St.meld. nr. 40 (2006-2007)

Forvaltning av kongekrabbe

Til innholdsfortegnelse

4 Innvirkning på bosetting, næringsliv, kultur og natur

Samlet førstehåndsverdi av norsk fangst av kongekrabbe har de siste årene variert mellom ca 60 og 80 millioner kroner per år (jf. figur 2.4). Størstedelen av den totale verdiskapingen basert på fangst av kongekrabbe har skjedd i relativt små fiskevær i Øst-Finnmark. Kongekrabben har således hatt stor betydning for enkelte lokalsamfunn i dette området, og for disse vil utforming av rammene for den videre forvaltningen av kongekrabbe kunne være viktig.

Finnmark er Norges nordligste og østligste fylke. Det er det største fylket målt i areal, men det minste målt i befolkning. Tabell 4.1 viser befolkningsutviklingen i Finnmark i utvalgte kommuner og år i perioden 1990 til 2006. Som i Norge for øvrig viser tallene for befolkningsutviklingen i Finnmark at befolkningen øker i de større bykommunene, mens kommuner uten byområder opplever reduksjon i befolkningstallet. Fra 1990 til 2006 opplevde samtlige kommuner i Finnmark befolkningsnedgang, bortsett fra Alta, Hammerfest og Vadsø.

Tabell 4.1 Befolkningsutvikling i Finnmark utvalgte år 1990 – 2006

Kommune 1990 1994 1998 2000 2002 2004 2005 2006
Alta 14 857 16 085 16 537 16 837 17 159 17 440 17 628 17 889
Berlevåg 1 367 1 292 1 261 1 236 1 210 1 158 1 133 1 104
Båtsfjord 2 346 2 474 2 544 2 470 2 407 2 290 2 185 2 171
Gamvik 1 424 1 461 1 337 1 288 1 234 1 134 1 114 1 076
Hammerfest1 9 240 9 540 9 216 9 213 9 020 9 157 9 261 9 361
Hasvik 1 337 1 351 1 245 1 200 1 184 1 095 1 049 1 033
Lebesby 1 754 1 598 1 538 1 463 1 511 1 473 1 430 1 391
Loppa 1 687 1 549 1 448 1 426 1 398 1 294 1 266 1 213
Måsøy 1 839 1 778 1 541 1 477 1 433 1 399 1 393 1 376
Nordkapp 3 975 3 970 3 606 3 517 3 513 3 468 3 415 3 330
Porsanger 4 475 4 493 4 422 4 451 4 349 4 329 4 299 4 222
Sør-Varanger 9 641 9 930 9 790 9 532 9 608 9 500 9 463 9 464
Vadsø 5 967 6 391 6 164 6 130 6 120 6 186 6 181 6 114
Vardø 3 008 3 023 2 913 2 705 2 586 2 396 2 366 2 338
Øvrige 11 231 11 524 11 317 11 114 11 000 10 891 10 891 10 855
Totalt 74 148 76 459 74 879 74 059 73 732 73 210 73 074 72 937

1 Inkl. Sørøysund

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Utviklingen i antallet manntallsførte fiskere og merkeregistrerte fiskefartøy i Finnmark er vist i figur 4.1. Figuren viser en nedadgående trend for antall fiskere og fiskefartøy i Finnmark i perioden 1990 til 2006. Utviklingstrekket er tilsvarende situasjonen for resten av landet. Ved utgangen av 2006 var 1340 personer sysselsatt innenfor fiske og fangst i Finnmark, mens det var registrert 1048 fiskefartøy i fylket på samme tidspunkt. Dette utgjør nær 10 prosent av landets manntallsførte fiskere, og i overkant av 14 prosent av landets merkeregistrerte fiskefartøy.

Figur 4.1 Antall manntallsførte fiskere og merkeregistrerte fiskefartøy i Finnmark utvalgte år 1990 – 2006

Figur 4.1 Antall manntallsførte fiskere og merkeregistrerte fiskefartøy i Finnmark utvalgte år 1990 – 2006

Kilde: Fiskeridirektoratet.

I kapittel 4.1 beskrives noen eksempler på samfunnsøkonomiske virkninger som følge av kongekrabbens inntreden i norske farvann. I kapittel 4.2 vil vi ved hjelp av fangststatistikk se nærmere på kongekrabbens betydning som ressurs i Øst-Finnmark, og i kapittel 4.3 refereres resultater fra øvrige undersøkelser som omhandler kongekrabbens innvirkning på bosetting, næringsliv og kultur. I kapittel 4.4 omtales marine verneverdier innenfor kongekrabbens utbredelsesområde i Øst-Finnmark. Kapittel 4.5 gir en kort oppsummering.

4.1 Samfunnsøkonomiske virkninger

Økonomi som disiplin omhandler studiet om bruk av knappe ressurser (vanligvis arbeidskraft, kapital og naturressurser) til produksjon og forbruk av varer og tjenester som også har alternative anvendelser. Samfunnsøkonomi er den delen av faget som studerer økonomien på et samfunnsnivå, og relatert til kongekrabbe vil dette være analyser av samlede økonomiske virkninger som følge av kongekrabbens inntreden. Samfunnsøkonomi er sammensatt av en rekke økonomiske grener, blant annet regionaløkonomi, næringsøkonomi, handelsøkonomi, bedriftsøkonomi og bioøkonomi.

Å foreta en total samfunnsøkonomisk analyse vil være for omfattende og utenfor denne meldingens formål. I dette kapittelet vil deler av de ovennevnte komponenter diskuteres. Utvalgte markedsøkonomiske problemstillinger belyses i kapittel 10.

Tabell 4.2 Fartøykvoter, priser og inntektsgrunnlag per fartøy i fisket etter kongekrabbe 2002 – 2006 (løpende kroner)

  2002 2003 2004 2005 2006
Fartøykvote Gr I (antall krabber) 700 1 040 1 140 1 100 1 200
Fartøykvote Gr II (antall krabber) 350 520 580 550 600
Gjennomsnitt størrelse (kg) 4,0 4,2 4,2 4,2 3,9
Fastsatt minstepris1 (kr) 78,00 74,50 69,50 58,50 52,00
69,50 61,00 44,00
Gjennomsnitt oppnådd kilopris (kg) 75,35 70,79 62,07 56,37 48,95
Inntektsgrunnlag Gr I (kr) 210 980 309 211 297 191 260 429 229 086
Inntektsgrunnlag Gr II (kr) 105 490 154 605 148 596 130 215 114 543

1 Minsteprisen ble endret i løpet av sesongen i 2003, 2004 og 2006. I 2005 ble fastsatt minstepris suspendert fra 10. november 2005 til 1. januar 2006, derav lavere oppnådd pris enn minsteprisen i 2005.

I tabell 4.2 gis en oversikt over utviklingen i sentrale størrelser for den kommersielle fangsten av kongekrabbe. Her er inntektsgrunnlaget fra kongekrabbefangsten beregnet ut fra gjennomsnittlig oppnådd pris per kilo, gjennomsnittsvekt per krabbe og kvoten (antall krabber) i henholdsvis gruppe I og II det aktuelle året. Tabellen viser at inntektsgrunnlaget for fartøyene var størst i 2003, og lå da på over 300 000 kr i gruppe I, men har siden blitt redusert til ca 230 000 kr for 2006-sesongen. Siden kvotene har vært relativt stabile fra 2003, er det i første rekke nedgangen i pris på krabben som er årsak til redusert inntektsgrunnlag for begge gruppene.

For å belyse lønnsomheten til fartøyene, må både inntekts- og kostnadssiden analyseres. Ut fra statistisk analyse av fartøyregnskaper hentet fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser for 2001 og 2002, ble lønnsomheten for fartøy med deltageradgang i fangsten av kongekrabbe sammenlignet med fartøy uten slik deltageradgang. Dette ble gjort i en hovedfagsoppgave 1 ved Norges fiskerihøgskole. Resultatene viste at fartøy med største lengde mellom 8 og 13 meter som drev fangst av kongekrabbe, hadde en signifikant større lønnsomhet enn fartøy som ikke deltok i slik fangst. For gruppen av større fartøy kunne ikke slik signifikans observeres mellom de med og de uten deltageradgang.

I konklusjonen for ovennevnte studie blir det påpekt at det ved nærmere analyse av regnskapene ser ut til at de små fartøyene i større grad enn større fartøy er avhengig av fangst av kongekrabbe. Lønnsomheten for fartøy som driver kongekrabbefangst kan imidlertid ha endret seg siden disse undersøkelsene (basert på tall fra 2001 og 2002) ble gjennomført. Det må også bemerkes at det ble åpnet for kommersiell fangst først i 2002, og at datamaterialet således ikke gir grunnlag for å konkludere om noen trender i utviklingen.

Det forholdet at fartøy med deltakeradgang for fangst av kongekrabbe hadde høyere lønnsomhet enn de uten slik deltakeradgang, viser at denne ressursen kan være viktig rent økonomisk når bestanden først er der, men dette er ikke ensbetydende med at en bestand av kongekrabbe i Barentshavet gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Bioøkonomiske undersøkelser drøfter kongekrabben som en del av økosystemet, herunder at biologiske faktorer trekkes inn ved vurderinger av fornybare ressurser i tillegg til de økonomiske. Sentralt i denne tilnærmingen er samspillet mellom fiskerne som økonomiske aktører, kongekrabben som utnyttes og myndighetenes eventuelle inngripen i aktørenes aktiviteter.

Kongekrabbens plass i økosystemet kan vurderes ut fra flere bioøkonomiske betraktninger. Kongekrabbe kan blant annet konkurrere med kommersielle arter om byttedyr, noe som vil kunne innebære at krabben medfører en økonomisk kostnad i form av at biomassen til andre bestander reduseres grunnet svekket næringsgrunnlag. Videre kan kongekrabben selv være et byttedyr for andre kommersielle arter, og summen av de økonomiske virkningene kan være positiv eller negativ bl.a. avhengig av hvilken ressurs som på gitt tidspunkt genererer størst inntekt.

En hovedfagsoppgave ved Norges fiskerihøgskole i 2005 2 omhandler kongekrabben som predator på kommersielle arter, og hvorvidt det er kostnader knyttet til kongekrabbens matvaner. Det vil kunne anses som en samfunnsøkonomisk kostnad dersom kongekrabben spiser store mengder kommersielle arter som alternativt har en høstingsverdi. Konklusjonen i analysen ble at det på bakgrunn av datagrunnlaget ikke kunne påvises noen store kostnader som følge av kongekrabbens diett. Det er imidlertid ikke gjennomført videre undersøkelser av hvorvidt det finnes indirekte økonomiske effekter knyttet til koblinger oppover i økosystemet.

Bifangst av kongekrabbe under utøvelse av tradisjonelle fiskerier i Øst-Finnmark har medført en betydelig kostnad og ulempe for fiskerne, og slik bifangst vil sannsynligvis fortsatt komme til å være en belastning i et kystfiske med passive redskaper som garn og line. I rognkjeksfisket synes bifangstproblemene å ha vært økende. Selv om fiskerne til en viss grad har funnet avbøtende tiltak gjennom tilpasninger i fangstområder, oppleves det ikke rent sjelden situasjoner med betydelige mengder bifangst av kongekrabbe i andre fiskerier. En illustrasjon av dette er vist i figur 4.2.

Figur 4.2 Foto: Jan Sundet, Havforskningsinstituttet.

Figur 4.2 Bifangst av kongekrabbe i rognkjeksgarn

4.2 Betydning som ressurs øst for 26°Ø

I denne delen gis en oversikt over hvordan kongekrabben har hatt økonomisk betydning som ressurs øst for 26°Ø. I kapittelet gjennomgås fangststatistikk fra tradisjonelle fiskerier for perioden 1990-2006, et tidsrom som også omfatter noen år før kongekrabben fikk særlig utbredelse i Finnmark. Tallmaterialet omfatter fangst av torsk, hyse og rognkjeks fisket med garn og line øst for 26°Ø (statistikkområde 03, markert med den tykke rammen i figur 4.3), foruten fangst av kongekrabbe. Datamaterialet omfatter alle norske fangster av torsk, hyse og rognkjeks fisket med disse redskapene for alle fartøygrupper.

Figur 4.3 Fiskeridirektoratets statistikkart over Finnmark med inndeling i områder og lokasjoner

Figur 4.3 Fiskeridirektoratets statistikkart over Finnmark med inndeling i områder og lokasjoner

Kilde: Fiskeridirektoratet

Kongekrabbens betydning som ressurs kan på denne måten illustreres ved at fangstkvantum og -verdi av kongekrabbe ses i sammenheng med tilsvarende tall fra andre fiskerier. Illustrert slik vil det bl.a. kunne fremkomme hvorvidt fangster av kongekrabbe har kommet som et tillegg til annen fangst fra andre fiskerier, eller om fangster av kongekrabbe har kommet på bekostning av/til erstatning for annen fangst.

I vedlegg 1 blir det dessuten sett på utviklingen for de samme fiskerier begrenset til to utvalgte kommuner øst for 26°Ø, nærmere bestemt for Sør-Varanger og Porsanger kommune. Der blir det i tillegg sett på landinger av fangst til kjøpere/mottaksanlegg lokalisert i disse kommunene, uavhengig av fartøyets tilhørighet. Hensikten med et slikt «dypdykk» er å illustrere eksempler på hvilken økonomisk betydning kongekrabben har hatt for fiskere, fiskemottak og samfunn i noen mer lokale områder innenfor kongekrabbens utbredelsesområde i Øst-Finnmark.

4.2.1 Fangstmengde og fangstverdi

Figur 4.4 viser at samlet årlig fangstkvantum av torsk fisket med garn og line øst for 26°Ø har variert kraftig, fra mellom knapt 4000 tonn og over 18 000 tonn i perioden 1990-2006. I 2005 ble det fisket over 16 000 tonn, mens resultatet ble bare ca 12 500 tonn i 2006. Kvantumet var imidlertid lavest tidlig på 1990-tallet, men torskekvotene var også på et historisk lavt nivå da strenge kvotebegrensninger ble innført for kystfartøyene i 1990.

For hyse har samlet årlig kvantum variert mellom vel 3000 tonn og 14 000 tonn i perioden 1990-2006, mens det etter 2000 har vært en årlig økning fra bunnivået på vel 3000 tonn til over 8000 tonn i 2005. I 2006 falt kvantumet noe tilbake, da det ble fisket ca 6800 tonn.

Fangst av rognkjeks øst for 26°Ø har variert mellom 240 og 1700 tonn i perioden 1990-2006. Etter toppen i 2001 har kvantumet blitt redusert hvert eneste år, fra 1576 tonn i 2001 til 432 tonn i 2006.

I 2002, det første året med kommersiell fangst av kongekrabbe, ble det tatt 414 tonn krabbe. Det foreløpige toppåret er 2004, da det ble landet 1222 tonn kongekrabbe fra områdene øst for 26°Ø. Siden har kvantumet blitt noe redusert og det ble landet 1038 tonn i 2006. Reduksjonen fra 2004 til 2005 skyldes i første rekke færre fangede krabber. I 2006 ble det imidlertid landet flere krabber, men ettersom gjennomsnittsvekten på landet krabbe var lavere enn foregående år (jf. tabell 4.2) gikk fangsten i totalvekt ned.

Figur 4.4 Fangst i tonn (rundvekt) av torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe1
  fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 1990 – 2006

Figur 4.4 Fangst i tonn (rundvekt) av torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe1 fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 1990 – 2006

1 Inkludert forskningsfangst i perioden 2002-2006.

Kilde: Fiskeridirektoratet

I figur 4.5 fremgår førstehåndsverdien av fangsten i figur 4.4. Figuren viser at torsk har utgjort størsteparten av førstehåndsverdien, men at kongekrabbe også har utgjort en betydelig andel av samlet verdi etter at fangsten startet i 2002. Ut fra figur 4.4 og 4.5 kan det synes som at kongekrabbe har kommet som et tillegg til øvrige «tradisjonelle» fangster av torsk, hyse og rognkjeks i områdene øst for 26°Ø, men det kan vanskelig trekkes noen sikre konklusjoner om dette.

Figur 4.5 Førstehåndsverdi (millioner 2006-kroner) av torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe1
  fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 1990 – 2006

Figur 4.5 Førstehåndsverdi (millioner 2006-kroner) av torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe1 fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 1990 – 2006

1 Inkludert forskningsfangst i perioden 2002-2006.

Kilde: Fiskeridirektoratet

4.2.2 Fartøy med eller uten deltakeradgang for fangst av kongekrabbe

Ettersom kun fartøy med særskilt deltakeradgang har hatt adgang til å delta i den kommersielle fangsten av kongekrabbe øst for 26°Ø, kan datamaterialet for perioden med kommersiell fangst av kongekrabbe (2002-2006) deles i to grupper: Fartøy uten deltakeradgang for fangst av kongekrabbe og fartøy med slik deltakeradgang. Det vil da kunne fremkomme hvorvidt fangster fra andre fiskerier har utviklet seg forskjellig for disse to gruppene, eksempelvis ved at fartøy med deltakeradgang for fangst av kongekrabbe har «valgt bort» tradisjonelle fiskerier til fordel for fangst av kongekrabbe. Fangst 3 av torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø, fordelt på fartøy uten og med 4 deltakeradgang for fangst av kongekrabbe, er fremstilt i figur 4.6 og 4.7.

Figur 4.6 Fangstmengde i tonn av torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 2002 – 2006, fordelt på fartøy uten og med deltakeradgang for fangst av kongekrabbe

Figur 4.6 Fangstmengde i tonn av torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 2002 – 2006, fordelt på fartøy uten og med deltakeradgang for fangst av kongekrabbe

Kilde: Fiskeridirektoratet

Figur 4.7 Førstehåndsverdi for torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 2002 – 2006, fordelt på fartøy uten og med deltakeradgang for fangst av kongekrabbe

Figur 4.7 Førstehåndsverdi for torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 2002 – 2006, fordelt på fartøy uten og med deltakeradgang for fangst av kongekrabbe

Kilde: Fiskeridirektoratet

Figur 4.6 viser en variasjon i årlig fangst av torsk fisket med garn og line øst for 26°Ø som det kan være mange årsaker til, eksempelvis tilgjengelighet (innsig av fisk) og utvikling i kvoter og priser i de fiskerier fartøyet kan delta i. For torsk har det imidlertid vært relativt stabile kvoter i perioden 2002-2006, slik at variasjoner i tilgjengelighet og oppnådd pris antas å være hovedårsaker til eventuelle endringer i fiskemønster i denne perioden.

Det kan synes som om fartøy med deltakeradgang for fangst av kongekrabbe i noen grad «valgte bort» torsken i 2003, ettersom kvantumsreduksjonen (fra 2002 til 2003) er betydelig større for disse enn for fartøy uten slik deltakeradgang. Dette kan ha sammenheng med at prisen på torsk og annen hvitfisk var lav dette året 5 , mens prisen på kongekrabbe var relativt god.

For hyse har det siden 2002 vært fisket et relativt stabilt kvantum av den fartøygruppen som har deltakeradgang i fangst av kongekrabbe, mens det for fartøyene uten slik deltakeradgang har vært noe større kvantumsendring (figur 4.6). For fangstkvantum av rognkjeks synes det ikke å være noen store forskjeller i utviklingen gjennom perioden, ettersom trenden er tilsvarende nedadgående for begge grupper.

Førstehåndsprisen på kongekrabbe har også betydning for om fiskerne eventuelt velger dette fiskeriet fremfor andre. Ettersom prisutviklingen for kongekrabbe har vært negativ siden 2001, og den samlede verdien fra kongekrabbefangsten har gått ned siden 2004 (jf. figur 4.7), har fangst av kongekrabbe relativt sett blitt mindre attraktivt, sammenlignet med for eksempel torskefisket hvor prisutviklingen har vært positiv.

Om høsten mens kongekrabbefangsten har foregått, har det i perioden 2002-2005 vært få konkurrerende driftsalternativer i Øst-Finnmark. Dette har nok bidratt til at nærmest samtlige fartøy med deltakeradgang for fangst av kongekrabbe har deltatt i fangsten. Høsten 2006 ble det imidlertid et særdeles godt torskefiske utenfor Øst-Finnmark. Med romslige torskekvoter for den minste flåten, og med gode fiskepriser og nedadgående pris på kongekrabbe, valgte trolig flere fiskere å prioritere torskefisket denne sesongen fremfor å delta i fangsten av kongekrabbe.

Av ulike årsaker varier fangstsammensetningen fra år til år, men samlet sett for alle fartøystørrelser ser det altså ikke ut til at fartøyene med eller uten deltakeradgang har endret fangstmønster særlig ulikt i tiden etter at den kommersielle kongekrabbefangsten ble innført.

4.2.3 Fangst fordelt på fartøystørrelse

Fangst av kongekrabbe foregår i hovedsak fra mindre fiskefartøy, og bare et fåtall er over 15 meter. I krabbefangsten kan fartøy inntil 21 meter delta i gruppe I, og fartøy inntil 15 meter delta i gruppe II. Fartøyene i krabbefangsten er ikke videre inndelt etter den såkalte «Finnmarksmodellen« 6 slik som i torskefisket, men tilsvarende inndeling benyttes i det følgende for å foreta sammenligninger mellom fartøygrupper med ulik størrelse.

Det er store forskjeller i driftsalternativene for et fartøy på eksempelvis 6 meter og et på 20 meter. Det store fartøyet kan drive fiske lenger ut fra kysten, og som følge av større maskineri, mer mannskap og mer plass kan større fartøy håndtere større redskap og mer fangst. Dette gir store fartøy mer fleksibilitet og bedre muligheter for å følge fiskens vandringer, mens mindre kystnære fartøy i større grad må tilpasse sin virksomhet til det ressursgrunnlag som er tilgjengelig nærmere kysten.

Figur 4.8 og 4.9 illustrerer den samme årlige fangstmengde som i figur 4.4, men kvantum er her fordelt på fartøy i de enkelte størrelsesgrupper. Figur 4.10 og 4.11 viser årlig førstehåndsverdi i faste priser for de fangstmengder som fremkommer i henholdsvis figur 4.8 og 4.9.

Figur 4.8 Fangst1
  i tonn for fartøy under 10 meter og 10–15 meter (største lengde), fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 1990-2006

Figur 4.8 Fangst1 i tonn for fartøy under 10 meter og 10–15 meter (største lengde), fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 1990-2006

1 Inkludert forskningsfangst.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Figur 4.9 Fangst1
  i tonn for fartøy over 15 meter (største lengde), fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 1990-2006

Figur 4.9 Fangst1 i tonn for fartøy over 15 meter (største lengde), fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 1990-2006

1 Inkludert forskningsfangst. Fangst av rognkjeks ikke inkludert for denne fartøygruppen grunnet små fangstkvantum.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Figur 4.10 Førstehåndsverdi1
  (millioner 2006-kroner) for fartøy under 10 meter og 10-15 meter (største lengde), fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 1990-2006

Figur 4.10 Førstehåndsverdi1 (millioner 2006-kroner) for fartøy under 10 meter og 10-15 meter (største lengde), fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 1990-2006

1 Inkludert forskningsfangst.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Figur 4.11 Førstehåndsverdi1
  (millioner 2006-kroner) for fartøy over 15 meter (største lengde), fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 1990-2006

Figur 4.11 Førstehåndsverdi1 (millioner 2006-kroner) for fartøy over 15 meter (største lengde), fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 1990-2006

1 Inkludert forskningsfangst. Fangst av rognkjeks ikke inkludert for denne fartøygruppen grunnet små fangstkvantum.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Figur 4.8 viser at fartøygruppene under 10 meter og mellom 10 og 15 meter økte sin årlige fangst av torsk fra 2003 til 2005, men at den ble noe redusert igjen i 2006. Fartøy over 15 meter (figur 4.9) har hatt mer stabile landinger av torsk siden 2001. Landet kvantum av hyse har vært relativt stabilt for alle fartøygruppene siden 2002, dog på et betydelig lavere nivå enn i enkelte år på 1990-tallet.

Fartøy under 15 meter har hatt en vesentlig andel av inntekten fra kongekrabbefangst, og spesielt for fartøy mellom 10 og 15 meter synes denne fangstinntekten å ha kommet i tillegg til øvrig «tradisjonell» fangstinntekt (figur 4.10). Vi vet imidlertid ikke hvordan fangstkvantum og -verdi av torsk, hyse og rognkjeks alternativt hadde blitt uten kongekrabbe i området.

Figur 4.12 og 4.13 viser årlig fangst for de enkelte størrelsesgrupper i perioden 2002-2006, fordelt på fartøy uten eller med deltakeradgang for fangst av kongekrabbe. Summert er tallene de samme som i figur 4.8 og 4.9. Figur 4.12 og 4.13 illustrerer således hvorvidt det er forskjellig utvikling for de uten og med deltakeradgang internt i størrelsesgruppene, samt hvorvidt det er forskjeller mellom de ulike størrelsesgruppene.

Figur 4.12 Fangst i tonn for fartøy uten og med1
  deltakeradgang for kongekrabbe (hhv. u/kk og m/kk) i perioden 2002-2006

Figur 4.12 Fangst i tonn for fartøy uten og med1 deltakeradgang for kongekrabbe (hhv. u/kk og m/kk) i perioden 2002-2006

1 Inkluderer alle registreringsmerker som har deltatt i den kommersielle fangsten av kongekrabbe i minst ett av årene 2002-2006.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Figur 4.13 Fangst i tonn for fartøy uten og med1
  deltakeradgang for kongekrabbe (hhv. u/kk og m/kk) i perioden 2002-2006

Figur 4.13 Fangst i tonn for fartøy uten og med1 deltakeradgang for kongekrabbe (hhv. u/kk og m/kk) i perioden 2002-2006

1 Inkluderer alle registreringsmerker som har deltatt i den kommersielle fangsten av kongekrabbe i minst ett av årene 2002-2006.

Kilde: Fiskeridirektoratet

For fartøy uten eller med deltakeradgang for fangst av kongekrabbe (figur 4.12) er det innenfor fartøygruppen under 10 meter betydelige forskjeller. Fartøy uten adgang til å fange kongekrabbe har i perioden 2002 til 2006 hatt en betydelig større variasjon i sin årlige fangst av torsk enn for fartøyene med adgang til fangst av kongekrabbe. I perioden 2002-2005 hadde fartøy uten deltakeradgang for kongekrabbe i denne minste størrelsesgruppen en betydelig økning i torskekvantumet, fra ca. 260 til ca. 940 tonn, før det i 2006 ble redusert til ca. 690 tonn. I samme størrelsesgruppe og periode hadde fartøy med deltakeradgang for kongekrabbe en årlig fangst av torsk som varierte mellom 210 og 440 tonn.

Et annet tydelig trekk i fangstmønsteret for de minste fartøyene er nedgangen i fangst av rognkjeks, som særlig gjelder for de fartøyene som ikke har hatt adgang til å delta i kongekrabbefangsten.

Innenfor fartøygruppen mellom 10 og 15 meter er det mindre tydelige forskjeller enn for fartøygruppen under 10 meter. Utviklingen i torskefisket er tilsvarende som for fartøyene under 10 meter uten deltakeradgang for kongekrabbe, men i gruppen mellom 10 og 15 meter synes utviklingen å være liknende også for fartøyene med deltakeradgang i kongekrabbefangsten. I perioden 2003-2005 var det imidlertid en prosentvis større økning av torskekvantumet for fartøy uten deltakeradgang for kongekrabbe, enn for fartøy med slik deltakeradgang. Førstnevnte fartøyer hadde nær 5 ganger høyere kvantum i 2005 enn i 2003, mens de sistnevnte hadde litt over en dobling av årskvantumet i samme periode. I de øvrige fiskeriene som er undersøkt er det små forskjeller mellom fartøyene med eller uten deltakeradgang for kongekrabbe.

Fartøygruppen over 15 meter er kun tatt med for å gi en fullstendig oversikt over alle fartøy med deltakeradgang for kongekrabbe, ettersom fartøy i denne gruppen fikk deltakeradgang først i 2004.

Figur 4.12 og 4.13 viser for øvrig at en stor del av torske- og hysefangstene fisket med garn og line øst for 26°Ø har blitt tatt med fartøy som ikke har hatt deltakeradgang for fangst av kongekrabbe. Samlet sett for alle fartøy under 15 meter ble 36,5 % av torskekvantumet og ca 42 % av hysekvantumet i perioden 2002-2006 tatt med fartøy som ikke hadde deltakeradgang for fangst av kongekrabbe. Dersom vi kun ser på fartøy under 10 meter er disse andelene høyere, med henholdsvis ca 63 % og 68 % av torske- og hysekvantumet for fartøy uten deltakeradgang for fangst av kongekrabbe.

4.2.4 Oppsummering

Årlig fangstkvantum av torsk fisket med garn og line øst for 26°Ø var økende i perioden 2001-2005, men fikk en nedgang i 2006. Disse årene var imidlertid nivået såpass høyt historisk sett (for perioden 1990-2006) at kongekrabben ikke synes å ha hatt noen kvantumsmessig negativ innvirkning (totalt sett) på disse torskefiskeriene i området øst for 26°Ø (figur 4.4).

For hyse har det også vært en økning i samlet årlig kvantum de siste årene, men de ligger fortsatt betydelig under det som ble tatt mot slutten av 1990-tallet. For rognkjeks har det derimot vært synkende årskvantum siden 2001.

Det kan imidlertid være lokale forskjeller innenfor området øst for 26°Ø. Dette er nærmere belyst i vedlegg 1 , hvor bl.a. fangst- og landingsstatistikk for kommunene Sør-Varanger og Porsanger gjennomgås.

Kongekrabben synes å ha gitt et viktig bidrag for fartøyene under 15 meter som har hatt adgang til fangsten, men fangststatistikken viser også at disse ikke har prioritert andre fiskerier i like stor grad som de uten deltakeradgang for fangst av kongekrabbe. Dette bildet endret seg noe i 2006, sannsynligvis på bakgrunn av pris- og kvoteutviklingen i kombinasjon med et godt torskefiske på slutten av året.

I perioden 2002-2006 har en stor andel av torske- og hysefangstene fisket med garn og line øst for 26°Ø blitt tatt med fartøy som ikke har hatt deltakeradgang for fangst av kongekrabbe, spesielt i gruppen av fartøy under 10 meter.

Innenfor kongekrabbens utbredelsesområde i Øst-Finnmark finnes det naturligvis lokale forskjeller for hvilken økonomisk betydning kongekrabben har hatt for fiskere, fiskemottak og samfunn. Et «dypdykk» for Sør-Varanger og Porsanger kommune er beskrevet i vedlegg 1 .

Figur 4.14 Foto: Per Eide. Rettigheter: Eksportutvalget for fisk

Figur 4.14 Levering av kongekrabbe til mottaksanlegg på Bugøynes

4.3 Øvrige undersøkelser

I 2004 ble det gjennomført en samfunnsgeografisk undersøkelse (hovedfag) ved Universitetet i Bergen 7 , hvor utgangspunktet var en «casestudie» av Bugøynes for å undersøke om kongekrabbenæringen i Varanger kunne være et bidrag til lokal vekst. Oppgaven tok for seg «møtet» mellom en tradisjonell fiskerinæring og kongekrabben som en ny ressurs. Det økonomiske utbyttet av kongekrabben har ikke nødvendigvis vært et rent tilleggsoverskudd til tradisjonelle deler av fiskerinæringen, og problemstillingen i studiet var hvorvidt kongekrabben som ressurs har styrket det lokale produksjonssystemet i fiskeindustrien på Bugøynes. Konklusjonen ble at dette har vært tilfellet, ved at man på Bugøynes har klart å gjenopplive det tradisjonelle produksjonssystemet som eksisterte før krabben ble introdusert i næringsmiljøet (se også vedlegg 1 ).

På Nordkappmuseet pågår et flerårig samfunnsfaglig forskningsprosjekt som følger utviklingen i de fire fiskeværene Bugøynes, Nesseby, Båtsfjord og Skarsvåg, for å kartlegge endringer i disse samfunnene som følge av kongekrabben. I prosjektet belyses problemstillinger knyttet til kongekrabben som ressurs og trussel, og videre hvorvidt den skaper misunnelse, misnøye og endringer i lokalsamfunn. Prosjektets målsetting er å synliggjøre og dokumentere den komplekse situasjonen der ulike interesser er involvert, og hvordan hendelser og avgjørelser griper inn i hverandre, påvirkes og endres.

Noen av de som er intervjuet i tilknytning til Nordkappmuseets prosjekt fremhever at grunnlaget for konvensjonelt fiske har endret seg etter at kongekrabben etablerte seg i Øst-Finnmark. De forteller at fjordene er nesten tomme for fisk, og relaterer dette til kongekrabben. Uavhengig av om de har adgang til å delta i fangst av kongekrabbe eller ikke, er flere av de intervjuede usikre på framtiden grunnet uvissheten. Problemstillingene er komplekse ettersom det alltid har vært usikkerhet knyttet til svingninger i de tradisjonelle fiskeriene. Flere hevder imidlertid at kongekrabben har gitt et stabilt inntektsgrunnlag for deres familier. For disse fiskerne har kongekrabben medført en økt utrygghet for det konvensjonelle fisket, men krabben har samtidig medført en viss grad av stabilitet. En fisker sier det slik: « Kongekrabben gir en trygghet i en uttrygg hverdag».

Andre intervjuobjekter i prosjektet kan fortelle om turbulente tider mens forskningsfangsten pågikk. Særlig da fangsten begynte å gi gode inntekter kunne sabotasje og motstand fra kolleger være vanlig. En person har fortalt om en fisker som fikk krabbelenka skåret over, slik at han mistet både teiner og krabber. Videre skal enkelte krabbefiskere den første tiden ha opplevd nærmest en utfrysning fra fiskere som selv ikke fikk delta i fangsten av kongekrabbe. Dette ga seg utslag i at kolleger vanskeliggjorde landingen av kongekrabbe, og situasjonen kunne gå på vennskapet løs.

Det er imidlertid stor uenighet blant intervjuobjektene om hvorvidt kongekrabben har ført til misunnelse eller konflikt. Årsak til misunnelse kan ofte være krabbeinntekten, mens misnøye gjerne blir tilskrevet deltakerkriteriene. Kriteriene for hvem som har fått adgang til å delta i fangsten har skapt reaksjoner, ikke bare fra fiskere med fartøy som falt utenfor grunnet en cm båtlengde eller to, men også fra fiskere som hadde lagt om til annet redskap for å minimere bifangst av krabbe. Denne frustrasjonen retter seg i hovedsak mot myndighetene. De fleste intervjuobjektene uttrykte misnøye mot myndighetene, hovedsakelig begrunnet med deltakerkriteriene i fangsten, men også fordi myndighetene etter deres syn ikke tar miljøtrusselen tilstrekkelig på alvor. Flere fiskere ytrer også frustrasjon over forskere som ikke gir noen svar. « Det er alltid noe nytt, og de må alltid forske videre på det».

Kulturelt sett er det tegn på at det i kjølvannet av kongekrabbens etablering har vokst frem nye spisevaner i fiskeværene. Kongekrabben representerer en ny råvare i matlagingen som også bidrar til at nye ingredienser tas i bruk. En innbygger i Øst-Finnmark har hevdet at soyasausen kom til fiskeværet grunnet kongekrabben. Inntekter fra kongekrabbefangst har videre medvirket til at enkelte familier i fiskeværene nå kan dra på ferie i perioder av året med liten fiskeriaktivitet. Noen hevder at kongekrabben gir nye aktiviteter, kanskje da særlig i kulturarrangementer der kongekrabben er i fokus. Kongekrabben kan også sies å ha påvirket samtaleemnene og befestet seg i språklige former gjennom blant annet vitser.

Finnmark har fått mye oppmerksomhet som følge av kongekrabben, noe som har blitt utnyttet aktivt i markedsføringen av fylket som reisemål. Reiselivsbedrifter er de siste årene gitt tillatelse til samlet å fange inntil 2000 hannkongekrabber. Turister har på denne måten fått anledning til å fange kongekrabber selv, noe som har gitt reiselivsnæringen i Finnmark et nytt innhold. Andre mulige synergieffekter som nevnes i undersøkelsen er arbeidsplasser ved landindustrien, oppdrett og utvikling av nye produkter.

I Nordkappmuseets undersøkelse fremkommer det ulike meninger om fremtidsutsiktene i de ulike fiskeværene. På Bugøynes ble det oppfattet som dramatisk dersom kongekrabben skulle bli borte, ettersom bygda har tilpasset seg situasjonen og krabben har fått en viktig plass innen næringslivet. Kongekrabben ble der betraktet som en ressurs, selv om flere av intervjuobjektene uttrykte bekymring for innvirkninger på naturmiljøet. I fiskeværet Båtsfjord ble det derimot gitt uttrykk for at kongekrabben vil avfolke kysten. Miljøtrusselen ble her sterkt framhevet. Frykten for at kongekrabben skal fortrenge de konvensjonelle fiskeriene og spre seg videre vestover står sentralt. Hvorvidt innbyggere i de fire fiskeværene er optimistiske, pessimistiske eller likegyldige varierer fra sted til sted, men også innad i hvert av de enkelte fiskeværene.

Ved Samisk Nærings- og Utredningssenter (SEG) i Tana er samfunnspåvirkninger som følge av kongekrabben belyst gjennom Tanafjordprosjektet « Utvikling av kultur og næringer i Tanafjorden ». Her påpekes det blant annet at situasjonen for dem som fisker med de minste båtene i fjordstrøkene fra og med Porsanger og østover – noen av de mest typiske sjøsamiske og delvis kvenske områdene i landet – er til dels meget vanskelig. Dette blir forklart med at det tradisjonelle garn- og linefisket langt på vei er umuliggjort i de indre fjordstrøkene grunnet kongekrabben. De minste båtene med liten aksjonsradius og mobilitet har i mange tilfeller ikke vært i stand til å oppfylle fastsatte kvalifiseringskrav, dvs. krav om minimumskvantum i fisket etter torsk eller rognkjeks, for å få rett til å fange kongekrabbe. Det argumenteres for at de som fisker med de minste båtene i dette området er de fiskerne i landet som plages mest av kongekrabben, men at det er fastsatt et regelverk som utelukker mange av dem fra retten til å fange kongekrabbe.

Senteret ønsker fokus på at de som ennå prøver å livnære seg av tradisjonelt småskalafiske og kombinasjonsnæringsvirksomhet i områder med kongekrabbe, ikke får mulighet til å utnytte denne lokale ressursen til inntektservervelse. Dette oppfattes som et kraftig anslag mot det materielle grunnlaget for den sjøsamfiske og kvenske kulturen i deler av området.

4.4 Marine verneverdier øst for 26°Ø

Innenfor kongekrabbens utbredelsesområde og øst for gjeldende vestgrense 8 er det etablert flere verneområder med store verdier knyttet til bl.a. våtmarksfugl og sjøfugl (figur 4.15). Noen av verneområdene grenser til sjø, mens andre omfatter til dels betydelige sjøarealer. Felles for områdene er at det er nære økologiske/funksjonelle sammenhenger mellom landområdene og sjøområdene. Dette gjelder blant annet fuglefjell, som i stor grad er fredet som naturreservater. I tillegg kan nevnes naturreservatene Stabbursnes i Porsangerfjorden, Slettnes ytterst på Nordkynhalvøya og Tanamunningen. Disse tre områdene har status som Ramsarområder, dvs. internasjonalt viktige våtmarksområder. Dette innebærer bl.a. at de skal forvaltes slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes.

En nasjonal marin verneplan, som skal bestå av områder vernet etter naturvernloven og områder beskyttet etter annet lovverk, er under utarbeidelse. Utarbeidelsen av verneplanforslaget koordineres av Direktoratet for naturforvaltning i nært samarbeid med Fiskeridirektoratet, og med bidrag fra andre berørte sektormyndigheter. Arbeidet er blant annet en oppfølging av St. meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona , og vil bidra til å følge opp målene i St. meld. nr. 42 (200-2001) Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning og St. meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav . Arbeidet er basert på tilrådinger av 2003 og 2004 fra «Rådgivende utvalg for Plan for marine beskyttede områder» om områder, verneformål og restriksjonsnivå. Totalt 36 områder er foreslått tatt med i planen. Sjøbunnen med det tilhørende dyre- og planteliv er sentrale verneverdier.

Innenfor det gjeldende kommersielle området for kongekrabbe ligger de foreslåtte områdene Indre Porsangerfjord og Transekt fra Tanafjorden i Plan for marine beskyttede områder (figur 4.15). Det rådgivende utvalget har bl.a. foreslått etablering av spesielt referanseområde innenfor Transekt fra Tanafjorden , med forbud mot bunnpåvirkende redskaper som bunntrål, reketrål og snurrevad som skal gi et grunnlag for å sammenligne utviklingen med områder med slik aktivitet. Indre Porsangerfjord er foreslått som supplerende referanseområde for forskning og undervisning. Videre anbefalte utvalget at ytterligere et generelt referanseområde ble vurdert øst i Varangerfjordområdet, men ikke før i fase to av planarbeidet grunnet behov for blant annet nærmere avklaring mht. eventuell påvirkning fra kongekrabbe. « Transekt fra Kongsfjorden» er identifisert som et mulig alternativ til « Transekt fra Tanafjorden».

Figur 4.15 Kart over naturvernområder og foreslåtte områder til marin verneplan øst for 26°Ø

Figur 4.15 Kart over naturvernområder og foreslåtte områder til marin verneplan øst for 26°Ø

Finnmarkskysten er generelt et viktig område for marine fugler. BirdLife International har utpekt i alt syv områder innenfor kystsonen Porsangerfjorden – Grense Jakobselv som områder av internasjonal verdi (IBA – Important Bird Area). I vinterhalvåret er særlig Varangerfjorden viktig for bla. havdykkender. Havdykkendene omfatter bl.a. Stellerand, ærfugl, praktærfugl og havelle, og disse overvintrer i ti-tusentall i dette området. Varangerfjorden er et av verdens viktigste overvintringsområde for Stellerand, som er en globalt truet art. Havdykkendene beiter gjerne på muslinger, snegler og tareskogsassosiert fauna. Dette representerer også byttedyr for kongekrabben, bl.a. knyttet til kalkbehov ved skallskifte. Det foreligger pr dato ikke noen dokumentasjon vedrørende konflikter mellom kongekrabbe og slike fuglearter, men det eksisterer en potensiell næringskonkurranse som kan påvirke fuglebestandene. Deler av året oppholder kongekrabbebestanden seg på grunne områder nært land, særlig om våren (kapittel 3.1).

Det finnes i dag liten kunnskap om hvordan kongekrabben eventuelt påvirker verneverdier i ovennevnte områder (figur 4.15), f.eks. når det gjelder den naturlige flora og fauna og/eller næringstilgang for fugl.

4.5 Oppsummering

Torsk og hyse har tradisjonelt utgjort en vesentlig del av fangstgrunnlaget for fartøyene i Øst-Finnmark. En tidsserie på 5 år med kommersiell fangst av kongekrabbe viser at den verdimessig har hatt betydning, men perioden er for kort til å trekke sikre konklusjoner om effekter på samfunn og hvorvidt krabben kan anses som et «tilleggsgode». Utviklingen er ikke entydig. Kongekrabben betyr mye for enkelte aktører og lokalsamfunn, mens den for andre representerer noe negativt.

Det finnes flere viktige eksisterende og foreslåtte verneområder innenfor kongekrabbens utbredelsesområde, men vi har liten kunnskap om hvordan verneverdier i disse områdene eventuelt påvirkes av kongekrabben.

Ved valg av fremtidige reguleringer og tiltak bør det tilstrebes å oppnå en forvaltning av kongekrabben som får bred legitimitet, gjennom langsiktige målsettinger som ivaretar både kystsamfunn og økosystem.

Fotnoter

1.

Wessel, Kari. (2004) The profability and management of the Norwegian Red King Crab (Paralithodes Camtschaticus) fishery. Master of Science degree in International Fisheries Management. Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. 61 s.

2.

Eriksen, Guri K.H. (2005). Kongekrabbens predasjonskostnader – En bioøkonomisk analyse av kongekrabbebestanden i norsk økonomisk sone. Masteroppgave i fiskerifag. Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. 89 s.

3.

Summert for alle fartøygrupper, inkludert forskningsfangst.

4.

Inkluderer alle registreringsmerker som har deltatt i den kommersielle fangsten av kongekrabbe i minst ett av årene 2002-2006.

5.

I 2002 var gjennomsnittlig oppnådd førstehåndspris på torsk ca 12,50 kr, hvilket var noe lavere enn de tre foregående årene, men over prisen fra 2003 som var 10,75 kr. I løpet av 2004 og 2005 tok prisen seg opp til 2002-nivå igjen, mens den for 2006 ble 14,88 kr som historisk sett er en høy gjennomsnittspris.

6.

«Finnmarksmodellen» er den tradisjonelle inndelingen av kystflåten i fire lengdegrupper; under 10 meter, 10-15 meter, 15-21 meter og 21-28 meter i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N.

7.

Monsen, Marita. (2004). Kongekrabbenæringen, et bidrag til lokal vekst? Masteroppgave i samfunnsgeografi. Universitetet i Bergen. 100 s.

8.

Slik grensen er trukket ved 26°Ø (figur 2.7).

Til dokumentets forside