St.meld. nr. 40 (2006-2007)

Forvaltning av kongekrabbe

Til innholdsfortegnelse

3 Arbeidsgrupperapport I – del 1

Innstilling av 30. august 2001 fra arbeidsgruppen for kongekrabbe

Prinsipielle forhold knytttet til forvaltning av kongekrabben

Innholdsfortegnelse

  • Forord

  • Arbeidsgruppens mandat

  • Prinsipielle forhold knyttet til forvaltningen av kongekrabbe

  • Fremtidig nasjonalt reguleringsopplegg og løsninger knyttet til bifangst av kongekrabbe

  • Innledning

  • DEL I PRINSIPIELLE FORHOLD KNYTTET TIL FORVALTNINGEN AV KONGEKRABBE

  • 1. Internasjonale forpliktelser for forvaltning av introdusert arter og bevaring av det biologiske mangfold

  • 1 Konvensjonen om biologisk mangfold

  • 1.2 Hvilke føringer legger konvensjonen om biologisk mangfold på forvaltningen av kongekrabbe?

  • 1.3 Forskningsmessige behov - økologiske effekter av kongekrabbe

  • 2 Forvaltningsmål i en beskatningsstrategi for kongekrabbe

  • 2.1 Det vitenskapelige grunnlaget for en beskatningsstrategi - utfordringer fremover

  • 2.1.1 Metoder for bestandsberegning

  • 2.1.2 Kvalitetssikring av data

  • 2.1.3 Styrking av ressursforskningen

  • 2.2 Forskerens anbefalinger til beskatningsstrategi, - arbeidsgruppens vurderinger og konklusjoner

  • 2.2.1 Relativ beskatningsgrad basert på enkjønnshøsting

  • 2.2.2 Redskapstype og minstemål

  • 2.2.3 Fangstperiode, områdebegrensning og fangstdyp

  • 3 Oppsummering av konklusjoner og anbefalinger DEL I

  • 4 Næringsutvikling og FoU4.1 Forslag til næringsrettet FoU innsats

  • 4.1.1 Håndtering/frakt

  • 4.1.2 Mottak/kvalitet/kvalitetsvurdering

  • 4.1.3 Mellomlagring/oppforing

  • 4.1.4 Produksjon

  • 4.1.5 Omsetning

Forord

På møte mellom forvaltning og næring den 7. juni 2000 ble det besluttet å opprette en arbeidsgruppe som skulle vurdere problemstillinger knyttet til den fremtidige forvaltningen av kongekrabbe, herunder beskatningsstrategier, konsekvenser av kongekrabbens utbredelse for det biologiske mangfold, samt løsninger mht. fremtidig reguleringsopplegg og bifangst.

Første møte i arbeidsgruppen ble holdt 29. september 2000. Det er til sammen avholdt 7 møter. Arbeidsgruppen har bestått av:

  • Kirsti Henriksen, Fiskeridepartementet, leder

  • Christel Elvestad, Fiskeridepartementet, sekretær

  • Inger Winsnes, Miljøverndepartementet

  • Kirsti Larsen, Fiskeridirektoratet

  • Runar Hartvigsen, Fiskeridirektoratet region Finnmark

  • Jan Sundet, Fiskeriforskning

  • Einar Johansen, Norges Fiskarlag

  • Lisbeth Sandtrøen, Finnmark Fylkeskommune

  • Inge Arne Eriksen, Sametinget

Denne rapporten gir en oppsummering av arbeidsgruppens mandat, relevant bakgrunnsinformasjon, samt gruppens anbefalinger og forslag til løsninger.

Rapporten skal inngå som grunnlag for myndighetenes arbeid med en omforenet forvaltningsstrategi for kongekrabbe i norske farvann og for forvaltningssamarbeidet med Russland gjennom Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Videre vil rapporten danne grunnlag for arbeidet med reguleringen av en kommersiell fangst av kongekrabbe i norske farvann fra høsten 2002.

Arbeidsgruppen har opplevd det som svært krevende å håndtere de komplekse og spesielle problemstillingene mandatet reiser. Det faktum at kongekrabben er en fremmed art i våre farvann, gjør det nødvendig å vurdere andre forhold enn man normalt vil gjøre i forvaltningen av marine ressurser. Videre er det snakk om å foreslå regulering av en fangst som ikke har historiske tradisjoner i ordinær forstand, fordi den har vært drevet som en forskningsfangst. Dette medfører at en ikke kan «lukke» deltakelsen på grunnlag av de samme prinsippene som man har gjort i andre fiskerier. Arbeidsgruppen har stått overfor et utfordrende nybrottsarbeid, og innstillingen må ses på som et første skritt i retning av en total forvaltning av kongekrabbe.

Arbeidsgruppens mandat

I utformingen av arbeidsgruppens mandat har myndighetene lagt til grunn at kongekrabben er en verdifull ressurs, samtidig som den kan ha negative virkninger som fremmed art i våre farvann og gjennom å legge hindringer for utøvelsen av tradisjonelle fiskerier. Arbeidsgruppens utfordring har derfor vært å komme frem til forslag som kan ta hånd om både de positive og negative elementene kongekrabben fører med seg.

Arbeidsgruppens mandat har vært todelt:

1. Prinsipielle forhold knyttet til forvaltning av kongekrabben

Den første delen av mandatet gikk ut på å vurdere og komme med anbefalinger om prinsipielle forhold som forvaltningsstrategi for kongekrabben, og håndtering av kongekrabben som introdusert art i våre farvann med spesielt henblikk på de forskningsmessige behov dette medfører.

Arbeidsgruppen fikk følgende spørsmål til vurdering:

  • På hvilken måte vil de internasjonale forpliktelser Norge har inngått om forvaltning av introduserte arter og bevaring av det biologiske mangfold legge føringer på en beskatningsstrategi for kongekrabbe?

  • Hvilke særlige forskningsmessige behov er knyttet til utbredelsen av kongekrabben som introdusert art?

  • Hvilke forvaltningsmål bør legges til grunn i en forvaltningsstrategi for kongekrabbe omforenet med Russland, herunder beskatningsgrad, fangstperiode, minstemål osv.?

2. Fremtidig nasjonalt reguleringsopplegg og løsninger knyttet til bifangst av kongekrabbe

Den andre delen av mandatet gitt ut på å vurdere og komme med forslag til et fremtidig nasjonalt reguleringsopplegg for fangst av kongekrabbe, herunder løsninger for problemstillinger knyttet til bifangst av kongekrabben i andre fiskerier.

Arbeidsgruppen fikk følgende oppgaver:

  • Arbeidsgruppen skal vurdere aktuelle reguleringsformer og kriterier som kan legges til grunn for deltakelse i fangsten. I vurderingene skal det legges vekt på å synliggjøre både de juridiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av ulike alternativer.

  • Arbeidsgruppen skal komme med en konkret anbefaling til reguleringsopplegg på grunnlag av vurderingen.

  • Arbeidsgruppen skal vurdere på hvilken måte problemene med bifangst av kongekrabbe i andre fiskerier kan reduseres, finne alternative løsninger og vurdere hvilke konsekvenser de ulike alternativene kan medføre.

Innledning

I 1960-årene satte russerne kongekrabbe fra Stillehavet ut i havet ved Murmanskkysten for å bygge opp en fangstbar bestand i området. Fra midten av 1970-årene ble enkelteksemplarer tatt som bifangst både i russisk og norsk farvann. Gjennom den såkalte «Gråsoneavtalen» mellom Norge og Russland fra 1978, ble det etablert et generelt forbud mot fangst av kongekrabbe. På 1980-tallet registrerte man en økning i bifangsten av kongekrabbe, men først våren 1992 ble det tatt større mengder i norsk farvann.

Kongekrabben hadde med andre ord spredt seg til norsk farvann etter introduksjonen på 1960-tallet, og bestanden på norsk side har siden vært stadig sterkt økende. I norske farvann har kongekrabben i dag sitt hovedutbredelsesområde langs kysten av Øst-Finnmark inkludert Tana, og bestanden ser ut til å spre seg lenger vestover. Utviklingen i bestanden har medført store problemer med bifangst av kongekrabbe, spesielt i de tradisjonelle garnfiskeriene i nord.

På møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i november 1992 avtalte partene å intensivere og koordinere forskningsarbeidet i Norge og Russland for å kunne gi kommisjonen råd om forvaltning av den nye ressursen. Siden 1994 har det vært gjennomført en begrenset forskningsfangst etter kongekrabbe, hvor Norge og Russland har delt totalkvoten likt mellom seg. For å finne ut hvilke beskatningsstrategier som er optimale, har man gjennom forskningsfangsten systematisk samlet inn data og foretatt en gradvis økning av uttaket. Med økning av kvoten har også stadig flere fartøy fått anledning til å delta i forskningsfangsten. For 2001 er totalkvoten for kongekrabbe 200.000 krabber, dvs. 100.000 krabber til hver av partene, og i den norske forskningsfangsten har 121 fartøy fått tilbud om delta.

På møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon 14.-17. november 2000 besluttet Norge og Russland å innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra sesongen høsten 2002/våren 2003. Kommisjonen skal ta stilling til hvilken ressursforvaltningsstrategi som skal legges til grunn høsten 2001. Forut for kommisjonsmøtet høsten 2001, skal det forberedende arbeidet av en ressursforvaltningsstrategi for kongekrabben skje i «Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren». Utvalget er et samarbeidsorgan under fiskerikommisjonen som skal løse praktiske utfordringer i fiskerisamarbeidet og komme med anbefalinger til behandlingen av saker i de årlige sesjonene i kommisjonen.

Norske og russiske forskere har i den forbindelse utarbeidet en felles rapport som behandler alle relevante elementer i en fremtidig beskatningsstrategi. Denne forskningsrapporten har således blitt lagt til grunn på nasjonalt nivå i arbeidsgruppen for kongekrabbe og i «Det permanente utvalg», i drøftingene omkring hvilke ressursforvaltningsmål som bør legges til grunn i en beskatningsstrategi for kongekrabbe omforenet med Russland.

De overordnede rammene for ressursforvaltningen vil bli fastsatt innen rammen av Den norsk-russiske fiskerikommisjon, mens reguleringen av fangsten vil skje nasjonalt.

3.1 Internasjonale forpliktelser for forvaltning av introduserte arter og bevaring av det biologiske mangfold

Spørsmål fra mandatet:

På hvilken måte vil de internasjonale forpliktelser Norge har inngått om forvaltning av introduserte arter og bevaring av det biologiske mangfold legge føringer på en beskatningsstrategi for kongekrabbe?

3.1.1 Konvensjonen om biologisk mangfold

Norge undertegnet i 1992 FN konvensjonen om biologisk mangfold. Denne avtalen er det relevante regelverket på internasjonalt nivå i forhold til håndtering av kongekrabben som introdusert art i våre farvann. Konvensjonen omhandler bevaring av biologisk mangfold gjennom vern og bærekraftig bruk, samt rettferdig fordeling av utbytte ved utnyttelse av genetiske ressurser. Spredning av fremmede arter blir i dag ansett for å utgjøre en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfold, og konvensjonene tar også opp spørsmålet om hvilket ansvar statene har i forhold til introduserte arter. Dette på bakgrunn av de erfaringer man har gjort i forhold til negative effekter av introduserte arter som f.eks hybridisering, endringer av artssammensetninger, masseforekomster av skadelige arter, spredning av parasitter/sykdom og påvirkning på mulighetene for å utnytte andre arter.

For å veilede partene som har undertegnet konvensjonen, utarbeides nå retningslinjer for hvordan en bør gå frem for å forhindre spredning av fremmede arter og for å bøte på eventuelle skader forårsaket av fremmede arter. Det legges opp til at retningslinjene utarbeidet for konvensjonen om biologisk mangfold først vil bli vedtatt på neste partsmøte i 2002. Utkastet til retningslinjene for konvensjonen om biologisk mangfold, samt den såkalt «Code of Practice» fra 1994 utarbeidet av det internasjonale rådet for havforskning (ICES) om introduksjon av fremmed arter og overføring av marine organismer, har vært gjenstand for drøfting i arbeidsgruppa. ICES-retningslinjene er utarbeidet kun som en generell veileder til forskere, myndigheter og private aktører. Dokumentet er ikke forpliktende.

I Norge er lovgivningen som regulerer dette området oppstykket og ikke dekkende for alle arter. Det er nå nedsatt et lovutvalg for biologisk mangfold som bl.a skal se på dette fagområdet og komme med forslag til et nytt lovgrunnlag for en samordnet forvaltning av biologisk mangfold.

3.1.2 Hvilke føringer legger konvensjonen om biologisk mangfold på forvaltningen av kongekrabbe?

Arbeidsgruppen slår fast at konvensjonen om biologisk mangfold inneholder generelle forpliktelser til å benytte føre-var prinsippet for å hindre innføring av- eller kontrollere fremmede arter. Hvordan en føre-var-tilnærming skal forstås er ikke eksplisitt definert i konvensjonen, men gjennom innholdet i de ulike paragrafene søkes det å gi begrepet et innhold.

Den sentrale artikkelen i konvensjonen i forhold til håndtering av kongekrabben som introdusert art er artikkel 8h. Denne artikkelen viser til at partene i konvensjonen «så langt det er mulig og hensiktsmessig skal: hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemet, habitat eller arter» . Arbeidsgruppen legger til grunn at nøkkelbegrepene i denne artikkelen: «mulig», «hensiktsmessig» og «truer», vil være gjenstand for fortolkning. Det vil følgelig være opp til partene i konvensjonen å vurdere behovet for å sette inn tiltak i det enkelte tilfelle, både på nasjonalt, regionalt og globalt nivå.

Arbeidsgruppen anbefaler på dette grunnlaget at myndighetene prioriterer arbeidet med å foreta en nærmere vurdering av behovet for å sette inn spesielle tiltak i forhold til kongekrabbens utbredelse i våre farvann.

Miljøverndepartementets representant har bl.a. pekt på mulige tiltak som fritt fiske etter kongekrabbe i utvalgte områder, lønnet utfisking av deler av bestander der dette ikke er lønnsomt, fysisk hindring av spredning av nye krabber der det er mulig og lignende. Slike tiltak må utredes nøye med hensyn til praktisk gjennomføring og kostnadsmessige rammer.

Arbeidsgruppen viser til at Miljøverndepartementet mener en todelt strategi bør vurderes. En slik todelt strategi vil på den ene siden innebære en målsetting om bærekraftig langtidsutbytte for kongekrabben slik den er utbredt pr. i dag, og på den andre siden at det settes inn tiltak for å begrense videre spredning av kongekrabben vestover.

En hovedutfordring er imidlertid at vi i dag har liten kunnskap omkring hvilke effekter kongekrabben kan ha på arter, habitat eller økosystemer. Dette gir et svært dårlig grunnlag for å gi en samlet vurdering av konsekvensene av kongekrabbens spredning i våre farvann. Nedenfor gis det en oppsummering av de forskningsmessige behov for å kunne vurdere kongekrabbens økologiske effekter.

3.1.3 Forskningsmessige behov – økologiske effekter av kongekrabbe

Spørsmål fra mandatet:

Hvilke særlige forskningsmessige behov er knyttet til utbredelsen av kongekrabben som introdusert art?

Utover den ordinære bestandskartleggingen har det hittil vært gjort lite forskning på effekter av kongekrabbe på miljøet. Det pågår et blodparasitt-studium i regi av Universitetet i Tromsø. Dette studiet ser på kongekrabben som vertsdyr for en igle som sprer blodparasitt til fisk. Så langt har man ikke kunnet slå fast hvilke effekter blodparasitten har på fisk eller hvilken betydning kongekrabben har som vertsdyr. I samarbeid med Norges Fiskerihøgskole, igangsetter Universitetet i Tromsø et prosjekt i 2001, hvor effekter av kongekrabbe på hårdbunnsfauna (haneskjellfelt) skal kartlegges.

Bakgrunnen for at det til nå har vært en begrenset forskningsinnsats på dette feltet, er at en ikke har indikasjoner på hvilke effekter kongekrabben kan ha på det eksisterende økosystemet. Dette vanskeliggjør dermed en fokusert forsknings- og overvåkingsinnsats og derigjennom mulighetene for å gjøre kvalifiserte vurderinger av mulige tiltak. Arbeidsgruppen anser at det er behov for å kartlegge:

  • utbredelsen av kongekrabben pr. i dag i våre farvann.

  • kongekrabbens direkte eller indirekte rolle i spredning av sykdommer

  • (parasittologi/epidemilogi).

  • kongekrabbens virkninger på bunnfaunaen.

  • kongekrabbens innvirkning på konkurrerende arter.

  • kongekrabbens effekter på fiskeriene.

Arbeidsgruppen anbefaler at det så snart som mulig arrangeres et ekspertmøte for å drøfte nærmere innhold og gjennomføring av slike studier. Arbeidsgruppen anbefaler videre at de ansvarlige myndigheter, på bakgrunn av ekspertmøtets konklusjoner, foretar de nødvendige avklaringer omkring etablering og finansiering av et overvåkingsprogram for kongekrabbe som introdusert art.

Hovedkonklusjon:

Arbeidsgruppen anser at kongekrabben er en verdifull ressurs som bør utnyttes, samtidig som man har et særlig ansvar for å identifisere og håndtere eventuelle negative konsekvenser av kongekrabben som introdusert art.

Arbeidsgruppen vurderer at de internasjonale forpliktelsene Norge har inngått gjennom tilslutning til konvensjonen om biologisk mangfold, ikke ligger til hinder for å utforme en beskatningsstrategi for kongekrabbe med målsetting om et bærekraftig langtidsutbytte av bestanden.

Arbeidsgruppen anbefaler imidlertid at myndighetene prioriterer arbeidet med å foreta en nærmere vurdering av behovet for å sette inn spesielle tiltak i forhold til kongekrabbens utbredelse i våre farvann.

Arbeidsgruppen anser samtidig at det bør etableres et program for forskning- og overvåking av de mulige økologiske konsekvensene av kongekrabben i våre farvann. Arbeidsgruppen mener det bør legges til grunn en fast bevilgning for dette formålet for å sikre forutsigbarhet i oppfølgingen. Arbeidsgruppen anbefaler videre at myndighetene, på grunnlag av de vitenskapelige resultatene av et forsknings- og overvåkingsprogram, bør foreta en kontinuerlig vurdering av behovene for å sette inn forvaltningsmessige tiltak for å begrense eventuelle skadevirkninger av kongekrabben som introdusert art.

3.2 Forvaltningsmål i en beskatningsstrategi for kongekrabbe

Spørsmål fra mandatet:

Hvilke forvaltningsmål bør legges til grunn i en beskatningsstrategi for kongekrabbe omforenet med Russland, herunder beskatningsgrad, fangstperiode, minstemål osv. ?

Forvaltningens beslutninger omkring forvaltningsmålene i en beskatningsstrategi for kongekrabbe vil være fundert på et vitenskapelig grunnlag. Arbeidsgruppen har i den forbindelse funnet det relevant å innlede med en oppsummering av de utfordringene man står ovenfor for å styrke det vitenskapelige grunnlaget for den ressursmessige forvaltningen av kongekrabben.

3.2.1 Det vitenskapelig grunnlaget for en beskatningsstrategi – utfordringer fremover

3.2.1.1 Metoder for bestandsberegning

Norske og russiske forskere har etablert et godt samarbeid omkring bestandsforskningen på kongekrabbe. En hovedutfordring har vært å utvikle en sammenfallende og egnet metodikk for å beregne krabbebestandens størrelse som grunnlag for kvotefastsettelsen.

Metoden som benyttes i bestandsvurderingene av bunnfisk (VPA – Virtual Population Analysis) kan ikke brukes til bestandsvurderinger av krepsdyr. I utgangspunktet ble teiner brukt til å bestandsestimere krabben. Dette er en metode som er utviklet av russerne til bruk i estimering av krabbe i Kamtschatka-området. Strømforholdene og topografi i våre farvann gjør imidlertid at denne metoden gir svært varierende estimat. I 1995 ble det derfor utviklet en ny trålredskap for fangst av krabbe som fungerer tilfredsstillende på varierte bunntyper. Med denne trålen benytter forskerne nå en såkalt «swept area» metode. Forskerne mener at denne metoden gir sikrere anslag, enn den tidligere benyttede teine–metoden. Et problem er imidlertid at metoden forutsetter, at fordelingen av krabbe på de feltene det tråles på er representativ for hele undersøkelsesområdet. Resultatene fra mengde estimater ved bruk av denne metoden medfører derfor også så stor usikkerhet, at det er vanskelig å angi nøyaktige tall for bestandsstørrelsen. Resultatene gir imidlertid tilfredsstillende anslag på bestandens størrelsesorden. Gjennom å supplere med merke- og gjenfangst studier forbedres påliteligheten i bestandsanslagene.

3.2.1.2 Kvalitetssikring av data

I tillegg til å forbedre det metodiske grunnlaget for bestandsberegning, er det et klart behov for kvalitetssikring av forskningsdata. Frem til i dag har forskningen på kongekrabben vært uført bilateralt uten tilknytning til forskningsmiljøer i andre land. Fra norsk side har en nå tatt initiativ til å etablere internasjonal kontakt gjennom deltagelse i ICES «Studygroup on Crab Biology». Denne gruppen har deltagere fra flere europeiske land, samt fra USA og Canada. Gruppen er foreslått omdannet fra såkalt «studygroup» til «workinggroup» fra og med 2002. En slik omdanning av gruppens status vil være svært positiv, siden dette vil innebære årlige møter med fokus på bestandsberegning og dermed mulighet til å drøfte metoder og resultater fra det norsk-russiske forskningssamarbeidet i et større faglig forum.

3.2.1.3 Styrking av ressursforskningen

Utover metodearbeidet, er det behov for å styrke den generelle ressursforskningen på kongekrabbe. En viktig forbedring vil være å følge kongekrabben gjennom hele året, ikke kun i fangstsesongen som hittil. Dette må ses i sammenheng med nytten av merkeforsøk som gjøres for å kartlegge utviklingen i utbredelsesmønsteret, og kunnskap om variasjoner i årstidsvandringer. Et annet tema som krever ytterligere satsing, er arbeid knyttet til reproduksjon og rekruttering herunder sammenhenger med f.eks klimavariasjoner. Arbeidet med forskning på alternativ redskap og bifangstkartlegging må også videreføres (inklusiv bifangst i trålfisket). I en kommersiell fangst vil det fortsatt være behov for at fiskeflåten foretar registreringsoppgaver. Dette spørsmålet behandles nærmere under del II av mandatet.

Arbeidsgruppen anbefaler på denne bakgrunn at det satses på en styrking av ressursforskningen, spesielt i forhold til:

  • Kartlegging av kongekrabbens årstidsvandringer.

  • Kartlegging av reproduksjon og rekruttering, herunder sammenhenger med klimavariasjoner.

  • Bifangstkartlegging og forsøk med bruk alternative redskaper i andre fiskerier for å redusere bifangst av kongekrabbe.

3.2.2 Forskernes anbefalinger til beskatningsstrategi – arbeidsgruppens vurderinger og konklusjoner

Norske og russiske forskere har samarbeidet om en rapport som tar for seg de nødvendige elementene i en forvaltningsstrategi for kongekrabbe som ressurs; «Joint report for 2000 on the red king crab (Paralithodes camschaticus) investigations in the Barents Sea. «Basic Requirements for management of the Red King Crab» (Fiskeriforskning, report no. 19/2000) av Sergey Kuzmin og Jan H. Sundet. Denne rapporten har, som tidligere nevnt, dannet grunnlag for arbeidsgruppens behandling av spørsmålet om forvaltningsmål i en beskatningsstrategi for kongekrabbe. Nedenfor gis det en oppsummering av forskernes anbefalinger med arbeidsgruppens vurderinger og konklusjoner.

3.2.2.1 Relativ beskatningsgrad basert på énkjønnshøsting

Forskerne anbefaler at uttaksnivået bestemmes gjennom fastsetting av en beskatningsgrad som evalueres hver gang kvoten skal fastsettes. Bestandsvurderingene og kvoten gis i antall krabber/individer. Beskatningsgraden baseres på hvor stor andelen av hannkrabber over minste tillatte størrelse i bestanden er på det aktuelle tidspunktet. For 2001 ble det anbefalt en beskatningsgrad på 20 %.

Frem til i dag har en kun beskattet hannkrabber over minstemål, dvs. krabbe over 150 mm skjoldbredde. Denne strategien er basert på en forutsetning om at hannkrabbene rekker å parre seg med flere hunner i løpet av en sesong. Det imidlertid en viss fare for at det relative forhold mellom hunner og hanner i bestanden blir forskjøvet, hvis man kun tar ut hanner fra bestanden. En slik forskyving i bestandssammensetningen har ikke funnet sted pr. i dag, men kjønnssammensetning og fruktbarhet anbefales kartlagt jevnlig i samtlige områder for å overvåke situasjonen.

Arbeidsgruppen slutter seg til forskernes anbefalinger om å fortsette beskatning av kun hannkrabber over minste tillatte størrelse, så fremt dette ikke er til skade for bestanden. Siden det pr. i dag ikke eksisterer noe marked for omsetning av hunnkrabber, har det heller av markedsmessige årsaker vært aktuelt å starte høsting av hunnkrabber. Arbeidsgruppen vurdere at konsekvensene av å åpne for beskatning og omsetning av hunnkrabber vil kunne bli, at man ødelegger det godt betalende markedet som i dag er etablert med mindre man finner alternative markeder eller anvendelsesområder for hunnkrabben som produkt f.eks ved opparbeidelse av et marked for rogn.

Arbeidsgruppen slutter seg også til at det gjøres en årlig evaluering av beskatningsgraden i Den blandende norsk-russiske fiskerikommisjon. På bakgrunn av bestandsgrunnlaget i partenes respektive farvann, kan kvotenivået således fastsettes utfra valgte beskatningsgrad.

Arbeidsgruppen anbefaler at en viderefører praksisen med å gi bestandsvurderinger og kvoter i antall krabber/individer og ikke i tonn. Dette på bakgrunn av at en høsting i antall krabber sikrer at de eldste individene blir tatt ut av bestanden, hvilket gir en mer bærekraftig høsting av ressursen.

3.2.2.2 Redskapstype og minstemål

Forskerne anbefaler forbud mot fangst av kongekrabbe med annet redskap enn teiner med nedbrytbare innretninger som forhindrer såkalt spøkelsesfiske. Det anbefales videre at en går over fra å benytte skjoldbredde (carapax width) til å benytte skjoldlengde (carapax length) som minstemålsbetegnelse, fordi dette gir mindre sjanser for feilmålinger. Dette innebærer en anbefaling om å bytte ut 150 mm skjoldbredde som minstemål med 132 mm skjoldlengde. Et slikt minstemål vil sikre at hannen deltar under minst to gytesesonger i kjønnsmoden alder.

Arbeidsgruppen slutter seg til at teiner med innretninger som forhindrer spøkelsesfiske bør være eneste tillatte redskap i fangst av kongekrabbe, og anbefaler at det gjøres forsøk/ utviklingsarbeid med innretninger i teiner som hindrer spøkelsesfiske.

Arbeidsgruppen anbefaler at et høyere minstemål enn de foreslåtte 132 mm skjoldlengde vurderes. Dette på bakgrunn av at man i praksis fisker på kongekrabben langt over denne størrelsen i norske farvann, og at det heller ikke er biologiske grunner for å ha et så lavt minstemål i våre farvann. Det har vist seg ved flere eksperimenter med krabbe, at det er de store og gamle hannkrabbene som har størst suksess med befruktningen. For å sikre at flere av de store hannkrabbene deltar i reproduksjonen, bør minstemålet settes til 137 mm skjoldlengde (tilsvarende 160 mm skjoldbredde). Dette tilsvarer de minstemål vi i praksis har i dag. Til sammenligning er minstemålet på kongekrabbe i fisket i Alaska i dag 135 mm skjoldbredde.

3.2.2.3 Fangstperiode, områdebegrensninger og fangstdyp

Forskerne anbefaler at fangst ikke bør være tillatt utenom perioden fra juli til januar på grunn av skallskifte og paringstid. Det anbefales imidlertid at fangstsesongen begrenses til høsten, siden kongekrabben først da får høy grad av kjøttfylling i klørne. Når kvaliteten er best, vil variere fra år til år avhengig av tidspunkt for skallskifte og mattilgang. Forskerne anbefaler derfor at det arrangeres et testfiske i forkant av fangststart.

I områder med særlig høye konsentrasjoner av undermåls hannkrabber og hunnkrabbe, anbefaler forskerne at det gis anledning til å innføre områdebegrensning for å beskytte den ikke-kommersielle delen av bestanden. Det foreslås videre at minste tillatte fangstdyp bør være 100m.

Arbeidsgruppen slutter seg til anbefalingene om å legge fangstperioden til høsten, men legger til grunn at fangstperioden bør avgrenses til september- januar, av hensyn til kvaliteten på kongekrabben. Arbeidsgruppen anbefaler imidlertid at det gjøres nærmere kartlegging av variasjonene i fyllingsgrad i krabbeklørne i løpet av året. Gjennom resultatene fra et slikt studie evt. i kombinasjon med testfiskerier, vil en kunne sikre optimal kvalitet og dermed høyest mulig pris for produktene av kongekrabbe. Forslaget til minste tillatte fangstdyp på 100 meter har angivelig kun relevans for russiske forhold, og arbeidsgruppen ser det som uproblematisk at en slikt parameter legges inn i beskatningsstrategien. Spørsmål omkring stenging av områder behandles i del II av rapporten.

3.3 Oppsummering av konklusjoner og anbefalinger – del I av mandatet

Håndtering av Kongekrabben som introdusert art og forskningsmessige behov i den forbindelse:

  • Arbeidsgruppen anser at kongekrabben er en verdifull ressurs som bør utnyttes, samtidig som man har et særlig ansvar for å identifisere og håndtere eventuelle negative konsekvenser av kongekrabben som introdusert art.

  • Arbeidsgruppen vurderer at de internasjonale forpliktelsene Norge har inngått gjennom tilslutning til konvensjonene om biologisk mangfold, ikke ligger til hinder for å utforme en beskatningsstrategi for kongekrabbe med målsetting om et bærekraftig langtidsutbytte av bestanden.

  • Arbeidsgruppen anbefaler imidlertid at myndighetene prioriterer arbeidet med å foreta en nærmere vurdering om behovet for å sette inn spesielle forvaltningstiltak i forhold til kongekrabbens utbredelse i våre farvann

  • En hovedutfordring er at vi i dag ikke har indikasjoner på hvilke effekter kongekrabben kan ha på det eksisterende økosystemet, hvilket er årsaken til at det hittil har vært gjort få vitenskapelige studier på feltet. Vi har derfor pr. i dag et svært dårlig grunnlag for å foreta en samlet vurdering av konsekvensene av kongekrabbens spredning i våre farvann. Arbeidsgruppen anser derfor at det er behov for å kartlegge:

    • utbredelsen av kongekrabben pr. i dag i våre farvann.

    • kongekrabbens direkte eller indirekte rolle i spredning av sykdommer (parasittologi/epidemilogi).

    • kongekrabbens virkninger på bunnfaunaen.

    • kongekrabbens innvirkning på konkurrerende arter.

    • kongekrabbens effekter på fiskeriene.

  • Arbeidsgruppen anbefaler at det så snart som mulig arrangeres et ekspertmøte for å drøfte nærmere innhold og gjennomføring av slike studier.

  • På bakgrunn av ekspertmøtets konklusjoner, bør myndighetene etablere et program for forskning- og overvåking av de mulige økologiske konsekvensene av kongekrabben i våre farvann. Arbeidsgruppen anbefaler at det legges til grunn en fast bevilgning til dette formålet for å sikre forutsigbarhet i oppfølgingen.

  • Arbeidsgruppen anbefaler at myndighetene, på grunnlag av de vitenskapelige resultatene av et forsknings- og overvåkingsprogram, foretar en kontinuerlig vurdering av behovene for å sette inn forvaltningsmessige tiltak for å begrense eventuelle skadevirkninger av kongekrabben som introdusert art.

Beskatningsstrategi for kongekrabben og forskningsmessige behov i den forbindelse

  • Arbeidsgruppen anbefaler at det arbeides for å videreutvikle en sammenfallende og egnet metodikk for å beregne kongekrabbebestandens størrelse, og at det gjøres en innsats for å bedre kvalitetssikring av data gjennom ICES.

  • Arbeidsgruppen anbefaler at ressursforskningen styrkes gjennom kartlegging av:

    • kongekrabbens årstidsvandringer.

    • reproduksjon og rekruttering, herunder sammenhenger med klimavariasjoner.

    • kjønnssammensetning og fruktbarhet.

  • Arbeidsgruppen anbefaler at bifangstkartlegging og forsøk med bruk alternative redskaper i andre fiskerier videreføres.

  • Arbeidsgruppen slutter seg til forskernes anbefalinger om å:

    • fortsette beskatning av kun hannkrabber over minste tillatte størrelse.

    • fastsette kvotenivået gjennom en bestemt beskatningsgrad, som angir andelen av hannkrabber over minste tillatte størrelse i bestanden er på det aktuelle tidspunktet. Samt at man viderefører praksisen med å gi anbefalinger og kvoter i antall krabber/individer.

    • foreta en årlig evaluering av beskatningsgraden i Den blandende norsk-russiske fiskerikommisjon.

    • kun tillates bruk av teiner med innretninger som forhindrer spøkelsesfiske som redskap i fangst av kongekrabbe, og at det foretas forsøk/utviklingsarbeid med innretninger i teiner som hindrer spøkelsesfiske.

Arbeidsgruppen anbefaler at:

  • minstemålet settes til 137 mm skjoldlengde (tilsvarende 160 mm skjoldbredde), mot 132 mm som foreslått.

  • fangstperioden settes til september-januar, og at det foretas en nærmere kartlegging av variasjonene i fyllingsgrad i krabbeklørne i løpet av året.

  • minste tillatte fangstdyp settes til 100 meter.

3.4 Næringsutvikling og FoU

Til tross for at mandat ikke omtaler temaet spesielt, finner arbeidsgruppen det riktig å peke på de muligheter som kongekrabbe representerer næringsmessig. Etter arbeidsgruppens oppfatning bør det ses nærmere på hvordan en kan organisere og gjennomføre en målrettet og planmessig organisering av FoU-innsatsen for kongekrabbe. Kongekrabbe har etter arbeidsgruppens oppfatning et betydelig potensiale for næringsutvikling som kan bidra til å styrke fiskerinæringen i kongekrabbens utbredelsesområde. For å optimalisere verdiskapningen basert på kongekrabbe bør det, parallelt med etablering av et permanent reguleringsopplegg, satses på forskning og utvikling.

3.4.1 Forslag til næringsrettet FoU innsats

Arbeidsgruppen anbefaler at det vurderes å rette FoU-innsats på følgende områder:

3.4.1.1 Håndtering/frakt.

Erfaring fra forskningsfangsten har gitt en viss praktisk innsikt i hvilke hensyn som bør tas ombord i fartøyene mht håndtering og frakt av kongekrabbe. Erfaringsmaterialet bør samles inn, systematiseres og kompletteres, for å avklare hvordan krabben skal handteres for å sikre overlevelse og kvalitet.

3.4.1.2 Mottak/kvalitet/kvalitetsvurdering.

Det mangler objektive metoder for vurdering av fyllingsgrad i krabbeklørne , som er det viktigste kvalitetsparameteret. En holdbar metode for vurdering av fyllingsgraden vil kunne sikre riktig prisfastsettelse og forenkle vurderingen av råstoffanvendelsen (produksjon, mellomlagring, oppforing). Metoden må være anvendbar i mottaket og bør også kunne brukes ombord i fartøyene.

3.4.1.3 Mellomlagring/oppforing.

Kongekrabbefangsten vil sannsynligvis komme til å foregå i en relativt kort og hektisk sesong. Produksjonsleddet kan tilpasse produksjonskapasiteten etter dette, eller gjennom mellomlagring strekke produksjonen ut i tid. Det siste vil spare investeringer i produksjonsutstyr, sikre arbeidsstokken sysselsetting over et lengere tidsrom og bl.a. gi muligheter for å oppfore krabber under ønsket fyllingsgrad.

3.4.1.4 Produksjon.

Dagens produksjon av kongekrabbe, er hva metode og utstyr angår grovt sett basert på nedskalerte versjoner av de metoder og utstyr som anvendes i amerikansk kongekrabbe-produksjon. Her er det et store muligheter for ytterligere tilpasninger som tar bedre hensyn til den skala som er aktuell hos oss. Det må ikke minst ses på tilpasninger til mellomlagring og oppforing som representerer muligheter vi er alene om å utnytte.

3.4.1.5 Omsetning.

De store kongekrabbemarkedene, Japan og USA, er basert på tradisjonelle produkter, omsetningskanaler og fastlagte prosedyrer for prisfastsettelse. Erfaringene fra perioden med forskningsfangst tilsier at en for norsk kongekrabbe kan nå nye markeder og tilby nye og tradisjonelle produkter til attraktive priser. Det bør derfor arbeides videre med utvikling av markeder og produkter på siden av de tradisjonelle.

Til dokumentets forside