Statsbudsjettet 2006 — Spørsmål fra energi- og miljøkomitéen

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Svar på spørsmål fra energi- og miljøkomitéen 4. november 2005

Statsbudsjettet 2006 – Spørsmål fra energi- og miljøkomitéen

08.11.2005

Jeg viser til brev fra Stortingets energi- og miljøkomité av 4 d.m. Miljøverndepartementet har følgende svar:

Spørsmål 1:
Kap 1400, post 71

- Hvilken tidshorisont er det på det norske medlemskapet i de internasjonale organisasjonene Norge deltar i og som dekkes av posten?

Svar:
Det er ingen tidshorisont på det norske medlemskapet i de internasjonale organisasjonene/ konvensjonene Norge deltar i og som dekkes av post 71. Norge er medlem til vi melder oss ut, og det er ikke aktuell norsk politikk å trekke seg fra allerede inngåtte internasjonale forpliktelser på miljøområdet.

Spørsmål 2:
Kap 1400, post 73

- Hva er nivået på tilskuddene til de forskjellige aktørene?

Svar:
Tilskuddene for 2006 er foreløpig ikke fordelt og MD avventer bl.a. søknader fra de ulike organisasjonene. Tildeling av tilskudd for 2006 vil bl.a. bli basert på de enkelte virksomhetenes resultat fra i år og en vurdering av konkret søknad om midler for 2006, sett opp mot prioriterte nasjonale miljø- og bærekraftsmål og prioriterte satsninger. Det vil også tas hensyn til at tilskuddet fra Miljøverndepartementet er driftstilskudd som finansier opp til 70-80 % av driften til tilskuddsmottakerne, for eksempel GRIP. Det kan derfor ikke være betydelige fluktuasjoner i tilskuddene fra år til år uten at dette får konsekvenser for antall tilsatte og igangsatte satsninger.

På kap. 1400 post 73 er det 23 713 000 kroner i inneværende års budsjett og fordelingen av midlene er følgende:

GRIP - Stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk

8,5 mill. kroner

Grønn hverdag - Miljøheimevernet

7,2 mill. kroner

Stiftelsen Idebanken

3,5 mill. kroner

Stiftelsen Miljømerking i Norge (Svanen)

1 mill. kroner

Miljøstiftelsen Bellona

0,7 mill. kroner

Stiftelsen Zero

0,3 mill. kroner

Stiftelsen LOOP

0,5 mill. kroner

Stiftelsen Miljøfyrtårn

0,5 mill. kroner

ORIO-programmet

1 mill. kroner

Prosjektet "07-06-05"

0,513 mill. kroner

Spørsmål 3:
Kap 1400, post 70

- Får disse organisasjonene tilskudd over andre poster i statsbudsjettet?

Svar:
Natur og ungdom, Blekkulfs miljødetektiver og Den norske turistforening får også støtte fra Barne- og familiedepartementet.

Det er forøvrig mulig for alle organisasjonene som står oppført på 70-posten å søke støtte til spesielle prosjekter på andre poster i Miljøverndepartementets budsjett eller fra andre departementer.

De store friluftslivsorganisasjonene som, Friluftslivets fellesorganisasjon, Den norske turistforening samt Norges Kulturvernforbund mottar støtte til forskjellige satsninger fra Kultur- og kirkedepartementet. Det samme gjelder for Norges naturvernforbund som også får støtte til diverse Nord-Russlandprosjekter fra Utenriksdepartementet.

Spørsmål 4:
Kap 1400, post 78

Regjeringen har foreslått å bevilge penger til modernisering av nikkelverket i Petsjenga, for å bygge briketteringsanlegg, ny smelteomn og ny svovelsyrefabrikk. De forventede utslippsreduksjonene er positive.

  • I hvor stor grad må eierne av nikkelverket bidra økonomisk til prosjektet?
  • Hvor store utbytter har eierne tatt ut av selskapet de siste 5 årene?
  • Ville bedriften, i følge russisk lovgiving og internasjonale forpliktelser, måtte foretatt disse oppgraderinger selv om Norge ikke hadde bidratt?

Svar:
- I den opprinnelige finansieringsplanen fra desember 2001 skulle eierne bidra med 34,7 % av investeringskostnadene, mens 32 % var lån fra Den nordiske investeringsbanken (NIB) og resten direkte støtte fra Norge (inntil 270 mill. kroner) og Sverige. I slutten av september i år mottok MD en justert finansieringsplan der utgiftene til bygging av en prototyp av smelteovnen, og økte utgifter bl.a. til svovelsyrefabrikken er lagt inn. De økte utgiftene medfører at eiernes bidrag nå er økt til 51 %, siden lån og tilskudd som avtalt ligger fast.

- Oversikt mottatt fra NIB viser at eierne de siste 5 årene har tatt ut et samlet utbytte på 935 mill. USD. Disse tallene refererer seg til årsrapporter fra selskapet.

- Russisk lovgivning setter svakere krav til utslipp av svoveldioksid og tungmetaller enn de som ligger inne i moderniseringsavtalen for Petsjenga Nikel. Siden Russland heller ikke har sluttet seg til de siste internasjonale avtaler som setter grenseverdier for utslipp fra denne typen anlegg, ville ikke moderniseringsprosjektet kommet i gang uten norsk støtte.

Spørsmål 5:
Kap 1426, post 01

- Hvor stor del av posten dekker utgifter til de lokale rovviltkontaktene?

Svar:
I 2006 vil det bli brukt omtrent 7 mill. kroner til de lokale rovviltkontaktene fra kap. 1426 post 01. Vi viser for øvrig til omtale av dette og den øvrige økonomiske satsingen knyttet til rovvilt på side 156-157 i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Spørsmål 6:
Kap 1427, post 32 og post 33 og post 34 og post 35

- Hvor stor andel av erstatningssakene løses ved minnelige avtaler og hvor mye ved rettslig skjønn?

Svar:
Kap. 1427 post 32 Statlig erverv, fylkesvise verneplaner:

Kap. 1427 post 33 Statlig erverv, barskogvern:

Når det gjelder kap. 1427 post 32 Statlig erverv, fylkesvise verneplaner og post 33 Statlig erverv, barskogvern, er problemstillingen omtalt i NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (side 406): ”Det foreligger ikke helt eksakte tall for hvor mange saker som forlikes utenfor domstolene. Direktoratet for naturforvaltning har likevel antatt at ca. 70 % av de krav som fremmes, avgjøres i minnelighet”.

Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet har ikke opplysninger som tilsier noe annet svar per i dag.

Kap. 1427 post 34 Statlig erverv, nasjonalparker:
Siden overgangsregler er innført for erstatningssaker i nasjonalparkplanen, jf svar på spørsmål 8, er behandlingen av disse utsatt for de aller fleste områder i påvente av en eventuell ny erstatningsordning. Kun en vernesak er avsluttet (Skrim) etter skjønn. En annen sak (èn eiendom i Forollhogna) er under behandling i rettsapparatet etter at forsøk på å komme fram til løsning i minnelighet ikke lyktes.

Kap. 1427 post 35 Statlig erverv, nytt skogvern
Posten ble opprettet i statsbudsjettet for 2004 for å dekke utgifter knyttet til nytt skogvern etter at den opprinnelige verneplan for barskog, som finansieres over kap. 1427 post 33, ble avsluttet med siste vernevedtak i 2002. (Utbetalinger på erstatninger er imidlertid ikke helt avsluttet - se svar på spørsmål 7.)

For områder der det utbetales erstatning over kap.1427 post 35 Statlig erverv, nytt skogvern, er det så langt fattet få vernevedtak. Områdene Skjellingshovde og Fugglia ble vernet i 2004 og de 16 såkalte ”meldepliktområdene” ble vernet i 2005. Erstatningssaken for grunneierne i Skjellingshovde ble løst ved minnelig avtale i september 2005. For området Fugglia er det ikke klart om det blir løsning med avtale eller ved skjønn. For de 16 meldepliktområdene er erstatningssakene kommet så kort at det ikke er mulig å anslå fordeling mellom avtale og skjønn.

Det er videre planlagt nye vernevedtak før jul 2005 for frivillig vern-områder. Dette vernet er et resultat av et samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Norges Skogeierforbund om frivillig skogvern som startet opp i 2003. Frivillig vern er en prioritert metode når det gjelder framtidig skogvern. All erstatningsfastsettelse ved frivillig vern fastsettes etter minnelig avtale mellom staten og grunneier.

Spørsmål 7:
Kap 1427, post 33

- Hvor lang tid ser man for seg det vil gå før erstatningssakene er avsluttet?

- Hva blir totalkostnaden for barskogvernet når alle erstatningssakene er ferdig behandlet?

Svar:
MD legger til grunn at spørsmålet kun gjelder den opprinnelige verneplan for barskog som ble avsluttet med siste vernevedtak i 2002, men der erstatningsutbetalingen fortsatt pågår under kap. 1427 post 33.

Slik status er pr. i dag, vil vi anta at erstatningssakene for de aller fleste områdene vil være avsluttet i 2007. Vi er likevel rimelig sikre på at det ved slutten av 2007 fortsatt vil gjenstå saker for noen eller alle grunneiere i ett eller flere områder. Pr. i dag er det ikke er mulig å si noe om hvor mange områder eller grunneiere dette vil gjelde eller hva det utestående erstatningsbeløpet vil være. Vi vil presisere at miljøvernmyndighetene ikke har mulighet til fullt og helt å styre framdriften i den enkelte sak, og at endelig avgjørelse for erstatningssaker som går til overskjønn eller Høyesterett kan ta mange år. For å illustrere dette, kan det vises til Krakksfjellet naturreservat i Sogn og Fjordane. Området ble fredet i desember 1999. Erstatningsforhandlingene startet opp i 2000, men ble stilt i bero da grunneierne saksøkte staten med påstand om at fredningsvedtaket var ugyldig. Gyldighetssaken har nå vært gjennom to rettsinstanser. Avgjørelse fra lagmannsrett foreligger ikke, og en kan heller ikke utelukke at saken går videre til Høyesterett for avklaring før erstatningsforhandlingene eventuelt kan fortsette. For erstatningssaker er det en teoretisk mulighet for behandling i tre rettsinstanser før utbetaling av erstatning kan skje, og dette trekker utbetalingene ut i tid.

Totalkostnaden for verneplan barskog fase I og II er ut fra regnskapstall for årene 1991-2004, inkludert utgifter til vederlagsordningen, beregning av utestående tilsagn pr. 31.12.04 samt renter og utgifter til eiendomsforvaltning av makeskifteeiendommer i sum ca. 717 mill. kr.

Det ble også gjort mindre utbetalinger til vern under barskogplanen før 1991, men da ut fra bevilgningen til tematiske (fylkesvise) verneplaner. Vi har ikke gått inn i detaljene her, da dette antas å ha liten betydning for totalbildet. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at det er redegjort detaljert for bevilgninger, forbruk og overførte beløp under kap. 1427 post 33 for perioden 1998-2003 i NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (side 407).

Spørsmål 8:
Kap 1427, post 34 og post 35

- Hva måtte bevilges på posten dersom man skulle avslutte erstatningsoppgjørene for alle gjennomførte nasjonalparkverneprosesser, og uten å igangsette noen nye?

Svar:
Rettspraksis viser at gjeldende erstatningsordning for nasjonalparker og landskapsvernområder sjelden utløser krav på erstatning. Det skal m.a.o. mye til før det kan kreves erstatning for rådighetsregulering etter prinsippet i Grunnlovens § 105.

Biomangfoldlovutvalget (jf. NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold) har nylig foreslått nye erstatningsregler som innebærer en vesentlig utvidelse av det erstatningsrettslige vernet for nasjonalparker og landskapsvernområder. Lovutvalgets forslag har vært ute på høring, men det er ennå ikke tatt standpunkt til evt. nye erstatningsregler.. Regjeringen har imidlertid i sin tiltredelseserklæringen sagt at erstatningsreglene skal forbedres.

Det er besluttet en overgangsordning som innebærer at tilnærmet alle nasjonalparker og landskapsvernområder som inngår i St.meld.62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, vil komme inn under en eventuell ny erstatningsordning. Stortinget hadde ingen merknader til St.prp.nr.1 (2003-2004) for Miljøverndepartementet der det ble foreslått at "ei slik overgangsordning og vil omfatte område der fristen for å kreve erstatning ikkje er gått ut 1. januar 2002".

Den erstatningsrettslige situasjonen for vedtatte nasjonalparker og landskapsvernområder er m.a.o. uklar. Forventninger om lovendring som innebærer sterkere erstatningsrettlig vern gjør at det kun unntaksvis er aktuelt å vurdere krav på erstatning etter gjeldende erstatningsordning.

De antatte kostnadene (prosesskostnader og erstatning) ved vern etter dagens regelverk, som er lagt til grunn ved vernetidspunkt for gjennomførte og ikke erstatningsmessig avsluttede vernesaker i nasjonalparkplanen, er estimert til 68,6 mill. kroner.

Spørsmål 9:
- Hvor mye ressurser totalt regner Regjeringen med å bruke på klimaarbeidet i 2006?

- Hvilke premisser legger Regjeringen til grunn i klimapolitikken vedr bruk av kvotesystem og den grønne utviklingsmekanismen?

- Skal reduksjoner foretas i Norge, eller er aktørene fri til å kjøpe kvoter der hvor det er mest hensiktsmessig?

Svar:
(1) Det er satt av ca. 12 mill. kroner i ekstraordinære midler til klimaarbeidet for 2006 over budsjettet for Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn og Norsk Polarinstitutt. Det er satt av 3,3 mill. kroner til nasjonal oppfølging av ACIA-arbeidet og 3 mill. kroner til Lavutslippsutvalget som avslutter sitt arbeid i september 2006. Videre er det satt av 1,5 mill. kroner til satsing på lokalt klimaarbeid, 1,5 mill. kroner til en gjennomgang av lovverk og administrative ordninger (”klimavasking”), 1,2 mill. kroner til Ciceros informasjonsarbeid, 1 mill. kroner til arbeidet med tilpasningstiltak til klimaendringer og en halv mill. kroner til utvikling av klimagassregnskapet i henhold til spesielle krav som stilles til oppfyllelse av Kyotoprotokollen.

Til klimaforskning er det satt av i underkant av 50 mill. kroner.

I tillegg kommer årlige utgifter knyttet til blant annet klimagassregnskapet, drift av kvoteregisteret, enkeltutredninger og til avlønningen av de ansatte i miljøvernforvaltningen.

(2) og (3) For perioden 2005-2007 er det etablert et nasjonalt kvotesystem for klimagasser som i hovedsak omfatter utslipp fra industri, herunder energianlegg, koksverk, sementproduksjon og oljeraffinerier, og som i dag ikke betaler CO2-avgift. Stortinget ga i sin behandling av St.meld. nr. 54 (2000-2001) ”Norsk klimapolitikk” og St.meld. nr. 15 (2001-2002) ”Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk” tilslutning til en utvidelse av det eksisterende kvotesystemet fra 2008. Endelig utforming av kvotesystemet for 2008-2012 må blant annet ses i lys av hvordan en eventuell kobling til EUs kvotesystem blir etablert. Regjeringen er i dialog med EU-kommisjonen for å sikre en praktisk kobling mellom de to kvotesystemene.

Det er åpnet for bruk av kvoter fra den grønne utviklingsmekanismen i kvotesystemet for 2005-2007 på visse vilkår. Vilkårene er spesifisert i Ot.prp. nr. 13 (2004-2005) og nedfelt i klimakvoteforskriften. Det er ennå ikke utformet regelverk for perioden 2008-2012. Dette regelverket vil kunne avhenge av koblingen mellom det norske kvotesystemet og kvotesystemet i EU, siden EU har regler som går utover regelverket i Kyotoprotokollen.

De kvotepliktige aktørene kan selv velge om de vil gjennomføre utslippsreduksjoner i egen virksomhet eller kjøpe kvoter. Vi antar at kvotesystemet vil føre til at noen bedrifter gjennomfører tiltak i Norge og at det vil bli ervervet kvoter fra utlandet. Kvotesystemet er innrettet slik at bedriftene kan gjennomføre tiltak med tilhørende utslippsreduksjoner innenfor egen virksomhet når kostnadene for dette er lavere enn kvoteprisen i markedet. Når situasjonen er motsatt, dvs. kvoteprisen i markedet er lavere, vil de kunne kjøpe kvoter i kvotemarkedet.

Med hilsen

Helen Bjørnøy