St.meld. nr. 40 (2006-2007)

Forvaltning av kongekrabbe

Til innholdsfortegnelse

6 Vedtaksmyndighet

6.1 Dagens modell

11. juni 2002 ble kompetansen til å fatte vedtak i enkeltsaker om kongekrabbe delegert til Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark og Fiskeridirektoratet sentralt. Regionkontoret ble gitt myndighet til å behandle søknader om å delta i fangst av kongekrabbe, mens Fiskeridirektoratet sentralt skulle behandle klagesaker. Tidligere praksis i fiskeriene for øvrig hadde vært at Fiskeridirektoratet sentralt besørget førsteinstansbehandlingen, mens departementet hadde vært klageinstans. Delegasjonen skjedde gjennom forskrift, en praksis som er videreført fra år til år når ny forskrift fastsettes i forkant av fangstsesongen.

Departementet fastsetter før hver fangst­sesong forskrift om deltakelse i fangsten. Dette skjer etter en forutgående høring gjennomført av Fiskeridirektoratet. Forskriftene fastsettes på bakgrunn av totalkvote og innkomne høringsinnspill. Fiskeridirektoratet sentralt er gitt kompetanse til å fastsette regler for selve gjennomføringen av fangsten, blant annet størrelsen på kvotene for de enkelte fartøy, rapporteringsregler, stopp i fangsten og eventuelle refordelinger av gjenstående kvote.

6.2 Fremtidig desentralisering

Ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid ble det vedtatt å overføre utøvende myndighet til det regionale folkevalgte nivå. Regionale myndigheter skal være ansvarlig for utvikling av kriterier for deltakelse i og utøvelse av kongekrabbefangsten, innenfor sentrale retningslinjer.

Utbredelsen og fangst av kongekrabbe er i dag begrenset til Finnmarkskysten. Krabben kan derfor karakteriseres som en særegen lokal ressurs som er egnet til å forvaltes regionalt. I kapittel 9.1 fremkommer regjeringens forslag om å i sterkere grad enn i dag tilgodese fiskere fra Øst-Finnmark adgang til å delta i en kommersiell fangst av kongekrabbe. Det vil også ut fra dette være naturlig at folkevalgt regionalt nivå gis en særskilt rolle i forvaltningen av denne bestanden.

En desentralisering til regionalt folkevalgt nivå innebærer ikke at sentrale myndigheter og dagens fiskeriforvaltning ikke skal være involvert i det videre arbeidet med forvaltning av kongekrabben. En hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgavene er etter regjeringens oppfatning at sentrale myndigheter håndterer det som vedrører kongekrabbe innenfor Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Forskning, forhandlinger, internasjonale avtaler, fastsettelse av norsk kvote og beskatningsstrategi, herunder tekniske reguleringstiltak, faller også inn under nasjonale myndigheters ansvarsområde. Likeledes vurderingen av behovet for spredningsbegrensende tiltak både innenfor og utenfor område for kommersiell fangst, jf. kapittel 7.2.

Det tas sikte på at Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark fortsatt skal være ansvarlig for behandling av enkeltsaker, med Fiskeridirektoratet sentralt som klageinstans. Det vil ofte i slike saker være behov for å benytte opplysninger fra Fiskeridirektoratets registre og å samordne opplysninger fra andre fiskerier, og det vil ikke være hensiktsmessig med etablering av tilsvarende systemer innenfor et folkevalgt regionalt nivå.

Det regionale folkevalgte nivå får i oppgave å utvikle kriterier for deltakelse i og utøvelse av fangst av kongekrabbe. Som en forlengelse av dette, bør fastsettelse av kvoter innenfor fartøygruppene også gjøres av regionalt folkevalgt nivå.

På folkevalgt regionalt nivå må det bygges opp kompetanse på forvaltning av kongekrabbe. Gjennom den foreslåtte avgrensningen av oppgavene vil utfordringene knyttet til kompetanse­oppbygging kunne avgrenses til særskilte deler av forvaltningsområdet. De foreslåtte oppgaver desentralisert til folkevalgt nivå er de som tradisjonelt har blitt viet stor grad av politisk opp­merksomhet. Det forutsettes for øvrig en god kommunikasjon mellom sentrale myndigheter og folkevalgt regionalt nivå om gjennomføringen av de oppgaver som her er skissert. Sett i sammenheng med annen desentralisering i marin sektor vil dette kunne bidra til en styrket, helhetlig regional tilpasning i det marine forvaltnings­arbeidet.

Utforming av nærmere detaljer knyttet til en slik desentralisering vil i løpet av høsten 2007 bli omhandlet i et høringsnotat om forvaltningsreformen.

I konsultasjonsmøte mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget ble man enige om å komme tilbake til spørsmålet om regionalisering ved en senere prosess. Sametinget uttrykte bekymring for at problemstillingen igjen kunne bli gjort til en kasteball mellom departementene. Regjeringen er opptatt av en ryddig oppfølging av dette spørsmålet.

Til forsiden