St.meld. nr. 34 (2008-2009)

«Fra vernepliktig til veteran» Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner

Til innholdsfortegnelse

7 Internasjonalt samarbeid

Norsk deltakelse i flernasjonale styrkebidrag innebærer økte muligheter for internasjonalt samarbeid også innenfor det personellpolitiske området.

Internasjonalt samarbeid er allerede i dag en viktig del av norsk planlegging og gjennomføring av operasjoner. I forberedelser til utenlandsoppdrag benyttes FNs standardisering – Standardised training modules – og det samme gjør NATOs felles utarbeidede krav om basiskompetanse ved utdanning, trening og øving – Training and education for peace support operations . En felles basiskompetanse bidrar til at personell fra ulike nasjoner opptrer mest mulig ensartet under utførelsen av oppdrag, og at de er bedre i stand til å ivareta egen sikkerhet og helse. 

Flernasjonale styrkebidrag nødvendiggjør og muliggjør internasjonalt samarbeid for å sikre god oppfølging og støtte av personellet. Videre er det et godt grunnlag og et stort potensial for tettere og dypere samarbeid internasjonalt og spesielt innenfor rammene av det nordiske forsvarssamarbeidet. Dette er i tråd med tenkningen og forslagene i rapporten om « Nordisk samarbeid om sikkerhets- og utenrikspolitikk » som Thorvald Stoltenberg presenterte i februar 2009. Stoltenberg ble i 2008 bedt av de nordiske utenriksministrene om å legge frem forslag til styrking av det nordiske samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Figur 7.1 Flernasjonale styrkebidrag muliggjør internasjonalt samarbeid for å sikre god oppfølging av personellet

Figur 7.1 Flernasjonale styrkebidrag muliggjør internasjonalt samarbeid for å sikre god oppfølging av personellet

Det er naturlig å søke tettest samarbeid med de land som har mye til felles med Norge. De nordiske landene har mange fellestrekk og sammenfallende utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser, uavhengig av landenes ulike tilknytninger til NATO og EU. Alle de nordiske landene deltar i ISAF-styrken i Afghanistan. Samarbeidet mellom de nordiske landene i ISAF er nyttig, og kan videreutvikles med sikte på å utnytte ressursene enda bedre.

Det er gjennomført en norsk-svensk mulighetsstudie. Studien avdekket et betydelig potensial for samarbeid på det forsvarspolitiske området. Samarbeidet er videreutviklet og blitt til Nordic Mutually Supportive Defence Structures (NORDSUP) , et formalisert nordisk forsvarssamarbeid. Fokuset er på å samordne styrkeproduksjon og logistikk for å opprettholde operativ evne i en krevende ressurs­situasjon. Utdanningsområdet vurderes som særlig egnet for nordisk samarbeid. Høyere militær utdanning, fagutdanning, e-læring og felles kompetansemiljø relatert til kjønnsperspektivet er prosjekter som nå utredes. Jo mer konkret og omfattende samordningen blir, desto mer relevant blir det at aspekter knyttet til personellforvaltning også inngår. Spesielt i situasjoner der de nordiske land stiller felles styrkebidrag, vil det være nyttig at forebyggende tiltak og oppfølging skjer i en felles nordisk ramme.

Figur 7.2 Nordiske presseoffiserer er samlet i Preoce i Kosovo. Det er naturlig å søke tettest samarbeid, også på personell- og veteranområdet, i utenlandsoperasjoner

Figur 7.2 Nordiske presseoffiserer er samlet i Preoce i Kosovo. Det er naturlig å søke tettest samarbeid, også på personell- og veteranområdet, i utenlandsoperasjoner

Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS) er et annet viktig instrument for å samordne planlegging og deltakelse i fredsoperasjoner og som ramme for kapasitetsbygging til operasjoner i Afrika, jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008). NORDCAPS bidrar spesielt med å utdanne nordisk personell til utenlandsoperasjoner. Andre praktiske eksempler på nordisk samarbeid er oppsetting av den nordiske innsatsstyrken (Nordic Battle Group) til EUs beredskapsordning, og den nordiske dialogen med den østafrikanske brigaden, EASBRIG. Norge og Sverige satt i 2007/2008 opp en felles ingeniøravdeling for FNs operasjon i Sudan. Motstand fra sudanske myndigheter, etter lengre diplomatisk dragkamp, umuliggjorde dette bidraget.

En felles nordisk utfordring er å sørge for tilstrekkelig rekruttering av medisinsk personell. Innen sanitet og evakuering vil derfor de nordiske landene kunne styrke samarbeidet for å øke utholdenheten på sine bidrag. Ett av forslagene i rapporten fra Thorvald Stoltenberg, er at de nordiske landene bør styrke det militære samarbeidet om blant annet sanitet og utdanning. Det å etablere et tettere samarbeid omkring sanitetsstøtte, kan være viktig for å sikre god bemanning og byrdefordeling fremover. Regjeringen vil vurdere dette nærmere i det videre arbeidet med å konkretisere og styrke det nordiske samarbeidet.

Sverige har nylig gjennomført et større utredningsarbeid (SOU 2007:77 og 2008:91) om svensk veteranpolitikk og ansvaret for personellet før, under og etter en utenlandsoperasjon. Her gjennomgås behovet for et eget monument og seremonier, opprettelse av en veteranadministrasjon, normtall for innsatsfrekvens, støtte til familie og pårørende, samt behovet for mer kunnskap på området. I det danske forsvarsministeriet arbeides det med en ny veteranpolitikk som blant annet skal vektlegge anerkjennelse, og oppfølging av familie og barn. Danmark arbeider med innføring av en offisiell flaggdag og rammer for et felles monument for personell i utenlandsoperasjoner. De har også et sterkt fokus på å implementere konkrete tiltak innenfor områder som rettigheter, forebygging, helhetlig oppfølging og informasjon. Forsvaret vil øke sitt samarbeid innen personell- og veteranområdet med de nordiske landene.

Den nordiske plattformen er også viktig for et bredere samarbeid opp mot de baltiske landene. Den videre utviklingen av det nordisk-baltiske samarbeidet vil skje på mange plan. Latvia deltar blant annet sammen med Norge i styrkebidrag i ISAF. Andre naturlige samarbeidspartnere er nasjoner som Nederland, Canada, Storbritannia og USA. Dette er land som har utviklet omfattende og helhetlige ordninger på personell- og veteran­området.

Konkrete samarbeidsområder kan være kompetanse- og erfaringsutveksling, oppfølging i misjonsområdet, sanitet og evakueringskapasitet, felles utdanning og kurs, bruk av veteransenter, og felles tiltak for anerkjennelse og synliggjøring.

Til forsiden