St.prp. nr. 69 (2007-2008)

Om jordbruksoppgjøret 2008 endringer i statsbudsjettet for 2008 m.m.

Til innholdsfortegnelse

3 Utviklingen i jordbruket

3.1 Innleding

Dette kapittelet belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retnings­linjer Stortinget har trukket opp. Det er ikke mulig å avlese virkningene av den løpende politikken i utviklingen fra år til år. Virkningen av endringer i virke­middel­bruken vil først vise seg over tid. Videre vil det i de fleste sammenhenger ikke være mulig å vurdere utviklingen i relasjon til enkeltvirkemidler, men i forhold til den helhetlige virkemiddelbruken.

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende tre rapporter:

  • Totalkalkylen for jordbruket: Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk og vederlag til arbeid og egenkapital. I normaliserte regnskap er det jevnet ut for tilfeldig variasjon mellom år for en del poster, bl.a. avlinger.

  • Referansebruksberegninger for jordbruket: Beregningene er basert på NILFs Driftsgranskninger og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser.

  • Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken: her rapporteres det om utviklingen innenfor sentrale områder.

For mer utfyllende statistikk vises det til disse publikasjonene, som er sendt Stortinget, som ikke trykt vedlegg til denne proposisjonen.

3.2 Inntektsutviklingen for jordbruket

Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen. Den omfatter inntekter fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer. For jordbrukere som selvstendig næringsdrivende er det mange forhold, også utenfor forhandlingene, som påvirker inntektene det enkelte år. Årets materiale viser betydelig vekst i hjemmemarkedet, som har gitt grunnlag for produksjonsøkning og økning i brutto inntekter. Samtidig er kostnadsveksten, spesielt i budsjettet for 2008, større enn på mange år, og delvis drevet av utviklingen internasjonalt.

Tabell 3.1 viser utviklingen i vederlag til arbeid og egenkapital fra 2006 til bud­sjett­­erte tall for 2008 i følge Budsjettnemndas normaliserte regnskaper. Beregnet inntektsnivå i Totalkalkylen er ikke sammenlignbart mellom beregningsår, pga. revisjon av dataserier når nytt datagrunnlag foreligger. I årets kalkyle ligger bereg­net nivå for de siste årene litt høyere enn beregnet i fjor (om lag 2 000 kroner per årsverk i 2006), bl.a. etter innar­beiding av SSBs veksthusundersøkelse i 2007.

Tabell 3.1 Utviklingen i inntekter og kostnader, samt vederlag til arbeid og egenkapital i flg. Budsjettnemndas normaliserte regnskaper

  2006 2007 2008 06/07 07/08
Sum produksjonsinntekter 21 361 22 727 23 723 6,4 % 4,4 %
Direkte tilskudd 8 550 8 802 9 099 2,9 % 3,4 %
Totale inntekter, mill. kr 29 911 31 528 32 822 5,4 % 4,1 %
Driftskostnader 14 138 14 265 15 391 0,9 % 7,8 %
Sum kapitalkostnader 6 544 7 224 7 653 10,3 % 5,9 %
Sum kostnader, mill. kr 20 682 21 489 23 044 3,9 % 7,2 %
Vederlag arbeid og egenkapital, mill. kr 9 249 10 039 9 778 8,5 % - 2,6 %
Antall årsverk 63 100 61 000 59 100 - 3,3 % - 3,1 %
Kroner per årsverk 146 580 164 578 165 445 12,3 % 0,5 %
Verdi skatteordning, kr/årsverk 12 510 20 200 21 400
Totalt, kr/årsverk 159 100 184 800 186 800 16,2 % 1,1 %
Inntektsøkning i 2008 i forhold til 2007, før oppgjør 7 300

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

Når det tas hensyn til verdien av jordbruksfradraget ved ligningen, viser årets beregn­inger en inntektsvekst i regnskapsåret 2007 på vel 16 pst., eller 25 700 kroner per årsverk. I 2008 budsjetteres det med en inntekstøkning på 1,1 pst., tilsvarende 2 000 kroner per årsverk, For toårsperioden 2006 til 2008, før oppgjør, er inntektsveksten beregnet 17½ pst. eller 27 700 kroner.

Fjorårets avtale skulle, iht. protokollen, legge til rette for en inntektsvekst i 2008 på om lag 10 pst. eller vel 17 000 kroner, i forhold til 2007 før opp­gjør. Fordi det ble gitt målprisøkninger i fjor, som virker fra 1. juli, ble Budsjettnemnda bedt om å beregne utslaget på året 2007 av fjorårets avtale. Korrigert for dette viser årets Totalkalkyle, en vekst fra 2007 til 2008, på 7 300 kroner per årsverk.

Samtidig ble 2007 bedre enn forutsatt i fjor, bl.a. som følge av bedret markeds­balanse. Årsaken til klart svakere prognose for 2008 enn forutsatt i fjor er, til tross for økt produksjon og etterspørsel, er uforutsett stor kostnadsvekst, over 7 pst. Det skyldes i stor grad utviklingen inter­nasjonalt, med sterk prisøkning som gir jord­bruket økte produksjons­kostnader, bl.a. på kraftfôr, gjødsel og olje-/oljerelaterte produkter.

Årets normaliserte totalregnskap viser en gjennomsnittlig inntektsøkning per årsverk på om lag 3½ pst. per år for de siste 10 regnskapsår (t.o.m. 2007), og 4,3 pst. i siste 5-årsperiode, når effekten av jordbruks­fradraget er inkludert. Dette er høyere tall enn fjor­årets Totalregnskap viste. Inntekts­varia­sjon mellom år gjør at gjennom­snittet påvirkes relativt betydelig av hvilke år som inngår i beregn­ingen. Økningen for andre grupper har vært 4,2 pst. per år de siste 5 årene.

Både i 2007 og 2008 har etterspørselen økt og gitt rom for volum- og prisvekst for flere viktige jordbruksprodukter. Dette har resultert i en brutto inntekstøkning i perioden samlet på 2,9 mrd. kroner. I realverdi er det den største veksten i brutto inntekter på to år, siden årene etter opptrappingsvedtaket på 70-tallet. Produksjons­volumet i jordbruket økte med 3,3 pst., mens prisene økte med 10,5 pst. Samtidig har det vært en betydelig kostnadsøkning i samme periode. Kostnadene omtales i kapittel 3.4.

Figur 3.1 viser vederlag til arbeid og egenkapital etter normaliserte regnskaper i Totalkalkylen med og uten inntekstvirkningen av jordbruksfradraget. Budsjettnemnda anslår jordbruksfradraget i 2008 har en verdi tilsvarende 1,3 mrd. kroner i inntekt før skatt.

Figur 3.1 Sektorens inntekt per årsverk f.o.m. 2000, med og
 uten virkning av jordbruksfradrag ved s­katteligningen,
 normalisert regnskap.

Figur 3.1 Sektorens inntekt per årsverk f.o.m. 2000, med og uten virkning av jordbruksfradrag ved s­katteligningen, normalisert regnskap.

Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggs­næringer er ikke med i Totalkalkylen, med unntak av kjøreinntekter for maskiner som er kostnadsført i totalregnskapet. Totalkalkylens normaliserte regnskaper gir derfor ikke et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede næringsinntekter.

Revisjon av dataserier og beregningsprinsipper gjør at både beregnet inntektsnivå og inntektsutvikling kan variere mellom beregningsår. Totalkalkylen har ikke, og kan ikke ha, samme presisjonsnivå som lønnsstatistikk, og inntektsutviklingen kan variere mellom beregningsår. Til årets beregninger er tidsseriene endret med grunnlag i SSBs veksthusundersøkelse i 2007. Dette ga endringer i postene for grønnsaker, blomsterproduksjon og energiforbruk. I tillegg er det gjort justeringer av posten «Forskjellig» under Andre kostnader. De viktigste endringene i årets materiale er:

  • Blomsterproduksjon: verdiøkning i 2007 på 230 mill. kroner.

  • Grønnsaker: verdiøkning i 2006 på 137 mill. kroner.

  • Forskjellig under Andre kostnader: kostnadsøkning i 2007 på 75,4 mill. kroner.

I normaliserte regnskaper har Budsjettnemnda fra og med 2007 glattet realrentekostnaden på lånt kapital, ved å beregne gjennomsnittet av det enkelte og de to foregående års konsumprisvekst før beregning av normalisert realrente. Det gir et mer stabilt uttrykk for den underliggende inntektsutviklingen. Figur 3.2 viser realrenten i registrert og normalisert regnskap.

Figur 3.2 Realrente i registrert og normalisert regnskap, prosent.

Figur 3.2 Realrente i registrert og normalisert regnskap, prosent.

Referansebrukene

Tabell 3.2 viser Budsjettnemndas beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for referansebrukene i årene 2006 til 2008.

Tabell 3.2 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk på referansebrukene. Inntektsverdi av jordbruksfradraget ved ligningen er lagt til, kroner og prosentvis endring.

  2006 2007 2008 06-07 07-08 06-08
Melk og storfeslakt, 18 årskyr 179 500 209 500 205 600 17 % -2 % 15 %
Korn. 336 dekar korn 218 500 256 300 224 600 17 % -12 % 3 %
Sau. 129 vinterfôra sauer 132 600 168 000 187 800 27 % 12 % 42 %
Melkegeit, 80 årsgeiter 192 200 201 300 206 600 5 % 3 % 7 %
Svin og korn 236 200 327 300 332 100 39 % 1 % 41 %
Egg og planteprodukter 212 600 288 100 245 300 36 % -15 % 15 %
Poteter og korn 220 300 259 000 235 400 18 % -9 % 7 %
Storfeslakt/ammeku, 17 ammekyr 104 800 132 800 133 900 27 % 1 % 28 %
Frukt/bær og sau 185 300 217 900 251 000 18 % 15 % 35 %
Fjørfekjøtt og planteprodukter 298 700 351 000 329 500 18 % -6 % 10 %
Økologisk melk/storfeslakt, 19 årskyr 180 500 218 000 219 600 21 % 1 % 22 %

Gjennomsnittlig var inntektsvekst for alle referansebruk grovt regnet på i under­kant av 20 pst. i 2007. Brukene med svin/korn, sau og ammekyr viser relativt sett den største økningen. For 2008 viser beregningene en inntektsreduksjon på i under­kant av 2 pst. i gjennomsnitt, som følge av betydelig kostnadsvekst. For 2008 viser beregn­­ingene den svakeste utvikl­ingen for bruk der innsatsfaktorer som kraftfôr og kunstgjødsel utgjør en stor andel av kostnadene. Bruk med sau skiller seg ut med en inntektsvekst på 12 pst., også i 2008. Brukene med sau viser også en bedre produk­tivi­tetsutvikling enn foregående år.

For toårsperioden under ett viser referansebrukene om lag samme inntekts­utvikl­ing som Normaliserte regnskaper, men med ulik bevegelse til 2007 og 2008. Det er flere årsaker til dette, men en viktig forklaring ligger i at avskrivningene i drifts­granskingene beregnes etter historiske kostnader og at lånt kapital godtgjøres med betalt nominell rente. I Totalkalkylen inflasjonsjusteres kapitalsaldoen før beregning av kapitalslit og lånt kapital godtgjøres med realrente. Det gir ulik utvikling mellom enkeltår.

Som tidligere år, er inntekstnivået lavest per årsverk for refe­ranse­brukene med sau og ammeku. Inntektsnivået for referansebruket med økologisk melkeproduksjon ligger noe høyere enn for øvrige bruk med noenlunde samme driftsomfang.

3.3 Lønnsutvikling for andre grupper

Tabell 3.3 viser lønnsutviklingen fra 2006 til 2007, samt for perioden 1997-2007 for to grupper i samfunnet. Tallene er hentet fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Statistisk sentralbyrå. Inntektsutviklingen for selvstendige næringsdrivende er ikke tatt med. Det statistiske materialet er svakere for denne gruppen og vil normalt svinge mer enn for andre.

Tabell 3.3 Årslønnsvekst i prosent for alle grupper og for to hovedgrupper av lønnsmottakere

  I alt 1997-2007 Gjennomsnitt per år 1997-2007 I alt 2002-2007 Gjennomsnitt per år 2002-2007 Vekst 2006-2007
Årslønn1 alle grupper 58,2 4,7 22,6 4,2 5,4
Årslønn1 NHO-bedrifter i industrien, arbeidere og funksjonærer 59,3 4,8 23,6 4,3
Årslønn1 offentlig forvaltning 58,6 4,7 22,8 4,2 2
Lønn3 per normalårsverk4 62,5 5,0 24,7 4,2 5,6

1 Den samlede lønn (ekskl. overtidsgodtgjørelse) en lønnstaker vil oppnå i løpet av et år, dersom vedkommende har utført et fullt normalt årsverk. Det forutsettes at det gis full lønn under ferie, sykefravær, permisjoner mv.

2 Ekskl. helseforetakene.

3 Lønn ekskl. arbeidsgiveravgift. Dette innebærer lønn inkl. overtidsgodtgjørelse, naturallønn og sosiale ytelser som lønnstakerne mottar.

4 Summen av antall heltidsansatte og deltidsansatte omregnet til heltid (SSB).

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Statistisk sentralbyrå

Lønnsoppgjørene i 2008

I årets lønnsoppgjør som er et hovedoppgjør, foreligger det forhandlingsresultater i flere av de store forhandlingsområdene. For arbeidere i LO/NHO-området er rammen for oppgjøret anslått til 5,6 pst. fra 2007 til 2008. I HSH-området er forhandlings­resultatet også anslått til 5,6 pst. I staten og kommunene er forhandlingsresultatet anslått til hhv. 6,2 og 6,3 pst. inkludert resirkulerte midler. Årslønnsveksten består av overheng, tillegg og glidning. Årets jordbruksoppgjør omhandler i hovedsak året 2009.

3.4 Kostnadsutvikling

Som det går fram av tabell 3.1 har kostnadene, i følge Budsjettnemnda, økt med 2,36 mrd. kroner fra 2006 til 2008. Økningen er fordelt med 3,9 pst. i 2007 og 7,2 pst. i 2008.

Kostnadsveksten fra 2006 til 2008 er i hovedsak knyttet til:

  • Økte kapitalkostnader, inkl rente på lånt kapital: 1 129 mill. kroner.

  • Økning i prisene på kraftfôr og handelsgjødsel: 772 mill. kroner.

  • Økning i posten andre kostnader: 394 mill. kroner.

For budsjettåret 2008 budsjetterer Budsjettnemnda med en prisøkning på handelsgjødsel på knapt 15 pst. Det omfatter gjødsel innkjøpt i perioden 01.07.07 til 30.06.08. Gjødsel innkjøpt etter 01.07.08 føres på regnskapsåret 2009. Sterk etter­spørselsøkning internasjonalt er hovedårsaken til prisøkningen på handels­gjødsel siste året. I 2008 budsjetterer Budsjettnemnda også med sterk vekst i energi- og olje­relaterte produkter.

Kostnadsendringene inkluderer både volum- og prisendringer. Budsjettnemndas tall viser en volumøkning for ikke-varige kostnader fra 2006 til 2008 på 0,6 pst., mens prisøkningen er beregnet til 8,2 pst. Kraftfôrvolumet øker med 4,3 pst., jf. produk­sjonsøkning for husdyrprodukter. Prisøkningen i perioden er beregnet til 6,5 pst.

For de faste kostnadene regner Budsjettnemnda med sterk økning både i 2007 og 2008. Figur 3.3 viser at bruttoinvesteringene i nominelle verdier har økt med om lag 85 pst. siden 2000. Det gir en volumvekst på nesten 45 pst. Inngåtte leasing­kontrakter, ekskl. rentene, er da inkludert. Samtidig øker både gjeldsmassen og normalisert realrente.

Figur 3.3 Utvikling i bruttoinvesteringer, løpende kroner.

Figur 3.3 Utvikling i bruttoinvesteringer, løpende kroner.

3.5 Arealutviklingen

I perioden 1989-1999 økte jordbruksarealet med 4,4 pst. Denne utviklingen har nå flatet ut, og i perioden 1999-2007 er det estimert en reduksjon i totalt jordbruk­s­areal på ½ pst., jf. tabell 3.4. Nedgangen i jordbruksareal skyldes reduksjon i arealet med korn og oljevekster og andre åpenåkervekster. Arealet med eng og beite har økt i samme periode.

Tabell 3.4 Utviklingen i jordbruksareal fordelt på ulike vekster, 1000 dekar

  1989 1999 2005 2006 2007 Endring 1999-2007
Korn- og oljevekster 3 530 3 345 3 319 3 247 3 184 -4,8 %
Eng og beite 5 480 6 387 6 550 6 613 6 663 4,3 %
herav ikke fulldyrket 1 095 1 511 1 692 1 717 1 748 15,7 %
Andre vekster 932 650 485 485 484 -25,5 %
Jordbruksareal i drift i alt 9 942 10 382 10 354 10 345 10 331 -0,5 %

3.6 Utviklingen i sysselsetting i jordbruket

Jordbruket sto for 2,9 pst. av samlet sysselsetting i 2007, mot 5,5 pst. i 1990. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfatt­ende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Tabell 3.5 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden 1979.

På 90-tallet var den gjennomsnittlige årlige nedgangen i antall årsverk på 2,4 pst. Etter 2000 har den årlige nedgangen vært klart høyere. Etter 2005 viser tallene fra Budsjettnemnda en redusert avgangstakt for både antall årsverk og antall jord­bruks­­bedrifter. Det anslås en reduksjon i antall årsverk fra 2006 til 2007 på 3,3 pst. og fra 2007 til 2008 på 3,1 pst. Fra 2008 til 2009 anslår Budsjettnemnda en reduksjon i antall årsverk på om lag 2,9 pst.

Tabell 3.5 Antall jordbruksbedrifter og årsverk i 1000 stk. for landet 1979-2008

År 1979 1989 1999 2003 2005 2006 2007* 2008**
Antall jordbruksbedrifter 125,3 99,4 70,7 65,6 53,0 51,2 49,8 48,5
Antall årsverk 134,6 101,2 81,6 72,1 65,7 63,1 61,0 59,1

* Foreløpige tall

** Budsjett

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

3.7 Strukturutvikling

I perioden 1989 til 2007 har totalt antall jordbruksbedrifter gått ned med 50 pst. (fra 99 400 til 49 786). Siden 1999 har en stadig større andel av de jordbruks­bedriftene som går ut av drift hatt mer enn 200 dekar jord. Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift har økt fra 100 dekar i 1989 til 208 dekar i 2007. Arealet på jord­bruks­­bedrifter som går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruks­bedrifter enten ved salg, men særlig ved leie. Leid areal er mer enn fordoblet siden 1979 og utgjorde i 2007 i overkant av 4 mill. dekar, tilsvarende 39 pst. av totalt jordbruks­areal.

I 2007 var det 13 670 jordbruksbedrifter med melkeproduksjon, når samdrifter regnes som én bedrift. Dette innebærer en reduk­sjon i antall bedrifter med melke­produksjon på 40 pst. i perioden 1999 til 2007. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk økte fra 14 i 1999 til 18,5 i 2007. I 2006 hadde 3,5 pst. av melke­produsentene over 240 000 liter i kvote, mens denne andelen har økt til 5,2 pst. i 2007. Antallet samdrifter med melkeproduksjon er økende. Per 01.01.08 var det registrert 1 935 samdrifter. Det innebærer at 28 pst. av alle foretak med melke­produksjon er i samdrift. Dette tilsvarer en fordobling av antallet samdrifter siden 2002. Majori­teten av samdrift­ene består av 2 eiendommer.

De senere år har det vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. Antall dekar per bruk i kornproduksjon økte fra 153 dekar til 210 dekar fra 1999 til 2007. I samme periode økte gjennomsnittbesetningen i saueholdet fra 42 til 56 sauer per bruk. Antallet verpehøner per bruk økte fra 780 til 1 850 fra 1999 til 2007, mens gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med purker har økt med 110 pst., fra 26,5 til 55,8 purker per bedrift i samme periode.

3.8 Geografisk utvikling

Den relative fordelingen av antall jordbruksbedrifter med ulike produksjoner har holdt seg forholdsvis stabil mellom regioner siden 1989. Fra 1999 til 2007 har den årlige prosentvise reduksjonen relativt sett vært størst i Nord-Norge, i Agder og på Vestlandet. I 2007 var 38 pst. av alle bruk lokalisert på Østlandet, 21 pst. på Vest­landet, 10 pst. i Rogaland, 7 pst. i Agder og Telemark, 15 pst. i Trøndelag, og 9 pst. i Nord-Norge.

Den marginale reduksjonen i jordbruksareal i drift fra 1999 til 2007 har først og fremst skjedd på Vestlandet, i Agderfylkene og i Troms og Nordland. Hordaland har hatt den største relative reduksjonen i jordbruksareal i drift i perioden, på 10 pst. Generelt har det vært en nedgang i åpenåkerarealer og en økning i eng og beitearealer. Vestlandet har hatt den svakeste produksjonsutviklingen, og også størst reduksjon i arbeidsforbruket.

Figur 3.4 Prosentvis endring i produksjon fra 1999 til 2007 på landsdelsnivå.

Figur 3.4 Prosentvis endring i produksjon fra 1999 til 2007 på landsdelsnivå.

Reduksjonen i arbeidsforbruk viser ikke markante forskjeller om kommunene deles inn etter sentralitet eller etter virkeområde for distriktspolitiske virkemidler. Men årets materiale viser at den største prosentvise reduksjonen i arbeidsforbruk i jord­bruket etter århundreskiftet har skjedd i de typiske primærnærings­kommunene. Det kan ha sammenheng med at melkeproduksjonen veier tungt i disse kommunene.

3.9 Produksjons- og markedsutvikling

Siden 1980 har produksjonen av de fleste jordbruksvarer i Norge holdt seg for­holds­vis stabil eller vært noe økende. Fra 2006 til 2008 regner Budsjettnemnda med en produk­sjonsøkning i jordbruket på 3,3 pst. Økningen er minst for planteprodukter, 1,1 pst. Det regnes med en økning på 3,6 pst. for husdyrprodukter. Det er stor variasjon mellom produksjonene. For perioden 2006 til 2008 er utviklingen dårligst for storfe og sau, mens det regnes med en produksjonsøkning for fjørfekjøtt på vel 26 pst. Også for egg regnes det nå med en større produksjonsøkning enn på lenge, 9,3 pst.

Figur 3.5 Produksjonsutvikling for plante- og husdyrprodukter 2003 til
 2008.

Figur 3.5 Produksjonsutvikling for plante- og husdyrprodukter 2003 til 2008.

På slutten av 90-tallet påførte overproduksjon produsentene store inntektstap, og bidro til uønskede samfunnsøkonomiske kostnader. Mellom 2001 og 2004 var markedet i langt større grad i balanse, men det har delvis oppstått markedsoverskudd, spesielt for svin i 2006. For storfe og sau er det nå ikke ubetydelig underdekning med norsk prod­uksjon.

Etterspørselsvekst gjør at målprisene nå tas ut på alle produkter, med enkelte unntak i grøntsektoren. Råvaremarkedet vokser og det bidrar til at omsetningsavgiftene er lave. Budsjettnemnda regner med at produsentprisene på planteprodukter vil øke med 5,9 pst. fra 2006 til 2008. For husdyrprodukter er veksten beregnet til 8,6 pst.

I 2006 var det et betydelig pristap på grunn av markedsoverskudd i svineholdet. Dette var vesentlig redusert i 2007. For øvrige produkter i 2007 og for alle produkter i 2008, er pristapet som følge av markedssituasjonen iflg. Budsjettnemnda, innenfor usikker­heten i anslagene for omsetningsavgift ved markedsbalanse, og målprisene oppnås. Forbedringen i markedsbalansen i 2007 kan anslås å være i størrelsesorden 200 mill. kroner større enn lagt til grunn i fjor. Fra 2006 til 2008 bidrar reduserte omsetnings­avgifter, isolert sett, til en inntektsøkning på i underkant av 400 mill. kroner.

3.10 Overføringene til jordbruket

Netto overføringer i faste kroner var høyest i første halvdel av 1980-årene og er redusert fram til 1997. Siden 2000 er overføringene redusert noe hvert år. Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea, Japan og Island har den mest omfattende jord­bruksstøtten blant OECD-landene.

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importbeskyttelsen (skjermingsstøtte), dvs. forskjellen mellom ver­densmarkedspris og norsk pris. Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtten til produsentene. For Norges del er jordbruksfradraget i skatte­ligningen og avgiftsfritak på diesel eksempler på avgiftslettelser som også inkluderes i beregn­ingene. PSE-prosenten gir med andre ord en indikasjon på støttenivået. Den bør ikke brukes til nøyaktig sammenligning mellom land, fordi det varierer hvor stor andel av jord­bruksproduksjon og virke­midler som er inkludert. Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har endret seg lite de siste ti årene og var for 2006 på 65 pst. PSE-prosenten i gjennomsnitt for OECD var 27 pst. i 2006. Endringer i PSE-prosenten kan skyldes både end­ringer i det interne støttenivået og også valu­takurser, men særlig vil endringer i verdens­markedspriser ha stor betydning.

Det siste tiåret har det skjedd en betydelig dreining i virkemiddelbruken fra pris- og produksjonstil­skudd til mer produksjonsnøytrale virkemidler både i Norge og andre land. Dette har vært gjort bl.a. for å redusere tilskuddenes produksjons­drivende effekt og for å redusere intensiteten i produksjonen. OECDs system for støtte målt i PSE kan ikke sammen­liknes direkte med WTOs inndeling av internstøtte, bl.a. fordi WTO-beregningene benytter administrerte priser og verdensmarkedspriser fra 1986-88 til å beregne «skjermingsstøtten». «Skjerm­ings­støtten» i WTO-beregning­ene angir derfor ikke et lands oppdaterte skjermings­støtte. Når det gjelder Norges for­pliktelser på internstøtte, vises det til kapittel 5.

CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk for den implisitte skatt som på­legges forbrukerne som følge av landbrukspolitikken (negativ verdi fordi det er en overføring fra forbrukerne). Norges prosentvise CSE var i 2006 på -50 pst. I gjen­nomsnitt for OECD var CSE på -15 pst.

3.11 Nærings- og bygdeutvikling

Landbruks- og matdepartementet har en rekke virkemidler finansiert over jord­bruksavtalen som skal bidra til næringsutvikling i landbruket. Landbruks- og matdepartementet sin strategi fra 2007 «Ta landet i bruk!» er førende for arbeidet. Strategien bygger opp under hovedmålene i landbrukspolitikken og danner et rammeverk for alle typer lønnsom næringsvirksomhet med utgangs­­punkt i gårdens menneskelige og materielle ress­urser. I tillegg til den nasjonale strate­gien fra Landbruks- og matdepartementet, har alle fylker utarbeidet en regional strategi for næringsutvikling som skreddersyr virkemiddelbruken til de mest aktuelle utfordr­ingene i regionen. De regionale strategiene er utarbeidet av det regionale partner­skapet bestående av Fylkesmannen (FM), Innovasjon Norge (IN), Fylkes­kom­munen (FK), kommunene, landbrukets organisasjoner med flere.

Støtten IN yter til landbrukets verdikjeder, utgjør vel 36 pst. av INs finansielle tjenester i 2007, og spiller en viktig rolle for videreutvikling av eksisterende, og utvikling av ny næringsvirksomhet i Norge.

Når det gjelder investeringsvirkemidler, er det langt større etter­spørsel enn det som er tilgjengelig. Mange av søknadene gjelder midler til oppgrad­ering av eksisterende driftsapparat for å imøtekomme nye krav til driftsbygninger og dyre­velferd, men det er også stor interesse for midler til utvidelser av drifts­omfang og nye næringer.

Tabell 3.6 gir en oversikt over ordninger som har til hensikt å bidra til nærings­utvikling i jord- og skogbruk. I tillegg kommer bevilgning til rentestøtte i 2007 med en låneramme på 700 mill. kroner. Avsnitt 3.11.1 omtaler noen av ordning­ene.

Tabell 3.6 Innvilgingsrammer for næringsutvikling i 2007, mill. kroner

Ordninger for næringsutvikling i landbruket 2007
KSL Matmerk 42
Fylkesvise bygdeutviklingsmidler 371
Informasjons- og utviklingstiltak, miljø 11
SMIL 140
Utviklingstiltak innen økologisk landbruk 40
Utviklingstiltak for geit 16
Andre utviklingstiltak i landbruket 4
Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF) 2
Verdiskapingsprogram for matproduksjon 76
Sentrale bygdeutviklingsmidler 28
Utviklingsprogram for grønt reiseliv 25
Bioenergi og skogbruk 190
SUM LUF, ekskl. rentestøtte 945

3.11.1 Nærmere om noen av ordningene

Etablering av Stiftelsen KSL Matmerk

Stiftelsen KSL Matmerk ble etablert 01.01.07. Stiftelsen har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon gjennom å arbeide med kvalitetssystemer og kompetanse, og derigjennom synliggjøring av konkurranse­fortrinn og opprinnelse overfor forbruker og marked. KSL Matmerk sin visjon er: «Vi bidrar til at forbrukeren velger norsk mat». Stiftelsen har blant annet opp­gaver knyttet til å administrere og videreutvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), merkeordningen Beskyttede betegnelser og Spesialitet, Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL), samt generisk markedsføring av økologisk mat. Stiftelsen har også en viktig oppgave i å bidra til profilering og markedsadgang for norske matspesialiteter.

Kvalitetssystem i landbruket (KSL)

Formålet med KSL er å dokumentere for forbrukerne, varekjedene og myndig­hetene hvordan produksjonen på norske gårdsbruk foregår, og å utvikle et styr­ings­­system for den enkelte bonde. I 2007 ble det gjennomført ca 5 000 KSL-revisjoner over hele landet. Totalt har nå over 31 500 bønder hatt KSL-revisjon på gården sin. Nærmere 4 000 gårdsbruk er revidert mer enn en gang. Om lag 40 000 bønder rapporterte at de har gjennomført KSL-egenrevisjon i 2007.

Merkeordningene Beskyttede betegnelser og Spesialitet

Stiftelsen KSL Matmerk har som oppgave å administrere, videreutvikle og markeds­føre merkeordningene Beskyttede betegnelser og Spesialitet og å arbeide med profilering og synliggjøring av konkurransefortrinn og opprinnelse overfor forbruker og marked.

Merkeordningen «Beskyttede betegnelser» hadde per 31.12.07 15 godkjente produkter. Det er godkjent fire nye produkter i 2007: Ringerikspotet fra Ringerike, Gulløye fra Nord-Norge, Ishavsrøye fra Vesterålen og Tørrfisk fra Lofoten. Prod­ukter fra Trøndelag, Vestlandet og Nord-Norge dominerer blant de godkjente beskyttede betegnelsene.

Merkeordningen «Spesialitet» hadde per 31.12.07 122 godkjente produkter fra 35 bedrifter. Tilsvarende tall ved utgangen av 2006 var 102 produkter fra 28 virksom­heter. Dette viser en sterkt stigende interesse for ordningen.

Samtlige merkebrukere har gjennom Stiftelsen KSL Matmerks kjedeavtaler salg i Norges-Gruppens butikker og flere har også adgang gjennom Coop. Flere av merkebrukerne har som følge av dette fått økt sin distribusjon og sitt salg etter godkjenning som merkebruker. Stiftelsen KSL Matmerk har i 2007 gjennomført flere markedsaktiviteter i form av annonser, og lansering av nye merkegodkjente produkter har fått god pressedekning.

Etablering av et helhetlig kvalitetssystem og merkeprofil

Ved etablering av den nye organisasjonen, fikk stiftelsen også i oppgave å arbeide med å utvikle et helhetlig kvalitetssystem med en felles merkeprofil. Stiftelsen KSL Matmerk gjennomførte i 2007 en forbrukerundersøkelse som i stor grad underbygger behovet for en merkeordning. På bakgrunn av sentrale aktørers positive holdning og positive funn fra forbrukerundersøkelsen vil arbeidet med å utvikle et kvalitetssystem for norsk matproduksjon med en felles merkeprofil videreføres i 2008.

Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL)

Innvilgingsrammen for KIL var på 6 mill. kroner i 2007. Formålet med KIL er å utvide og utvikle tilbudet av etter- og videreutdanningstilbud i landbruket. I 2007 fikk programmet 48 søknader om støtte til utviklingsprosjekter og det ble innvilget 23 søknader.

Fylkesvise bygdeutviklingsmidler (BU-midlene)

BU-midlene skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Forvaltnings­ansvaret fordeles mellom Innovasjon Norge (IN) og Fylkesmannen (FM) på regionalt nivå. Det er IN som forvalter de bedriftsrettede midlene, og FM som forvalter de øvrige midlene. For 2007 fikk fylkene til sammen tildelt 371 mill. kroner i BU-midler ekskl. rentestøtte. Tabell 3.7 viser oversikt over de fylkesvise BU-midlene i 2007. Som det fremgår av tabellen, er forsøket i Valdres og Nord-Gudbrandsdal finansiert innenfor den ordinære rammen for fylkesvise BU-midler. Forsøket er forlenget i 2 år, og har nå en tidsramme på 6 år (2003-2008).

I følge INs oversikt over fylkenes bruk av BU-midler for 2007 kom det inn 1 670 søknader om bedriftsrettede midler. 1 384 søknader ble innvilget. Dette utgjorde 1 480 bedriftsrettede tiltak. Søknadsmassen og antall innvilgede søknader har gått ned siden 2006, selv om samlet innvilget beløp har økt. Det foretas fortsatt en omfattende siling av prosjekter på kommunenivå for å utnytte de begrensede rammene best mulig. FM har i 2007 innvilget BU-midler til 752 utrednings- og tilrette­leggingstiltak (inkl. 21 onnebarnehager). I 2006 var det tilsvarende tallet 787. Nedgangen skyldes i all hovedsak at det er innvilget færre avtaler om prakti­kant­ordning. Tabell 3.8 viser fordelingen av midler og tiltak på ulike formål, og hvor stor andel av tiltakene som er kvinnetiltak. Det er fremdeles betydelig høyere kvinneandel blant tilskudd gitt til ny næringsutvikling enn til tradisjonelt landbruk, selv om forskjellen har jevnet seg noe ut i 2007.

Av 1 480 bedriftsrettede tiltak er 590 registrert som kvinnetiltak. Dette utgjør 40 pst., en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2006. Av de bedriftsrettede midlene har kvinnelige søkere mottatt 38 pst., en økning på 3 prosentpoeng fra 2006. 30 pst. av midlene til tradisjonelt jord- og hagebruk har gått til kvinner, en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2006.

Samarbeid mellom næringsutøvere, er ett av resultatmålene. I 2007 er det gitt 244 tilsagn som knytter seg til samarbeid/­nettverk.

Rapporten viser at 72 pst. av BU-midlene gikk til tiltak innenfor det distrikts­politiske virkeområdet i 2007, en økning på 6 prosentpoeng fra 2006. Av midlene til tradisjonelt jord- og hagebruk er tildelingen til kommuner med distriktspolitisk status 73 pst. Dette er en økning på 7 prosentpoeng fra 2006.

Investeringsstøtte til tradisjonelt jord- og hagebruk skal avpasses de nasjonale markedsforholdene. I 2007 ble det innvilget 686 søknader om tilskudd til invest­eringer for tradisjonelt dyrehold. Ved investering i tradisjonelt landbruk foretas det vanligvis en betydelig modernisering av drifta på eiendommene. Drifts­bygn­inger som er umoderne og nedskrevet moderniseres eller erstattes med nye. Dette vil vanligvis være en forutsetning for at produksjonene kan fortsette å gi arbeide og inntekt for en ny generasjon. En slik modernisering fører vanligvis til at arbeids­forbruket blir redusert per produsert enhet og at arbeidstid frigjøres til andre områder. I 513 saker (75 pst. av sakene) førte invest­eringene til økt produksjonsomfang.

Tabell 3.7 fylkesvise BU-midler (ekskl. rentestøtte), mill. kroner

  Innvilgingsramme 2007 Innvilget 20071 Ansvar 01.01.08 Budsjett 2008
IN: Bedriftsrettede tiltak 290,3 312,8 372,3
Region Valdres/N.Gudbr.dal 12,2 12,2 16,3
FMLA: Utredning/tilrettelegging 68,5 74,8 107,8
SUM 371,0 399,8 496,4 380,0

1 Faktisk innvilget er høyere enn innvilgingsramme på grunn av overføring av ubrukte midler fra tidligere år

Tabell 3.8 Fylkesvise BU-midler ekskl. rentestøtte. Fordeling av innvilgning på ulike formål og kvinnetiltak i 2007.

Ordning Innvilget mill. kroner Andel av midlene i % Antall tiltak Kvinnetiltak % av tiltak1
Utredning/tilrettelegging 74,8 18,7 752 6
Etablererstipend 17,1 4,3 201 70
Bedriftsutvikling 13,7 3,4 123 43
Investeringer, nye næringer 55,3 13,8 277 49
Investeringer, tradisjonelt landbruk 215,2 53,8 761 31
Andre tiltak2 23,7 6,0 - -

1 Tiltak kommer i denne kategorien dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt: Kvinner som starter egen virksomhet, tiltaket er spesielt rettet mot å øke kompetansen til kvinner ansatt i foretaket, kvinner utgjør mer enn 30 % av styremedlemmene eller ledelsen i en bedrift, eller tiltaket bidrar til å øke antall kvinnelige eiere, styremedlemmer, ledere eller er spesielt rettet mot å øke antall sysselsatte kvinner.

2 I kategorien Andre tiltak ligger blant annet innvilginger gjort av de to forsøksregionene i Oppland

Rentestøtte

Ordningen ble etablert med virkning f.o.m. 2003. Støtten utgjør en nedskriving av lånets rente i hele tilbakebetalingstiden. Rentestøtten settes til 50 pst. av risikofri rente 3 år stat (ST4X) for foregående år. I 2007 kunne det gis rentestøtte til lån innenfor en låneramme på 700 mill. kroner. Det ble i 2007 gitt tilsagn på i alt 675 mill. kroner. Rentestøtten utgjør i 2008 61 mill. kroner. Etterspørselen etter rente­støtte er stor i de fleste fylkene, bortsett fra Finnmark og Troms. På grunn av til dels store ubrukte rammer over flere år, ble det i 2007 gjort en omfordeling av låneramme for tildeling av rentestøtte fra Finnmark til de fylkene med størst etter­spørsel. Det er varslet en tilsvarende gjennomgang i 2008. Det vises til kap­ittel 7 vedrørende utviklingen av ansvar og utbetaling for rentestøtteordningen.

Risikolån

Det ble åpnet for å sette av midler til et taps- og rentestøttefond innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene fra og med 2006. Avsetningen til et slikt fond var i 2007 på 2,1 mill. kroner. Det er innvilget 5 søknader om risikolån til utvikling av nye næringer (2,3 mill. kroner), og 8 søknader til utvikling av tradisjonelt jord- og hagebruk (10 mill. kroner). Det er fylkene Akershus, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark som har benyttet muligheten til å gi risikolån i 2007. Det gjøres løpende risikovurderinger av prosjekt­porteføljen i ordningen.

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP mat) har som hovedmål å bidra til økt verdiskaping innen primærproduksjon og foredling samt omstilling av norsk landbruk gjennom innovasjon og produktmangfold. INs kundeeffekt­under­søkelse viser at VSP mat er det virkemiddelet, av alle virkemidlene til IN, som har klart størst betydning for realisering av nye prosjekter, bedriftens utvik­ling og økt lønnsomhet.

Etterspørselen etter VSP mat-midler sank i 2007. I 2007 mottok programmet 234 prosjektsøknader mot 260 i 2006, med omsøkt beløp på 111 mill. kroner i 2007 mot 170 mill. kroner i 2006. Totalt ble det bevilget 59,2 mill. kroner til 195 prosjekter. I 2008 legges det derfor opp til økt mobilisering. Prosentvis utgjør bevilgningene til kompetanseprosjekter 50 % av alle prosjekter i 2007. Dette er tiltak som blant annet utvikles av Kompetansenavene, og det er bønder og mat­bedrifter som er målgruppen. Bevilgninger til nyskapingsprosjekter utgjorde i 2007 27,9 mill. kroner (47 %).

Offentlige strategier

Midlene brukes til profilerende og salgsfremmende tiltak for norsk mat nasjonalt og internasjonalt, i samsvar med den nasjonal strategien «Ta landet i bruk!». Prosjektene tar sikte på å forsterke Landbruks- og matdepartementets og land­brukets mat- og reiselivssatsing gjennom koordinering med Nærings- og handels­departementet og IN sin implementering av den nasjonale reiselivs­strategien «Verdifulle opplevelser». Det er ellers lagt vekt på at mat- og reiselivs­prosjektene skal bidra til å ivareta, forsterke og fremheve et steds lokale egenart knyttet til miljø, estetikk og kulturarv, samt skape ny næringsutvikling på dette grunnlag. Av viktige prosjekter kan nevnes Norges årlige stand på Internationale Grüne Woche i Berlin i samarbeid med IN og Utenriksdepartementet, det lands­omfattende samar­beidet med Ungt Entreprenørskap, sponsorsamarbeidet med Fiskeri- og kystdep­arte­mentet om prosjektet «Det norske måltid», støtten til Kokkelandslaget m.v.

Friskere geiter

Til sammen 169 produsenter har gjennomført eller er i gang med sanering, 40 produsenter er påmeldt for 2008 og 57 for 2009. Ut fra sanerte og påmeldte besetn­inger ligger det an til at 50 pst. av de ca 470 mjølkegeitbesetningene vil være sanert innen utgangen av 2009 med tillegg av ammegeitbesetninger. Besetninger følges opp regelmessig med prøvetaking på mjølketank, enkeltprøver og kliniske undersøkelser, og det er hittil kun én besetning som gjennomfører ny sanering pga paratuberkulose. Det arbeides parallelt med regelverksutvikling i samarbeid med prosjektet for å kunne vurdere sjukdommens status.

Sentrale BU-midler

De sentrale BU-midlene brukes til prosjektrettet virksomhet og tiltak av lands­omfattende karakter. 2007 var det første året der den nye forvaltningsmodellen for midlene ble benyttet. Størsteparten av midlene ble fordelt i separate møter mellom avtalepartene. Det ble avholdt to slike fordelingsmøter i 2007.

Rammen for de sentrale BU-midlene var i 2007 på 28 mill. kroner. Fordelingen framgår av tabell 3.9.

Tabell 3.9 Fordeling av sentrale BU-midler i 2007, mill. kroner

Sentrale BU-midler 2007
Fordelt i samråd med avtalepartene 17,8
Matpolitiske prosjekter 2,0
Regionale utviklingsprosjekter, Streif 1,5
Areal-og bosettingspolitikk 1,0
Diverse småprosjekt 5,5

Utviklingsprogram for grønt reiseliv

2007 var oppstartsåret for utviklingsprogram for grønt reiseliv. Det var utarbeidet en programbeskrivelse av faglig møtearena reiseliv, som ble godkjent av avtalepartene som grunnlag for programmet. Programmets innsatsområder er produktutvikling, kompetanseutvikling, markedsføring og samarbeid, nettverk og allianser. Av rammen på 25 mill. kroner ble 17 mill. kroner benyttet i 2007. Faglig møtearena reiseliv følger utviklingen i programmet, og vurderer på et overordnet nivå om søknadene er i samsvar med utviklingsprogrammets formål.

Inn på tunet

Målet med «Inn på tunet» (IPT)-satsingen er å utvikle alternative omsorgs- og lærings­tilbud med gården som arena. Støtte til etablering av IPT-tiltak på gårdsbruk gis som BU-tilskudd. Det arbeides aktivt i Innovasjon Norge, Norges Bondelag, Fylkesmennene, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) med flere for å følge opp tiltakene som er skissert i Handlingsplan for Inn på tunet datert september 2007. Blant annet har Forskningsrådet ferdigstilt en bestilling til UMB på å utrede status på IPT-relatert kunnskap, og angi udekkede områder og videre forskingsbehov.

Seterprosjektet i Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal.

Verdien av seterholdet har fått økt oppmerksomhet fra flere hold. Dette har vært en viktig inspirasjonskilde, og et løft for brukerne til å opprettholde den tradisjo­nelle setringen. Økt satsing på seterturisme er avhengig av at det meste av den tradisjonelle setringen opprettholdes. Det satses på å gi seterbrukere økt kompe­tanse på aktuelle temaer innenfor seterturisme.

Skogbruk og bioenergi

Norske skoger er rike på både tømmer og verdifulle miljøkvaliteter. Målbevisst ressursoppbygging og forvaltning har skapt store skogressurser for både verdi­skaping, karbonbinding, opplevelseskvaliteter og biologisk mangfold. Stående kubikkmasse er større enn noen gang tidligere i moderne tid. Det er fullt mulig å øke avvirkningen som i de senere årene har ligget på om lag 8-11 mill. m3 . Beregninger gjort ved Norsk institutt for skog og landskap viser at det er mulig å øke avvirkningen til 15 mill. m3 innenfor rammene av Levende Skog-standarden og skogbruksloven med tilhørende forskrifter. Forutsatt at vi sikrer etablering av ny og veksterlig skog kan vi i framtida øke avvirkningen ytterligere på de arealene som det i dag drives skogbruk.

Den samlede økonomiske verdiskapingen i skogsektoren ligger på ca. 40 mrd. kroner. Skogbruket skaper også store lokale verdier. Førstehåndsverdien av det tømmeret som blir hogd og omsatt ligger årlig på ca 3-4 mrd. kroner.

Skogressursene er bygd opp for å sikre næring og verdiskaping i norske distrikter og bygder. Med framveksten av nye miljøutfordringer er de norske skogene i til­legg blitt viktige med tanke både på økte opptak av CO2 og økt produksjon av fornybar energi for å dempe bruken av fossile energikilder med klimaskadelige utslipp. De norske skogene har et årlig netto CO2 –opptak som overstiger 50 pst. av de totale norske utslippene av klimagasser, og det er fullt mulig å øke dette opp­taket videre. Dette er omtalt både av Lavutslippsutvalget og i Regjeringens Klima­melding. Økt trebruk er også klimamessig viktig for å erstatte stål, betong og aluminium.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2007 ble det foretatt klare forbedringer i virkemiddelbruken. Det viktigste tiltaket var en forbedring av skogfonds­ordn­ingen. Dette bidrar blant annet til en betydelig styrking av finansieringen av etablering av ny skog og infrastrukturtiltak i skogbruket.

Det er også startet et arbeid for å utløse mer av potensialet for økt avvirkning og verdiskaping i kystregionen, der mye av tømmeret er vanskelig tilgjengelig. Skogeierne i kystregionen har mindre skogfondsmidler til finansiering av lang­siktige investeringer, noe som gjør andre offentlige virkemidler viktigere her. Samtidig er det en utfordring å utvikle slagkraftige opplegg for økt ressurs­utnyttelse og -oppbygging.

Det er nødvendig med en god miljøprofil i skogsektoren for å drive en bærekraftig ressursforvaltning, og dette er en klar forutsetning for økt verdiskaping og av­virkning. Økt utnyttelse av skogressursene med sikte på økt trebruk og økt bruk av bioenergi forutsetter god og stedfestet kunnskap om skogressursene og miljø­verdiene i skogen, noe som krever målrettet skogbruksplanlegging.

Bevilgningene til skogbrukstiltak og bioenergi over LUF utgjorde i 2007 190 mill. kroner. Midlene ble fordelt med 112 mill. kroner til tilskudd til nærings- og miljø­tiltak i skogbruket, 30 mill. kroner til tilskudd til skogbruksplanlegging med miljø­registreringer, 13 mill. kroner til sentrale tiltak og 35 mill. kroner til bioenergi.

Gjennom ordningen for tilskudd til nærings- og miljøtiltak ble det i 2007 gitt tilskudd til skogkultur, vegbygging, miljøtiltak i skog, drift med taubane og hest og andre tiltak i skogbruket. Midlene ble forvaltet av kommunene sammen med midlene til ordningen for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbrukets kultur­landskap (SMIL). Midlene fordelte seg med 42 pst. til skogkultur, 43 pst. til veg­bygging, 4 pst. til miljøtiltak, 5 pst. til drift med taubane og hest og 6 pst. til andre tiltak. Fordelingen varierer en god del fra fylke til fylke.

3.12 Likestilling og rekruttering

Hovedtendensen er at både andelen kvinnelige brukere og eiere har vært nokså stabil i de siste årene. Den generelle samfunnsutviklingen gjør seg også gjeld­ende i land­bruket ved at kvinner i og i tilknytning til landbruket nå i gjennom­snitt har høyere utdannelse enn menn. Kvinner på gårdsbruk har større lønnsinntekt enn menn i gjennom­snitt.

Med bakgrunn i utviklingen de siste fem årene, hvor den jevne, men svake økningen av andelen kvinnelige bønder har stoppet opp, ble det i 2006 satt ned en arbeids­gruppe som skulle gjennomgå målsetningene for likestilling i landbruket, fremme forslag til nye strategier for likestilling samt identifisere indikatorer for å måle utviklingen i landbruket. Gruppas arbeid resulterte i en strategi for likestilling i landbrukssektoren, datert juli 2007. I strategien er det forslag til tiltak hvor man tar i bruk kunnskap, holdn­ings­­skapende arbeid, informasjon samt økonomiske og juridiske virkemidler. Tiltakene skal bidra til å øke kvinnelig representasjon i landbruket og målsettingen er en kjønnsrepresentasjon på 40 pst. på flere områder i og i tilknytning til land­bruket. Ved jordbruksoppgjøret i 2007 ble det enighet om å igangsette et program for rekruttering/likestilling for å følge opp deler av strategien. Norges Bygde­­ungdomslag har fått ansvar for å følge opp arbeidet.

3.13 Miljø

I dette kapitlet er miljøstatus i jordbruket beskrevet, med hovedvekt på resultater av jordbruksavtalens virkemidler. Tiltak for økologisk jordbruk er omtalt i eget kapittel.

3.13.1 Miljøstatus i jordbruket

Landbruks- og matdepartementet har overvåkningsprogrammer for å kunne dokumentere miljøstatus og endringer knyttet til vannforurensing og i forhold til kulturlandskapsverdier. Det er likevel vanskelig å måle effekter av tiltak i naturen på grunn av at det er mange andre faktorer som også spiller inn. Mange av resul­tatene er derfor presentert i form av aktivitetstall, mer enn kvantifisert miljøeffekt.

Det er bare 3 pst. av Norges areal som er dyrka og det totale arealtallet er for­holdsvis stabilt. Jordbruksaktiviteten foregår i tillegg på et langt større areal gjennom beiting og bruk av utmarksressurser. Jordbruket påvirker miljøet på mange måter, både positivt og negativt gjennom sin aktivitet. Viktige miljø­faktorer er biologisk mangfold, jordbrukets genetiske ressurser, kulturlandskap, kulturminner, vannforurensning, luftforurensing og klimagassutslipp.

Kulturlandskapsovervåkingsprogrammet 3Q viser at endringene i jordbruks­landskapet er små i den korte tidshorisonten (5-6 år) som programmet måler, men det skjer mindre endringer i bruk av arealene som påvirker landskapet, biologisk mangfold og kulturminner.

Reduksjon av vannforurensning (avrenning av næringssalter og plantevernmidler) er en viktig del av miljøarbeidet i jordbruket. Nordsjøavtalens mål om fosfor­avrenning er nådd, mens det fortsatt gjenstår en del i forhold til nitrogen. Jord­bruk­et står for 70 pst. av nitrogenutslippet i det som er definert som sårbart område.

Arbeidet med næringssaltavrenning har de senere årene hatt hovedvekt på å redusere miljøbelastningen i de mest jordbrukspåvirkede vassdragene. Statens forurensingstilsyn har kartlagt vannforekomstene i Norge, og ca. 5 pst. har dårlig miljøstatus på grunn av forurensing. Jordbruket er en viktig kilde i flere av disse. Til tross for at det er gjennomført en rekke tiltak i disse områdene, er det ikke påvist forskjell i vannkvalitet gjennom Jord- og vannovervåkningsprogrammet (JOVA). Dette skyldes at det samtidig har vært mer nedbør og ustabile vintre som har virket i motsatt retning.

Mengden omsatt aktivt stoff plantevernmidler har gjennomsnittlig gått ned med 21 pst. i perioden fra 1995-1999 til 2000-2004. Målet er å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler med 50 pst. innen 2008 målt i forhold til 1998.

Klimagassutslippene fra jordbruket er forholdsvis stabile og er nært relatert til antall husdyr, bruken av mineralgjødsel og jordarbeidingsmetodene. Samtidig bidrar skogen til en stor binding av karbon gjennom økningen i utbredelse og volum. Tabellen viser landbrukets andel av de totale norske utslippene, samt bindingen i voksende skog.

Tabell 3.10 Landbrukets andel av de totalt norske utslippene, samt binding i voksende skog.

Klimagasser Landbruketsutslipp, mill. tonn CO2-ekv. Norgesutslipp mill. tonn CO2-ekv. Landbrukets andel av Norges utslipp
CO2 0,5 43,3 1 %
Lystgass (N2O) 2,1 4,4 48 %
Metan (CH4) 2,2 4,4 49 %
Totale utslipp1 4,8 53,5 9 %
CO2 opptak skog og endret arealbruk - 27,2 - 27,2
Totalt, netto - 19,0 26,3

1 Fluorholdige gasser (HFK, PFK og SF6 primært fra industrielle kilder) er også inkludert i totale utslipp.

Kilde: Utslippsregnskapet til SFT og SSB, samt SSB rapport Jordbruk og miljø 2008.

3.13.2 Evaluering av regionale miljøprogram

I jordbruksoppgjøret 2007 ble de vedtatt å evaluere de regionale miljøprog­ram­mene som ble innført i 2005.

Regionale miljøprogram inngår som en viktig del av miljøsatsingen i jordbruket. I forbindelse med etableringen ble flere tidligere nasjonale miljøtilskudd regional­isert, samt at programmet ble tilført større ramme for å gi rom for nye miljøtiltak. Programperioden er ut 2008.

Statens landbruksforvaltning har på vegne av avtalepartene gjennomført en evalu­ering av de regionale miljøprogrammene (RMP). Det er gjort gjennom en analyse av tilskuddsmateriale og gjennom kjøp av eksterne rapporter. Bioforsk har evaluert forurensingsdelen av programmene, Norsk institutt for skog og landskap har evalu­ert de kulturlandskapsrelaterte ordningene, mens Senter for bygdeforskning og Telemarksforskning har evaluert de forvaltningsmessige sidene ved innføring og drift av programmene.

Hovedkonklusjonen av evalueringen er at RMP har virket etter intensjonen, og at det er et godt supplement til øvrige landbrukspolitiske virkemidler. RMP har bidratt til gjennomføring av miljøtiltak som trolig ellers ikke ville blitt realisert. Samtidig har et desentralisert forvaltningsregime med mange nye ordninger medført økte forvaltningskostnader, særlig i oppstartsfasen. Oppgavene har blitt løst ved omprioritering innenfor personal- og økonomiressurser i forvaltningen.

Resultatene viser at det gjennomgående er god sammenheng mellom miljø­utfordringer i fylkene og utformingen av tilskuddsordningene. Innenfor en slik hovedramme har imidlertid fylkene ulike strategier for innretning av ordninger og fordelingsprofiler.

Figur 3.6 Fordeling av RMP- midler mellom hovedtemaene kulturlandskap
 og forurensing

Figur 3.6 Fordeling av RMP- midler mellom hovedtemaene kulturlandskap og forurensing

Miljøresultater

Det er vanskelig å måle konkrete miljøresultater etter 2 års virketid, men vurder­inger av miljøeffekter viser at mange RMP-ordninger treffer godt. Det er likevel variasjon mellom fylkene. Dette gjelder spesielt for tiltak innenfor kulturlandskap. Det er etablert en rekke nye ordninger. For enkelte tiltak og ordninger kan det være behov for ytterligere spissing og økt lokal og regional tilpasning for å øke miljøgevinsten. For andre virkemidler er det behov for bedre samordning av satser og kriterier for tilskudd mellom fylker.

Innenfor forurensingstiltakene er det først og fremst «kombinasjonstiltak» innenfor prioriterte områder som har gitt økt miljøeffekt. Samtidig er det potensial for mer strømlinjeforming mellom fylkene av de mer generelle tiltakene, som tilskudd for å bergrense pløying om høsten, slik at kriterier og utmålingsregler for miljøtema behandles noenlunde likt i fylkene når miljøtilstanden er forholdsvis lik. Dette vil kunne sikre en bedre ivaretakelse av nasjonale miljømål samtidig som det er rom for å tilpasse tiltakene bedre i forhold til faktisk miljøtilstand i de ulike fylkene.

Føringer for bruk av utmålingskriterier vil gi grunnlag for mer ensartet rapport­ering og mer effektiv resultatmåling og -oppfølging. Dette vil gjøre det enklere å få oversikt over totalbildet av ordninger og effekter. Samtidig er det også behov for en ytterligere miljømessig målretting av andre tiltak for å ivareta de særegne regionale og lokale miljøutfordringer.

SLF viser til at RMP har medført økt arbeidsbyrde både på fylkesnivå og på kom­mune­nivå. Dette har medført omprioriteringer, men uten at dette i særlig grad ser ut til å ha gått ut over andre oppgaver. De ressursmessige utfordringene har først og fremst gjort seg gjeldende i etableringsfasen. Det er nå på plass en «adminis­trativ infrastruktur» som kan håndtere ulike typer ordninger uten merkbare mer­kostnader. Det er et klart behov for å arbeide videre med et web-basert søknads­system, for å sikre en brukertilfredshet tilsvarende den som oppleves for øvrige direktetilskudd og for å redusere de løpende forvaltningskostnadene i kommunene gjennom mer effektiv innsamling av data.

Etter SLFs vurdering er det i RMP gjennomført en medvirkningsprosess som oppfyller minimumskravene som ble satt i oppstarten av arbeidet. I det videre arbeidet er det behov for økt medvirkning, der også sentrale aktører utenom landbrukssektoren i større grad trekkes inn, i de fylkene der dette ikke alt er gjort.

3.13.3 Resultater av miljøvirkemidler over jordbruksavtalen

Areal

Jordbruksarealet er forholdsvis stabilt. Det er en svak nedgang i åpenåker arealet og fylldyrket eng, mens det er en svak økning i innmarksbeite.

Beiting

Beiting er en vesentlig faktor for å bevare et åpent kulturlandskap og kultur­betinget biologisk mangfold. Det er en nedgang av antall grovfôrdyr i Norge. Dette har også ført til at antall dyr på beite i 2007 viste en nedgang på 1,7 pst. i forhold til 2006. Prosentandelen av grovfôrdyra på beite har likevel økt eller holdt seg stabil, slik at det er grunn til å anta at beitetilskuddet som ble innført i 2006 har en positiv effekt for å få dyrene på beite.

Bruken av utmarksbeite har vært avtagende i mange år. Totalt sett er det 22 pst. færre dyr på utmarksbeite i 2007 enn i 1985. Størst prosentvis nedgang har det vært for storfe med 50 pst. nedgang i samme periode.

Genetiske ressurser – bevaringsverdige storferaser

Antallet bevaringsverdige storfe er svakt økende, og ligger på ca. 2 500 dyr totalt sett. Bestandene av Dølafe, Austlandsk raukolle, og Vestlandsk raukolle er fortsatt lave (rundt 200 hunndyr per rase).

Regionale miljøprogram

De regionale miljøprogrammene er en sentral del av de miljørelaterte tiltakene og virkemidlene over jordbruksavtalen. Kulturlandskap er et viktig mål innenfor regionale miljøprogram med en rekke forskjellige ordninger. Den største er tilskudd til seterdrift. Det er en nedgang på 50 setrer fra 2006 til 2007 til ca. 1 400 setre. Det er Oppland som har den største nedgangen, men det er også Oppland som er det klart største seterfylket.

For å begrense avrenning av næringssalter til vassdrag, er stubbåker (ikke høst­pløying) den klart største ordningen. Andelen stubbåker har vært forholdsvis stabil i de senere årene, men fylkene som satser ekstra på disse tiltakene (Oslo/ Akershus og Østfold) har hatt en klar økning siste år. Disse fylkene har også en klar vekst i tiltak som grasdekte vannveier og buffersoner/vegetasjonssoner.

Tilskudd til ugrasharving er en ny type tilskudd som 7 fylker innførte i forbindelse med RMP. Arealet som er ugrasharvet istedenfor sprøytet i vekstsesongen har økt med over 30 000 daa. fra 2005 til 2007, og har nå kommet opp i 80 000 daa. Eval­u­­eringen av RMP viser at det kan være gevinst i å målrette ordningen mot utsatte vassdrag for å få best miljøeffektivitet.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Tilskuddsordningen Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-ordningen) er forval­tet av kommunene og var for 2007 på 140 mill. kroner. Innenfor dette programmet har 16 pst. blitt brukt til forurensningsrettede tiltak og resten på kulturlandskap og verneverdige bygninger. Hydrotekniske anlegg og fangdammer er de tiltakene som fikk størst bevilgning relatert til forurensning, mens verneverdige bygninger (ca 50 mill. kroner fordelt på 1 000 bygninger) og gammel kulturmark er de største post­ene knyttet til kulturlandskap. Ordningen forvaltes samlet med nærings- og miljø­tiltak i skogbruket (NMSK) i kommunene.

MORSA- prosjektet

MORSA-vassdraget (Hobøl-Vansjø vassdraget) er sterkt påvirket av næringssalter. Det har derfor i flere år foregått et arbeid for å redusere utslippene til vassdraget. Jordbruket forårsaker de største utslippene, og det har derfor vært satt i gang en rekke tiltak og virkemidler for å redusere jordbruksforurensningen.

For 2006 og 2007 ble det brukt 10,4 mill. kroner per år til MORSA-prosjektet over jordbruksavtalens virkemidler (hovedsakelig RMP og SMIL). Dette tallet vil øke ytterligere for 2008 på grunn av et eget treårig prosjekt for Vestre Vansjø med en ramme på 1,5 mill kroner for 2008. Flere av tiltakene i prosjektet vil i tillegg ut­løse økt bevilgning av SMIL-midler til Vestre Vansjøområdet.

Tabell 3.11 Bevilgning av midler til MORSA-området fra jordbruksavtalen, mill. kroner

Ordning/fylke 2006 2007
RMP totalt 7,70 7,42
RMP Akershus 1,45 1,66
RMP Østfold 6,25 5,76
BU 0,10
INFO 0,11 0,16
SMIL totalt 2,50 2,80
Samlet bevilgning 10,4 10,4

3.14 Økologisk produksjon og forbruk

Regjeringen har som mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2015.

3.14.1 Markedsutvikling

De siste årene har markedet for økologsk mat vært raskt økende. Omsetningen i dagligvare- og faghandel er mer enn fordoblet fra 2006 til 2007. Inkluderes omsetning gjennom direkte salgskanaler som abonnementssalg og Bondens marked, utgjorde samlet omsetning i 2007 ca. 740 mill. kroner. Fortsetter samme utviklingstrenden, vil omsetningen i 2008 passere 1 mrd. kroner.

I dagligvareleddet øker omsetningen innenfor alle produktgrupper. Størst vekst var det innenfor produktgruppene egg (187 pst.), grønnsaker (162 pst.) og kjøtt (201 pst). Økologiske egg har den største markedsandelen innenfor sin produktgruppe, med 3,6 pst. av total omsetning av egg. Melkeprodukter er fremdeles største prod­ukt­gruppe målt i verdi, med en omsetning på 22,5 mill. kroner tilsvarende en andel på 2,2 pst. Omsetningen av økologisk kjøtt økte vesentlig, men utgjør fremdeles ikke mer enn en andel på 0,3 pst. av samlet kjøttomsetning. Økologisk barnemat har 13,2 pst. av barnematmarkedet, men her er kun 5,8 pst. norske produkter.

Antallet næringsmiddelbedrifter med Debio-godkjenning økte med 50 pst. fra 2006 til 2007. Den sterkeste veksten er innenfor bransjene bakerier og grossister, der antallet ble tredoblet til siste år. Videre økte bransjen servering med 36 pst.

3.14.2 Produksjonsutvikling

Etter en periode med utflating, har omleggingstakten har økt vesentlig i 2007 med en netto økning av driftsenheter med økologisk drift på 111 enheter.

Økologisk drevet jordbruksareal, inkludert arealer under omlegging, utgjør nå 4,8 pst. at totalt jordbruksareal. Areal under omlegging har økt med 52 pst. fra 2006 til 2007. Dette er den største økningen i omlagt areal siden 2001.

Det har også vært en økning i antall dyr for nesten alle husdyrslag jf. figur 3.7. Det er stor prosentvis vekst for melkekyr (11 pst.), slaktegriser (27 pst.) og verpehøner (27 pst.).

Figur 3.7 Utviklingen i økologisk husdyrproduksjon og planteproduksjonsarealer
 2004-2007

Figur 3.7 Utviklingen i økologisk husdyrproduksjon og planteproduksjonsarealer 2004-2007

Veksten innenfor primærproduksjon er likevel ikke stor nok til å dekke etters­pørselen etter økologiske produkter, noe som blant annet begrenser mulighetene for produktutvikling. Begrenset produktsortiment antas å være en av de viktigste barrierene for økt slag av økologiske produkter framover.

Foredlings- og omsetningsleddene har i løpet av 2007 og første halvår 2008 satt opp merprisene betalt til produsenter, for økologisk korn, melk og kjøtt.

Produksjonen av økologisk korn til fôr og matmel er begrenset og importbehovet ligger på i overkant 50 pst. Import av økologisk korn har i 2007 vært vanskelig tilgjengelig og med en betydelig merkostnad sammenlignet med konvensjonelt dyrket korn. Fra 2008 skal det kun brukes økologisk fôr til drøvtyggere, mens det i kraftfôrkrevende produksjoner tillates bruk av inntil 10 pst. konvensjonelt fôr. Til­gangen og prisen på økologisk kraftfôr er følgelig en utfordring for videre utvik­ling av den økologiske sektoren.

3.14.3 Annet

  • Gjennom prosjektet «Økoløft i kommuner» , som er et samarbeid mellom Land­bruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, er alle kommuner invitert til å bli foregangskommuner for forbruk og produksjon av økologisk mat. Det ble sendt inn prosjektskisser fra over 100 kommuner. Kommunene som gis status som foregangskommuner velges ut i løpet av mai 2008.

  • Faglig møtearena for økologisk produksjon og forbruk har utarbeidet et for­slag til handlingsplan. Forslaget danner grunnlagsmateriale for utvikling av Landbruks- og matdepartementets handlingsplan på området. Denne skal fastsettes i løpet av første halvår 2008.

  • KSL Matmerk har utarbeidet en strategi for generisk informasjon og markedsføring av økologisk mat.

  • Mattilsynet har etablert et bredt sammensatt utvalg, som skal bidra med faglige råd og derigjennom styrking av arbeidet med regelverksutvikling.

Til dokumentets forside