Referat fra gruppe F 6-7 februar 2003

Referat fra gruppe F 6.-7. februar 2003

Forum: Arbeidsgruppe F, Mobilitet og europeisk samarbeid
Sted: Brussel, Belgia
Tidspunkt: 6.-7. februar 2003
Deltaker fra norsk side: Gro Beate Vige, UFD

Kommisjonen presiserte at gruppen har et dobbelt mandat: i tillegg til å være en arbeidsgruppe under Lisboaprosessen, har den også fått i oppdrag å følge opp Parlaments- og Rådsrekommandasjonen om mobilitet (Recommendation of the European Parliament and of the Council of 10 July 2001 on mobility within the Community for students, persons undergoing training, volunteers, teachers and trainers (2001/613/EC)). Ifølge denne rekommandasjonen skal medlemsstatene, senest innen to år etter at den ble vedtatt, levere en evaluativ rapport om hva de har gjort for å følge opp både rekomman­da­sjonen og Handlingsplanen for mobilitet (Resolusjon vedtaget af Rådet og repræsentanterne for medlemsstaternes regeringer, forsamlet i Rådet den 14. december 2000, om en aktionsplan for mobilitet (2000/C 371/03)).

Flere grupper, med Hellas i spissen, tok opp spørsmålet om forholdet mellom Handlingsplanen og Rekommandasjonen og lurte også på hva som var skjedd med gruppen som var blitt oppnevnt for å følge opp handlingsplanen i fjor.

Kommisjonen, ved Otto Dibelius (OD) presiserte at Handlingsplanen er et uttrykk for politisk vilje, mens rekommandasjonen er bindende og derfor formelt må følges opp. Det ble klart at denne gruppen erstatter gruppen som skulle følge opp handlings­planen, og at det nye og dobbelte mandatet er et uttrykk for et ønske om effektivitet fra Kommisjonens side, noe flere delegasjoner satte pris på.

Til de nasjonale rapportene om oppfølging av rekommandasjonen om mobilitet:
Det ble enighet om å introdusere et avsnitt om de nasjonale politiske prioriteringene mht. mobilitet i tillegg til de strukturen som var blitt foreslått. D foreslo ^2 sides omtale pr. tiltak samt at det bare skulle skrives ”bakgrunn og kommentarer” om de ulike tiltakene der en mener dette er nødvendig for å forstå dem. S ønsket å utvide målgruppen. En rekke presise spørsmål (Gr, F, N) om hva slags statistisk materiale som bør samles inn til disse rapportene, forble ubesvart og uavklart.

Til de Gruppe F-spesifikke oppgavene: Gruppe F skal følge opp målene 3.4 ”øke mobilitet og utveksling” og 3.5 ”styrke europeisk samarbeid”. Diskusjonen dreide seg mest om mobilitet og utveksling, og i mye mindre grad om europeisk samarbeid i utdanningssystemene.

Uansett hva de ulike delegatene sa om å legge mest vekt på det ene eller andre aspektet, holdt OD fast på at de tre temaene som ble foreslått som de sentrale i det innledende tilsendte ”issues paper”, skulle være de viktigste i det videre arbeidet. Disse er 1) adgang til mobilitet ( access), inkl. finansieringsordninger, informasjon, veiledning 2) kvalitet i mobilitet, 3) mobilitet fra utenfor EU (Europa)/attraktiviteten til europeisk utdanning.

Flere pekte på det umulige i å diskutere mobilitet uten å samtidig se på godkjenning av kvalifikasjoner (Pl). Flere pekte på manglende underlagsdata, at man trenger en studie om mobilitetsstrømmer i Europa (D). UNICE pekte på at bedriftene bør trekkes med i vurderingene av kvalitet i opplæringen. Det ble også foreslått at gruppen skulle se på forslagene til ny EU-lovgivning (nytt direktiv om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og etterfølger etter 68/1612) (A).

OD vil sørge for å ha med seg ekspertise på tilgjengelige mobilitetsdata på neste møte i gruppen. Presiserte at man ikke bare vil ha mer, men også bedre mobilitet. På grunn av tidsfristen for arbeidet, kan ikke ambisjonsnivået være så høyt.

Bernd Wächter (ekspert) pekte på at formuleringene i ”issues paper” er konsentrert om programmobilitet, mens 70 % av all mobilitet i høyere utdanning er utenfor program. Og hva med omtale av den mobiliteten som gjelder hele grader/hel utdanning i utandet?

Lynne Chisholm (ekspert): en bør legge mer vekt på LLL-aspektene ved mobilitet. Hvorfor konsentrere seg om de unge? Hvorfor ikke se på kjønn, familieforpliktelser, og hvor ble debatten om virtuell mobilitet av?

Søren Kristensen: to hovedproblemer: 1) tid, 2) vanskeligheter med å innhente materiale. Kan få mobilitetsdata fra program, men vanskelig utenfor. Hva med mobilitet betalt av sosialfondene? NL eneste land med nasjonal rapporteringsstruktur for mobilitet. Finn ”examples of good practice”

S: Vi bør ikke i denne gruppen ta for oss det samme som behandles i midtveisrapportene for Sokrates og Leonardo da Vinci. (støtte fra N)

OD viste til at man også vil få frem meninger og forhåpentlig gode eksempler i den åpne høringen om Sokrates og Leonardo.

D: Hva slags mobilitet vil vi fremme? Kortere perioder eller permanent mobilitet? Vi bør holde oss til fysisk mobilitet. 13 % av tyske studenter har et utenlandsopphold som del av hjemmestudiet – det er for lite. NB Utkast til rapport bør foreligge i september.

B (fr): Studentmobilitet er for en økonomisk elite nå. Uten gratisprinsipp for utdanning og tilstrekkelig gode ordninger for studiefinansiering, vil man aldri nå 10 %-målet for mobilitet.

Pt: Hva med å finne gode eksempler på blandingsopplegg av fysisk og virtuell mobilitet?

Guy Haug: Rapporten skal dreie seg om utdanningssystemer. Listen over hva man kan gjøre bedre og de hindre som finnes, har alt blitt utarbeidet. Må kunne sammenligne mellom land. Ikke ”inventaire de la mobilité”, men ”l’action comparative”.

F: Opptatt av adgang til mobilitet , både av hensyn til mål om demokratisering og 10 %-målet for mobilitet. Viktig med godkjenning (”validation”) av oppnådde kvalifikasjoner. Bolognaprosessen omfatter fysisk mobilitet – bør holde oss til det. Hva har skjedd med fjorårets ”high level”- Den Haag-gruppe for mobilitet? NB bekymret for usikkerhet mht. rapportering også nasjonalt: hvordan rapporterer uh bilaterale avtaler i forhold til program.

B Wächter: NB En fersk Ulrich Teichler-studie viser at definisjonen av ”utenlands student” i høyere utdanning varierer fra land til land, slik at Eurostat-tallene derfor ikke er sammenlignbare.

Søren Kristensen: Vi vet verken hva vi vet eller ikke vet. Lettere å finne eksempler på god praksis dersom vi vet hva vi ønsker. Hvorfor mobilitet? Også en måte å opparbeide en av de nye ”basic skills” på: tilpasningsevne til og åpenhet overfor nye idéer, miljøer og kulturer.

D: Nytt ”springbrett”-program i Tyskland for lærlinger/elever i yrkesopplæring, som bl.a. kan brukes til utenlandsopphold som del av opplæringen.

N: Hvordan rapportere om kvalitet i mobilitet på nasjonalt nivå? Savner omtale av Lisboakonvensjonen med Diploma Supplement og Code of good practice i ”issues paper”. OD vil ta inn omtale av Lisboakonvensjonen.

Ønsker å vite hva slags spørsmål som skal stilles mer presist, slik at det går an å bestille statistikk og informasjon med en gang – nødvendig for å holde tilstrekkelig fremdrift i arbeidet. (Støttet av G)

God praksis: Kvalitetsreformen m. mobilitetstilskudd (vekt på studentmobilitet + problem med ulik rapportering mellom institusjonene), DS obligatorisk.