St.prp. nr. 69 (2007-2008)

Om jordbruksoppgjøret 2008 endringer i statsbudsjettet for 2008 m.m.

Til innholdsfortegnelse

1 Jordbruksforhandlingene 2008

Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai

1.1 Innledning

Partene viser til Soria Moria-erklæringen, Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av jordbruks­oppgjøret i 2007. Jordbruksavtalen er basert på dette grunn­laget, og viderefører og forsterker den kursendringen som ble påbegynt i avtalen i 2006. For saker som ikke er omtalt i denne protokollen, vises det til statens tilbud av 09.05.08. Vedlagt sluttprotokollen følger fordelingsskjema med detaljerte endr­inger i avtalepriser og tilskuddsordninger.

1.2 Avtalemessige forutsetninger

Den inngåtte jordbruksavtalen gjelder, på vanlig måte, for perioden 01.07.08– 30.06.09 for målpriser, mens den for bevilgninger over statsbudsjettet, kapittel 1150 og 4150, gjelder for kalenderåret 2009. Samtidig er avtalen basert på forutsetninger om kostnader og kostnadsøkninger som gjelder hele kalenderåret 2009.

Partene viser til at all relevant statistikk, som grunnlag for senere og endelig vurd­ering av oppnådde resultater og sammenligninger, følger kalenderårene. Det er derfor nødvendig å gjøre beregninger av hvordan inngåtte jordbruksavtaler vil påvirke inntektsresultatene målt fra kalenderår til kalenderår.

Partene legger til grunn at det samlede inntektsutslaget av årets jordbruksoppgjør vil ha full effekt for kalenderåret 2009. Som følge av prisøkninger fra 01.07.08, vil imidlertid også utgangspunktet for å bedømme og måle inntektsutvikling fra 2008 til 2009 endre seg, jf. protokoll fra jordbruksoppgjøret 2007:

«Partene viser til at en vesentlig del av inntekts­rammen, knyttet til økte målpriser, gir inntektsøkning allerede i 2007. Partene ber derfor Budsjettnemnda for jordbruket beregne utslaget av årets avtale for kalenderåret 2007 særskilt i neste års grunnlagsmateriale.»

I tillegg varierer innfasingen av inntektsøkninger mellom produksjoner. Dette har bakgrunn i at planteproduksjoner og sauehold får tilnærmet full inntektseffekt av prisøkninger allerede i inneværende kalenderår (2008). Særlig melke- og eggprod­uksjon har derimot en mer løpende produksjon og leveranse gjennom hele året, og får derfor full inntektseffekt i løpet av et helt år.

Partene har lagt vekt på å korrigere for avvik fra tidligere forutsetninger for innt­ekts­utviklingen 2006–2008, herunder at kostnadsveksten fra 2007 til 2008 ble langt sterkere enn forutsatt ved fjorårets jordbruksavtale. Partene har videre lagt stor vekt på å håndtere disse spørsmålene slik at det blir best mulig samsvar mellom forutsetningene for årets jordbruksavtale og den inntektsutvikling som senere kan måles fra kalenderåret 2008 til kalenderåret 2009. Partene har også lagt stor vekt på å vise hvordan innfasingen av inntektsøkningene varierer mellom produksjoner.

1.3 Økonomisk ramme og fordeling

Partene er enige om en ramme for avtalen på 1 900 mill. kroner, med grunnlag i prognoser for utviklingen i viktige indikatorer som vist i tabell 1.

Tabell 1.1 Oppbygging av økonomisk ramme for avtalen, mill. kroner.

  Grunnlag mill. kr. Volum % Pris % SUM 
0. Markedsinntekter, volum 23 723 1,1 % 260
1. Driftskostnader
Gjødsel 1 1 245 -3,0 % 30,0 % 325
Kraftfôr 1 5 129 1,6 % 0,0 % 80
Andre driftskostnader 9 017 -0,2 % 2,5 % 210
2. Kapitalkostnader 240
3. Arbeid 9 778 -2,9 % 4,7 % 160
A. Sum teknisk framskriving, forutsatt lik prosentvis vekst som andre grupper 1 755
B. Nivåheving i 2009, målprisøkning fra 01.07.08 som gir 500 mill. kr. i 2008 1 145
SUM (A+B), mill. kr. 1 1 900

1 Forutsetter evt. justeringsforhandlinger høsten 2008 om gjødsel/kraftfôrkostnader.

Partene er enige om en finansiering av rammen som vist i tabell 2. Det foreslås målprisøkning fra 01.07.08 med årsvirkning på 870 mill. kroner og utslag på knapt 60 pst. i 2008, som gir en netto inntektsøkning i 2008 på knapt 10 000 kroner per års­verk, når det er tatt hensyn til økte kornpriser, redusert pris­nedskriving på norsk korn og anslag for økt kraftfôrpris i 2008. Målprisene blir økt med ytterligere 635 mill. kroner fra 01.01.09. Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 350 mill. kroner i 2009.

Partene viser videre til protokollens kapittel 4 om at inn­dekning som følge av evt. justeringsforhandlinger høsten 2008, i sin helhet skal skje i form av målpris­økninger med virkning for 2009.

Fra 2007 er det 45 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlags­materialet fra BFJ. Disse midlene dispo­neres som en del av rammen og tilføres Skade­fondet for landbruksproduksjon.

Tabell 1.2 Finansiering av rammen, mill. kroner.

  Mill. kr.
Årsvirkning av målprisøkning fra 1. juli 2008 870
Årsvirkning av målprisøkning fra 1. jan 2009 635
Budsjett 2009 350
Overførte midler 45
SUM 1 900

Innsparte budsjettmidler med gjeldende regelverk i 2008 utbetales høsten 2008 som et engangstilskudd på 800 kroner per foretak, og tas ikke med i finansieringen av rammen.

Samlet, inkl. verdien av jordbruksfradraget, gir rammen grunnlag for en inntektsvekst på knapt 17 pst. (eller 31 500 kroner per årsverk) i 2009, i forhold til 2008 før oppgjør.

Deler av rammen får inntektseffekt allerede i 2008. Inkludert verdien av jord­bruks­fradraget økes inntektsnivået i 2008 med om lag 5 pst. (knapt 10 000 kroner).

Rammen legger deretter til rette for en inntekts­økning fra 2008 til 2009 på om lag 11 pst., eller knapt 22 000 kroner per årsverk. Alle tall for inntekstøkning mellom kalender­år inkluderer verdien før skatt av jordbruksfradraget ved ligningen.

Figur 1.1 Anslag på inntektsutvikling til 2009, med og uten
 virkning av oppgjøret i 2008, kroner per årsverk
 inkl. verdien av jordbruksfradraget

Figur 1.1 Anslag på inntektsutvikling til 2009, med og uten virkning av oppgjøret i 2008, kroner per årsverk inkl. verdien av jordbruksfradraget

Partene legger til grunn at avtalen er innenfor Norges forpliktelser iht. gjeldende WTO-avtale i 2008, og viser til at det skal gjennomføres endringer i markeds­ordningene fra 01.07.09, slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes.

Utslag på referansebrukene

Tabell 3 og tabell 4 viser utslaget av avtalen på referansebrukene. Tabell 3.3 viser at innfas­ingen av inntektsøkningen som følger av avtalen, varierer med produk­sjonenes naturlige årssyklus, og regnskapsføringen på kalenderår, jf. protokollens kapittel 2. Inntektsøkningene i 2008 må derfor vurderes sammen med fullt utslag i 2009, med og uten anslått kostnadsvekst fra 2008 til 2009. Brutto inntektsøkning som følge av avtalen (fratrukket økte såfrø- og kraftfôrkostnader som følge av fordelingen) varierer fra vel 20 000 til knapt 60 000 kroner per årsverk. Ved fordeling av brutto­økningene er det tatt hensyn til anslått kostnadsøkning på de enkelte refer­anse­bruk, bl.a. for mineralgjødsel. Det er benyttet de samme anslag på kostnadsøkning som ved utforming av rammen, jf. tabell 1.

Tabell 1.3 Beregnet utslag på referansebrukene av pris- og tilskuddsend­ringer, og utslag inkl. anslått kostnadsvekst til 2009. Kroner per årsverk, inkl. økt utnytting av jordbruksfradraget

  Før oppgjør 2008 Utslag i 2008 Fullt utslag 2009 ekskl. kostnads­økning 1 Fullt utslag 2009 inkl. kostnads­økning
Melk og storfe, 18 årskyr 205 600 7 600 39 500 28 200
Korn, 336 daa 224 600 63 000 56 600 10 700
Sau, 129 vinterfôra 187 800 12 600 32 900 21 600
Melkegeit, 80 årsgeiter 206 600 1 400 32 600 25 600
Svin og korn 332 100 22 500 38 900 19 600
Egg og planteprodukter 245 300 23 800 43 800 25 900
Poteter og korn 235 400 61 500 56 500 21 300
Ammeku/storfeslakt 133 900 10 600 41 300 23 400
Frukt/bær og sau 251 000 16 900 22 600 17 700
Økologisk melk, 19 årskyr 219 600 8 600 37 900 31 700
Melk og storfe, 12 årskyr 171 700 5 600 33 500 23 400
Melk og storfe, 22 årskyr 219 000 7 700 39 200 26 900
Melk og storfe, 35 årskyr 223 000 10 100 49 300 33 100
Melk og storfe, 20 årskyr Østl. flatbygder 204 800 10 700 43 800 31 600
Melk og storfe, 16 årskyr Østl andre bygder 194 500 6 800 38 900 27 200
Melk og storfe, 30 årskyr Jæren m.m. 230 000 9 900 51 400 36 600
Melk og storfe, 18 årskyr Agder/Rogaland 185 200 7 500 42 100 29 000
Melk og storfe, 18 årskyr Vestlandet 206 000 7 300 40 700 29 100
Melk og storfe, 19 årskyr Trøndelag 214 300 8 000 38 800 28 500
Melk og storfe, 17 årskyr Nord-Norge 206 600 5 900 35 400 24 100
Korn, 234 daa, Østlandet 148 400 56 300 51 400 7 700
Korn, 659 daa, Østlandet 356 800 79 700 70 900 14 400
Korn og korn/svin, Trøndelag 321 800 24 400 36 400 20 400
Sau. 103 vinterfôra, Vestlandet 148 000 8 800 25 100 17 500
Sau. 146 vinterfôra, N-Norge 271 700 14 400 36 800 24 700
Sau. 205 vinterfôra, landet 258 800 18 100 39 600 25 300

1 Kostnadsøkning på kraftfôr og såfrø som følge av fordelingen er inkludert.

Tabell 1.4 Anslag på utvikling i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk fra regnskapsåret 2006 til og med prognosene for 2009, inkludert avtalen. Inntekts­verdien av jordbruksfradraget og BFJs beregnede produktivitetsutvikling er inkludert.

  2006 2007 2008* 2009** 2006 til 2009
Melk og storfe, 18 årskyr 179 500 209 500 213 200 233 700 54 200
Korn, 336 daa 218 500 256 300 287 600 241 100 22 600
Sau, 129 vinterfôra 132 600 168 000 200 400 217 000 84 400
Melkegeit, 80 årsgeiter 192 200 201 300 208 000 232 100 39 900
Svin og korn 236 200 327 300 354 600 355 200 119 000
Egg og planteprodukter 212 600 288 100 269 100 274 200 61 600
Poteter og korn 220 300 259 000 296 900 263 000 42 700
Ammeku/storfeslakt 104 800 132 800 144 500 163 000 58 200
Frukt/bær og sau 185 300 217 900 267 900 279 900 94 600
Økologisk melk, 19 årskyr 180 500 218 000 228 200 251 200 70 700
Melk og storfe, 12 årskyr 150 000 172 900 177 300 195 000 45 000
Melk og storfe, 22 årskyr 193 000 225 400 226 700 245 800 52 800
Melk og storfe, 35 årskyr 198 400 233 800 233 100 256 000 57 600
Melk og storfe, 20 årskyr Østl. flatbygder 178 900 209 700 215 500 236 300 57 400
Melk og storfe, 16 årskyr Østl andre bygder 168 300 196 600 201 300 221 600 53 300
Melk og storfe, 30 årskyr Jæren m.m. 199 500 238 600 239 900 266 500 67 000
Melk og storfe, 18 årskyr Agder/Rogaland 164 400 188 100 192 700 214 100 49 700
Melk og storfe, 18 årskyr Vestlandet 179 200 208 400 213 300 235 000 55 800
Melk og storfe, 19 årskyr Trøndelag 184 600 215 900 222 300 242 700 58 100
Melk og storfe, 17 årskyr Nord-Norge 185 700 213 200 212 500 230 600 44 900
Korn, 234 daa, Østlandet 148 600 178 500 204 700 159 600 11 000
Korn, 659 daa, Østlandet 335 400 393 000 436 500 380 900 45 500
Korn og korn/svin, Trøndelag 236 000 312 600 346 200 345 500 109 500
Sau. 103 vinterfôra, Vestlandet 106 000 134 200 156 800 171 400 65 400
Sau. 146 vinterfôra, N-Norge 199 800 245 400 286 100 308 200 108 400
Sau. 205 vinterfôra, landet 184 400 232 700 276 900 295 000 110 600

1.4 Justeringsforhandlinger høsten 2008

På bakgrunn av den ekstra­ordinære og usikre situasjonen på verdensmarkedet, er partene enige om å ta opp justerings­for­handl­inger høsten 2008 med sikte på full inndekning, dersom pris­endringene for gjødsel og kraftfôr gir en samlet kostnads­økning som tilsvarer 2 pst., tilsv­arende om lag 125 mill. kroner utover forut­setningene i tabell 3.1, og samtidig også korrigert for utslagene av selve avtalen. Budsj­ett­nemnda for jordbruket gis i oppdrag å avgi rapport om prisutviklingen, basert på oppdaterte data, innen 15. november. Dersom det er grunnlag for justering, skal det i sin helhet skje i form av målpris­økninger med virkning for 2009.

1.5 Pris- og markedsordninger for kjøtt og egg

Partene er enige om at det fra 01.01.09 ikke lenger skal kunne gjennomføres mark­eds­regulerende tiltak (avsetningstiltak) for sau, purke og rånekjøtt, finansiert med omsetningsavgift. Omsetningsavgiften skal fra det tidspunktet ikke settes høyere enn kostnadene ved å finansiere opplys­nings­virksomhet og faglige tiltak. De kvanta dette omfatter vil da ikke lenger nyte godt av målpris- og markedsregu­leringen, og kan dermed tas ut av AMS som notifiseres til WTO fra og med 2009.

Partene er videre enige om å sette ned en arbeidsgruppe med bred representasjon. Arbeidsgruppen skal, med en bred tilnærming, utrede mulige endringer i markeds­ordningene for kjøtt og egg. Utredningen skal ha en mer fleksibel prisdannelse og redusert AMS som siktemål, samtidig som det skal gjøres en nøye avveining i forhold til behov og muligheter for tiltak som kan bidra til stabilitet i pris­dannelsen i gitte situasjoner. Det skal også vurd­eres hvordan ulike løsnings­modeller vil påvirke forutsetningene for og gjennom­føringen av jordbruksavtalen og -forhandlingene, samt bidra til å gjennomføre landbrukspolitikken i tråd med vedtatte mål og retningslinjer. Endringer i markeds­ordningene må kunne gjennomføres fra 01.07.09, slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes.

Partene er enige om å drøfte man­datet for arbeidet nærmere og slik at arbeids­gruppen kan bli nedsatt i månedsskiftet august/september.

1.6 Næringsmiddelindustrien

Partene har lagt til grunn at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ikke svekkes som følge av avtalen.

Det har vært uvanlige og betydelige prisvariasjoner internasjonalt i 2007 og så langt i 2008, og som har vesentlig betydning for dimensjonering av virkemiddel­bruken på dette området. Dette gjelder særlig for meierivarer. Situasjonen fram­over er også preget av usikkerhet når det gjelder den videre prisutviklingen.

Bevilgningen til RÅK-ordningen (post 70.12) for 2008 og 2009 er dimensjonert ut fra de endringer som følger av prisøkninger for norske jordbruksvarer fra 01.07.08 og 01.01.09, inkl. anslag for mulig inndekning av kostnadsøkninger i jordbruket gjennom justeringsforhandlinger, jf. kapittel 4. Det er også tatt hensyn til satsfastsettingen i prisutjevningsordningen for melk, jf. kapittel 11. Bevilgningen er videre dimensjonert ut fra anslag for videre prisutvikling internasjonalt, samt under hensyn til virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser.

Post 70.12 økes med 13 mill. kroner for 2008 ved disponering av innsparte midler, og er tilpasset målprisøkninger og innsparinger ved gjeldende satser. For 2009 økes bevilgningen med 55 mill. kroner.

1.7 Skadefondet for landbruks­produksjon

Partene er enige om å tilføre fondet 45,5 mill. kroner i 2008 gjennom en omdisponering av de overførte ubenyttede midlene fra 2007. Videre settes bevilgningen i 2009 til 30,0 mill. kroner.

Partene er enige om at frukt og bær defineres som ulike vekstgrupper i forbindelse med beregning av erstatning for klimabetingede avlingsskader, men at disse produk­sjonene fortsatt er samme vekstgruppe ved beregning av produksjonstilskudd.

Maksimalbeløpet for erstatning per vekstgruppe opprettholdes på 500 000 kroner, og partene legger til grunn at behov for sikkerhet ut over dette må dekkes gjennom private forsikringsordninger.

For å sikre at erstatningsordningen fungerer i samsvar med forutsetningene er partene enige om at det fram til forhandlingene i 2009 foretas en gjennomgang av dagens beregningsmetoder, og at det utredes alternative metoder for prisforutsetninger, særlig innenfor grøntproduksjonene. Dette gjelder først og fremst prisforutsetningene, som legges til grunn, f.eks. avhengig av om produktene går til industri eller ferskkonsum.

Partene er også enige om å utrede en midlertidig ordning som kan gi epleprod­usenter som får store avlingsskader forårsaket av rognebærmøll, en økonomisk sikkerhet inntil det er tilgjengelige metoder eller midler som kan gi en tilfreds­stillende beskyttelse mot slike angrep. Den midlertidige ordningen skal være utredet innen jordbruksoppgjøret 2009 og den forutsettes finansiert over Skade­fondet for landbruksproduksjon. Partene er enige om at erstatningsordningen for klimabetingede skader i planteproduksjon for øvrig ikke åpnes for å erstatte for kvalitetsforringelse.

1.8 Næringsutvikling og miljøtiltak

Partene er enige om at Landbrukets utviklingsfond tilføres 56,5 mill. kroner gjenn­om omdisponering av ledige midler i 2008, og at bevilgningen til fondet økes med 25 mill. kroner i 2009. Partene er enige om at innvilgningsrammen øker til 1 013 mill. kroner i 2009. Strategien «Ta landet i bruk!» skal legges til grunn for bruk av midlene. Innvilgingsramme for LUF 2008 og 2009 framgår av tabell 5

Tabell 1.5 Innvilgingsramme for LUF 2008 og 2009, mill. kroner

Ordninger 2008 2009
Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF) 2 2
Fylkesvise bygdeutviklingsmidler 1 380 400
Sentrale bygdeutviklingsmidler 2 27 21
Utviklingsprogram for geiteholdet 3 16 15
Andre utviklingstiltak i landbruket 4 4 4,5
KIL   6
KSL Matmerk 5 42 38
E-sporing, fagpiloter   3
Verdiskapingsprogram for matproduksjon 67 67
Grønt reiseliv 23 18
Innlandsfisk 4 4
Bioenergi og skogbruk 190 193
Informasjons- og utviklingstiltak, miljø 10 9
Morsa/Vestre Vansjø   1
SMIL 130 125
Verdensarv 3 3
Forvaltning av utvalgte kulturlandskap   5
Klima 4 6
Beiteprosjekt   5,5
Utviklingstiltak innen økologisk landbruk 5 43 41
Forskning 44,5 46
Sum LUF, ekskl. rentestøtte 989,5 1 013

1 10 mill. kroner øremerkes i 2009 til et investeringsprogram i eggsektoren, og finansieres med tilbakebetalte reguleringsmidler

2 De sentrale BU-midlene avsettes som ramme som fordeles i eget møte mellom avtalepartene, øremerket 2 mill. kroner til «Inn på tunet», 1 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak reindrift jordbruk

3 2008: 11,6 mill. kroner til Friskere geiter, 0,4 mill. kroner til seminstasjon geit, 4 mill. kroner til kompensasjon av bortfall av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid 2009: 11 mill. kroner til Friskere geiter, 4 mill. kroner til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid

4 2 mill. kroner til setersatsing, 2,5 mill. kroner til beiteskader gås

5 2 mill. kroner overføres fra utviklingsmidler økologisk og øremerkes generisk markedsføring økologisk mat

Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)

Partene er enige om å overføre 2 mill. kroner til SUF i 2009. Det forutsettes et tett samarbeid mellom SUF, Innovasjon Norge og fylkesmennene i Finnmark og Troms for å få best mulig effekt av midlene til næringsutvikling i disse fylkene. Sametinget må i forkant av forhandlingene 2009 legge fram en rapport om bruken av midlene og Innovasjon Norge og fylkesmennene må rapportere om utviklingen i samarbeidet og samspillet med øvrige virkemidler.

Fylkesvise bygdeutviklingsmidler

Partene er enige om at rammen for de fylkesvise BU-midlene økes med 20 til 400 mill. kroner, inkl. investeringsprogram i eggsektoren. Partene er videre enige om at den øvre grensen for tildeling av invest­eringsmidler økes fra 600 000 til 750000 kroner, og at utlånsrammen for lån med rentestøtte videreføres med 700 mill. kroner i 2009. Det skal ikke være noen nedre grense for størrelsen på søknader eller støttebeløp, for de fylkesvise BU-midlene.

Partene legger til grunn at de fylkesvise BU-midlene har to hovedmål. Målet med å støtte investeringer i det tradisjonelle landbruket er å opprettholde et variert landbruk i hele landet gjennom å bidra til oppgraderinger og moderniseringer av driftsapparatet. Målet med å støtte utvikling av nye næringer er å benytte alle landbrukseiendom­mens ressurser til lønnsom verdiskaping. Det igangsettes en evaluering av de fylkesvise BU-midlene i 2008.

Partene er enige om at ansvaret for å yte støtte til gjennom­føring av etterutdann­ingskurs for bønder legges til fylkesmannen, og aktiviteten må prioriteres innenfor den andelen av de fylkesvise BU-midlene som fylkes­mannen forvalter. Andelen av midlene som brukes til utrednings- og tilretteleggingstiltak viderføres på samme nivå som i 2008. Omleggingen gjør det nødvendig å supplere de regionale strate­giene for næringsutvikling på dette området. Partene er enige om at EVL-fondet avvikles i løpet av 2008/2009, og eventuelle rest­midler overføres LUF.

Investeringsprogram for eggsektoren

Partene er enige om å avsette 10 mill. kroner, finansiert av tilbakebetalte regul­erings­midler, til et investeringsprogram for egg­sektoren. Dette for å bidra til en smidig overgang ved innføring av forbud mot hold av verpehøns i tradisjonelle bur. Investeringsprogrammet skal omfatte både konven­sjonell drift og omlegging til økologisk drift. Midlene skal forvaltes sammen med de fylkesvise BU-midlene, etter retningslinjer fastsatt av avtalepartene.

Land­bruks- og matdepartementet vil endre forskriften slik at det blir forbud mot innsett av høner i tradisjonelle bur fra 01.07.11 og slik at alle verpehøns må holdes i bur som tilfredsstiller de nye kravene innen 31.12.12.

Partene er på dette grunnlaget enige om at aktørene i markedet har ansvar for at overgang til de nye bestemme­lsene blir gjennomført på en smidig måte.

Sentrale bygdeutviklingsmidler

Partene er enige om at rammen for de sentrale BU-midlene i 2009 blir 21 mill. kroner. Det øre­merkes 2 mill. kroner til «Inn på tunet»-aktiviteter, og 1 mill. kroner til konflikt­forebyggende tiltak mellom reindrift og jordbruk. Partene er enige om fortsatt å arbeide aktivt for å styrke samarbeidet med andre fagsektorer.

Partene er enige om at fordelingen av halvparten av disse midlene gjøres i et separat møte mellom avtalepartene høsten 2008, etter tilsvarende praksis som i 2007.

Utviklingstiltak for geit

Partene er enige om å sette av 15 mill. kroner til utviklingstiltak for geit, fordelt med 11 mill. kroner til «Friskere geiter», og 4 mill. kroner til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid.

Stiftelsen KSL Matmerk

Partene er enige om at bevilgingen til KSL Matmerk videreføres på tilsvarende nivå som for 2008. I tillegg overføres 2 mill. kroner fra de økologiske utviklings­midlene, som øremerkes til arbeid med generisk markedsføring om økologisk mat. Ansvaret for tilskuddsordningen Kompetanseutvikling i landbruket (KIL) ligger fremdeles hos KSL Matmerk.

Partene er enige om at vellykket etablering av et nytt kvalitetsmerke for norsk mat forutsetter oppslutning og eierskap, og herunder finansiering fra merkebrukerne. Finansieringen må foretas utenom rammen av jordbruksavtalen, men det kan være aktuelt å vurdere delvis felles finansiering med omsetningsavgiftsmidler. Det legges opp til å drøfte finansieringen av et nytt kvalitetsmerke når planleggingen er kommet lenger, og tilslutningen fra aktørene er klarlagt.

E-sporing, fagpiloter

Partene er enige om å sette av 3 mill. kroner til medfinansiering av utviklings- og administrasjonsoppgaver knyttet til arbeidet med pilotprosjektene. Målet er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informa­sjon i matproduksjonskjeden innen utgangen av 2010.

Landbruks- og matdepartementet vil søke å finansiere enkelte deler av kostnadene i pilotene i 2009 fra statsbudsjettet. Videre vil det vil bli søkt om finansiering fra Fondet for forskningsmidler.

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon

Partene er enige om å videreføre bevilgningen til programmet med 67 mill. kroner i 2009. Det skal legges vekt på dokumentasjon og synliggjøring av verdiskaping hos primærprodusentene. Partene er enige om å ha en dialog om den evalueringen av programmet som nå skal gjennomføres.

Grønt reiseliv

Partene er enige om en satsing på 18 mill. kroner i 2009. Utviklings­programmet må markedsføres på en måte som bedrer pågangen av relevante prosjektsøknader. Selv om rammen for 2009 er lavere enn i 2008, vil det ikke bety noen reell reduksjon i aktivitet ettersom ubenyttede midler fra tidligere år er overførbare.

Utviklingsprogram for innlandsfiske

Utviklingsprogrammet for innlandsfiske er et femårig program, og partene er enige om å videreføre programmet med 4 mill. kroner i 2009. Utviklingsprogrammet skal vektlegge næringsfiske, innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme.

Skogbruk og bioenergi

Partene er enige om å øke bevilgningen til skogbruk og bioenergi med 3 mill. kroner til 193 mill. kroner i 2009. Økningen rettes mot klimarelaterte tiltak. Fordelingen av midlene vil skje på bakgrunn av et eget drøftingsmøte mellom avtalepartene høsten 2008.

Beiteprosjekt

Det er enighet om å etablere et nytt prosjekt med arbeids­tittel «Beiteprosjektet». Partene er enige om å avsette 5,5 mill. kroner til prosjektet. Prosjektets målsetting skal være å få til en kartlegging av årsaker til tap av sau på beite, og et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite. Kartleggingen skal omfatte tap relatert til rovvilt, alveld, flåttbårne infeksjoner og andre bakterielle sykdomsårsaker. Prosjektet er innenfor kategorien forebyggende tiltak mot rovviltskader, som også kan søkes finansiert med midler fra Miljøverndepartementet. Prosjektet skal på landsplan ledes av en partssammensatt gruppe.

Disponering av tilbakebetalte reguleringsmidler

Partene er enige om at 8,5 mill. kroner av tilbakebetalte reguleringsmidler tilføres LUF i 2008. 5,5 mill. kroner disponeres slik det fremgår av tabell 6 I tillegg blir det i 2009 disponert 10 mill. kroner til investeringsprogram for eggsektoren som forvaltes sammen med de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene, og dermed er synliggjort i tabell 5 foran.

Tabell 1.6 Tilbakebetalte reguleringsmidler disponert i 2008 og 2009, mill. kroner

Tiltak 2008 2009
Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap 2,0 2,0
Program for rekruttering/likestilling 2,0
Utviklingsprogram for frukt og grønt 25,0 2,5
Energi i veksthusnæringen 1,0
SUM 29,0 5,5*

* I tillegg kommer 10 mill. kroner til investeringsprogram for eggsektoren som er synliggjort i tabell 8.1.

Energi i veksthusnæringen

Partene er enige om å avsette 1 mill. kroner per år i tre år til prosjektet «Spesialrådgivning energi i veksthusnæringen». Landbruks- og matdepartementet tar initiativ til å nedsette en styr­ing­s­gruppe for prosjektet. Norsk Gartnerforbund får i oppgave å utforme utkast til mandat for og organisering av prosjektet.

Øvrige prosjekter

Partene er enige om å avsette 2 mill. kroner til andre år av nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap, 2 mill. kroner til andre år av satsingen på frukt og bær/kulturlandskap/reiseliv på Vestlandet og 0,5 mill. kroner til videre utredning av epler til industriell foredling, jf. kapittel 13.

Klima og energi

Partene er enige om at norsk landbruk må ha en langsiktig og offensiv strategi for å tilpasse jordbruket til klimautfordringene, basert på et organisert samarbeid mel­lom Landbruks- og matdepartementet og nærings­organisasjonene over 10–15 år.

Partene er enige om følgende langsiktige målsettinger:

  • En vesentlig reduksjon av ordinær høstpløying innen 2020.

  • En vesentlig forbedret utnytting av husdyrgjødsel innen 2020.

  • En reduksjon av metan fra drøvtyggende husdyr kombinert med økt karbon­binding ved lagring av karbon i jord.

  • Stimulere til vedvarende høy tilvekst og stort netto opptak av karbon i skog, og legge til rette for en økning av bioenergi fra skogen og fra jordbruksavfall.

Vel 40 pst. av åkerarealet høstpløyes ikke i dag, og det gis tilskudd for å unnlate å pløye om høsten. En ytterligere reduksjon av høstpløyingen vil redusere utslippene av CO2 , og det vil samtidig kunne redusere utvasking av nitrogen, slik at lyst­gass­tapet kan bli redusert. Økt areal i stubb om vinteren vil også ha positiv effekt på erosjon, og dermed kunne bidra til bedre vannkvalitet. Partene er enige om at andelen åkerareal i stubb om vinteren bør økes vesentlig gjennom de virkemidlene som i dag brukes. Dette innebærer en økt vektlegging på informasjons- og veiledningstiltak for å få til en nødvendig holdningsendring. Det skal tas hensyn til de helhetlige agronomiske og miljømessige utfordringer som en slik omlegging medfører.

Ammoniakk slippes ut ved dårlig utnytting av husdyrgjødsel, og det øker behovet for bruk av mineralgjødsel. Partene er enige om at utnyttingen av husdyrgjødsla bør bedres vesentlig gjennom metoder som gir lave utslipp, basert på eksisterende og ny teknologi.

Det kan også være mulig å redusere utslippene av klimagasser fra drøvtyggere. Dette er tiltak som bør sees i sammenheng med økt binding av karbon i matjord ved produksjon av husdyras fôr. Partene er enige om å forsterke FoU- satsingen på området, og å teste ut tiltak og virkemidler som gir klimaeffekt og som samtidig har en god helhetlig miljø- og produksjonsprofil.

Partene er enige om å satse videre på skogbruk for å stimulere skogens positive klimaeffekt. I tillegg er partene enige om å satse videre på bioenergi for å få til en økning av bioenergi fra skog og jordbruksavfall.

Partene er enige om å komme tilbake til en mer detaljert oppfølging og kvanti­fisering av klimasatsingen i neste års jordbruksforhandlinger, herunder kvanti­fisering av målet om reduksjon av høstpløying.

Partene er enige om å avsette 6 mill. kroner til nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak for 2009.

Partene er enige om å avsette 5 mill. kroner til pilotprosjektet miljøvennlig spred­ning av husdyrgjødsel for inneværende års søknadsomgang. Partene er videre enige om å utvide prosjektet med 3 mill. kroner for neste års sesong og med utbetaling i 2010. Den økte avsetningen skal gå til å utvide prøveområdet i Rogaland, samt til å starte opp pilotprosjekt i Sogn og Fjordane.

Samlet avsetning til arbeidet med klimatiltak blir 15,5 mill. kroner for 2009, jf. tabell 7

Tabell 1.7 Virkemiddelpakke for økt klimasatsing i mill. kroner

Ekstra klimasatsing 2009
Utviklingsprogrammet for klimatiltak 6,0
Pilotprosjekt miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel 5,0
Økt satsing på skogbruk og bioenergi 3,0
Forskningsmidler over jordbruksavtalen 1,5
Sum 15,5

Regionale miljøprogram

Partene er enige om å avsette 390 mill. kroner til regionale miljøprogram for 2008 med utbetaling i 2009, og med samme fordeling som inneværende år. Partene er videre enige om at rullering av de regionale miljøprogrammene gjennomføres i henhold til forslag fra Statens landbruksforvaltning. Fylkenes planleggingsramme for rulleringen settes til 400 mill. kroner. Fordeling av rammen framgår av tabell 8

Tabell 1.8 Fylkesvis fordeling av rammen til regionale miljøprogram for 2009 med utbetaling 2010

Fylker Mill. kr
Østfold 1 34,0
Akershus 2 45,0
Hedmark 42,0
Oppland 53,3
Buskerud 21,9
Vestfold 16,9
Telemark 11,6
Aust-Agder 3,7
Vest-Agder 6,0
Rogaland 24,0
Hordaland 19,4
Sogn og Fjordane 24,0
Møre og Romsdal 17,7
Sør-Trøndelag 24,0
Nord-Trøndelag 26,4
Nordland 17,7
Troms 9,3
Finnmark 3,1
Sum post 74.19 400,0

1 Hvorav minimum 5,9 mill. kroner til Morsa-prosjektet

2 Hvorav minimum 1,7 mill. kroner til Morsa-prosjektet

Endelig avsetning til de regionale miljøprogrammene for 2009 med utbetaling i 2010, fastsettes i jordbruksoppgjøret i 2009.

Utvalgte kulturlandskap

Partene er enige om å avsette 5 mill. kroner over Landbrukets utviklingsfond til ordningen utvalgte kulturlandskap. Det forutsettes samtidig at Miljøverndeparte­mentet samfinansierer ordningen innenfor rammen av de årlige budsjetter. Nærings­organisasjonene skal høres før departementene vedtar endelig utvelgelse av de 20 områdene.

Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL)

Partene er enige om å avsette 125 mill. kroner for 2009. Innenfor rammen avsettes det 1,05 mill. kroner til en evaluering av ordningen.

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Det settes av 11 mill. kroner til handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plante­vern­midler for 2009. Partene er enige om at plantevern er et viktig forskningstema for forskningsmidlene over jordbruksavtalen.

Informasjons- og utviklingsmidler

Partene er enige om å avsette 9 mill. kroner til ordningen, samt at delprosjektet Vestre Vansjø tilføres 1 mill. kroner for 2009. Avsetningen til informasjons- og utviklings­tiltaksmidler fordeles i eget møte mellom partene høsten 2008. Kulturlandskap og vannmiljø er prioriterte tema.

Verdensarv

Landbruket og landbrukets kulturlandskap er en viktig del av verdiene som ligger i verdensarv­områdene Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden. Partene er enige om å videreføre satsingen med 3 mill. kroner i året i 2 år til. Prosjektet evalueres i forkant av jordbruksforhandlingene 2010, slik at partene kan ta stilling til eventuell videre oppfølging.

Satsingen sees i sammenheng med Miljø­vern­departementets og Kommunal- og regionaldepartementets tiltak i verdensarvområdene, og bevilgningen fra jordbruks­avtalen gjøres ut fra en forutsetning om at Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet viderefører sin satsing i verdensarvområdene.

Bevaringsverdige storferaser

Partene er enige om å heve satsen til 1 300 kroner per dyr for bevaringsverdige storferaser.

Beitearealer for gjess

Partene er enige om å øke avsetningen til ordningen med 0,5 mill. kroner til 2,5 mill. kroner.

Forskning

Partene er enige om å avsette 46 mill. kroner til forskningsmidler over jord­bruks­avtalen. Forskning på økologisk jordbruk, plantevern og klima er spesielt priori­terte forskningsoppgaver. Partene viser for øvrig til Landbruks- og matdeparte­mentets strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon, hvor forskningsbehov for primærjordbruket er beskrevet.

Partene vil peke på behovet for å opprettholde utdanning og forskning innen land­bruksteknikk. Partene vil følge opp dette på egnet måte i etterkant av forhand­lingene.

1.9 Økologisk produksjon og forbruk

Partene er enige om en samlet økning i satsingen på økologisk jordbruk som utgjør ca. 56 mill. kroner, inkl. en planlagt kampanje for økologisk kornproduksjon i 2011 og 2012 med 30 mill. kroner.

Ved forrige års jordbruksavtale ble det gjort en rekke større endringer i areal- og husdyr­tilskuddene til økologisk drift. Partene legger vekt på videreføring og stabilitet i de tilskuddsordningene som er etablert.

Det er nå en betydelig vekst i markedet og økt etterspørsel etter økologiske prod­ukter. Partene mener derfor at det ligger til rette for at omsetningsaktørene i større grad enn tidligere, bør kunne dekke sine eventuelle merkostnader i markedet gjennom økte priser.

Økologisk kornproduksjon

Partene er enige om at det er nødvendig å prioritere økologisk kornproduksjon spesielt i årets avtale.

Partene er enige om å øke tilskuddssatsen for grønngjødsling med 137 kroner til 500 kroner per dekar. Ved omlegging til kornproduksjon gir grønngjødsling i andre karensår rett til grønngjødslingstilskudd. Partene er videre enige om at det gis arealtilskudd tilsvarende økologisk korn til arealer for krossing av korn.

Det er enighet om å bruke inntil 30 mill. kroner til en tidsavgrenset kampanje som annonseres i 2008, for å øke den økolo­giske kornproduksjonen. Midlene kommer til utbetaling og fordeles mellom årene 2011 og 2012, som et tilskudd på om lag 100 kroner per dekar for alt korn til modning. Tilskuddet kommer som et tillegg til ordinære arealtilskudd til økologisk kornproduksjon.

I tilknytning til kampanjen etableres det en forsterket veilednings- og informasjons­­­satsing med basis i allerede igangværende prosjekter som SLF støtter. Partene er enige om at tilrettelegging for et mer utstrakt samarbeid mellom prod­usenter med tanke på utveksling av husdyrgjødsel skal prioriteres. Dette vil over tid redusere behovet for grønngjødsling.

Partene er enige om å øke prisnedskrivingstilskuddet til økologisk korn med 20 øre, til en nedskrivingssats på 80 øre. Det innføres også å en differensiering av prisnedskrivingssatsene for erter og oljefrø/bønner, med et tilskudd for økologisk vare på hhv. 110 og 250 øre per kg.

Premieringsordningen for kjøtt

Partene er enige om å videreføre premieringsordningen for kjøtt med følgende endringer i innretningen

  • Bedrifter som allerede er inne i ordningen, kan maksimalt motta støtte ut 2010 for de kjøttslag de er inne i ordningen med.

  • Nye bedrifter i ordningen gis fra 1. januar 2009 rett til å motta salgspremie i tre år til kjøttslag det er markedsmessig stort behov for. Eksisterende bedrifter i ordningen som utvider med nye kjøttslag det er markedsmessig stort behov for, kan motta støtte i inntil 3 år for disse kjøttslagene.

  • Salgspremien settes til:

    • 4 kroner per kg ved salg av stykket, skåret eller foredlet vare av storfe, småfe, svin og fjørfe.

    • Salgspremien for helt, halvt og ¼ slakt utgår.

Andre produksjonsrettede tiltak

Partene er enige om å øke satsene for økologiske husdyr med:

  • Melkeku og ammeku: 50 kroner per dyr i alle soner.

  • Andre storfé: 15 kroner per dyr i alle soner.

  • Sau over ett år: 20 kroner per dyr i alle soner.

  • Økologisk lammeslakt: 21 kroner per dyr.

Partene er enige om å utvide kvoterammen for økologisk kumelk med 4 mill. liter for kvoteåret 2009/2010, til fordeling til økologiske bruk gjennom den statlige salgsordningen. Det åpnes i tillegg for nyetablering av økologiske melke­produksjons­bruk, jf. kapittel 11.

Partene er enige om at satsen for avløsertilskudd ved ferie og fritid for økologiske slaktekyllingsprod­usenter settes til 4 ganger satsen for konvensjonell produksjon.

Utviklingsmidler og forskning

Partene er enige om å videreføre posten til utviklingstiltak. Av rammen på 43 mill. kroner overføres 2 mill. kroner til bevilgningen over LUF til KSL Matmerk, øremerket generisk markedsføring. Partene er enige om at tiltak rettet mot å øke primærproduksjon skal prioriteres. Veiledningsinnsats knyttet til korn­kampanjen skal prioriteres innenfor posten. Videre skal finansiering av prosjektet «Økoløft i kommuner» videreføres med 5 mill. kroner.

Partene er enige om at det er behov for forsterket forskningsinnsats, og at problemstillinger som er relevante for økologisk produksjon og forbruk skal prioriteres innenfor rammen av forskningsmidlene, jf. kapittel 8.

1.10 Korn, kraftfôr og mel

Partene er enige om en økning i målprisene for korn, erter og oljevekster på 20 øre per kg fra 01.07.08. Sats for tilskudd matkorn videreføres uendret. Målprisen på proteinråvarer til kraftfôr økes tilsvarende prisøkningen på korn slik at konkurranseforholdet opprettholdes. Dette gir et økt prisutjevningsbeløp på soyamel på 33 øre per kg.

Partene er videre enige om en økning i bevilgningen til fraktordningene på 9 mill. kroner, fordelt på 5 mill. kroner på mellomfrakt korn og 4 mill. kroner på stedfrakt kraftfôr.

Partene er enige om å redusere prisnedskrivningstilskuddet for korn, oljefrø og fôrerter med 6 øre per kg. Prisnedskrivningstilskuddet for økologisk korn økes med 20 til 80 øre per kg.

For omtale av tiltak for å øke produksjonen av økologisk korn, se kapittel 9.

Partene er enige om at falltallsgrensene for korn ikke endres.

1.11 Melk

Leie av kvoter

For å øke fleksibiliteten i kvoteordningen for melk er partene enige om at det innføres mulighet for leie av melkekvote for enkeltbruk, opp til kvotetakene, dvs. 400 000 liter for kumelk og 200 000 liter for geitmelk. Leie av kvoter må foregå innenfor fylket/omsetningsregionen. Det vil ikke være antalls- og avstands­begrensinger knyttet til ordningen.

Gitt begrensingene som er beskrevet ovenfor, kan eier av landbrukseiendom med melkekvote leie kvote. Eier av landbruks­eiendom med aktiv kvote kan leie ut kvote. Kvoteleieprisen reguleres ikke. Minimumsperiode for avtale om kvote­leie settes til fem år. Leieavtalene godkjennes av Statens landbruks­forvaltning, og har virkning fra påfølgende kvoteår. Forslaget innebærer videre at det ikke skal være restrik­sjoner på hvor stor mengde kvote som kan leies/leies ut, eller hvor mange produ­senter det kan leies av/leies til. Det tas sikte på at leieavtaler for kumelk kan inngås med virkning fra kvoteåret som starter 01.03.09. Leieavtaler for geitmelk­kvoter kan inngås med virkning fra kvoteåret som startet 01.01.10.

Partene vil videreføre regelverket for maksimal kvote for henholdsvis enkeltbruk og samdrifter, samt antalls- og avstandsbegrensningen for samdrifter.

Nyetablering

For ytterligere å øke fleksibiliteten i kvoteordningen for melk er partene enige om å innføre en ordning for nyetablering. Ordningen vil gjelde både konvensjonelle og økologiske søkere og det avsettes 5 mill. liter kumelk­kvote. Kvoten må kjøpes til statens pris, og settes til maksimum 150 000 liter per søker. SLF behandler søknadene i samråd med fylkesmennene og Innovasjon Norge. Kvoten blir prior­itert til landbruks­eiendommer som ligger i næringssvake og rovdyrutsatte områder, og til søkere under 35 år.

Fordeling av utvidet økologisk kvote

Partene er videre enige om at kvoterammen for kumelk utvides med 4 mill. liter i 2009. Disse kvotene selges til prisen ved statlig omsetning og fordeles til økolo­giske bruk gjennom den statlige salgsordningen (jf. kapittel 9).

Finnmarkskvote

Partene er enige om å avsette en kvoteramme på 1 mill. liter kumelkkvote til melkeproduksjonen i Finnmark, som vil inngå i den ordinære statlige salgsrunden for kvoteåret 2009/2010. Kvoterammen oppfylles ved å omfordele statens oppkjøpte kumelkkvoter fra landets øvrige fylker/omsetnings­regioner. Inndrag­ningen av kvoter blir gjennomført ved prosentvis likt bidrag fra alle øvrige fylker/ omsetningsregioner. Ved etterspørselsoverskudd i Finnmark i salgsrunden for kvoteåret 2009/2010 skal alle kvotekjøpere få kjøpt lik kvotestørrelse begrenset oppad til 5 000 liter. For øvrig skal fordeling av kvote mellom kjøpere foretas iht. forskrift om kvoteordningen for melk § 19, om fordeling av kvote ved statlig salg.

Omsetningsregion Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold

Partene er enige om at omsetningsregionen som består av fylkene Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold splittes i tre regioner, hvor Akershus og Oslo utgjør én region og Vestfold og Østfold hver sin region.

Kombinasjonsbruk – ku og geit

I § 8 i forskrift om kvoteordningen for melk heter det at «Ved konvertering skal det benyttes forholdstall mellom geitmelkkvote og kumelkkvote på 1:2». Partene er enige om å endre forholdstallet til 1:1 for kombinasjonsbruk med ku og geit som ligger innenfor satsnings­områdene for geitmelkproduksjon. Konverteringen kan likevel ikke føre til at landbrukseiendommens kvote overstiger 200 000 liter geitmelkkvote.

Sommersamarbeid

Partene er enige om at dagens regelverk for som­mer­samarbeid, kan gi uheldige tilpasninger. Partene er derfor enige om at melkeproduksjon som foregår gjennom samarbeid i beitesesongen, skal oppfylle vilkår for å motta beitetilskudd. Dette settes i verk fra beitesesongen 2009. Ytterligere problemstillinger knyttet til sommersamarbeid skal vurderes i forbindlese med gjennomgangen av regelverket for kvoteordningen for melk, som er varslet til høsten.

Harmonisering av driftstilskudd for samdrifter

I jordbruksforhandlingene i 2004 ble det vedtatt at utmålingsbestemmelsene for driftstilskudd til samdrifter etablert før 01.07.04, over tid skal harmoniseres med satsene for andre typer foretak. Partene er enige om at denne harmoniseringen videreføres.

Prisutjevningsordningen

Målprisen på melk økes med 17 øre per liter fra 01.07.08 og med 20 øre per liter fra 01.01.09.

Videre har satsene i prisutjevningsordningen for melk vesentlig betydning for prisutslagene for meierivarer. Satsene fastsettes av Statens landbruks­forvaltning (SLF) etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men avtale­partene i jord­bruks­oppgjøret kan gi føringer. Partene konsta­terer at de internasjonale prisene for tørrmelksprodukter har falt kraftig de siste månedene fra de tidligere rekordhøye nivåene. Partene legger derfor til grunn, i motsetning til i hørings­forslaget fra SLF, at satsene for tørrmelksprodukter kun endres i samme størrelsesorden som for andre prisgrupper. Partene har ikke øvrige merknader til høringsforslaget. Det vises for øvrig til kapittel 6.

1.12 Kjøtt

Tiltak for å øke produksjonen av norsk sauekjøtt

Partene er enige om økning i målprisen for sau/lam på 5,00 kroner per kg fra 01.07.08.

Foretak som kan motta driftstilskudd for produksjon av melk eller spesialisert kjøttfe er, med dagens regelverk, ikke berettiget driftstilskudd sau. Partene er enige om at alle foretak med sau skal kunne motta støtte for sin produksjon tilsvarende driftstilskudd sau. Dette gjennomføres gjennom et nytt intervall i tilskudd husdyr 1-50 sau over 1 år, som styrkes med midler tilsvarende nåværende driftstilskudd sau, samt en økning ut over dette for å dekke opp alle foretak med sau. Ved en slik innpassing av nåværende driftstilskudd sau i husdyrtilskuddet for sau vil man også oppnå en forenkling av virkemiddelbruken over Jordbruksavtalen.

Partene er også enige om en økning i satsene for hhv. tilskudd husdyr for sau over 1 år, tilskudd husdyr til lammeslakt, beitetilskudd småfe, arealtilskudd grovfôr i sone 5-7, avløsertilskudd ferie/fritid for sau og en reduksjon i bunnfradraget for å styrke økonomien i saueholdet. Satser og intervaller for tilskuddene framgår av fordelings­skjemaet.

Distriktstilskudd gris

For å styrke økonomien i svineholdet i Agder-fylkene utvides distriktstilskuddet for Vestlandet til også å gjelde Vest- og Aust-Agder.

Frakttilskudd kjøtt

Partene er enige om at bevilgningen til innfrakttilskudd kjøtt økes med 1,4 mill. kroner pga. økte transportkostnader. Gjennomsnittlig tilskuddssats for ordningen beregnes av SLF.

Referansepris for fjørfekjøtt

Partene er enige om at referanseprisen på kylling kun skal fastsettes med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående år, beregnet av SLF. Øvre prisgrense for kylling er +10 pst. på referanseprisen. I stedet for oppnådd engrospris kan mark­eds­aktørene rapportere produsentpris til SLF, men markedsaktørene må da gi den nødvendige tilleggsinformasjon slik at SLF kan kalkulere en pris for ferdig slaktet, oppbundet kylling i henhold til det definerte prisgrunnlaget.

1.13 Frukt, grønt og poteter

Endring av avrensordningen

Partene er enige om at avrensavtalen mellom Statens landbruks­forvaltning og HOFF sies opp innen 30.06.08, slik at den utløper 30.06.09, og erstattes av en mindre omfattende avrensordning som hjemles i en ny forskrift for prisned­skrivningstilskudd for potetsprit. HOFF og øvrige omsetningsledd avtaler et kvantum som gir rett til fastsatt avrenspris, hvert tredje år. Partene er videre enige om å redusere avrensprisen fra 72 til 55 øre per kg, allerede fra sesongen 2008-2009. Dagens todelte prisnedskrivningstilskudd til potetsprit forenkles til én til­skudds­­sats per liter rektifisert sprit, og reduseres fra 9,50 til 7,80 kroner per liter. Detaljene i ordningen skal gjennomgås høsten 2008. Partene er enige om å avvikle eksportstøtte for glukose i løpet av femårsperioden 2009-2014.

Epler til industriell foredling

I forbindelse med fjorårets jordbruks­oppgjør ble det foretatt en utredning om alter­native produksjonsformer og teknologier, markedsmessige forhold og interessen i næringen for produksjon av epler til industriell foredling. Utredningen viser at etterspørselen etter fersk­presset juice øker i markedet og at det er identifisert betal­ing­s­villighet i alle ledd i verdikjeden. Det er likevel behov for ytterligere avkl­aringer bl.a. knyttet til økonomi og interesse for denne produksjonsformen blant produsenter og industrien. Partene er derfor enige om at det nedsettes et utvalg der produsenter og industri er representert, og der Norges Bondelag leder utval­get. Det avsettes 0,5 mill. kroner til en slik utredning, fra midler avsatt til utviklings­programmet for frukt og grønt.

I forhold til jordbrukets forhandlingsutvalgs forslag om tilskudd til etablering/ny­pl­an­ting av fruktfelt, vil utvalget nedsatt i forbindelse med den videre vurderingen av epler til industriell foredling, også vurdere mulige tilskuddsordninger.

Distrikts- og kvalitetstilskuddet frukt, bær og veksthusgrønnsaker

Partene er enige om å øke distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt, bær og vekst­hus­grønnsaker med 5 mill. kroner. Dette vil medføre at kvantumsgrensene og maksimalbeløpene vil øke med anslagsvis 20 %.

Harmonisering i satser for arealtilskudd grønnsaker, frukt og bær

Partene er enige om å harmonisere satsene for arealtilskudd grønnsaker, slik at tilskuddet per daa blir det samme i intervallene 0-30 og 31-60 daa. Partene er videre enige om å harmonisere satsene for arealtilskudd frukt og bær, slik at tilskuddet per daa blir det samme i intervallene 0-30 og 31-40 daa. Dette medfører at satsene økes i øvre intervall, jf. fordelingsskjema.

1.14 Produksjonstilskudd

Bunnfradrag og toppavgrensing for produksjons­tilskudd

Partene er enige om å redusere bunnfradraget fra 4 000 kroner til 3 000 kroner per foretak. Partene er også enige om å videreføre harmoniseringen av tilskudds­utmålingen mellom foretak som har samme produksjonsomfang, men ulik selskaps­form. Maksi­malbeløpet for tilskudd husdyr økes derfor fra 220 000 til 240000 kroner for alle foretak, men med unntak av samdrifter som søkte om godkjenning før 01.07.04 og startet opp innen 31.12.05. For disse samdriftene videreføres 250 000 kroner som maksimalbeløp.

Produksjonstilskudd og driftssamarbeid

For å forenkle forvaltningen og oppfølgingen av samarbeidsbestemmelsene i produksjons­tilskudds­forskriften er partene enige om følgende:

  • Begrepsbruken i forskriften endres slik at det blir samsvar med de begrepene som er benyttet i husdyrkonsesjonsloven. Det vil særlig gjelde at drifts­felleskap som gir grunnlag for ett produksjonstilskudd omfattes av uttrykket «økonomiske interesser i samme produksjon».

  • Det utformes en forskriftsbestemmelse om «omvendt bevisbyrde» slik som i regelverket for husdyrkonsesjon.

Spesialisert storfekjøttproduksjon som egen dyregruppe

Partene er enige om at spesialisert kjøttproduksjon behandles som en egen dyregruppe i tilskuddssystemet. Innføring av egne satser for ammekyr i spesial­isert kjøttfeproduksjon åpner for at foretak som driver kumelkproduksjon og som har spesialisert kjøttfe­produksjon, kan få full effekt av strukturinndelingen av satsene i husdyrtilskuddet både for melkekyr og ammekyr. Videre gir en slik endring mulighet for forskjel­lige nivåer og intervaller for satsene for melkekyr og ammekyr i husdyrtilskuddet.

Foretak med kumelkproduksjon og ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon, skal kunne motta driftstil­skudd for begge produksjoner. Foretak hvor eier er medlem i samdrift, skal kunne motta husdyrtilskudd, driftstilskudd og avløsertilskudd for ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon.

For å sikre at driftstilskudd, tilskudd husdyr og avløsertilskudd ferie/fritid til ammekyr/spesialisert storfekjøttproduksjon går til slik produksjon, er bare amme­kyr av minst 50 pst. kjøttferase tilskuddsberettiget under disse ordningene. Men tilskudd husdyr og avløsertilskudd ferie/fritid kan også gis til andre ammekyr i storfebesetninger uten melkekvote. Satser og intervaller for tilskuddene framgår av forde­lingsskjemaet.

Beitetiltak

Partene vektlegger å gi tilskudd til aktivt dyrehold. Partene er derfor enige om å videreføre satsingen på beitetilskuddet gjennom en økning av satsene for både småfe, storfe mm., jf. fordelingsskjemaet.

Avgrensning i produksjonstilskudd for pensjonister

Ved beregning av produksjonstilskudd til enkeltpersonforetak reduseres, med gjeldene regelverk, tilskuddet med 5 000 kroner per år dersom foretakets innehaver er 68-70 år, og med 25 000 kroner per år dersom foretakets eier er over 70 år i utbetalingsåret. For 2008 utgjør denne reduksjonen 23 mill. kroner.

Partene er enige om å redusere avgrensingen i tilskuddet med 5 000 kroner per foretak. Det innebærer at avgrensingen fjernes for enkeltpersonforetak med inne­haver 68-70 år, mens den reduseres til 20 000 kroner per foretak hvor innehaver er over 70 år. Pertene tar sikte på å avvikle denne avgrensningen ved forhandlingene i 2009.

Utmåling av produksjonstilskudd storfe ved bruk av Husdyrregisteret

Partene viser til tidligere prosess vedrørende bruk av Husdyrregisteret – storfe, som grunnlag for utbetaling av tilskudd til storfe. Dette ut fra et ønske om å avvikle systemet med telledatoer for registrering av antall tilskudds­berettigede dyr. Dette forutsetter en tilfredsstillende datakvalitet i registeret, som sikrer en for­svarlig økonomiforvaltning i samsvar med statens øko­no­miregelverk. Partene er enige om å følge tidsplan utarbeidet av Mattilsynet og SLF, for utvikling av hhv. en pilot for bruk av Husdyrregisteret og det forvaltningsopplegg for produksjons­tilskudd som er nød­vendig for bruk av registeret i tilskuddsutmålingen.

Digitale markslagskart (DMK)

Partene er enige om å vurdere hvordan kartgrunnlaget for jordbruksareal skal ajourholdes etter at nytt DMK er utarbeidet for alt jordbruksareal. Partene fast­setter derfor at det av avsetningen på 10 mill. kroner for 2009 benyttes inntil 0,5 mill. kroner til en utredning i samsvar med kapittel 7.11.5 i statens tilbud av 09.05.08.

1.15 Velferdsordninger

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Partene er enige om at det er viktig å ha gode ordninger som gjør det mulig at de som driver et landbruksforetak har mulighet til ferie og fritid. Tilskuddssatsene og maksimalbeløpet for ordningen økes derfor med 5 pst. Ender og livkylling gis samme sats som gjess og kalkun. Endringene av satser og maksimalbeløp gjøres gjeldende allerede for 2008, slik at økningene kommer til utbetaling i 2009. Fore­tak hvor eier er medlem i samdrift skal kunne motta avløsertilskudd for ammekyr i spesialisert kjøttfe­produksjon. Tilskuddet kan også gis til andre ammekyr i storfe­besetninger uten melkekvote.

Tilskudd til avløsning ved sykdom mv.

Partene er enige om å øke maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom mm. fra 1 030 til 1 130 kroner.

Partene er enige om at SLF skal fastsette retningslinjer for fylkesmannens bruk av dispensasjon i tilfeller hvor det er grunnlag for å tildele mer enn ett tilskudd til avløsning ved sykdom mv. per foretak.

Tilskudd til landbruksvikarordningen

Inneværende år er en overgangsperiode mellom landbruksvikartilbud i kommunal regi og ny landbruksvikarordning drevet av avløserlagene. I 2008 gis det tilskudd over Jordbruksavtalen til begge disse landbruksvikarordningene. Fra og med 2009 gis det ikke lenger tilskudd til kommunale landbruksvikartilbud, men kostnadene med det kommunale tilbudet i 2008 dekkes etterskuddsvis i 2009.

Partene er enige om betydningen av den nye landbruksvikarordningen og at økono­mien bør styrkes for å bidra til at avløs­er­lagene deltar i ordningen. Til­skuddet til ordningen økes med 4 mill. kroner, i tillegg oppjusteres egenandelen for bruk av ordningen fra 1 030 til 1 130 kroner. Dette tilsvarer ny maksimal dagsats i tilskudd til avløsning ved sykdom mv.

Tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Partene er enige om å fjerne taket på 175 000 kroner i tidligpensjonsordningen. Fjer­ning av denne inntektsbegrensningen gjennomføres med virkning fra og med inntektsåret 2008.

Partene er enige om at SLF gjennomgår bestemmelsene vedrørende dispensasjon fra avhendingskravet knyttet til landbrukseiendom.

1.16 Andre politikkområder

Finansiering av opplysningskontorene i landbruket

Avtalepartene er enige om at SLF, i nær dialog med aktørene, foretar en vurdering av ulike finansieringsmodeller for Opplysningskontoret for kjøtt og Opplysnings­kontoret for egg og hvitt kjøtt. Hovedformålet med arbeidet er å finne en finans­ierings­form som sikrer en effektiv og kritisk bruk av omsetnings­avgifts­midler. Avtalepartene er videre enige om at det i jordbruksavtaleteksten tas inn en formulering der partene forutsetter «en nøktern og kritisk bruk av midler til opplys­nings­virksomhet i lys av de løpende behov for markedsreguleringstiltak».

Norsk landbruksrådgivning

Partene er enige om å videreføre bevilgningen på 36,4 mill. kroner til Norsk land­bruks­rådgivning for 2009. I tillegg tildeles 0,5 mill. kroner for 2008 og 1,5 mill. kroner for 2009 øremerket til gjennomføring av regionale prosesser i forbindelse med overføring av ansvar for teknisk planleggingstjeneste for landbruket, jf. statens tilbud.

Oslo, 16.05.08

Per Harald Grue Ole-Anton Teigen Bjarne A. Undheim

Undervedlegg 1

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Tabell 1.9 Avtalens ramme

Rammeberegning Mill. kr
Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 396
- Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 46
= Nettoeffekt av tilskudd 350
+ Avtalepriser fra 1.7.2008 870
Avtalepriser fra 1.1.2009 635
= Sum avtalepriser og tilskudd 2008/09 1 855
+ Omdisponering overførte midler fra 2007 til 2008 45
= Ramme 1 900
+ Omdisponerte ledige midler i 2008 utenfor rammen 51

Tabell 1.10 Målpriser

Produkt Kvantum Mill. l/kg Målpris Kr / kg Fra 1.7.2008 Kr/l / kg Fra 1.1.2009 Kr/l/kg Endring fra 1.7.08 mill. kr Endring fra 1.1.09 mill. kr
Melk , ku og geit 1581,6 3,94 0,17 0,20 268,9 316,3
Storfe 83,4 42,19 2,20 2,02 183,5 168,5
Gris 123,1 26,22 0,65 0,85 80,0 104,6
Sau/lam 23,7 50,00 5,00 118,5 0,0
Egg 55,6 14,18 0,50 0,37 27,8 20,6
Poteter 219,5 2,55 0,20 43,9 0,0
Grønnsaker 1324,1 6,3 % 1,7 % 83,8 22,7
Frukt 136,7 6,3 % 1,7 % 8,6 2,3
Norsk matmel 275,0 0,20 55,0 0,0
Sum markedsprisutslag 1 870,0 635,0
Sum markedsprisutslag, helårsvirkning av oppgjøret   1505,0

1 Prisøkninger fra 1.7. 2008 utgjør 870 mill. kr på årsbasis, tilsvarende knapt 10.000 kr per årsverk i 2008

Tabell 1.11 Endringer på kapittel 1150 og 4150

Post Endring mill. kr Budsjett 2008 mill. kr
50 Fondsavsetninger 5,250 910,503
70 Markedsregulering 55,000 165,600
73 Pristilskudd -4,500 2 089,900
74 Direkte tilskudd 279,400 6 955,469
77 Utviklingstiltak 7,500 194,930
78 Velferdsordninger 53,500 1 640,454
Sum kapittel 1150 396,150 11 956,856
Kapittel 4150 Post 80 46,200 96,000

Tabell 1.12 Kapittel 1150 Jordbruksavtalen:

Post Benevning Endring mill. kr Budsjett 2008 mill. kr
50.11 Tilskudd til LUF 2 25,00 860,75
50.12 Tilskudd til skadefondet for landbruksproduksjon 3 -19,75 49,75
50,00 Fondsavsetninger 5,25 910,50
70.11 Avsetningstiltak 0,00 18,90
70.12 Tilskudd til råvareprisordningen m.v. 4 55,00 140,10
70.13 Eksportrestitusjon 0,00 6,60
70,00 Markedsregulering, kan overføres 55,00 165,60
73.11 Tilskudd til norsk ull 0,00 152,80
73.13 Pristilskudd melk 30,60 506,20
73.15 Pristilskudd kjøtt 21,80 642,20
73.16 Distriktstilskudd egg 0,00 5,60
73.17 Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt, bær og gr.sak. 5,00 49,50
73.18 Frakttilskudd 10,40 211,30
73.19 Tilskudd til prisnedskriving korn 2 -72,30 416,00
73.20 Tilskudd til matkorn 0,00 86,30
73.21 Tilskudd til potetsprit 0,00 20,00
73,00 Pristilskudd (overslagsbevilgning) -4,50 2 089,90
74.11 Driftstilskudd, melkeproduksjon -56,50 1 041,70
74.14 Tilskudd til husdyr 262,70 1 898,40
74.16 Tilskudd til dyr på beite 49,00 410,00
74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd -4,60 3 125,97
74.19 Regionale miljøprogram 0,00 390,00
74.20 Tilskudd til økologisk jordbruk 23,80 89,40
74.22 Tilskudd til miljøvennlige spredemåter husdyrgjødsel 5,00 0,00
74,00 Direkte tilskudd, kan overføres 279,40 6 955,47
77.11 Tilskudd til dyreavl med mer 5,00 81,07
77.12 Tilskudd til frøavl med mer 0,00 7,52
77.13 Tilskudd til rådgivning 1,50 36,40
77.14 Tilskudd til pelsdyr 0,00 23,20
77.15 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak 1,00 38,74
77.17 Tilskudd til fruktlager 0,00 8,00
77,00 Utviklingstiltak, kan overføres 7,50 194,93
78.11 Tilskudd til avløsning for ferie/fritid 44,00 1 068,62
78.12 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. +100 kr til 1130 pr dag 16,50 152,00
78.13 Medlemsavgift til folketrygden 0,00 130,80
78.14 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket 0,00 88,00
78.15 Tilskudd til øvrige velferdstiltak 4,00 80,00
78.16 Tilskudd til tidligpensjonsordning -11,00 121,04
78,00 Velferdsordninger, kan overføres 53,50 1 640,45
Sum kapittel 1150 396,15 11 956,86

2 8,53 mill. kroner av tilbakebetalte midler til reguleringsanlegg i 2008 og 33 mill. kr i redusert pris-nedskriving på korn, samt 15 mill. kroner fra økt prisutjevningsbeløp på kapittel 4150 tilføres LUF i 2008

3 45,474 mill. kr av overførte midler fra 2007 tilføres skadefondet i 2008

4 10 mill. kr av redusert prisnedskriving norsk korn, samt 3 mill. kr ledige midler tilføres i 2008

Tabell 1.13 Markedsordningen for korn

Prisendringer norsk korn Kvantum 1.000 tonn Målpris Kr / kg Endring Kr / kg Mill. kr
Hvete, matkorn 308,0 2,15 0,20 61,6
Rug, matkorn 29,2 1,99 0,20 5,8
Bygg 477,3 1,81 0,20 95,5
Havre 261,7 1,65 0,20 52,3
Förhvete og fôrrug 98,2 0,20 19,6
Erter til modning 10,0 0,20 2,0
Såkorn 57,2 0,20 11,4
Sum norsk korn 1241,5   0,20 248,3
Oljevekster 11,1 4,39 0,20 2,2
Sum korn og oljevekster 1252,6   0,20 250,5

Tabell 1.14 Kapittel 4150 Markedsordningen for korn

Post 80 Kvantum 1.000 tonn Sats Kr / kg Endring Kr / kg Endring Mill. kr
Sildemel 12 0,00 0,00 0,0
Soyamel 140 0,15 0,33 46,2
Urea 4,6 2,60 0,00 0,0
Fôrhvete 0,0 0,00 0,00 0,0
Andre fôrstoffer 0,0 0,00 0,00 0,0
Mel av hvitfiskavfall (refusjon) 0,0 0,00 0,00 0,0
Sum kapittel 4150.80       46,2
Anslag endring i kraftfôrpris, inkl korn og protein, kr/kg   0,26

Tabell 1.15 Post 73.11 Tilskudd til norsk ull

  Kvantum mill. kg Sats Kr / kg Satsendring Kr / kg Total endring mill. kr
Ull 4,891 31,00 0,00 0,0

Tabell 1.16 Post 73.13 Pristilskudd, melk

  Kvantum Mill. l. Gjeld. sats Kr / l Satsendring Kr / l Total endring mill. kr
Grunntilskudd geitmelk 19,7 2,77 0,14 2,8
Distriktstilskudd
Sone A og 0 188,3 0,00 0,00 0,0
Sone B 333,3 0,09 0,02 6,7
Sone C 253,1 0,26 0,02 5,1
Sone D 539,2 0,35 0,02 10,8
Sone E 120,7 0,45 0,02 2,4
Sone F 54,5 0,58 0,02 1,1
Sone G 61,4 0,83 0,02 1,2
Sone H 4,0 1,04 0,02 0,1
Sone I 12,3 1,62 0,02 0,2
Sone J 12,1 1,71 0,02 0,2
Sum distriktstilskudd, melk 1 578,9   0,02 27,8
Sum post 73.13 Pristilskudd, melk 30,6

Tabell 1.17 Post 73.15 Pristilskudd, kjøtt

  Kvantum Mill. kg Gjeld. sats Kr / kg Satsendring Kr / kg Total endring mill. kr
Grunntilskudd, kjøtt
Sau 23,1 3,81 0,00 0,0
Geit 0,3 5,15 0,00 0,0
Sum grunntilskudd, kjøtt 23,4     0,0
Distriktstilskudd, kjøtt
Sone 1 21,5 0,00 0,00 0,0
Sone 2 57,2 4,35 0,20 11,4
Sone 3 18,8 6,85 0,20 3,8
Sone 4 7,6 10,80 0,20 1,5
Sone 5 1,0 11,40 0,20 0,2
Sau, sone 4 3,2 12,80 0,20 0,6
Sau, sone 5 0,6 13,30 0,20 0,1
Gris Agder 1,4 0,00 0,94 1,3
Gris Vestlandet 6,4 0,84 0,10 0,6
Gris, sone 4 og 5 5,9 5,40 0,00 0,0
Kylling og kalk., Agd./Vestl./Trl. 23,0 0,30 0,10 2,3
Sum distriktstilskudd, kjøtt 146,6     21,8
Sum pristilskudd kjøtt       21,8

Tabell 1.18 Post 73.16 Distriktstilskudd egg

  Kvantum mill. kg Gjeld. sats kr/kg Satsendring kr/kg Total endring mill. kr
Vestlandet, Trøndelag 12,2 0,45 0,00 0,0
Nord Norge 1,2 1,05 0,00 0,0
Sum distriktstilskudd egg       0,0

Tabell 1.19 Post 73.18 Frakttilskudd

  Endring Mill. kr
Innfrakt korn 0,0
Mellomfrakt korn 5,0
Stedsfrakt kraftfôr 4,0
Frakttilskudd slakt 1,4
Frakttilskudd egg 0,0
Sum 10,4

Tabell 1.20 Post 73.19 Prisnedskrivning norsk korn

  Kvantum 1.000 tonn Sats Kr / kg Endring Kr / kg Endring Mill. kr
Prisnedskriving norsk korn 1217,0 0,318 -0,06 -73,0
Prisnedskriving norsk oljefrø 11,9 1,65 -0,06 -0,7
Prisnedskriving norske fôrerter 10,0 0,73 -0,06 -0,6
Økologisk korn 10,0 0,60 0,20 2,0
Sum       -72,3

Tabell 1.21 Post 73.20 Tilskudd til matkorn

  Kvantum 1.000 tonn Sats Kr / kg Endring Kr / kg Endring Mill. kr
Tilskudd matkorn 372,0 0,232 0,000 0,0

Tabell 1.22 Post 74. 11 Driftstilskudd

  Antall Sats kr/bruk/dyr Sats­endring Ny sats kr/bruk/dyr Endring mill. kr
Kumelk Oslofjorden Antall bruk: 470 64 700 6 000 70 700 2,8
Antall dyr: 6 12 940 1 200 14 140 0,0
Kumelk rest Sør-Norge Antall bruk: 10192 59 800 6 000 65 800 61,2
Antall dyr: 361 11 960 1 200 13 160 0,4
Kumelk Nord-Norge Antall bruk: 1408 65 600 6 000 71 600 8,4
Antall dyr: 32 13 120 1 200 14 320 0,0
Geitemelk Antall bruk: 435 65 600 6 000 71 600 2,6
Antall dyr: 307 2 430 222 2 652 0,1
Samdrifter kumelk etablert før 1.7.2004
Oslofjorden Antall medlemmer: 2 20 114 800 -10 000 104 800 -0,2
Flere enn 2 medl. 8 148 700 -20 000 128 700 -0,2
Sør-Norge Antall medlemmer: 2 737 104 800 -10 000 94 800 -7,4
Flere enn 2 medl. 204 133 700 -20 000 113 700 -4,1
Nord-Norge Antall medlemmer: 2 50 114 800 -10 000 104 800 -0,5
Flere enn 2 medl. 8 148 700 -20 000 128 700 -0,2
Samdrifter geitemelk etablert før 1.7.2004
Antall medlemmer: 2 2 114 800 -10 000 104 800 0,0
Antall medlemmer: 3 1 148 700 -20 000 128 700 0,0
Ammekyr
6-49 kyr Antall bruk 2836
6-49 kyr Antall dyr 42038 1 420 220 1 640 9,2
50 og flere kyr Antall bruk 60 71 000 11 000 82 000 0,7
Sau over 1 år, ikke berettiget driftstilskudd melk eller storfekjøtt
10-49 dyr Antall dyr 165783 150 -150 -24,9
50 og flere dyr Antall bruk 4723 7 500 -7 500 0 -35,4
Kostnadseffekt av flere driftstilskudd pr foretak 1 4,0
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser -73,0
Sum driftstilskudd, melk og ammeku 17 137       -56,5

1 Ammeku og melkeproduksjon

Tabell 1.23 Post 74.14 Tilskudd til husdyr

  Intervall   Sats Endring Ny sats Endring
  Fra Til Antall dyr kr/dyr kr/dyr kr/dyr mill. kr
Bunnfradrag 35 pst 1 47 620 4 000 1 000 3 000 16,7
Mjølkeku 1 16 191 687 3 120 220 3 340 42,2
17 25 40 046 1 584 0 1 584 0,0
26 50 23 294 396 0 396 0,0
  Sum 255 027       42,2
Storfe 1 250 580 107 787 0 787 0,0
Mjølkegeit 1 125 38 318 900 220 1 120 8,4
126 250 1 496 412 0 412 0,0
  Sum 39 814       8,4
Ammekyr 2 1 16 42494 3 120 220 3 340 9,3
17 25 6671 1 584 1 756 3 340 11,7
26 50 4890 396 604 1 000 3,0
  Sum 54 055       24,0
Sau over 1 år pr 1. jan og ammegeiter 1 50 508 190 624 276 900 140,3
51 75 103 348 624 80 704 8,3
76 100 49 710 543 161 704 8,0
101 200 47 335 250 20 270 0,9
200 300 3 944 113 20 133 0,1
Utegangersau (alle) 1 300 25 925 113 67 180 1,7
  Sum 738 452       159,3
Lammeslakt kval. O og bedre 850 804 150 25 175 21,3
kval. O- 57 199 63 0 63 0,0
Kval P+ og dårligere 52 146 0 0 0 0,0
Små slakterier uten klassifisør 2 876 0 0 0,0
Kjeslakt over 5 kg 7 926 63 17 80 0,1
Tillegg: Økologiske lammeslakt 28 917 9 21 30 0,6
  Sum 999 868       22,0
Avlsgris Sør-Norge 1 35 37 493 915 0 915 0,0
Avlsgris Nord-Norge 1 35 2 590 1 202 0 1 202 0,0
Avlsgris landet 36 70 0 0 0 0,0
  Sum 40 083       0,0
Slaktegris 1 1400 1 321 072 28 0 28 0,0
  Sum   1 321 072       0,0
Verpehøner Sør-Norge 1 1 000 701 327 12 0 12 0,0
Verpehøner Nord-Norge 1 1 000 29 849 26 0 26 0,0
Verpehøner, landet 1001 5 000 1 877 118 12 0 12 0,0
  Sum 3 385 495       0,0
Unghester < 3 år   6 456 1000 0 1 000 0,0
Beløpsavgrensing 220 000 20 000 240 000 0,5
Pensjonistavkorting, 35 pst. 3,2
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser -40,0
Kostnad av ammekyr som egen dyregruppe 26,5
Sum produksjonstilskudd, husdyr 5 682 108       262,7

1 Bunnfradrag produksjonstilskudd fordeles med 35 pst tilskudd husdyr og 65 pst arealtilskudd

2 Ammekyr i storfebesetninger uten melkekvote, og ammekyr av kjøttferase i besteninger med melkekvote

Tabell 1.24 Post. 74.16 Tilskudd til dyr på beite

  Antall dyr Sats kr/dyr Endring kr/dyr Nye satser kr/dyr Endring mill. kr
Utmarksbeitetilskudd: Kyr, storfe, hest 226 340 250 0 250 0,0
Sau, lam, geit 1 970 155 85 0 85 0,0
Beitetilskudd
Sone 1-4 Småfe m.m. 418 971 25 10 35 4,2
Sone 5-7 Småfe m.m. 1 853 494 25 10 35 18,5
Sone 1-4 Storfe m.m. 212 421 200 50 250 10,6
Sone 5-7 Storfe m.m. 393 752 200 50 250 19,7
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser -4,0
Sum tilskudd til dyr på beite 49,0

Tabell 1.25 Post. 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd

  Ant. Sats kr/daa Endring kr/daa Ny sats kr/daa Endring Mill. kr
Kulturlandskapstilskudd alt areal 9 592 745 196 -7 189 -67,1
Bunnfradrag, 65 pst 1 47 620 4 000 1 000 3 000 31,0
Pensjonistavkorting, 65 pst.         5,9
Arealtilskudd, grovfôr 6 120 867 35,5
Arealtilskudd, korn 3 225 612 0,0
Arealtilskudd, potet 143 047 0,0
Arealtilskudd, grønnsaker 56 443 2,1
AK-tilskudd, frukt, bær og planteskoleareal 46 776 0,1
Justert bevilgningsbehov, innmarksbeitefaktor 0,0
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser -12,0
Sum, AK-tilskudd 9 592 745       -4,6

1 Bunnfradrag produksjonstilskudd fordeles med 35 pst tilskudd husdyr og 65 pst arealtilskudd

Tabell 1.26 Arealtilskudd, grovfôr

        Ant. daa Sats kr/daa Endring kr/daa Ny sats kr/daa Endring Mill. kr
Sone 1 0 - 200 dekar 266 136 75 75 0,0
over 200 dekar 82 108 50 50 0,0
  Sum 348 244       0,0
Sone 2 0 - 200 dekar 226 249 0 0 0,0
over 200 dekar 89 163 0 0 0,0
  Sum 315 412       0,0
Sone 3 0 - 200 dekar 433 724 99 99 0,0
over 200 dekar 129 868 50 50 0,0
  Sum 563 592       0,0
Sone 4 0 - 200 dekar 374 343 99 99 0,0
over 200 dekar 120 326 50 50 0,0
  Sum 494 669       0,0
Sone 5 0 - 200 dekar 2 910 928 198 10 208 29,1
over 200 dekar 598 814 50 50 0,0
  Sum 3 509 743       29,1
Sone 6 0 - 200 dekar 552 017 226 10 236 5,5
over 200 dekar 212 074 50 50 0,0
  Sum 764 091       5,5
Sone 7 0 - 200 dekar 85 675 256 10 266 0,9
over 200 dekar 39 440 50 50 0,0
  Sum 125 116       0,9
Sum grovfôr alle soner 6 120 867       35,5

Tabell 1.27 Arealtilskudd, korn

      Ant. daa Sats kr/daa Endring kr/daa Ny sats kr/daa Endring Mill. kr
Sone 1 0-800 dekar 1303855 107 107 0,0
801- dekar 73133 96 96 0,0
Sone 2 0-800 dekar 32411 159 159 0,0
801- dekar 0 146 146 0,0
Sone 3 0-800 dekar 1143638 159 159 0,0
801- dekar 44583 146 146 0,0
Sone 4 0-800 dekar 426352 247 247 0,0
801- dekar 1620 232 232 0,0
Sone 5 0-800 dekar 193455 247 247 0,0
801- dekar 2136 232 232 0,0
Sone 6 0-800 dekar 4112 247 247 0,0
801- dekar 0 232 232 0,0
Sone 7 0-800 dekar 317 247 247 0,0
  801- dekar 0 232 232 0,0
Sum korn, alle soner 3 225 612   0,0   0,0

Tabell 1.28 Arealtilskudd, potet

  Ant. daa Sats kr/daa Endring kr/daa Ny sats kr/daa Endring Mill. kr
Sone 1 36560 50 50 0,0
Sone 2 9590 50 50 0,0
Sone 3 60815 50 50 0,0
Sone 4 13697 50 50 0,0
Sone 5 15250 50 50 0,0
Sone 6 6794 900 900 0,0
Sone 7 341 900 900 0,0
Sum poteter, alle soner 143 047       0,0

Tabell 1.29 Arealtilskudd, grønnsaker

  Ant. daa Sats kr/daa Endring kr/daa Ny sats kr/daa Endring Mill. kr
Sone 1 0 - 30 dekar 9241 400 0 400 0,0
31 - 60 dekar 5593 200 200 400 1,1
over 60 dekar 15764 0 0 0,0
Sum 30 598       1,1
Sone 2 0 - 30 dekar 2268 400 0 400 0,0
31 - 60 dekar 984 200 200 400 0,2
over 60 dekar 3729 0 0 0,0
Sum 6 981       0,2
Sone 3 0 - 30 dekar 3401 400 0 400 0,0
31 - 60 dekar 1506 200 200 400 0,3
over 60 dekar 4912 0 0 0,0
Sum 9 819       0,3
Sone 4 0 - 30 dekar 2349 400 0 400 0,0
31 - 60 dekar 908 200 200 400 0,2
over 60 dekar 1141 0 0 0,0
Sum 4 398       0,2
Sone 5 0 - 30 dekar 2483 400 0 400 0,0
31 - 60 dekar 786 200 200 400 0,2
over 60 dekar 882 0 0 0,0
Sum 4 151       0,2
Sone 6 0 - 30 dekar 421 1 500 0 1500 0,0
31 - 60 dekar 57 200 1300 1500 0,1
over 60 dekar 0 0 0 0,0
Sum 478       0,1
Sone 7 0 - 30 dekar 18 1 500 0 1500 0,0
31 - 60 dekar 0 200 1300 1500 0,0
over 60 dekar 0 0 0 0,0
Sum 18       0,0
Sum grønnsaker, alle soner 56 443       2,1

Tabell 1.30 Arealtilskudd, frukt og bær

      Ant. daa Sats kr/daa Endring kr/daa Ny sats kr/daa Endring Mill. kr
Sone 1 0 - 30 dekar 7 048 550 0 550 0,0
31 - 40 dekar 1 281 500 50 550 0,1
over 40 dekar 6 177 0 0 0 0,0
Sum 14 506       0,1
Sone 2 0 - 30 dekar 417 550 0 550 0,0
31 - 40 dekar 60 500 50 550 0,0
over 40 dekar 257 0 0 0 0,0
Sum 734       0,0
Sone 3 0 - 30 dekar 4 294 550 0 550 0,0
31 - 40 dekar 775 500 50 550 0,0
over 40 dekar 3 404 0 0 0 0,0
Sum 8 473       0,0
Sone 4 0 - 30 dekar 902 550 0 550 0,0
31 - 40 dekar 142 500 50 550 0,0
over 40 dekar 539 0 0 0 0,0
Sum 1 583       0,0
Sone 5 0 - 30 dekar 16 950 800 0 800 0,0
31 - 40 dekar 1 784 800 0 800 0,0
over 40 dekar 2 327 0 0 0 0,0
Sum 21 061       0,0
Sone 6 0 - 30 dekar 402 1 150 0 1150 0,0
31 - 40 dekar 0 800 350 1150 0,0
over 40 dekar 0 0 0 0 0,0
Sum 402       0,0
Sone 7 0 - 30 dekar 17 1 150 0 1150 0,0
31 - 40 dekar 0 800 350 1150 0,0
over 40 dekar 0 0 0 0 0,0
Sum 17       0,0
Sum frukt og bær, alle soner 46 776       0,1

Tabell 1.31 Post. 74.20 Tilskudd til økologisk jordbruk

Arealtilskudd Ant. daa Sats kr/daa Endring kr/daa Ny sats kr/daa Endring Mill. kr
Korn til modning 63 787 300 0 300 0,0
Grønnsaker, frukt og bær 3 954 1 000 0 1000 0,0
Poteter 1 963 500 0 500 0,0
Grønngjødsling 7 501 363 137 500 1,0
Innmarksbeite 38 026 75 0 75 0,0
Annet økologisk areal 243 593 75 0 75 0,0
Sum arealtilskudd økologisk areal 358 824       1,0
Omleggingstilskudd
Karensareal år 2 49 351 250 0 250 0,0
Karensareal år 1 71 000 0 250 250 17,8
Sum omleggingstilskudd økologisk areal 120 351       17,8
Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Antall dyr Sats kr/dyr Endring kr/dyr Ny sats kr/dyr Endring mill. kr
Melkekyr AK-sone 1-4 3 482 1 500 50 1550 0,2
AK-sone 5-7 2 945 1 752 50 1802 0,1
Ammekyr AK-sone 1-4 1 740 945 50 995 0,1
AK-sone 5-7 1 443 1 320 50 1370 0,1
Andre storfe AK-sone 1-4 7 083 285 15 300 0,1
AK-sone 5-7 5 768 420 15 435 0,1
Sau over 1 år AK-sone 1-4 7 155 200 20 220 0,1
AK-sone 5-7 20 318 260 20 280 0,4
Melkegeit og ammegeit AK-sone 1-4 33 70 0 70 0,0
AK-sone 5-7 783 90 0 90 0,0
Avlsgris Landet 323 300 0 300 0,0
Slaktegris Landet 3 496 200 0 200 0,0
Sum tilskudd til økologisk husdyrproduksjon 1,2
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser 3,8
Sum tilskudd til økologisk jordbruk 23,8

Tabell 1.32 Post 78.11 Tilskudd for avløsning til ferie og fritid

  Intervall dyr Antall dyr Sats kr/dyr Endring kr/dyr Nye satser kr/dyr Endring mill. kr
Mjølkeku 1 - 8 104 308 3 086 154 3 240
(bruk med melkeprod) over 8 157 514 2 094 105 2 199
  Sum 261 822      
Ammekyr alle 54 310 571 29 600
Andre storfe alle 575 315 446 22 468
Melkegeit og melkesau 1 - 40 17 542 733 37 770
(bruk med melkeprod) over 40 21 270 490 25 515
Sum 38 812      
Sau, ammegeit alle 713 046 388 19 407
Avlsgris alle 58 674 882 44 926
Slaktegris alle 1 436 809 31 2 33
Verpehøner, -ender, -kalkuner, -gjess alle 3 694 334 7,7 0,4 8,1
Hester alle 30 076 882 44 926
Avlskaniner alle 1 721 220 11 231
Gjess, kalkuner alle 935 809 2,7 0,1 2,84
Ender, livkylling alle 2 902 897 0,75 2,09 2,84
Slaktekylling alle 50 627 190 0,32 0,02 0,34
Revetisper alle 64 651 243 12 255
Mink- og ildertisper alle 114 498 71 4 75
Hjort alle 4 357 300 15 315
Sum effekt av satsendringer 33,5
antall foretak m. maks. utbetaling Makssats kr/foretak Endring kr/foretak Endring mill. kr
Sum effekt av maksimalsatsen  7 804 55 500 2 500 19,5
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser -9,0
Sum tilskudd til avløsning for ferie og fritid 44,0
Til dokumentets forside