der målgruppene er bønder, agronomer, rådgivere og forskningsmiljø.

Tjenesten vil støtte norske bønder i deres avlingshåndtering, eksempelvis ved å optimalisere gjødselbruk og bekjempe ugress. For agronomer og landbruksrådgivere gir PRESISnet verktøyene som trengs for å gi nøyaktige og datadrevne anbefalinger til bønder. NIBIOs karttjenester gir innsikt i avlingenes tilstand, noe som gjør det enklere å planlegge gjødsling, høsting og andre viktige beslutninger. Forskningsinstitusjoner kan dra nytte av tjenesten for å samle inn og analysere data, og dermed fremme vitenskapelig forskning innen landbruk og agronomi. Prosjektet PRESIS er gjennomført i nært samarbeid med Norsk landbruksrådgiving og avsluttes i første kvartal 2026.

3.3.3.11 Stiftelsen Norsk Mat

Stiftelsen Norsk Mat har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon, og synliggjøre konkurransefortrinn og opprinnelse overfor forbrukere. Stiftelsen Norsk Mat administrerer og videreutvikler Kvalitetssystem i landbruket (KSL), merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet. De har videre ansvaret for faktabasert informasjon om økologisk mat til forbrukere, samt godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet. Stiftelsen ble tildelt et tilskudd på 79 mill. kroner for 2026.

Kvalitetssystem i landbruket (KSL)

KSL er jordbruksnæringens internkontrollsystem, og er den enkelte bondes verktøy for styring og kvalitetssikring. Gjennom KSL kan jordbruket dokumentere for forbrukerne, varekjedene og myndighetene at driften på norske gårdsbruk er i tråd med lover, forskrifter og krav.

Videreutviklingen av KSL har vært et av stiftelsens viktigste satsingsområder i 2025. Arbeidet har i hovedsak vært knyttet til prosjektet KSL 2030, og har som mål å modernisere revisjonsordningen, styrke tilliten til KSL, imøtekomme økte krav fra marked og myndigheter, samt etablere et mer dokumentert og risikobasert system for avvikshåndtering. I 2025 er det gjennomført 5 874 ordinære KSL-revisjoner og 267 oppfølgingsrevisjoner Gyldig KSL. I tillegg er det gjennomført 170 bedriftsrevisjoner.

Det er gjennomført pilotrevisjoner i 2025, og evalueringene viser at produsentene opplever systemet som rettferdig og forutsigbart. Revisorene rapporterer om en tydeligere og mer presis dialog med produsentene, og at digital lukking av avvik fungerer tilfredsstillende.

Beskyttede betegnelser

Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som bidrar til å utvikle og løfte frem det ypperste Norge har innen mat og drikke, både med tanke på kvalitet, mathåndverk, og historie om mat- og drikkekultur.

I 2025 var det 36 produkter med Beskyttet betegnelse (BB), hvorav tre kom til i 2024. Prosjektet BB 2030 har som formål å oppnå til sammen 50 norske beskyttelser innen 2030. Det er arbeidet strategisk mot produsentmiljøer for å stimulere til flere søknader, samtidig som ordningen er synliggjort i forbrukermarkedet gjennom blant annet deltakelse på matfestivaler og kommunikasjonsaktivitet i digitale og sosiale kanaler.

Inn på tunet (IPT)

Den nasjonale godkjenningsordningen for Inn på tunet-gårder skal sikre trygghet og kvalitet i tjenesten. Godkjenningsordningen er en del av KSL. I 2025 omfattet ordningen Inn på tunet 425 godkjente gårder, som leverer ulike tilbud i innhold og omfang.

Spesialitet

Spesialitet-merket skal vise forbrukerne veien til lokal mat og drikke av særlig høy kvalitet. Merket er profilert gjennom deltakelse på større matfestivaler, sosiale medier og kampanjer. I alt er 560 produkter godkjent som Spesialitet i 2025, en oppgang på 20 produkter fra 2024. Kjennskapen til merket (hjulpet kjennskap) fikk en liten nedgang fra 35 pst. til 34 pst. i målgruppen matinteresserte.

Markedstjenester og lokalmat.no

I tråd med jordbruksavtalen for 2026 er stiftelsens kompetansearbeid for små og mellomstore lokalmatbedrifter avsluttet i 2025 og overført til de regionale kompetansenettverkene. Lokalmat.no videreutvikles som et oppslagsverk og en kvalitetssikringsplattform for produsenter og innkjøpere. Plattformen omfatter ved utgangen av året 590 virksomheter og 3 050 produkter.

Salgsverdi av lokalmat

Norsk Mat gjennomfører en årlig måling av salgsverdien av lokalmat i dagligvarehandelen, storhusholdning og fra direkte salg. Salgsverdien i 2025 var på totalt 13,55 mrd. fordelt med 6,44 mrd. kroner i dagligvarehandelen, tilsvarende en økning på 7,2 pst., og 7,1 mrd. kroner i storhusholdningsmarkedet og ved direkte salg, tilsvarende en økning på 13,3 pst.

Økologisk jordbruk

Norsk Mat har ansvaret for å drive forbrukerrettet informasjonsvirksomhet om økologisk produksjon og økologiske produkter, og er gitt et koordinerende ansvar for å systematisere og tilgjengeliggjøre fakta og dokumentasjon om økologisk mat. Også i 2025 har hovedaktiviteten i tillegg til løpende publisering, vært systematisk søkemotoroptimalisering av tekst og bilder på Økologisk.no. For å møte endringer med KI i søkemotorene er det utviklet en egen KI-agent for økologisk.no. Informasjonsvirksomheten omfattet i 2025 også prosjektet «Det store norske Grøntløftet».

3.3.3.12 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (Utviklingsprogrammet) skal bidra til vekst og verdiskaping i næringer basert på landbrukets og reindriftens ressurser. Innovasjon Norge forvalter programmet.

Programmets målgruppe er primærprodusenter i landbruket og reindriften, ferskvanns-/innlandsfiske- og næringsmiddelbedrifter som utvikler, foredler og selger kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, reiselivsbedrifter med utgangspunkt i landbrukets og reindriftens ressurser, jakt- og fisketurisme, og Inn på tunet-tilbydere innenfor godkjenningsordningen til Norsk Mat.

Programmet tilbyr finansiering til bedrifter som ønsker å vokse, støtte til forpliktende bedriftsnettverk, samt støtte til kompetansetiltak innenfor forretningsutvikling. Utviklingsprogrammet kan også støtte kompetanse- og produktutvikling for aktører som ønsker å selge jaktopplevelser, og for de som ønsker å videreforedle og selge viltkjøtt. I tillegg finansieres nasjonale og internasjonale omdømmetiltak for å bidra til profilering og utvikling av andre landbruksbaserte næringer.

For 2025 var det satt av 77 mill. kroner til Utviklingsprogrammet. Det ble bevilget totalt 52 mill. kroner til bedrifter, en økning på i underkant 15 mill. kroner fra 2024. I tillegg er det bevilget midler til særskilte prosjekter, for til sammen 22,65 mill. kroner. Dette gjelder deltakelse på landbruksmessen Grüne Woche, profilering av landbruksbasert reiseliv gjennom VisitNorway og FRAM, et program innen strategi og ledelse.

Sammenlignet med 2024 har det vært en markant økning i etterspørselen etter finansiering av vekstprosjekter. Fordelingen mellom bransjene lokalmat og drikke og reiseliv, servering m.m. har vært stabil over år, hvor om lag 70 pst. av tilskuddene går til lokalmat og drikke.

Frakt fra produsent til sluttforbruker er kostbart og en tilbakevendende problemstilling hvor frakttilskudd ofte løftes frem som en løsning. I 2025 ble derfor avtalepartene enige om å be Innovasjon Norge om å vurdere muligheter for å støtte opp under fellesskapsløsninger for logistikk og distribusjon for lokalmat- og drikkeprodusenter. Innovasjon Norge peker i sin vurdering på at det er usikkert hva det faktisk kan gis støtte til, med tanke på regelverket. Et tilbakevendende tema i samtaler med produsenter og nettverk, er behovet for driftsstøtte til frakt. Det er flere forslag om å opprette en ordning for frakttilskudd, som kan bidra til å møte disse utfordringene. Det stilles spørsmål om hvem som best kan bidra til å finne gode løsninger, og om det er Innovasjon Norge, gjennom Utviklingsprogrammet, som skal håndtere eventuell fraktstøtte. I flere tilfeller kan det være vel så viktig å støtte produsenter i å øke produksjonsvolumet for å legge til rette for mer stabile og forutsigbare distribusjonsavtaler, noe som er avgjørende for videre utvikling av verdikjeden. Innovasjon Norge viser også til at det er allerede gjort betydelige tiltak, særlig i forbindelse med gårdsutsalg, samt gjennom «matkasser» og ulike digitale løsninger. I 2025 ga LMD et oppdrag til Innovasjon Norge om å sette i gang én eller flere piloter som skal se på muligheter og løsninger for å forenkle logistikk- og distribusjon for lokalmat- og drikkeprodusenter gjennom produsentnettverk. Dette vil kunne samle erfaringer som forenkler logistikken og distribusjonen for lokalmatprodusenter.

Finansieringstiltak (vekstfinansiering3 og bedriftsnettverk)

Vekstfasen er krevende, spesielt har markedsadgang og økte kostnader vært en utfordring. I 2025 økte etterspørselen etter vekstfinansiering, etter noen år med lav etterspørsel. Det ble gitt 9 mill. kroner mer i tilskudd under vekst 1, og 5,6 mill. kroner mer under vekst 2 enn i 2024. Dette tyder på at utfordringene som fulgte av koronapandemien er forbi, og at flere bedrifter har mål om å vokse. Høsten 2025 ble det satt i gang en markedskampanje for å mobilisere flere reiselivsbedrifter som jobber med lokalmat/drikke til videre vekst.

De fleste vekstbedriftene som mottok støtte i perioden 2016–2025 omsatte for under 8 mill. kroner i 2025, og har få sysselsatte. Dette er en liten økning i gjennomsnittlig omsetningen sammenlignet med fjorårets gjennomgang av vekstbedrifter som mottok støtte. Det har vært flest vekstbedrifter i Trøndelag, Innlandet og Vestland, og få i Troms og Finnmark.

For bedrifter som har avsluttet vekstprosjekt viser regnskapsstatistikk fra 127 bedrifter4 at de hadde en omsetningsøkning på 24,6 pst. i gjennomsnitt fra støtteåret til siste år i vekstprosjektet, mens medianveksten var 24 pst. Av de 127 bedriftene opplevde 87 bedrifter vekst i omsetningen i løpet av perioden for vekstprosjektet, og 67 bedrifter hadde et forbedret resultat.

Bedriftsnettverk er tilbud som bidrar til økt samarbeid både innad og på tvers av næringene. Virkemiddelet bidrar blant annet til en kobling mellom produsenter/tilbydere og kjøpere, og etablerte nettverk har bidratt til forenkling for begge gruppene. I 2025 ble det bevilget 3,6 mill. kroner til tolv prosjekter, om lag samme nivå som i 2024. Innovasjon Norge har i 2025 justert ordningen for å forbedre den, og har forventinger om økt pågang som følge av dette.

Kompetanse

Bedrifter som tilbys kompetanse sammen med finansiering har generelt bedre forutsetninger for å lykkes. I 2025 ble det bevilget 200 000 kroner til mentorstøtte i sju prosjekter som også mottok finansieringstjenester fra Innovasjon Norge.

I 2024 gjennomførte Innovasjon Norge i tillegg en pilot på skaleringsprogram for åtte mat- og drikkebedrifter. Formålet var å gi bedriftene verktøy for videre vekst gjennom tilførsel av kompetanse, i tillegg til nettverk og erfaringsutveksling. Erfaringene fra piloten var gode, og det planlegges for gjennomføring med nye bedrifter i 2027.

Omdømme

Innovasjon Norges omdømmeportefølje skal bidra til utvikling og omdømmebygging nasjonalt og internasjonalt, og supplere regionalt arbeid. I 2025 ble det innvilget 11 mill. kroner til konkrete prosjekter i bedriftene, og det ble brukt 22,5 mill. kroner til overordnede omdømmeprosjekter, blant annet norsk deltakelse fra Fjord Norge og Nord-Norge på landbruksmessen Grüne Woche i januar 2025. I tillegg ble det i 2025 satt av 10 mill. kroner til profilering av landbruks- og bygdebaserte reiseliv gjennom Visit Norway, som del- eller fullfinansiering av kampanjer. Det har blant annet vært et langsiktig arbeid med å løfte norske matopplevelser. I 2025 har The Norwegian Kitchen blitt relansert i Tyskland, Storbritannia og Frankrike, kampanjer rettet mot aktiviteter for barnefamilier og naturopplevelser i alle landsdelene har blitt gjennomført, og det nye matkonseptet Norwegian kitchen on the road er påbegynt.

3.3.3.13 Regionale kompetansenettverk for lokalmat

De regionale kompetansenettverkene for lokalmat er en del av det samlede offentlige kompetansetilbudet til lokalmatprodusenter. Målgruppen for ordningen er små matbedrifter med opptil ti ansatte, og nettverkene er spesielt innrettet mot bedrifter i en oppstartsfase med behov for matfaglig kompetanse. Dette kan være primærprodusenter eller næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, eller reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter. I tillegg til det matfaglige tilbudet hos kompetansenettverkene, kan man få hjelp til å løse markedsutfordringer gjennom Norsk Mat sitt tilbud innen markedstjenester. Et tilbud som de regionale kompetansenettverkene har overtatt ansvaret for fra 2026. Fra 2026 skal kompetansenettverkene også tilby matfaglig kompetanse og markedstjenester til økologiske produsenter. Kompetansenettverkene har i 2025 arbeidet med å forberede innlemming av kurs for økologiske produsenter og markedstjenester.

Forvaltningsansvaret for ordningen ligger hos fem av fylkeskommunene, og ansvaret for driften av nettverkene er fordelt på ulike regionale aktører. De ansvarlige fylkeskommunene skal bidra til god koordinering mellom kompetansenettverkene, mellom fylkene innenfor nettverkets virkeområde, og opp mot andre kompetansetilbud i regionen. I 2025 ble det gitt en bevilgning på 15 mill. kroner til kompetansenettverkene.

Nettverkene tilbød i 2025 et bredt spekter av matfaglige kompetanseaktiviteter, dels i form av kurs og dels i form av en-til-en rådgiving (såkalte besøksordninger). Nettverkene samarbeider også om å tilby kurs. Flere kurs og møter innen besøksordninger blir gjennomført digitalt. I 2025 har det vært en nedgang i antall rådgivingsoppdrag innenfor besøksordningen på 20 pst. (fra 239 foretak i 2024, til 183 i 2025), mens antall avholdte kurs er på tilsvarende nivå som tidligere år (i underkant av 80 kurs).

3.3.3.14 Tilskudd til Bondens marked og Norsk Gardsost

Siden 2022 er det årlig bevilget 1 mill. kroner til Norsk Gardsost og 2 mill. kroner til Bondens marked. Tilskuddene skal bidra til å opprettholde aktivitet i organisasjonene, fremme kunnskap om og forståelse for norsk landbruksproduksjon og matkultur, og med det bidra til utviklingen av Norge som matnasjon.

3.3.3.15 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket (Bionova)

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket skal bidra til fornybare energiløsninger både i landbruket og i andre sektorer, og samtidig gi mulighet for økt verdiskaping for skogeiere og jordbrukere. Programmet skal også bidra til å teste ut ny teknologi som kan bidra til reduserte klimagassutslipp og økt konkurransekraft for landbruket. Ordningen er en del av Bionova og sees i sammenheng med bioøkonomiordningen over kap. 1152 på Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Landbruket har vist god interesse for å gjennomføre klima- og miljøinvesteringer de siste årene, og det har vært en økning i antall prosjekter fra 2024 til 2025. Totalt ble det innvilget 215 mill. kroner til 262 prosjekter i 2025, mens det for 2024 ble innvilget 154 mill. kroner til 208 prosjekter.

Programmets rammeforbruk ble 92 pst. i 2025. Dette underforbruket kan skyldes usikkerhet knyttet til rentenivå og lønnsomhet i næringen, samt at utviklingen i valutakursen har bidratt til en betydelig kostnadsøkning. En annen del av forklaringen kan være at støtten til rene solcelleanlegg er avsluttet.

Ut fra Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2025, er det anslått at omleggingen til fornybar energi i landbruket gjennom dette programmet bidro til å redusere utslipp med 11 400 tonn CO₂-ekvivalenter i 2025.

Produksjon av fornybar energi

Det er forventet at prosjektene finansiert i 2025 bidrar til en energiproduksjon i størrelsesorden 49 GWh. Den største andelen av prosjekter er knyttet til varmesentraler, biogassanlegg på gårdsnivå og CHP (energiløsninger i kombinasjon).

Varmesentraler utgjør om lag 50 pst. av antallet innvilgede saker (129 stk.). Det ble gitt støtte til åtte biogassanlegg på gårdsnivå, samt seks forprosjekt knyttet til biogassproduksjon, som viser at det fortsatt er interesse for små og mellomstore biogassanlegg basert på husdyrgjødsel. Det er en økt pågang av prosjekter som har fokus på energieffektivisering og utnyttelse av flere typer energiløsninger i kombinasjon på samme gårdsbruk eller veksthus. I 2025 var det 18 prosjekter som fikk støtte til kombinasjonsprosjekter, for til sammen 20 mill. kroner.

Prosjekter knyttet til introduksjon av ny teknologi

Det ble innvilget støtte til 34 prosjekter tilknyttet introduksjon av ny teknologi i 2025, mot tre prosjekter i 2024. Prosjektene omfatter blant annet uttesting av roboter, droner, sensorer og redskap. Totalt ble det innvilget 49 mill. kroner til teknologiprosjekter i 2025. Man opplever en stor interesse for ordningen, og Innovasjon Norge fortsetter mobiliseringen i 2026.

3.3.3.16 Skogbruk

Skogbruk og trebasert industri er en viktig verdikjede i Norge som sysselsetter om lag 20 000 personer, herav rundt 6 350 i skogbruket. Stående kubikkmasse i den norske skogen er på om lag én milliard m³ og den årlige tilveksten er på rundt 24,5 mill. m³. I 2025 var tømmeravvirkningen i Norge til industriformål på om lag 13,5 mill. m³, opp fra 11,8 mill. m³ året før. Det ble eksportert rundt 5,4 mill. m³ i 2025, opp fra 4,6 mill. m³ året før.

I 2024 var 74 pst. av kontrollert areal tilfredsstillende forynget i henhold til kravene i forskrift om bærekraftig skogbruk. I naturmeldingen vises det til 13 utvalgte indikatorer for økologisk tilstand i skog som kan påvirkes av skogbrukstiltak, restaureringstiltak eller fravær av tiltak, med fokus på den produktive skogen. Et flertall av disse indikatorene viste en positiv utvikling i perioden 1997–2021.

Tilskuddsrammen til skogbruk over Landbrukets utviklingsfond var i 2025 på 279 mill. kroner. Av dette utgjorde ordningen for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) totalt 226 mill. kroner. Fordelingen fremgår av tabell 3.4.

Nærmere om nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Av det totale beløpet til NMSK ble det satt av 221 mill. kroner til nybygging og ombygging av skogsveier samt drift i vanskelig terreng i 2025, jf. tabell 3.4. Det blir også bevilget midler til skogsveier over statsbudsjettet på kapittel 1149, post 71. I 2025 ble det bygd og ferdigstilt 111 km nye skogsbilveier og det ble ombygd 230 km eldre skogsbilveier. Det ble i 2025 utbetalt i overkant av 9 mill. kroner til drift i vanskelig terreng, i hovedsak til taubanedrift.

For 2025 ble det satt av 98 mill. kroner til skogkulturtiltak. I tillegg ble 3 mill. kroner øremerket til miljøtiltak i skogbruket. Det ble til sammen plantet i underkant av 52 mill. planter på ca. 285 000 dekar. Dette er en oppgang fra de senere årene og skyldes i hovedsak økt hogst, tettere planting og noe mer planting av furu enn før. Det ble utført ungskogpleie på ca. 358 000 dekar, en økning på 14 pst. fra 2024. Det fortsatt et stort etterslep og behov for økt ungskogpleie for best mulig produksjon av kvalitetsvirke og utnyttelse av skogens mulighet i klimasammenheng. Ungskogpleie er også en viktig del av skogbrukets klimatilpasning da det øker skogens stabilitet mot klimapåkjenning.

Etter forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket kan det bl.a. gis tilskudd til skjøtselstiltak og dekning av økonomiske tap knyttet til langsiktig bevaring av miljøverdier. Det ble satt av ca. 3 mill. kroner til dette formålet i 2025.

Det ble i 2025 satt av 30 mill. kroner til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Det ble holdt tilbake 3 mill. kroner sentralt til utvikling av systemet. Det ble levert skogbruksplanprosjekter for et areal på litt over 3 mill. dekar. Utbetalingene skjer etter hvert som prosjektene ferdigstilles.

Kystskogbruket

Skogbruket i kyststrøkene har særskilte utfordringer knyttet til bl.a. lav skogsveidekning, høy andel vanskelig terreng, eiendomsstruktur mv. Det ble satt av 6 mill. kroner til kystskogbruket for 2025. Midlene ble tildelt fylkeskommunene i kystfylkene fra Agder til og med Finnmark og blir brukt til næringsrettede fylkesoverbyggende prosjekter med mål om å utvikle skogbruksnæringen og utnytte skogressursene langs kysten.

Kompetansetiltak

Skogkurs er en sentral aktør når det gjelder å utvikle og gjennomføre kompetansetiltak på skog- og utmarksområdet, rettet mot veiledningsapparat og skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Skogkurs sine lokale skogbrukskurs med instruktør er et eksempel på denne aktiviteten, og det ble gjennomført 770 slike kurs i 2025.

3.3.3.17 Tiltak mot villsvin

Det ble for 2025 satt av 2,5 mill. kroner over jordbruksavtalen til tiltak mot villsvin og til oppfølging av Handlingsplan mot villsvin 2020–2024, med tillegg. Landbruksdirektoratet forvalter midlene på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Midlene ble brukt til Villsvinprosjektet og til bestandsovervåking. Villsvinprosjektet har som hovedformål å bidra til effektiv jakt på villsvin for å nå nullvisjonen. Det skjer blant annet gjennom organisering av grunneiere og jegere fra Halden i sør til Elverum i nord. Bestandsovervåkingen benytter kamerafeller og GPS-data til å overvåke utvikling i villsvinbestanden, spredning og arealbruk mv. I jaktåret 2024/2025 ble det innrapportert 377 felte villsvin, en oppgang fra 343 felte villsvin året før. Data fra jegerrapporteringer og bestandsovervåkingen tilsier at bestanden holdes noenlunde stabil.

3.3.3.18 Tilskudd til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Det ble totalt avsatt 3 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift i 2025, fordelt likt mellom jordbruksavtalen og reindriftsavtalen. Tilskuddsordningen er regulert i forskrift til reindriftsavtalen, og forvaltes av Statsforvalteren i Trøndelag. Hovedformålet med tiltakene er å redusere konflikter mellom reindriften og øvrig landbruk. I tillegg omfatter ordningen konfliktforebyggende tiltak mellom by og rein. Tilskuddet benyttes hovedsakelig til gjerdebygging, men også til ekstraordinære tiltak for gjeting, fôring og beiteundersøkelser.

Det har over tid vært ubrukte midler på ordningen, men de siste årene har søknadstilfanget økt. Det har derfor vært mulig å innvilge søknader utover det som har vært satt av det enkelte år. I 2025 ble det innvilget tilskudd for 6 mill. kroner til ni konfliktforebyggende tiltak.

3.4 Økt verdiskaping – inntekts- og kostnadsutviklingen

3.4.1 Inntekts- og kostnadsutviklingen

Årets totalkalkyle for aktive jordbruksbedrifter ligger på et lavere nivå for de siste årene enn det Budsjettnemnda leverte i fjor. Det skyldes i stor grad revisjon av dataserier som følge av nytt datagrunnlag, spesielt SSBs landbruksundersøkelse i 2025 (LU25). Den viste bl.a. klart høyere investeringer og vedlikehold enn tidligere. I sum gjør endringene for kapitalslit, vedlikehold, leasing og avsetning til investeringer at nivået er 1,2 mrd. kroner lavere for året 2025. I tillegg er flere serier revidert, og nemnda har korrigert en feil i registeret for omfanget av salat i veksthus.

Fra et lavere nivå, er inntektsveksten beregnet høyere enn det partene anslo i fjorårets avtale fra 2024 til 2026. Tabell 3.5 viser utviklingen i inntekter og kostnader, samt årsresultat og jordbrukets sammenligningsinntekt fra 2024 til budsjetterte tall for 2026.

Årets beregninger viser at fra 2024 til 2026 er bruttoinntektene i jordbruket beregnet å øke med 9 mrd. kroner, fra 64 til 73 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 14 pst. Det er god inntektsvekst i de fleste sektorer, spesielt for melk i 2025 og for kjøtt i 2026.

Kostnadene (eks. gjeldsrenter) er anslått å øke med 4,3 mrd. kroner, tilsvarende 8,7 pst. over to år. BFJ har prognosert en spesielt høy kostnadsvekst i 2026 for gjødsel og drivstoff, som følge av situasjonen i Midtøsten. Usikkerheten er stor, selv om mye av gjødsla for 2026-sesongen var kjøpt inn før krigsutbruddet.

Årsresultatet er beregnet å øke med 4,6 mrd. kroner fra 2024 til 2026, tilsvarende 33 pst. Etter innarbeiding av verdien av jordbruksfradraget, avsetning til investeringer og normeringsfaktoren, har nemnda beregnet en vekst i jordbrukets sammenligningsinntekt på 22,8 pst. i 2025 og ytterligere 6,9 pst. i 2026.

Fra starten på opptrappingsperioden i 2021 til budsjettet for 2026, øker jordbrukets sammenligningsinntekt med 106 pst. nominelt. På grunn av det lavere nivået i kalkylen, gir det likevel en nivåforskjell til sammenligningsgruppen på vel 63 000 kroner per årsverk i 2026.

Etter vedtak i Stortinget, reduseres antall timer i et årsverk fra 1845 timer i 2024, til 1755 timer i 2026. Det gjør at det gradvis blir flere årsverk i jordbruket – per definisjon – til tross for en liten reduksjon i antallet rapporterte timer. Timetallsreduksjonen gjør at inntektsveksten per time er om lag 5 pst. høyere enn per årsverk fra 2024 til 2026.

3.4.1.1 Referansebrukene

Referansebrukene er basert på regnskap på foretaksnivå for ulike produksjoner, størrelser og områder, og er basert på NIBIOs driftsgranskinger, hvor de om lag 1/3 minste foretakene etter brutto omsetning ikke er representert. Referansebrukene benyttes til å vurdere fordelingseffekten av en ramme i jordbruksoppgjøret. Årets beregninger er basert på regnskapsmateriale fra driftsgranskingene fra 2024. Tabell 3.6 viser Budsjettnemndas beregninger av årsresultat per familieårsverk, inkl. virkningen av jordbruksfradraget, for referansebrukene i årene 2024 til 2026. Tabellen er uten avsetning til investeringer og normeringsfaktor, i motsetning til i sammenligningsinntekten i Totalkalkylen for hele det aktive jordbruket.

Referansebruksberegningene gir data for perioden 2024 til 2026 før effekt av jordbruksoppgjøret. For korn, poteter og grøntsektoren er prisen på avlingene før nye avtalte målpriser, og de nye prisene vil gjelde for hele volumet i produksjonssesongen.

Et veid gjennomsnitt av referansebrukene ligger i 2024 om lag 36 000 kroner høyere enn i Totalkalkylen, og inntektsveksten er større i fremregningen til 2026. Som i Totalkalkylen er resultatutviklingen påvirket av den politisk definerte reduksjonen i antall timer som skal regnes i et årsverk. Det innebærer, som for Totalkalkylen, at inntektsveksten per time fra 2024 til 2026 er om lag 5 pst. større enn inntektsveksten per årsverk.

BFJ budsjetterer med en betydelig inntektsvekst fra 2024 til 2026, med unntak for korn, hvor resultatet er beregnet før ev. endringer i målpriser i årets oppgjør og er den produksjonen som blir mest påvirket av økning i gjødselpris. Gjennomgående har planteproduksjonene og kylling og egg høyest beregnet inntektsnivå, mens sau og ammeku ligger lavest.

Variasjon i regnskapene i driftsgranskingene

De ulike referansebrukene beregnes som gjennomsnitt av brukene i driftsgranskingene for den aktuelle produksjonen. Det er stor variasjon i observasjonene bak gjennomsnittet for referansebruket, jf. figur 3.8 for melkeproduksjon. For øvrige produksjoner er variasjonen minst like stor.

Kilde: NIBIO/BFJ

Tabell 3.7 viser medianen for årsresultat per familieårsverk i 2024 og resultatet for laveste og høyeste halvdel for referansebrukene.

3.4.2 Utvikling i investeringer

Tabell 3.8 gir oversikt over bruttoinvesteringene i jordbruket, i løpende og faste priser, fordelt på de ulike kapitalgruppene, samt avdragsdelen av leasingkontrakter. SSBs investeringsstatistikk danner grunnlaget for Budsjettnemndas tall. Fra 2024 er tallene oppdatert fra SSBs Landbruksundersøkelse 2025, med data fra 2024.

Målt i løpende priser, har bruttoinvesteringene i jordbruket aldri vært høyere enn i 2025 med om lag 11,4 mrd. kroner. Det budsjetteres med en ytterligere økning til 12,2 mrd. kroner i 2026. Målt i faste 2024-priser er sum investeringer inkludert leasing tilbake på nivåene fra 2016–2020.

Statens bidrag til investeringer er betydelig. I 2025 ble det innvilget 1 543 mill. kroner i tilskudd til 1 264 investeringsprosjekter i bygninger og til andre utviklingsrettede tiltak i landbruket. En stor del av investeringstilskuddene går til melke- og storfeproduksjonen for å imøtekomme kravet om løsdrift, som trer i kraft i 2034.

3.4.3 Utvikling i sysselsetting

Jordbruket stod i 2024 og 2025 for 1,6 pst. av den samlede sysselsettingen i Norge, mot 2,2 pst. i 2010, ifølge Budsjettnemnda. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende næringsvirksomhet knyttet til videreforedling og omsetning av landbruksvarer.

Tabell 3.9 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift, antall årsverk totalt og antall familieårsverk siden 1999. Arbeidsforbruket er basert på anslag fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse fra 2023. Budsjettnemnda har også gjort estimater og framskrivinger for årene undersøkelsen ikke er utført. Familieårsverk inkluderer arbeid utført av bruker og ektefelle/partner, deres barn, foreldre og søsken. Alt familiearbeidet, lønnet eller ubetalt, inngår i de aktive jordbruksbedriftenes familieårsverk. Antall familieårsverk er prognosert å øke frem til 2027, til tross for at antall arbeidstimer som totalt legges inn i sektoren fortsatt er fallende. Dette skyldes at reduksjonen i timetall per familieårsverk, som Stortinget har vedtatt, fordeles per år frem til og med 2027.

3.4.4 Strukturutvikling

Samlet sett over det siste tiåret, inkl. prognose for 2026, har antall jordbruksbedrifter gått ned med i overkant av 10 pst., om lag 4 200 bedrifter. Den årlige reduksjonen har vært 1,4 pst. Gjennomsnittlig areal per jordbruksbedrift har økt med 29 dekar i samme periode, fra 244 dekar til 274 dekar, eller 12 pst. Gjennomsnittstall for antall dyr eller dekar preges av at mange jordbruksbedrifter har flere produksjoner, hvor noen produksjoner er typiske tilleggsproduksjoner. Strukturutviklingen innebærer generelt at bedriftene spesialiseres.

Antallet jordbruksbedrifter går ned, samtidig som det totale jordbruksarealet holder seg relativt stabilt. Fra 2017 til 2026 har totalt jordbruksareal økt med 0,3 pst. ifølge Budsjettnemnda. Arealet til bedrifter som går ut av næringen overtas i stor grad av eksisterende bedrifter, enten via salg eller leie. I 2024, som er siste oppdaterte året med tall for leid areal, hadde 66 pst. av jordbruksbedriftene leid areal, og i underkant av 49 pst. av jordbruksarealet i drift var leid. Hver jordbruksbedrift leide i snitt 130 dekar i 2024, mens tilsvarende tall for 2020 var 118 dekar. Statistikken viser stor regional variasjon. Nordland, Troms og Finnmark hadde størst andel jordbruksbedrifter med jordleie. Rogaland og Østfold har både den laveste andelen jordbruksbedrifter med jordleie og lavest andel leid jordbruksareal.

I 2020 var det 7 145 jordbruksforetak med melkekyr. I 2025 viser foreløpige tall at antallet var redusert til 6 043. Samtidig har gjennomsnittlig antall melkekyr per foretak økt fra 29,9 melkekyr i 2020 til 34,8 i 2024. Krav om løsdrift i storfehold trer i kraft 1. januar 2034, noe som medfører et omstillingsbehov for de storfeprodusentene som fremdeles har båsfjøs. Tall fra Tine og Kukontrollen viser at 80 pst. av melka ble produsert i løsdriftsfjøs i 2024. 40 pst. av besetningene er imidlertid fortsatt i båsfjøs. Agder, Troms og Vestland er regionene med den høyeste andelen båsfjøs. Gjennomsnittlig antall liter kvote som ble disponert av et melkeproduksjonsforetak har økt fra 228 736 liter i 2020 til 257 491 liter i 2025.

Fra og med 2022 har det ikke vært det mulig å se hvor stor andel av grunnkvoten som er utleid eller inngår i samdrift pga. endringer i fagsystemet. Strukturutviklingen i noen plante- og husdyrproduksjoner i perioden 2000 til 2025 går frem av tabell 3.10.

3.4.5 Overføringene til jordbruket

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importvernet (skjermingsstøtte), dvs. forskjellen mellom verdensmarkedspris og norsk pris. I tillegg kommer verdien av særskilte skatte- og avgiftsordninger. Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtten til produsentene. For Norges del er jordbruksfradraget i skatteligningen et eksempel på en skatteordning som også inkluderes i beregningene. PSE-prosenten gir med andre ord en indikasjon på støttenivået. Den gir ikke grunnlag for en nøyaktig sammenligning mellom land, fordi det varierer hvor stor andel av jordbruksproduksjonen som inngår og hvilke virkemidler som er inkludert.

Norge har, sammen med Island, Sveits og Sør-Korea, den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene, jf. figur 3.9.

Kilde: OECD

Støttenivået i Norge, målt ved PSE-prosenten har i gjennomsnitt vært på i underkant av 47 mellom 2022 og 2024. Prosenten varierer noe fra år til år, i hovedsak pga. svingninger i verdensmarkedspriser på en rekke landbruksprodukter. Endringer i PSE-prosenten kan også skyldes endringer i det interne støttenivået og valutakurser. Tabell 3.11 gir en oversikt over PSE for Norge og sammenlignbare land.

OECDs system for støtte målt i PSE kan ikke sammenlignes direkte med WTOs inndeling av internstøtte, bl.a. fordi WTO-beregningene benytter administrerte priser og verdensmarkedspriser fra 1986–1988 til å beregne «skjermingsstøtten». WTO-beregningene angir derfor ikke et lands oppdaterte skjermingsstøtte. Når det gjelder Norges forpliktelser på internstøtte, vises det til kapittel 5.3.

CSE (Consumer Support Estimate) måler netto overføringer mellom forbrukere og jordbrukssektoren, og er et uttrykk for den «implisitte skatt» som pålegges forbrukerne som følge av landbrukspolitikken (negativ verdi fordi det er en overføring fra forbrukerne). En negativ verdi betyr at forbrukerne i praksis betaler høyere priser enn verdensmarkedsnivået, altså en implisitt kostnad for forbrukerne. Norges prosentvise CSE var i 2024 på -4,4 pst. Gjennomsnittet for OECD-land lå på -3,3 pst.

3.5 Natur, miljø og klima

I dette kapitlet rapporteres det på målsettingen om bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Det vises for øvrig til nettbasert miljø- og klimastatistikk fra Landbruksdirektoratet, miljøstatus.no, vann-nett.no, SSB og Resultatkontrollen for gjennomføring av landbrukspolitikken.

Norsk landbruk har lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning som både ivaretar og tar hensyn til miljø, kulturlandskap og naturmangfold. Norsk jordbruk bidrar til å holde arealer i hevd, og ivaretar naturmangfold gjennom beiting, annen skjøtsel og bærekraftig bruk. Gjengroing, fremmede arter, oppdyrking og gjødsling kan true kulturlandskapets naturmangfold. Plantevernmidler kan også være en trussel, særlig mot insekter. Jordbruksdrift medfører forurensning av natur og miljø gjennom blant annet tap av jordpartikler og næringsstoffer, og utslipp av ammoniakk og klimagasser. Utvikling i kunnskap og virkemidler har bidratt til at aktiviteten på mange områder er mer miljøvennlig i dag enn for 30–40 år siden. Målretting av miljøvirkemidlene har stått sentralt. Det er etablert virkemidler over jordbruksavtalen som bidrar både til å redusere belastningen på klima og miljø, og ivaretar natur- og miljøgoder. Det har over flere år vært en betydelig forsterket innsats for å redusere avrenningen for å bidra til å oppnå målet om god tilstand i jordbrukspåvirkede vannforekomster.

3.5.1 Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak

I 2019 inngikk Solberg-regjeringen og organisasjonene i jordbruket, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, en intensjonsavtale om å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra jordbruket med 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter samlet for perioden 2021–20305.

Det er etablert en regnskapsgruppe for intensjonsavtalen, som skal føre regnskap for oppfølging av klimaavtalen, og som skal gjøre opp status for avtalepartenes arbeid med å oppfylle avtalen i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene. Rapporteringen skal gi grunnlag for at partene skal kunne vurdere om progresjon og utvikling er som forutsatt i klimaavtalen. Metodikken for regnskapsføring ble presentert i Prop. 121 S (2022–2023).

Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak, som utarbeides årlig, gir oversikt over jordbruksrelaterte utslipp i sektorene jordbruk, energibruk og arealbruk slik det føres i det offisielle klimagassregnskapet. De faktiske utslippene påvirkes både av hvordan bonden drifter gården sin og av forhold som man ikke kan påvirke, som f.eks. vær og klima. For noen av disse tiltakene mangler metode eller data for å kunne registrere de i det offisielle klimagassregnskapet.

Det totale utslippet i klimaavtalens regnskap for det fjerde året i avtaleperioden (2024), er beregnet til 7,46 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Mellom 2020 og 2024 ble utslippet redusert med 3,3 pst. Grunnen til sammenligning med 2020 er at det er siste året før avtalen trådte i kraft. De største kildene til utslipp i jordbrukssektoren, slik det avgrenses i det nasjonale klimagassregnskapet, er enterisk metan, metan og lystgass fra gjødsellagring og lystgass fra dyrket mark. I perioden 2020–2024 har disse utslippene samlet gått ned med 4,8 pst., hovedsakelig på grunn av en nedgang i antallet melkekyr og sauer, og redusert bruk av mineralgjødsel. Utslipp fra energibruk i jordbruket er knyttet til oppvarming, samt traktorer og andre maskiner og redskaper. Mellom 2020 og 2024 har utslippet fra energibruk gått ned med 10,5 pst. Jordbruksrelaterte utslipp i arealbrukssektoren, er utslipp og opptak av klimagasser knyttet til hvordan arealene brukes. Utslipp og opptak fra arealbrukskategoriene dyrket mark og aktivt beita innmarksarealer er omfattet av avtalen, mens arealbruk knyttet til skog ikke er omfattet. Mellom 2020 og 2024 har de jordbruksrelaterte utslippene i arealbrukssektoren gått opp med 0,4 pst. Størsteparten av utslippene stammer fra oppdyrking av myr (organisk jord) og skog på organisk jord. Nydyrking på drenert organisk jord i tidligere og nyere tid fortsetter å frigjøre karbon og vil gi utslipp i mange år fremover, noe som også gir utslag i utslippsregnskapet. Utviklingen i utslipp i løpet av avtaleperioden, vil derfor påvirkes av nydyrking både før og etter avtalen ble inngått. Regnskapsgruppa kommer høsten 2026 med en hovedrapportering som skal gi partene i avtalen et faglig grunnlag for å vurdere om progresjon og utvikling er som forutsatt i avtalen.

Figur 3.10 viser utviklingen i utslippene for alle kilder i klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak på aggregert CRF-nivå for årene 1990–2024.

Kilde: Miljødirektoratet.

Regnskapsgruppa har også som oppgave å initiere prosjekter som kan bidra til et mer oppdatert klimagassregnskap for jordbruket. Det settes av midler på Klima- og miljøprogrammet til slike prosjekter.

På oppdrag fra regnskapsgruppa, har NIBIO gjennomgått kunnskapsgrunnlaget for lystgassutslipp fra dyrka mark ved tilførsel av gjødsel. Prosjektet ble ferdigstilt våren 2025 og ga en vurdering av om Norge bør gå fra standard faktorer til en eller flere nasjonale faktorer. Rapporten inneholder også en vurdering av om det er flere faktorer som bør deles opp enn vått/tørt klima og mineralgjødsel/husdyrgjødsel, og hva dette i så fall vil kreve av nasjonale utslippsfaktorer. Ifølge rapporten vil dette kreve feltforsøk hvor husdyrgjødsel og mineralgjødsel testes på ulike typer jord og areal alene og i kombinasjon, for å finne nasjonale faktorer for begge.

SSB har i 2025 gjennomført en kvalitetssikring av aktivitetsdata og mulig bruk av alternative datakilder på vegne av Regnskapsgruppa i 2025: Beitetid for melkeku, proteininnhold i grovfôr og proteininnhold i kraftfôr for storfe, og slaktealder og -vekt for ungdyr av storfe. SSB fant mindre utslippsendring ved oppdatering av datakilder for beitetid for perioden 2014–2024, og foreslår å bruke data fra Tine/Mimiro frem til 2013, og deretter oppdatere med data om beitetilskudd fra Landbruksdirektoratet. Proteininnholdet i grovfôr for storfe varierer over og under den konstante faktoren over tid, som viser at det er tilstrekkelig å beholde denne. Det samme gjelder dagens aktivitetsdata for proteininnhold i kraftfôr. Å bytte ut kilde for data om slaktevekt og –alder for ungdyr fra dagens data fra Tine/Mimiro med Animalias data for enterisk metan, gir lavere utslipp og viser at dagens nasjonale utslippsregnskap ikke underestimerer utslippet. Siden Tine/Mimiro sine data er tilpasset modellene for utslippsberegningene anbefaler SSB å beholde dette som datakilde.

NIBIO har også hatt i oppdrag fra regnskapsgruppa å vurdere om, og hvordan, bruk av biokull og fangvekster kan inkluderes i Norges nasjonale klimagassregnskap, i tråd med IPCCs retningslinjer og tilgjengelige norske data.6 Rapporten beskriver ulike metodiske tilnærminger og gir et første utkast til metodikk. For å kunne inkludere tiltakene i utslippsregnskapet, kreves det utvikling av metodikk på Tier 2- eller Tier 3-nivå, samt konsistente aktivitetsdata, også tilbake til 1990.

3.5.2 Rapportering på enkeltordninger innenfor natur-, miljø- og klimaområdet

3.5.2.1 Genetiske ressurser – Bevaringsverdige husdyrraser

Hovedkriteriene for å definere en bevaringsverdig rase går frem av Nasjonal tiltaksplan for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser for mat og landbruk fastsatt av LMD i 2023. Nærmere presisering av grad av truethet går frem av Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2021–20257. For 2025 viser tallene en økning i antall avlsdyr i de bevaringsverdige husdyrrasene innen sau, hest og geit, mens det for første gang siden 2016 er en nedgang i antall avlsdyr for storfe. Ingen av de bevaringsverdige kurasene er lenger vurdert som «kritisk truet». Ingen av rasene er likevel så tallrike at de kan karakteriseres som «ikke truet». Antallet gammelnorsk spælsau fortsetter nedgangen de har opplevd de siste årene, men rasen er for tallrik til å bli omfattet av ordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Norsk hestesenter følger opp Handlingsplan for bevaring av de nasjonale hesterasene. Fjording, dølahest og nordlands-/lyngshest er truet. Kaldblodstraveren er sårbar, men det rettes oppmerksomhet mot utvikling av innavl. Norsk hestesenter utarbeider hvert år en egen rapport med nøkkeltall for de bevaringsverdige rasene.

3.5.2.2 Nasjonalt program for jordhelse

Jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper er forutsetningen for produksjon av mat og biomasse. God jordhelse og økt innhold av karbon i jord har positive effekter for blant annet matproduksjon, klimagassutslipp, biologisk mangfold og vannmiljø. Jord i god tilstand bidrar til 13 av 17 bærekraftsmål og er av stor betydning for jordbrukssystemets evne til å håndtere klimaendringene. I Meld. St. 11 (2023–2024) ble det varslet at det skal legges til rette for tiltak som styrker god jordhelse.

De siste årene har både krav og tilskudd blitt trappet opp for at større del av åpenåkerarealene skal ha plantedekke en større del av året. NIBIO har etablert overvåkingsprogram for jordbruksjord (JordVAAK). Overvåkingsprogrammet vil gi landsdekkende kunnskap om egenskaper som har betydning for jordhelsen: Erosjon, jordpakking, tap av organisk materiale og næringsstoffer, tap av jordbiodiversitet og forurensning. JordVAAK vil gi mulighet for å sette inn effektive forbedringstiltak hvis det viser seg at jordas egenskaper ikke fungerer optimalt, til det beste for miljøet og for matproduksjonen. Som en del av innføringen av det nye gjødselregelverket blir det nå etablert system for å samle inn analyseresultat fra gårdbrukernes jordprøver. Slik vil foretak og forvaltning i større grad ha en felles oversikt over utviklingen i norsk jordbruksjord.

3.5.2.3 Regionale miljøprogram

Regionalt miljøprogram (RMP) omfatter en sentral del av de mest målrettede miljøtiltakene og miljøvirkemidlene over jordbruksavtalen. Formålet er bevaring og skjøtsel av naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer i kulturlandskapet, og å redusere forurensing til vann og luft. På oppdrag fra avtalepartene leverte NIBIO i desember 2025 en evaluering av regionalt miljøtilskudd. Se kap. 7.3.9 for omtale og oppfølging av evalueringen.

I 2025 ble det, innenfor RMP, gjennomført tiltak på om lag 61 pst. av alle foretak som mottar produksjonstilskudd. Det var litt over 22 200 foretak 758 beitelag som fikk tilskudd. Det ble utbetalt ca. 1 142 mill. kroner for gjennomførte tiltak i 2025, en økning på ca. 42 mill. kroner fra 2024. Søknadsdata viser økende oppslutning om RMP med økende foretaksstørrelse. Økningen i rammen til RMP har vært på 117 pst. fra 2019 til 2025. Figur 3.11 viser økningen fordelt på de ulike hovedtemaene.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Det er stor variasjon i prioriteringer av tiltak i RMP mellom de ulike fylkene, jf. figur 3.12. Fylker med stor andel korndyrking bruker en betydelig andel av midlene til tiltak for å redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer til vann og vassdrag, mens de øvrige fylkene særlig vektlegger tiltak som hindrer gjengroing og ivaretar verdifulle kulturlandskap og naturtyper. Den ulike prioriteringen av tiltak mellom fylker er i tråd med intensjonen for ordningen.

Kilde: Landbruksdirektoratet

I tråd med intensjonen fra restaureringsvedtaket på Stortinget har de siste jordbruksoppgjørene hatt kraftfull satsing på vannmiljøtiltak i områder som drenerer til Oslofjorden, (i fylkene Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, Innlandet og Vestfold og Telemark). I tillegg er det nå innført forskrifter om regionale miljøkrav for jordbruket i disse områdene, for å sikre miljøforsvarlig drift og bidra til å opprettholde vannmiljømålet. Forskriftene stiller blant annet krav om redusert jordarbeiding om høsten og bruk av fangvekster for å redusere tap av fosfor, nitrogen og partikler. Om lag 1,8 mrd. kroner er innvilget til vannmiljøtiltak i Oslofjordområdet gjennom de regionale miljøprogrammene siden 2019.

Figur 3.13 viser omfanget i utbetalt tilskudd for tiltakene ingen jordarbeiding om høsten, direktesådd høstkorn og fangvekster i Oslofjordfylkene fra 2020 til 2025.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Oppslutningen om tiltakene «Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel» har økt betydelig over flere år, og alle fylker har implementert disse tiltakene i RMP. Tiltakene bidrar til mindre utslipp av ammoniakk og lystgass, mindre avrenning av næringsstoff og partikler til vann og gir bedre utnyttelse av husdyrgjødsel. Om lag 18 pst. av RMP-midlene gikk til dette formålet i 2024, og tiltakene ble gjennomført på drøyt 3 mill. dekar, en økning på om lag 1,2 mill. dekar fra 2019.

I jordbruksoppgjøret i 2024 og 2025 ble avtalepartene enige om at tilskudd til klimarådgiving skulle tas ut av RMP med tilhørende regionale forskrifter, og opprettes som egen tilskuddsordning i en nasjonal forskrift. Forskrift om tilskudd til klimarådgiving ble fastsatt 23.2.2026 og ordningen er plassert på Landbrukets utviklingsfond, LUF. I 2025 var det 1 064 foretak som fikk innvilget tilskudd til klimarådgiving over RMP, en liten nedgang siden 2024.

3.5.2.4 Rapportering på miljøvirkemidler i Landbrukets utviklingsfond

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL er å ivareta natur- og kulturmiljøverdiene i kulturlandskapet, samt redusere forurensingen fra jordbruket. Ordningen skal gi mer målrettet innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger.

SMIL-ordningen forvaltes av kommunene og i 2025 ble det innvilget 267,8 mill. kroner, en økning på 28,6 mill. kroner fra 2024. Totalt var det 3 466 prosjekter som fikk innvilget tilskudd. Det ble innvilget tilsagn på mer enn årets innvilgningsramme. Dette skyldes inndratte midler i løpet av året.

Tradisjonelt har den største andelen av SMIL-midlene blitt innvilget til kulturlandskapstiltak, (biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø), men over tid har en stadig større andel av midlene gått til forurensingstiltak, særlig tiltak mot utslipp til vann. I 2025 ble det innvilget mer midler til miljøtema «Avrenning til vann» alene, enn til alle miljøtemaene under hovedformålet «Kulturlandskap» til sammen. Denne dreiningen kan forklares med behov for blant annet tilpasning til et endret klima og oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner, der tiltak for å redusere utslipp til vann er avgjørende for å nå målet om god tilstand etter vannforskriften. Dette er også i tråd med overordnede føringer om å prioritere vannmiljøtiltak, særlig i fylkene rundt Oslofjorden, se figur 3.14 for innvilgning av tilskuddsmidler innen hovedområder.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Drenering

Drenering er et viktig ledd i tilpasningen til et endret klima med mer nedbør. God drenering kan redusere faren for erosjon i form av overflateavrenning som fører til tap av jord og fosfor, og på den måten også bidra til bedre vannkvalitet. Dreneringssystemet er imidlertid også hovedveien for nitrogenavrenning fra jordbruket. Godt drenert jord gir mindre dannelse av lystgass enn dårlig drenert jord. Dette er avhengig av om dreneringen utføres på organisk eller mineralsk jord, kombinert med god gjødslingsplanlegging. Godt drenert jord gir også redusert bruk av gjødsel per produsert enhet, som medfører en positiv klima- og miljøeffekt.

Økte tilskuddssatser fra 1.7.2023 førte til betydelig økt aktivitet fra midten av 2023. Avtalepartene ble i 2023 enige om å øke satsen for dreneringstiltak til 4 000 kroner per daa for systematisk grøfting og økt sats på 60 kroner per løpemeter grøft med en øvre grense på 4 000 kroner per daa. For å sikre forutsigbare vilkår ble partene enige om at satsen skal ligge fast på dette nivået. Innvilget beløp i 2025 ble 239,2 mill. kroner til 3 482 søknader, noe som vil bidra til å drenere over 59 000 dekar jordbruksareal. Om lag 30 pst. av tilsagnene om tilskudd går til drenering av leid jord. Siden ordningen ble innført i 2013, er det innvilget tilskudd til drenering av 629 550 dekar jordbruksareal. Det er fortsatt stort behov for å drenere arealer, noe også Riksrevisjonen viste til i sin rapport Matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet (Dokument 3:4 (2023–2024)).

Levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

Tilskuddets formål er å redusere utslipp av klimagasser fra husdyrgjødsel, gjennom å støtte jordbruksforetak som leverer husdyrgjødsel til biogassanlegg. Når husdyrgjødsel blir brukt i produksjon av biogass reduseres lagringstida av gjødsla, og dermed reduseres utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager. Samtidig produseres det klimavennlig biogass som kan komme til erstatning for fossile drivstoff. Norsk biogassproduksjon og bruken av husdyrgjødsel som substrat i produksjonen går stadig opp.

Landbruksdirektoratet mottok 109 søknader for gjødsel brukt til biogassproduksjon i 2025, med en samlet tilskuddsutbetaling på om lag 23,5 mill. kroner.

Enova vedtok i 2025 støtte til fem prosjekter innen biogassproduksjon med til sammen 226 mill. kroner i investeringsstøtte. Enova gir støtte til industrielle anlegg og innovative teknologier med spredningspotensial. Gårdsanlegg som vil satse på fornybar energi kan motta støtte fra Bionova gjennom Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket, se omtale i kap. 3.3.3.14.

Klimasmart Landbruk

Landbrukets Klimaselskap ble etablert av næringen i 2016. Selskapet har som formål å bidra til klimaløsninger for å redusere klimaavtrykket og legge til rette for klimatilpasninger i landbruksnæringen, samtidig som næringens konkurransekraft sikres. For å oppnå denne visjonen er det en målsetting å kunne tilby bonden en gratis klimakalkulator for alle produksjoner. Det er i perioden 2017 til 2026 stilt om lag 120 mill. kroner på kap. 1142 og kap 1150 til disposisjon for Landbrukets Klimaselskap og utvikling av klimakalkulator for ulike jordbruksproduksjoner. For 2025 og 2026 ble det avsatt til sammen 24 mill. kroner til utvikling av ny digital plattform for klimakalkulatorene. Arbeidet ventes å starte opp i 2026.

Gjennom 2025 har det vært rettet innsats mot: 1) utvikling av nye og videreutvikling av eksisterende kalkulatorer i nært samarbeid med forskningen, 2) å kommunisere ut til rådgivere og bønder som skal bruke kalkulatoren, og 3) å få til digital flyt av data som allerede er registret hos bonden. Klimaselskapet rapporterer at det fortsatt mangler kalkulator på enkelte produksjoner. Gjennom grøntnæringens bærekraftprosjekt har det vært dialog om økt satsing på utvikling av flere klimakalkulatormoduler. Dette arbeidet fortsetter i 2026. Det pågår for tiden en strategiprosess i klimaselskapet, som fortsetter i 2026.

I begynnelsen av april 2026 var det 11 400 klimaberegninger av norske gårder i kalkulatoren. Flere initiativ, slik som Tines bærekraftstillegg, har gjort at antall beregninger har økt. I 2025 innførte HOFF et krav om at potetprodusenten måtte ha gitt sitt samtykke i klimakalkulatoren. I mars 2026 annonserte Nortura og KLF at de vil lansere insentiver høsten 2026.

MetanHUB

Avtalepartene ble i jordbruksforhandlingene 2023 enige om å støtte etablering av MetanHUB med 10 mill. kroner for 2024. Det ble vedtatt 10 mill. kroner for 2025 og 15,5 mill. kroner for 2026. Tine er prosjekteier og mange landbruksaktører er involvert. Formålet med MetanHUB er forskning på effekten av flere typer metanreduserende fôrvarer under norske forhold, og utprøving av tildelingsmetoder for ulike driftsopplegg. Bruken av metanreduserende fôrvarer skal være forenlig med norsk husdyrhold og ressursgrunnlag, god dyrevelferd, mattrygghet og forbrukeraksept. Prosjektet har i 2025 blant annet utført flere forsøk: to forsøk med 3-NOP8 (Bovaer) til melkeku, som nå er avsluttet, og kalsiumnitrat (SilvAir) til ammeku i felt. I 2026 utføres forsøk med praktisk uttesting av kraftfôr med økt innhold av rapsfett til melkegeit, og praktisk uttesting av SilvAir og økt innhold av rapsfett til ammeku og sau. Det er også undersøkt om genetikk hos melkekyr er av betydning for effekten av metanreduserende fôrvarer. Det er opprettet en nettside (www.metanhub.no) for fortløpende formidling av resultater.

Stortinget ba i februar regjeringen om å legge til grunn at bruk av metanreduserende fôrvare ikke skal være et krav for å motta husdyrtilskudd, slik det ble varslet i sluttprotokollen for jordbruksavtalen 2025.

Tilskudd til tiltak i beiteområder

Tilskuddet skal legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene. Indirekte bidrar tilskuddet til å forhindre gjengroing av kulturlandskapet.

Det gis tilskudd til investeringer i faste infrastrukturtiltak på utmarksbeite, som sperregjerder, ferister, bruer og sanke- og skilleanlegg. Det gis også tilskudd til elektronisk overvåkingsutstyr for beitedyr (radiobjeller mv.), elektronisk gjerdeteknologi og ulike typer planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. Tilskuddet gis primært til beitelag (fellestiltak), men kan også gis til enkeltprodusenter når det på grunn av naturgitte eller driftsmessige forhold ikke ligger til rette for samarbeid. For 2026 ble det avsatt 41 mill. kroner til ordningen. Av dette var 6,5 mill. kroner øremerket til CWD-tiltak i Nordfjella og på Hardangervidda. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus forvalter disse midlene i samarbeid med statsforvalterne i Vestfold og Telemark og i Vestland. Det var også enighet om øremerking av 1 mill. kroner til videreføring av Norsk Sau og Geit sitt arbeid med rådgiving av beitelag.

Det er stor interesse for investeringer i teknologi på beitedyr. Dette gjelder både teknologi som kan spore dyr på utmarksbeite (radiobjeller) og teknologi som kan styre beitedyrene.

Det søkes om tilskudd langt ut over rammen, men søknadsbeløpet gir ikke et fullstendig bilde av behovet. Det er kjent at tilskuddsrammen er begrenset, samtidig som kostnadene ved investeringer øker. NIBIO er i gang med et prosjekt som skal se på bruk og effekt av elektronisk overvåkning. Det kan være nyttig for forvaltningen for å få en god oversikt over omfang av bruk.

I 2025 ble det innvilget tilskudd til omtrent 850 prosjekter. Av det innvilgede beløpet var omtrent 66 pst. til elektronisk overvåkingsutstyr. Ellers ble mest midler innvilget til sperregjerder (ca. 12 pst.) og sanke- og skilleanlegg (ca. 10 pst.).

Klima- og miljøprogrammet

Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet gjennom utredninger og informasjonstiltak som raskt kan formidles til landbruket. Det ble bestemt i jordbruksoppgjøret 2022 å avsette 8 mill. kroner over tre år (2023 til 2025) til prosjekter som bidrar til bærekraft som konkurransefortrinn i norsk grøntsektor.

For 2025 ble det avsatt 40 mill. kroner til Klima- og miljøprogrammet. 29 mill. kroner til nasjonale prosjekter, herunder 11 mill. kroner til øremerkede prosjekter, og 11 mill. kroner til regionale prosjekter. Prosjekter som skulle undersøke og tydeliggjøre økologisk jordbruk sin spydspissfunksjon ble prioriterte. Det ble satt av øremerkede midler til prosjektene Bærekraft som konkurransekraft i norsk grøntsektor, Kunnskap om variasjon i dreneringskostnader og kartlegging av øvrige barrierer for økt drenering og Evaluering av pilotperiode for tilskudd til klimarådgiving.

Resten av midlene ble lyst ut. Det kom inn 53 søknader, med totalt søknadsbeløp på om lag 79,6 mill. kroner, noe som ligger på samme nivå som 2024. Det var mange prosjekter innen samtlige kategorier og 13 søknader ble innvilget, jf. tabell 3.12. De regionale midlene lyses ut med utgangspunkt i samme retningslinjer som de nasjonale, men med noen regionale tilpasninger. Fylkenes rapportering viser at de fylkesvise midlene i hovedsak går til aktiviteter som retter seg direkte mot bønder.

For 2026 ble det avsatt 34 mill. kroner til Klima- og miljøprogrammet. Av disse gikk 16 mill. kroner til nasjonale prosjekter, herunder 7 mill. kroner til øremerkede prosjekter, og 11 mill. kroner til regionale prosjekter. De øremerkede midlene er avsatt til lystgassprosjekt, bærekraft i grøntsektoren, regnskapsgruppa for klimaavtalen, sirkulering av uønskede stoffer fra organiske gjødselvarer, effektivt plantevern og alternativer til kjemiske plantevernmidler, klimavirkning av dyr på beite.

Rapporten «Klimavirkninger av å holde dyr på beite» ble bestilt av avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2025. Nibio fikk oppdraget. Rapporten samler kunnskap om beitedyrenes klimapåvirkning. Den gir også en systematisk gjennomgang av hvordan beiteaktiviteten håndteres i det nasjonale klimagassregnskapet og mulige forbedringer både i regnskapet og i beitepraksisen. Rapporten viser til at beitedyr både påvirker utslipp og opptak av klimagasser gjennom bl.a. arealbruksendringer, spesielt avskoging knyttet til nytt innmarksbeite gir store utslipp i regnskapet. Samtidig står en stor andel innmarksbeiter ubrukt i Norge, og trues av gjengroing. Effektene av metanutslipp og utslipp av husdyrgjødsel fra dyr på beite er relativt små, men noen studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Røros bergstad og Circumferensen, Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap

Tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket omfatter 51 områder over hele landet der formålet er å bidra til å sikre verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift. Ulike skjøtsels- og istandsettingstiltak blir finansiert med midler over jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementets budsjett. For 2025 var det til sammen 31,8 mill. kroner til tilskuddet, hvorav 15,5 mill. kroner er avsatt over jordbruksavtalen. Aktiv jordbruksproduksjon i områdene er en forutsetning for gjennomføring av satsingen. Landskapsskjøtsel, biologisk mangfold og kulturminner/kulturmiljøer er blant tiltakene som fikk mest støtte i 2025.

Landbruket spiller en vesentlig rolle i verdensarvområdene. Gjennom tilskudd til tiltak i verdensarvområdene blir det gitt tilskudd for å styrke landbruket i disse tre områdene. Det ble i 2025 avsatt totalt 11,7 mill. kroner til ordningen, der 9,5 mill. kroner er avsatt over jordbruksavtalen og 2,2 mill. kroner over Klima- og miljødepartementets budsjett. Det blir gitt støtte til både drift og investeringstiltak. I 2025 gikk størstedelen av midlene til tiltak innen landskapsskjøtsel, fulgt av andre næringsretta tiltak, kulturminner og kulturmiljøer og biologisk mangfold. Disse midlene kommer i tillegg til Klima- og miljødepartementets øvrige midler til verdensarvområdene.

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

For 2026 ble det avsatt 15 mill. kroner over jordbruksavtalen til å følge opp Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler. Referansegruppen gir overordnede føringer for hvilke temaer som skal prioriteres det enkelte år. For 2026 vektla referansegruppen blant annet kunnskap om plantevernmidler under norske forhold og hensyn til jord, informasjon og holdningsskapende arbeid for riktig bruk av plantevernmidler og utstyr, integrert plantevern og alternativer til kjemiske plantevernmidler, kartlegging av faktisk eksponering og helseeffekter for brukere og andre av slik eksponering som skyldes spredning av plantevernmidler.

Totalt søknadsbeløp for 2026 var ca. 40 mill. kroner fordelt på 27 søknader. Landbruksdirektoratet har vurdert søknadene i samarbeid med Mattilsynet, og har tildelt 15 mill. kroner til 12 prosjekter. Alle prosjektene er nye med oppstart i 2026.

Norge er forpliktet til å ha en handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler gjennom EØS-avtalen. Den eksisterende handlingsplanen (2021–2025) er under revisjon.

Omsetningen av plantevernmidler varierer mellom år, og 2025 hadde den høyeste omsetningen i siste 5-års periode. Fra 2024 til 2025 økte den totale omsetningen betydelig, noe som i hovedsak skyldes en økning i omsetning av ugrasmidler.

3.5.3 Økologisk jordbruk

Regjeringen la i april 2025 frem en oppdatert nasjonal strategi for økologisk jordbruk for perioden frem til 2032 Fra økologisk jord til middagsbord. Utgangspunkt for strategien er mål om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, samtidig som det stimuleres til økt omsetning og etterspørsel i markedet.

I 2025 ble det utbetalt 166,1 mill. kroner i produksjonstilskudd til økologisk primærproduksjon. Dette er tilskudd som kommer i tillegg til ordinære tilskudd, og var en økning på 4,8 mill. kroner fra 2024.

3.5.3.1 Areal- og produksjonsutvikling

Figur 3.15 viser utviklingen i antall dekar økologisk drevet areal og areal under omlegging (karensareal) i perioden 2000–2025. Figuren viser også sammenlagt utvikling for økologisk areal og karensareal i prosent av totalt jordbruksareal. I 2025 ble 414 000 daa jordbruksareal ble drevet økologisk, og 32 000 daa var under omlegging. Medregnet karensareal utgjorde areal i økologisk drift 4,5 pst. av det totale jordbruksarealet, en nedgang på 0,1 prosentpoeng sammenliknet med året før. Andelen foretak med økologisk produksjon har holdt seg relativt stabil på 5 pst. de siste årene.

Kilde: Debio og SSB

3.5.3.2 Produksjon og omsetning

Sesongen 2025–2026 viser foreløpig en økning på ca. 7 pst. i produksjonen av økologisk korn, erter, oljefrø og åkerbønner, sammenlignet med forrige sesong. Den totale økologiske produksjonen er anslått til 16 100 tonn, over 100 tonn høyere enn snittet de foregående fem sesongene. Arealet brukt til økologisk kornproduksjon gikk ned med 1,7 pst. i 2025.

Produksjonen av økologisk melk var på 43,4 mill. liter i 2025, en marginal nedgang fra 2024. Anvendelsesgraden, dvs. andelen solgt videre som økologisk melk, var i 2025 på 80 pst. Volumet er det største som til nå har blitt registrert.

Samlet produksjon av økologisk kjøtt fra storfe, svin, fjørfe og småfe i 2025 var 3 135 tonn, en økning på 1,1 pst. fra året før. Produksjon av storfe var stabil, ellers økte produksjon av kjøtt i alle kategorier. Anvendelsesgraden totalt var 41 pst., med 90 pst. for svinekjøtt og hhv. 41 og 39 pst. for storfekjøtt og sau/lam. Alt fjørfekjøttet ble anvendt som økologisk vare. Produksjonen av økologiske egg økte i 2025, og var på 4 700 tonn.

Omsetningen i grossistleddet av norsk økologisk frukt og grønt til dagligvaremarkedet utgjorde i 2025 1,6 pst. av totalomsetningen. For de fleste grønnsaker er andelen økologisk av total omsetning liten og varierer mye mellom produktene, fra 0,1 til 22 pst. Gulrot er den største grønnsakskulturen i Norge, målt i omsatt mengde. 2025 var et utfordrende år for produsentene av økologiske epler.

Omsetning i forbrukermarkeder

Det ble i 2025 omsatt økologiske matvarer i dagligvarehandelen til en verdi av 4,3 mrd. kroner. Dette er en betydelig vekst, med en økning på 17,6 pst. fra året før. Veksten i økologisk omsetningsverdi var betydelig større enn den generelle stigningen i matvarepriser fra 2024 til 2025, som var på 5,6 pst. Økologisk andel av dagligvaremarkedet ligger stabilt på rundt 2 pst.

Omsetningen økte i verdi innenfor de fleste varegruppene, og var størst for grønnsaker, meieriprodukter, kornprodukter og bakevarer, jf. figur 3.16. Meieriprodukter skiller seg spesielt ut med en betydelig vekst fra 2024 til 2025, og var i 2025 den største varegruppen innen omsetning av økologisk vare.

Kilde: Nielsen IQ og Landbruksdirektoratet

I andre salgskanaler utenom dagligvare har det vært en samlet vekst på 13,9 pst. fra 2024 til 2025. Dette er en vesentlig høyere vekst enn året før. Storhusholdningsmarkedet og bakeri, inkl. kaféutsalg, er de største salgskanalene.

3.5.3.3 Utviklingsmidler

For prosjektåret 2026 ble det avsatt 13 mill. kroner til ordningen «Utviklingstiltak innen økologisk landbruk.» Det ble i tillegg avsatt 2 mill. kroner til «Landbrukets Økoløft», som etter jordbruksoppgjøret i 2025 er en egen ordning.

Det ble øremerket midler til anbudene med tema «Økologiske og bærekraftige menyer i storhusholdning» og «Produktutvikling av økologiske produkter fra norsk jordbruk».

Det gis i tillegg støtte til utviklingsprosjekter innenfor økologisk jordbruk over to andre ordninger: Nasjonale tilretteleggingsmidler, jf. kap. 3.3.3.3, og Klima- og miljøprogrammet, jf. kap. 3.5.2.4. Til sammen ble det over disse ordningene innvilget i alt 8 prosjekter innenfor området økologi med oppstart i 2026, tilsvarende en samlet innvilgning på 9,8 mill. kroner.

3.6 Rådgiving og kunnskapsformidling i hele landet

3.6.1 Støtte til Norsk landbruksrådgiving

For å bidra til god agronomi og økt kompetanse i landbruksnæringen, er det viktig at kunnskap og forskningsresultater er lett tilgjengelig for næringsutøverne. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er en viktig kunnskapsprodusent for jordbruket og driver faglig utvikling og lokalt tilpasset rådgiving i landbruket i hele landet.

For 2025 ble det satt av 117 mill. kroner til NLR over jordbruksavtalen. Formålet med støtten som gis til NLR over jordbruksavtalen er å bidra til at alle bønder skal ha et likeverdig rådgivingstilbud i hele landet. Hoveddelen av støtten gikk til rådgivings- og kunnskapsutviklingsarbeid innen konvensjonell og økologisk planteproduksjon. NLR har også viktige oppgaver innenfor fagområdet HMS i landbruket og krisebistand. I tillegg til rådgiving til den enkelte gårdbruker arrangerer NLR kurs, samlinger og fagdager med ulike tema innen ulike fagområder de har ansvaret for, og samarbeider med relevante fagmiljø og aktører. I 2025 ble det gjennomført 430 feltforsøk, holdt 687 markdager og skrevet 262 fagartikler. NLR gir tilbud til både medlemmer og ikke-medlemmer, med differensierte priser. Fagstoff er gjort tilgjengelig på nett for alle.

Etter sammenslåingen av de regionale rådgivingsenhetene og sentralenheten i 2024, har NLR jobbet med å ta ut gevinstene ved prosessen, blant annet ved å etablere strukturer som sprer kunnskap og kompetanse i hele organisasjonen.

I 2025 har NLR videreført tilbudet med en mentorordning. Målet med mentorordningen er å hjelpe nye eller unge produsenter under 35 år med kompetanseheving gjennom personlig veiledning i en oppstarts- eller utviklingsfase. I 2025 var det 148 par adepter og mentorer som fikk tildelt plass.

3.6.2 Klima- og energirådgiving i veksthus

Norsk Gartnerforbund (NGF) har drevet energi- og klimarådgiving rettet mot veksthusnæringen siden 2006. Det ble avsatt 1 mill. kroner til formålet over jordbruksavtalen for 2025. Hovedformålet med NGFs rådgivingsarbeid er å redusere fossil energibruk i veksthusnæringen og konvertere energibruken til fornybare kilder. I følge NGF er CO₂-utslippene i veksthusnæringen redusert med 2 470 tonn til 44 823 tonn CO₂ fra 2024 til 2025, en reduksjon på 5,2 pst. Energi- og klimarådgiverne i Norsk Gartnerforbund har i 2025 jobbet med en rekke prosjekter som kan bidra til energitiltak og utslippskutt på hhv. 20,96 GWh og 1 556,9 tonn CO₂.

3.7 Andre politikkområder

3.7.1 Tilskudd til utvikling av plantemateriale

Formålet med tilskudd til utvikling av plantemateriale er å bidra til å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang til klimatilpasset, variert og sykdomsfritt materiale, og gjøre materialet mer konkurransedyktig på hjemmemarkedet og eksportmarkedet.

Tilskuddet tildeles i tråd med gjeldende Retningslinjer for tilskudd til utvikling av plantemateriale ved Graminor AS, Sagaplant AS og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som ble fastsatt av Landbruks- og matdepartementet i 2016.

Graminor

Graminor AS har ansvar for utvikling av plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge. Selskapets samfunnsoppdrag er å levere nye plantesorter tilpasset norske vekstforhold til matprodusentene. Graminor utvikler nye sorter av artene korn, engvekster, potet, frukt og bær. Graminors arbeid er av stor beredskapsmessig betydning for å sikre norsk matproduksjon tilpasset et endret klima, både gjennom pågående programmer og videre satsinger i foredlingsprogrammene, for å møte utfordringer knyttet til endrede markedsforhold og kompetansemangel. Dette gjelder spesielt innen foredlingsprogrammene som ikke har tilfredsstillende markedsmessig basis i Norge. Planteforedling er en flerårig prosess, og Graminor fikk i 2025 godkjent sorter av både toradsbygg, hvete, havre og potet. En ny eplesort er i siste fase av prosess for rettsbeskyttelse. Graminor har i tillegg prebasisproduksjon, og hadde i 2025 totalt 13 prebasispartier korn og 5 prebasispartier for engvekster.

Sagaplant

Sagaplant produserer rent plantemateriale av en rekke hagebruksvekster i Norge. Sagaplant tar inn planter til karantenedyrking, testing og rensing for så å oppformere planter i ulike kvaliteter og ulik bruk. Sagaplant oppbevarer en stor andel genetisk viktig plantemateriale som en del av norsk matberedskap og fremtidig foredlingsarbeid. 193 aksesjoner av forskjellig plantemateriale av bl.a. potet, jordbær, eple og rabarbra er lagret på kryotank.

NMBU

Fremavlprosjektet ved Institutt for plantevitenskap ved NMBU bevarer 39 sorter prydvekster in vivo (levende) og 29 sorter in vitro (i glassbeholder), og sikrer at norske blomsterdyrkere får muligheten til å anskaffe friskt plantemateriale til overkommelig pris.