Referat gruppe H 16-17 feb

Referat fra gruppe H, 16.-17. februar 2004

Forum: Gruppe H: Gjøre læring attraktivt og styrke båndene til arbeidsliv, forskning og samfunn
Tid og sted for møtet: Brussel 16-17 februar 2004
Neste møte: september 2004
Norsk deltaker: Astri Hildrum, Avdeling for kompetanse og arbeidsliv, Utdannings- og forskningsdepartementet (hia@ufd.dep.no, tlf: 22 24 76 92/920 80 019)

Møtets formål, stikkord:

  • Diskusjon av forslag til felles europeiske prinsipper for validering av uformell læring
  • Fremtidig arbeid i gruppe H

Hovedkonklusjoner

Europeiske prinsipper for validering

Lansering av et sett europeiske prinsipper for validering av non-formal og informal learning er blant anbefalingene i rapporten for oppfølging av Lisboastrategien på utdanningsområdet. Et nytt utkast fra ekspertgruppen for non-formal and informal learning ble forelagt i møtet. Dette hadde kort tid i forkant vært diskutert i en konferanse for de nye medlemslandene i Vilnius. Her hadde det særlig blitt understreket at nytten av verdsetting for grupper utenfor arbeidslivet, for integreringsformål og drop-outs burde komme tydeligere frem.

Diskusjonen i Gruppe H gikk også i retning av å fokusere litt mindre på ulike læringsarenaer, og mer på det generelle ved prinsippene, og heller fremheve eventuelle unntak. Det som ble mest diskutert:

Forholdet mellom formative og summative mål med verdsetting. Når hensikten er mer formativ, dvs med mål om å understøtte en pågående læringsprosess enn summativ, blir det andre konsekvenser for individets rettigheter (muligheter til å klage, rett til dokumentasjon) enn når prosessen skal lede ut i en dokumentasjon av læringsutbytte. Det er i tråd med det norske systemet, der det er helt andre formaliteter knyttet til utsteding av kompetansebevis enn til f.eks realkompetansedokumentasjon i frivillig sektor.

Individuelle rettigheter

Kommisjonen har gått over til å bruke begrepet ”entitlements” i stedet for ”rights” for å imøtekomme skepsisen til å dirigere landene må løse denne problematikken gjennom å innføre rettigheter. Dette er i tråd med norsk politikk på området, der rettigheter er en av flere virkemidler for å legge til rette for verdsetting av realkompetanse, der det f.eks i høyere utdanning er valgt andre løsninger enn på vgo-nivå.

Plikt for bedrifter, virksomheter og organisasjoner til å legge til rette for validering av læring. Spesielt mye innvendinger fra representanter for NGOs (nongovernmental organisations). Vanskelig å pålegge å legge til rette for at individer skal kunne få sin kompetanse vurdert, uten samtidig å komme i konflikt med det frivillige og uformelle ved virksomheten. Noe mindre problematisk når formative formål ikke trenger underlegges samme krav som når formålet er summativt og leder til skriftlig dokumentasjon på individets kompetanse. Også i tråd med norske erfaringer, med skepsis mot å lovfeste at arbeidslivet å dokumentere realkompetanse. (her har vi imidlertid ikke funnet andre gode ordninger enda)

Nasjonal, sektorvis og regional implementering av europeiske prinsipper.

Det var mange tilløp til diskusjoner om enkelte tema, mht i hvor stor grad man bør fastsette praktiske løsninger. Kommisjonen understreket at en viktig hensikt med å lansere europeiske prinsipper er å definere forutsetninger som må være på plass for at verdsetting skal være mulig i praksis. Samtidig må det i stor grad være landene som selv finner egnede løsninger på å sikre at prinsipper som nøytralitet, upartiskhet, troverdighet, legitimitet ved ordningene gjenspeiles i konkret organisering. Dette viser et tydelig behov for gjensidig erfaringsutveksling for å fylle prinsippene med innhold.

Dokumentasjon av non-formal and informal learning

Det var generelt positiv vurdering av forslaget om at Euro-CV og nytt Europass i størst mulig grad bør tas i bruk ved verdsettingsprosesser, da felles og transparente maler understøtter mobilitet. Dette er i tråd med det norske realkompetanseprosjektet, som i sterk grad vektla viktigheten av (og analytisk skilte mellom ) dokumentasjons- og verdsettingsprosessen

Forholdet til omverdenen.

Prinsippene rekker ut over utdanningsområdet, jf behovet for å nå de utenfor arbeidsstyrken, drop-outs og integreringsformål. Spesielt ble det understreket behov for å komme i inngrep med arbeidsmarkedspolitikken. Det ble oppfordret til at den europeiske arbeidsmarkedspolitikken må forholde seg til og vurdere hvordan prinsippene for validering bør implementeres på arbeidsmarkedsområdet

Videre fremdrift og oppfølging

Det er ikke tatt stilling til hvordan prosessen for å få prinsippene omsatt til praktisk politikk skal tas videre etter rådsbehandlingen i mai. Rollene til både gruppe H og ekspertgruppen må avklares nærmere. Det ble understreket at Utdanningsministerkonferansen i Oslo 24.-25. juni er en viktig arena for å berede grunnen for implementering etter rådsmøtet.

Det ble spilt inn behov for å gå videre på en rekke punkter. (Et gruppemedlem omtalte situasjonen mht videre fremdrift for prinsippene med utsagnet ”A mountain of work is in front of us):

  • Hvilken forskjell i europeisk utdanningspolitikk ønsker vi å se som følge av innføringen av prinsippene i 2010? Det vil være aktuelt å drøfte benchmarks som kan brukes til tilstandsvurdering.
  • Spredning av metoder fremgangsmåter og støtte til landene ved implementering Kommisjonen har utarbeidet en Inventory of non-formal and informal learning som beskriver status i landene, og som er ment til å gi inspirasjon ved iverksetting.
  • Det ble pekt på behov for å gå inn i de enkelte prinsippene og utdype muligheter og eventuelle dilemmaer som ligger i disse, og at det kan være nyttig med utarbeide en håndbok/ guide for implementering av prinsippene som både tar høyde for arenaer de skal virke på og målgrupper.
  • Tydeliggjøre målgrupper, bedre argumentasjonen for hva prinsippene kan bidra med på ulike politikkområder (f.eks arbeidsmarked, integrering, innovasjon, seniorpolitikk)
  • Spesielt behov for inngrep med arbeidsmarkedspolitikken og partene i arbeidslivet ble fremhevet. Ved arbeidskontorene foregår det kartlegging av kompetanse for personer som søker arbeid, men hvor godt står denne virksomheten i sammenheng med prinsippene?

En klar konklusjon fra det aktuelle møtet i gruppe H er at fungerer dårlig hvis det ikke er noe konkret å ta stilling til. Med unntak for diskusjonen rundt prinsippene, og en presentasjon fra indikatorgruppa, ble diskusjonen rundt fremtidige prioriteringer for gruppe H forutsigbar tam. I interrimrapporten er målene om ”bedre samarbeidsrelasjoner” og ”europeisk kvalifikasjonssystem” beslektet med temaområdet til gruppe H.

Det ble videre foreslått å kartlegge eksisterende samarbeidsrelasjoner og konstellasjoner i landene, og å få en presentasjon av prosjekt for regionalt samarbeid i Europa ved neste møte. Gruppen vil også følge med på hvordan lifelong guidance-gruppens arbeid bidrar inn mot temaområdet, etter at dette området er overført fra gruppe G. (som nå skal jobbe mer direkte mot inklusjon)

Mer informasjon

Informasjon om UFDs EU arbeid, herunder oppfølging av Lisboastrategien er tilgjengelig under www.odin.dep.no/ufd