St.meld. nr. 40 (2006-2007)

Forvaltning av kongekrabbe

Til innholdsfortegnelse

11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Innledning

Forslagene til tiltak i denne meldingen skal bidra til å oppnå overordnet målsetting om å i størst mulig grad begrense videre spredning av kongekrabbe i norske havområder, og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor kommersielt fangstområde. Tiltakene bygger i hovedsak på en videreføring av den gjeldende forvaltningspolitikk på området. Dette innebærer at økonomiske og administrative konsekvenser i utgangspunktet vil være mindre enn om det hadde vært foreslått mer omfattende endringer i kongekrabbeforvaltningen. Videreføring av eksisterende politikk kan samtidig innebære samfunnsøkonomiske gevinster ved at næring, kystsamfunn og også offentlig forvaltning kan hente ut effektiviseringsgevinster som følger av stabile ramme­betingelser over tid.

På enkelte områder foreslås det imidlertid endringer. Endringene ligger i at området for kommersiell fangst innsnevres i forhold til tidligere, at flere gis adgang til å delta i den kommersielle fangsten gjennom en særskilt områdeadgang, at det legges opp til beskatning av hunnkrabber og at bifangst av kongekrabbe legaliseres i enkelte andre fiskerier. I tillegg vil en innsnevring av kommersielt område innebære fri fangst og utkastforbud i nye/større områder.

Direkte spredningsbegrensende tiltak i form av eventuelle økonomiske tilskudd til fangst utenfor det kommersielle området er nytt – og effektene av slike tiltak er vanskelig å forutse. Imidlertid har det vist seg at tiltak som kun bygger på fritt fiske ikke har hatt den nødvendige sprednings­begrensende effekt. Endringer i bestandsut­vikling og eventuell spredning må i tiden fremover følges nøye gjennom overvåking. Reflek­sjoner om mulige biologiske effekter av foreslåtte tiltak inngår i drøftingene av de ulike problem­stillingene i de enkelte kapitlene. Dette kapittelet må derfor leses i sammenheng med disse drøftelsene.

11.2 Nærmere om økonomiske og administrative konsekvenser

Av forslag fremmet i denne meldingen vil det være forslagene om økonomisk stimuli til aktiv nedfangsting utenfor kommersielt område som krever bevilgning over offentlige budsjetter. Rent konkret foreslår regjeringen at spørsmålet om opprettelse av et eget fond for desimeringsfangst av kongekrabbe vurderes i forbindelse med årlige statsbudsjett. I kapittel 8.2.1 er det redegjort for vurdering av en slik statlig bevilgning i en startfase. Næringen vil kunne bidra til et slikt fond gjennom en omsetningsavgift knyttet til den kommersielle fangsten.På denne måten kan opprettholdelse av et kommersielt område bidra positivt til nedfangsting utenfor dette området (kapittel 7.2.2). Det er foreslått utredet i hvor stor grad næringen skal bidra. Dersom det viser seg ved den skisserte evaluering etter fem år at tiltakene innledningsvis faktisk har hatt den nødvendige begrensende effekt, kan ren avgiftsfinansiering på sikt kunne være tilstrekkelig. Selve innføringen og driften av en slik ordning vil kreve enkelte adminstrative ressurser, men dette forventes å kunne løses ved omprioriteringer innenfor gjeldende rammer.

Forslaget om å tilrettelegge for statlig bidrag til produkt- og markedsutvikling for verdiskaping, med utgangspunkt i kongekrabbe som hittil ikke har blitt utnyttet kommersielt, vil ha som konsekvens at slike prosjekter kan støttes innenfor eksisterende tilskuddsordninger (kapittel 8.2.2). For mottaksanlegg vil slik støtte sannsynligvis være avgjørende for hvorvidt de tar initiativ til gjennomføring prosjekter for utnyttelse av slik krabbe.

Indirekte spredningsbegrensende tiltak som fangst av hunnkrabber ventes å gi en økt økonomisk gevinst, men det er foreløpig usikkert hvilken verdi disse har og hvorvidt disse vil bli utnyttet. Forslagene forventes ikke å innebære særlige administrative konsekvenser.

Forslaget om en videreføring av begrenset deltakelse i den kommersielle fangsten innenfor et avgrenset område i Øst-Finnmark vil sannsynligvis ikke innebære noen ytterligere administrativ belastning på offentlig forvaltning utover dagens omfang.

Innføring av en områdeadgang for fartøy i Øst-Finnmark under 11 meter (kapittel 9.1.6 og 9.1.7) vil imidlertid få en økonomisk konsekvens for den enkelte fisker som deltar i fangsten. En tilnærmet fordobling av antall deltakende fartøy vil innebære en nær halvering av hannkrabbekvotene for de fartøyene som har hatt adgang til å delta i fangsten, gitt uendret totalkvote. Basert på gjennomsnittlig vekt og pris oppnådd i 2006/07 vil en reduksjon fra 1 200 krabber til 700 krabber for fartøy i gruppe I innebære en reduksjon i førstehåndsverdien fra ca. 230 000 til 135 000 kroner. Kvoter på hunnkrabber vil komme i tillegg. Videre antas det at de økonomiske konsekvensene vil være utelukkende positive for alle nye fartøy som får adgang til å delta i fangsten. Forslaget har sammenheng med at mange mindre fartøy har vært avskåret fra å oppfylle deltakerkriteriene som har vært lagt til grunn. Forslaget har en særskilt begrunnelse i forhold til kongekrabben, og det tas ikke sikte på å etablere hjemmel for bostedskrav med et saklig virkeområde utover dette.

Meldingens forslag til prioriterte forskningsområder (kapittel 3.4) omfatter ikke konkrete forslag om større bevilgninger til forskning, men at de nevnte områdene bør prioriteres ved tildeling og bruk av forskningsmidler.

11.3 Disktriktspolitiske og andre konsekvenser

Overordnet målsetting om å i størst mulig grad begrense en videre spredning av kongekrabbe og sikre lavest mulig bestandsstørrelse utenfor kommersielt fangstområde, er foreslått på bakgrunn av føre-var-prinsippet. Det anses derfor ikke som hensiktsmessig å vurdere i denne ­meldingen hvorvidt en annen målsetting kunne gitt en større samfunnsøkonomisk gevinst. Grunnet særlige utfordringer knyttet til forvaltningen av kongekrabbe er det heller ikke vurdert hvorvidt de foreslåtte deltakerkriteriene for den kommersielle fangsten vil bidra til en optimal samfunnsøkonomisk effektiv forvaltning av kongekrabben. Det er imidlertid lagt til grunn at det distriktspolitisk vil være positivt å beholde koblingen mellom bifangstproblemer og adgang til fangst av kongekrabbe, og at en utvidet deltaker­adgang gjennom innføring av «områdeadgang» som skissert (kapittel 9.1.6 og 9.1.7) vil styrke denne koblingen.

En innskrenking av kommersielt område innebærer at nye områder åpnes for fri fangst av kongekrabbe, og vil kunne medføre en økt interesse for den frie fangsten. Aktiviteten i disse områdene forventes imidlertid å avhenge av de økonomiske virkemidlene gjennom pris-/fangsttilskudd.

Forslaget om en 5-årig evaluering av tiltakene vil være et viktig bidrag i å besvare spørsmål om effekter og konsekvenser av tiltakene. Her vil særlig forskningsresultater knyttet til økosystempåvirkning, bestandsutvikling og effekter av spredningsbegrensende tiltak gi viktig underlag for den videre forvaltning.

Til dokumentets forside