6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Innledning

Jordbruksavtalene de to siste årene har vært viktige deler av en snuoperasjon i jord­bruks­politikken. Det har vært sentralt i avtalene å legge til rette for et inntektsløft for produsentene, og å bruke virkemidlene aktivt for å nå målene i Soria Moria-erklær­ingen. Oppgaven er krevende fordi vi er i en høykonjunktur og det er stor etterspørsel etter arbeidskraft i mange sektorer.

Utviklingen internasjonalt dannet et nytt bakteppe for årets forhandl­inger. Det er behov for å øke verdens matproduksjon. Også her hjemme øker etter­spørselen etter mat, for noen produkter raskere enn at produksjonen klarer å dekke den. Det norske jordbruket, og norsk matsektor og forbrukere, er i stor grad skjermet mot de til dels kraftige prisøkningene internasjonalt på sentrale jordbruksprodukter. På den ene siden bidrar utviklingen til å styrke den norske matsektorens konkurransekraft. På den andre siden opplever jordbruket en sjeldent sterk prisøkning på sentrale drifts­midler, drevet av den samme utviklingen. Dette er en situasjon ingen forutså på forhandlingstids­punktet i fjor.

Jordbruksavtalen påvirker direkte en begrenset del av bøndenes inntektsdannelse. Grunnlagsmaterialet viser en brutto inntektsvekst i jordbruket fra 2006 til 2008 som vi målt i realverdi må tilbake til 70-tallet for å finne maken til. Det er både et resultat av to gode jordbruksoppgjør og av en produksjonsøkning som det har vært omsetn­ings­grunn­lag for i markedet. Likevel skaper en ennå sterkere kostnadsvekst utfordringer i for­hold til inntektsutviklingen i jordbruket. Og utviklingen videre er mer usikker enn normalt, fordi den mer enn tidligere avhenger av en ustabil utvikling i verden omkring oss.

Et jordbruksoppgjør kan ikke bedømmes ut fra rammens størrelse isolert. Den under­liggende kostnads- og produksjonsutviklingen har både vesentlig betydning for dimensjonering av rammen, og for hvilken inntektsutvikling rammen kan legge til rette for.

Det formelle grunnlaget

Viktige deler av det formelle grunnlaget for forhandlingene er gjengitt i kapittel 2. Avtalen er basert på premissene i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk land­bruk og matproduksjon og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000), Regjeringens politiske plattform, nedfelt i Soria Moria-erkl­æringen og Stortingets behandling av inne­værende jord­bruks­­­avtale, Innst. S. nr. 285 (2006-2007). Ved behandlingen av rammen for fjorårets jordbruksoppgjør, som skulle legge til rette for en nivåheving i inntektene, uttalte et fler­tall bestående av medlemmene fra Arb­eiderpartiet, Sosialistisk Venstre­­parti og Senter­partiet:

«Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­partiet, vil streke under at ei slik inntektsauke er ei oppfølging av Soria Moria-erklæringa, der det mellom anna heiter:

«Regjeringa vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper.»»

6.2 Hovedprofil

Avtalen viderefører kursendringen i jordbrukspolitikken fra de to foregående års avtaler bl.a. ved å:

• Legge til rette for en videre klar nivåheving i inntektene.

• Prioritere det grasbaserte husdyrholdet med sikte på å betjene hjemme­mark­edet bedre med storfe- og sauekjøtt og sikre arealbruk og beiting i gras­områdene.

• Sikre et landbruk med en variert bruksstruktur, opprettholde et levende landbruk over hele landet og ha særskilt oppmerksomhet på områder med svakere utvikling i produksjon og arealbruk.

• Styrke distrikts- og strukturprofilen i virkemidlene.

• Styrke landbrukets miljøprofil, ivareta kulturlandskapet og legge en offensiv ramme for å tilpasse jordbruket til klimautfordringene.

• Øke innsatsen for det økologiske jordbruket, med sikte på økt produksjon og forbruk.

• Forbedre velferdsordningene for jordbrukere og styrke grunnlaget for en landbruks­vikarordning over hele landet.

• Utrede reformer i markedsordningene og målprissystemet for kjøtt og egg.

Dette skal legge til rette for en attraktiv jordbruksnæring som produserer trygge kvali­tets­varer, tjenester og felles­goder samfunnet etter­spør. Befolkningens opp­slutning om landbrukspolitikken, og dens legitimitet, er i stor grad knyttet til sektor­ens produksjon av fellesgoder. Dette vil fortsatt være viktig, og forsyningssikkerhet har igjen fått økt aktualitet i debatten. Avtalen har spesiell oppmerk­somhet omkring tiltak som kan bidra til bedre mark­eds­betjening på områder hvor det er underdekning med norsk produksjon. Det er en del av det politiske grunnlaget at jordbruket skal produsere for å dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunn­lag for å produsere i Norge, innenfor gjeldende handelspolitiske rammer. Å betjene hjemmemarkedet er en forut­setning for produksjonen av felles­goder. Tilstrekkelig trygg­het for inntektsutvikling er viktig for alle de som nå står i en valgsituasjon og skal investere for framtida.

Inntektene i jordbruket varierer mellom år. Årets normaliserte totalregnskap viser en gjennomsnittlig inntektsøkning per årsverk på om lag 3½ pst. per år for de siste 10 regnskapsår (t.o.m. 2007), og 4¼ pst. i siste 5-årsperiode, når effekten av jord­bruks­fradraget er inkludert. Dette er høyere tall enn fjorårets totalregnskap viste. Inntekts­varia­sjon mellom år gjør at gjennomsnittet påvirkes relativt betydelig av hvilke år som inngår i beregn­ingen. Økningen for andre grupper har vært 4,2 pst. per år de siste 5 årene (inkl. anslag på 5,4 pst. for 2007).

Tilstrekkelig inntektsutvikling og målrettet bruk av virkemidlene er nødvendig for å nå de over­ordn­ede målene om en fortsatt variert bruksstruktur og levende landbruk i hele landet, som det er bred politisk opp­slutn­ing om. Avtalepartene har hatt opp­merk­somhet omkring disse spørsmålene de siste årene. Utviklingen i noen områder, bl.a. mhp. produksjon og arealbruk, viser likevel at det er behov for å forsterke tiltakene.

Avtalen styrker miljøprofilen og legger vekt på å øke landbrukets bidrag til å redu­sere klimagassutslippene. På dette området ligger det også muligheter til nærings­utvikling i produksjon av miljøvennlig og fornybar energi. Regjeringen legger vekt på at produksjon av fornybar energi ikke må gå på bekostning av jordbrukets evne til matproduksjon. Bevilgningen til det økologiske landbruket økes først og fremst fordi produk­sjonen øker, hvilket er nødvendig for å nå det politisk fastsatte målet for økologisk produksjon og for å dekke etterspørselen bedre.

Norsk matproduksjon består av sammenhengende nasjonale verdikjeder. Det må være tilstrekkelig lønnsomhet i alle ledd for å opprettholde og øke nasjonal produksjon. Prisøkningene i verden omkring oss bidrar isolert sett til bedre konkurransekraft på viktige områder i norsk matproduksjon. Men utviklingen internasjonalt øker prisene på helt sentrale driftsmidler i jordbruket, som gjødsel, kraftfôr, drivstoff og olje­avled­ede produkter så mye at det er nødvendig å øke produsentprisene vesentlig mer enn de siste årene.

Konsum­prisveksten må begrenses, men i den foreliggende situasjon vil Regjeringen peke på at norske forbrukere er blant de forbrukerne i verden som bruker minst andel av inntekten på å kjøpe mat. Samtidig påvirkes norske forbruker­priser minst av prisøkningene ute pga. tollvernet og et fra før, relativt sett, høyt prisnivå.

Partene har ved utformingen av avtalen samtidig tatt nødvendig hensyn til den mest konkurranseutsatte industrien og Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen. Partene vil gå inn i et felles arbeid for å konkr­etisere ulike løsnings­­modeller partene hver for seg har arbeidet med, med sikte på en nødvendig reform av pris- og markedsordningene fra 01.07.09, slik at Norges forpliktelser iht. gjelde WTO-avtale overholdes.

6.3 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er gjengitt i kapittel 3. Det er i kapittel 6.2 vist til at årets normaliserte total­regn­skap viser en gjenn­om­­snitt­lig inntektsøkning som avviker mindre fra utviklingen for andre grupper enn det fjorårets materiale viste. Hovedårsaken til det er inntektsvariasjon og at gjennom­snittet for jordbruket derfor påvirkes relativt betydelig av hvilke år som inngår i gjennom­­snittsberegningen.

Årets normaliserte regnskap viser en inntektsvekst fra 2006 til 2007 på 16,2 pst. (25 700 kr per årsverk). Bud­sjett­et for 2008 viser en økning på 1,1 pst. (2 000 kroner). Fjorårets avtale skulle legge til rette for en inntektsvekst i 2008 på om lag 10 pst. (vel 17 000 kroner) i forhold til 2007 før opp­gjør. I protokoll fra avtalen i 2007 fikk BFJ følgende oppdrag:

«Partene viser til at en vesentlig del av inntektsrammen, knyttet til økte målpriser, gir inntekts­økning allerede i 2007. Partene ber derfor BFJ beregne utslaget av årets avtale for kalenderåret 2007 særskilt til neste års grunnlagsmateriale.»

BFJ har beregnet utslaget av målprisøkningen i 2007 til 322 mill. kroner, eller 5 300 kroner per årsverk.

Korrigert for målprisøkninger med virkning fra 01.07.07, viser Budsjettnemndas beregning av utviklingen fra 2007 til 2008 isolert sett derfor en svikt i forhold til forutsetningene i fjor på 9 700 kroner, jf. forut­setningen om 17 000 kroner per årsverk. Samtidig ble 2007 vesentlig bedre enn forutsatt i fjor, bl.a. som følge av økt etter­spørsel og bedret markedsbalanse. Økt etterspørsel ble forutsatt å gi grunnlag for en økning i produk­sjonsvolumene i 2008 på 0,5 pst. Også produksjonsutviklingen ble BFJ bedt om å gjøre en særskilt vurdering av:

«Partene legger til grunn at Budsjettnemnda for jordbruket foretar en vurdering av volumvekst ved utarbeiding av grunnlagsmaterialet i 2008. Bakgrunnen er at en i årets forhandlinger har tatt hensyn til oppdaterte markedsvurderinger fra Nortura som viser at engrossalget av kjøtt, fjørfekjøtt og egg viser unormalt stor vekst. Partene har bl.a. på dette grunnlag anslått en økning i markeds­inntektene som følge av produksjonsøkning på 107 mill. kroner.»

Budsjettnemnda har avgitt sin vurdering, som bl.a. viser at volumøkningen i registrert regnskap anslås til 3,4 pst. Normaliserte regnskap (hvor det bl.a. jevnes ut for avlingsvariasjon) viser nå en volumvekst på 2,3 pst. i 2008, tilsvarende en verdiøkning med samme prisnivå på om lag 520 mill. kroner. Årsaken til at inntektsnivået i 2008 ikke ligger klart høyere enn forutsatt i fjor når økt produksjons­volum og markedssituasjonen tas i betraktning, er uforutsett sterk pri­vekst på innsatsfaktorer på 5,7 pst. Dette skyldes i stor grad utviklingen inter­nasjonalt, med sterk prisøkning som gir jord­bruket økte produksjons­kostnader, bl.a. til kraftfôr, gjødsel og olje-/oljerelaterte produkter, som ikke var kjent ved forhandlingene våren 2007. I tillegg er produksjonsøkningen også basert på noe større kostnadsvolumer. BFJ anslår at den samlede kostnadsveksten i jord­bruket blir opp mot 1,6 mrd. kroner i 2008.

Perioden 2006 til 2008

For perioden 2006 til 2008 sett under ett ble det i fjorårets avtale lagt til grunn en inntektsvekst på om lag 20½ pst., mens årets materiale viser en vekst på om lag 17½ prosent, jf. tabell 6.1. På grunn av revisjon av dataserier er ikke beregnet inntektsnivå i Totalkalkylen sammenlignbart mellom beregningsår.

Grovt anslått viser BFJs referansebruk en inntektsøkning på vel 35 000 kroner per årsverk i 2007, men en reduksjon på om lag 4 500 kroner per årsverk i 2008. For toårsperioden er utvikl­­ingen om lag som i normaliserte regnskap, noe høyere i kroner/årsverk og marginalt lavere i prosent, fordi referansebrukene gjennomgående har et høyere inntekts­nivå. Ulik bevegelse mellom årene skyldes bl.a. ulike kapital­godtgjørings­prinsipp i de to beregningssystemene.

Arbeids­forbruket i jordbruket anslås nå å bli redusert med 2,9 pst. i 2009. Det er en noe mindre reduk­sjon enn de siste årene. Dette må blant annet ses i sammen­heng med økt produksjon. Det er høy investeringsaktivitet. Målt i volum er invest­eringene i 2008 anslått å ligge over 40 pst. høyere enn i 2000 (når avdrags­delen av leasede maskiner inkluderes). De siste 10 årene har sektoren hatt en årlig vekst i brutto arbeidsproduktivitet på 3,9 pst. og en økt multifaktorproduktivitet på 1,9 pst.

Sterk etterspørselvekst og lavere dyretall gjør at det er underdekning av norskprodusert storfe- og sauekjøtt. Jordbruksarealet er marginalt fallende, med en tendens til at sentrale jordbruksområder øker sin andel av produksjonen. Det er også ikke ubetydelig reduksjon i jordbruksarealet i enkelte fylker på Vestlandet, i Agder/Telemark og Troms/Finnmark.

Jordbruksfradraget

Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. BFJ har beregnet inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell 6.2.

BFJs anslag, basert på selvangivelser for 2006, viser at verdien av jordbruksfradraget, omregnet til verdi før skatt, er anslått til 1¼ mrd. kroner i 2008. Etter utvidelsen av fradraget i 2008 anslår BFJ utnyttelsesgraden til 44 pst. Økte inntekter som følge av årets oppgjør vil bidra til å øke utnyttelsesgraden av jordbruksfradraget både i 2008 og 2009. Avtalen har beregningsmessig lagt til grunn at 35 pst. av en inntektsøkning per jordbruks­bedrift vil gi grunnlag for økt fradrag, slik BFJ anslår for 2008.

6.4 Rammen

6.4.1 Oppbygging av rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jord­brukets produksjon, kostnadene, samt arbeids­forbruk og anslag på inntektsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.3. Det er betydelig større usikkerhet omkring prisutviklingen på handelsgjødsel fram­over, men også på kraftfôr hvor importprisene på viktige råvarer er ustabile. Usikker­heten for prisanslagene på disse viktige kostnadselementene er vesentlig større enn det som er normalt på forhandlingstidspunktet. Avtalepartene har på dette grunnlag lagt inn et forsiktig prisanslag for disse postene i tabell 6.3.

Justeringsforhandlinger høsten 2008

I protokollen er partene enige om å eventuelt ta opp justeringsforhandlinger høsten 2008. Protokollen har følgende ordlyd:

«På bakgrunn av den ekstra­ordinære og usikre situasjonen på verdensmarkedet, er partene enige om å ta opp justerings­for­handl­inger høsten 2008 med sikte på full inndekning, dersom pris­endringene for gjødsel og kraftfôr gir en samlet kostnads­økning som tilsvarer 2 pst., tilsv­arende om lag 125 mill. kroner utover forutsetn­ingene i tabell 3.1, og samtidig også korrigert for utslagene av selve avtalen. Budsj­ett­nemnda for jordbruket gis i oppdrag å avgi rapport om prisutviklingen, basert på oppdaterte data, innen 15. november. Dersom det er grunnlag for juster­ing, skal det i sin helhet skje i form av målpris­økninger med virkning for 2009.»

En eventuell kostnadsøkning kan slå ulikt ut i ulike produksjoner. Det vil bli tatt hensyn til i eventuelle justeringsforhandlinger.

Med dette som utgangspunkt har partene lagt vekt på følgende ved utforming av rammen:

• Avvik fra forut­setningene som lå til grunn for fjorårets avtale når det gjelder inntektsutviklingen 2006-2008.

• Jordbruket skal ha en nivåheving i inntektene ut over lik prosentvis vekst i 2009.

• Prognoser for utviklingen på inntekts- og kostnadsposter som ikke er avtale­bestemt, gjengitt i tabell 6.3.

• Innsparte budsjettmidler med gjeldende regelverk i 2008 utbetales høsten 2008 som et engangstilskudd på 800 kr pr foretak, og tas ikke med i finansieringen av rammen.

Teknisk framregning til 2009

Tallgrunnlaget for prognosene fra 2008 til 2009 innebærer i praksis at det legges til grunn at den produktivitets­utvikl­ingen som framgår av BFJs materiale de siste årene, fortsetter inn i 2009. Jordbruket får kompensasjon for den prognoserte kostnads­veksten og det tas hensyn til inntektseffekten av den produksjonsøkning som er konsistent med det økte kostnadsvolumet. Arbeidsforbruket anslås redusert med 2.9 pst.

Avtalemessige forutsetninger

Den inngåtte jordbruksavtalen gjelder, på vanlig måte, for perioden 01.07.08– 30.06.09 for målpriser, mens den for bevilgninger over statsbudsjettet, kapittel 1150 og 4150, gjelder for kalenderåret 2009. Samtidig er avtalen basert på forutsetninger om kostnader og kostnadsøkninger som gjelder hele kalenderåret 2009.

Partene viser til at all relevant statistikk, som grunnlag for senere og endelig vurd­ering av oppnådde resultater og sammenligninger, følger kalenderårene. Det er derfor nødvendig å gjøre beregninger av hvordan inngåtte jordbruksavtaler vil påvirke inntektsresultatene målt fra kalenderår til kalenderår.

Partene legger til grunn at det samlede inntektsutslaget av årets jordbruksoppgjør vil ha full effekt for kalenderåret 2009. Som følge av prisøkninger fra 01.07.08, vil imidlertid også utgangspunktet for å bedømme og måle inntektsutvikling fra 2008 til 2009 endre seg, jf. protokoll fra jordbruksoppgjøret 2007:

«Partene viser til at en vesentlig del av inntekts­rammen, knyttet til økte målpriser, gir inntektsøkning allerede i 2007. Partene ber derfor Budsjettnemnda for jordbruket beregne utslaget av årets avtale for kalenderåret 2007 særskilt i neste års grunnlagsmateriale.»

I tillegg varierer innfasingen av inntektsøkninger mellom produksjoner. Dette har bakgrunn i at planteproduksjoner og sauehold får tilnærmet full inntektseffekt av prisøkninger allerede i inneværende kalenderår (2008). Særlig melke- og eggprod­uksjon har derimot en mer løpende produksjon og leveranse gjennom hele året, og får derfor full inntektseffekt i løpet av et helt år.

Partene har lagt vekt på å korrigere for avvik fra tidligere forutsetninger for innt­ekts­utviklingen 2006–2008, herunder at kostnadsveksten fra 2007 til 2008 ble langt sterkere enn forutsatt ved fjorårets jordbruksavtale. Partene har videre lagt stor vekt på å håndtere disse spørsmålene slik at det blir best mulig samsvar mellom forutsetningene for årets jordbruksavtale og den inntektsutvikling som senere kan måles fra kalenderåret 2008 til kalenderåret 2009. Partene har også lagt stor vekt på å vise hvordan innfasingen av inntektsøkningene varierer mellom produksjoner.

Rammen

Totalt har avtalen en ramme for 1 900 mill. kroner.

Partene er enige om en finansiering av rammen som vist i tabell 3.2. Det foreslås målprisøkning fra 01.07.08 med årsvirkning på 870 mill. kroner og utslag på knapt 60 pst. i 2008, som gir en netto inntektsøkning i 2008 på knapt 10 000 kroner per års­verk, når det er tatt hensyn til økte kornpriser, redusert prisnedskriving på norsk korn og anslag for økt kraftfôrpris i 2008. Målprisene blir økt med ytterligere 635 mill. kroner fra 01.01.09. Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 350 mill. kroner i 2009.

Partene viser videre til protokollens kapittel 4 om at inndekning som følge av evt. justeringsforhandlinger høsten 2008, i sin helhet skal skje i form av målprisøkninger med virkning for 2009.

Fra 2007 er det 45 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene disponeres som en del av rammen og tilføres Skadefondet for landbruksproduksjon.

Samlet, inkl. verdien av jordbruksfradraget, gir rammen grunnlag for en inntektsvekst på knapt 17 pst. (eller 31 500 kroner per årsverk) i 2009, i forhold til 2008 før oppgjør.

Deler av rammen får inntektseffekt allerede i 2008. Inkludert verdien av jord­bruks­fradraget økes inntektsnivået i 2008 med om lag 5 pst. (knapt 10 000 kroner).

Rammen legger deretter til rette for en inntektsøkning fra 2008 til 2009 på om lag 11 pst., eller knapt 22 000 kroner per årsverk. Alle tall for inntektsøkning mellom kalenderår inkluderer verdien før skatt av jordbruksfradraget ved ligningen.

Anslagene for inntektsvekst forutsetter at jordbruket klarer å ta ut de avtalte økningene i målprisene, uten at næringen påføres økte markedsreguleringskostnader. Departementet viser til at jordbruket selv har det økonomiske ansvar for overproduksjon.

Partene legger til grunn at avtalen er innenfor Norges forpliktelser iht. gjeldende WTO-avtale i 2008, og viser til at det skal gjennomføres endringer i markeds­ordningene fra 01.07.09, slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes.

Ledige midler fra 2008

For 2008 har partene lagt til grunn reviderte forbruksprognoser fra Statens land­bruks­forvaltning. De viser at utbetalinger med gjeldende satser i 2008 kan gi et under­forbruk på om lag 42 mill. kroner. Disse utbetales, utenfor rammen, med 800 kroner per foretak som var tilskuddsberettiget ved utbetalingen i februar 2008, dvs. fra søknadsomgangen for produksjonstilskudd i august 2007.

Fullstendig forslag til omdisp­onering av budsjettmidler innenfor gjeldende budsjettramme for 2008 framgår for øvrig av kapittel 8.

6.5 Pris- og markedsordninger

Norge er i henhold til gjeldende WTO-avtale forpliktet til ikke å ha høyere AMS (’Aggregate Measurement of Support’ - gul handelsvridende støtte) enn 11 449 mill. kroner. For Norge utgjør den beregnede ’markedsprisstøtten’ det vesentligste av dette, dvs. berettiget volum multiplisert med forskjellen mellom administrert pris og en fast eksternpris fra 1986-88 (og som altså er uavhengig av dagens inter­nasjonale priser). Avgifter jordbruket betaler trekkes fra. Produksjons­volumet og markedsbalansen har derfor stor betydning for Norges løpende AMS. Siden pro­duk­sjonen og markedsbalansen kan variere relativt betydelig, er det nødvendig å ha en sikkerhets­margin slik at en unngår over­noti­fisering.

Prognoser for AMS i 2008 viste et handlingsrom på opp mot 700 mill. kroner, før oppgjøret. Målprisene tas nå ut på alle AMS-varer. Det er behov for materielle endringer i pris- og markeds­systemene for å legge til rette for prisøkninger, sam­tidig som Norge overholder sine forpliktelser iht. WTO-avtalen.

Partene er enige om at det fra 01.01.09 ikke lenger skal kunne gjennomføres markedsregulerende tiltak (avsetningstiltak) for sau, purke og rånekjøtt, finansiert med omsetningsavgift. Omsetningsavgiften skal fra det tidspunktet ikke settes høyere enn kostnadene ved å finansiere opplysningsvirksomhet og faglige tiltak. De kvanta dette omfatter vil da ikke lenger nyte godt av målpris- og markedsregu­leringen, og kan dermed tas ut av AMS som notifiseres til WTO fra og med 2009.

Partene er videre enige om å sette ned en arbeidsgruppe med bred representasjon. Arbeidsgruppen skal, med en bred tilnærming, utrede mulige endringer i markedsordningene for kjøtt og egg. Utredningen skal ha en mer fleksibel prisdannelse og redusert AMS som siktemål, samtidig som det skal gjøres en nøye avveining i forhold til behov og muligheter for tiltak som kan bidra til stabilitet i prisdannelsen i gitte situasjoner. Det skal også vurderes hvordan ulike løsningsmodeller vil påvirke forutsetningene for og gjennomføringen av jordbruksavtalen og –forhandlingene, samt bidra til å gjennomføre landbrukspolitikken i tråd med vedtatte mål og retningslinjer. Endringer i markeds­ordningene må kunne gjennomføres fra 01.07.09, slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes.

6.6 Fordeling på priser og tiltak

6.6.1 Økning i målprisene

Endringene i målprisene er vist i tabell 6.5.

Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 1 505 mill. kroner. Det gis målprisøkninger med helårsvirkning tilsvarende 870 mill. kroner fra 01.07.08 og ytterligere økning tilsvarende 635 mill. kroner fra 01.01.09. Målprisøkningene ligger mellom 5 og 10 pst, og et veid gjennomsnitt er omlag 8 ½ pst. Økningen i råvareprisene (inkl. mva) kan isolert sett bidra til å heve konsumprisindeksen med ¼ prosent regnet som full årseffekt, med drøyt halvparten av dette fra 1. juli. Tilsvarende vil den isolerte effekten av oppgjøret for matvareprisene kunne bli 2 ¼ pst., og av dette 1 ¼ pst. fra 1. juli. Prisene for norskproduserte jordbruksvarer kan samlet stige med 3 ¼ pst. En familie med to voksne og to barn kan få økt sine utgifter til matvarer med anslagsvis 1 500 kroner over et helt år. Disse isolerte anslagene tar ikke hensyn til eventuelle overveltningseffekter.

Målprisene på korn økes med 20 øre per kg. Samtidig foreslås prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn redusert med 6 øre per kg, slik at utslaget på kraftfôrprisen er regnet til 26 øre per kg.

Næringsmiddelindustrien

Partene har lagt til grunn at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ikke svekkes som følge av avtalen. Det har vært uvanlige og betydelige prisvariasjoner internasjonalt i 2007 og så langt i 2008, og som har vesentlig betydning for dimensjonering av virkemiddelbruken på dette området. Dette gjelder særlig for meierivarer. Situasjonen framover er også preget av usikkerhet når det gjelder den videre prisutviklingen.

Bevilgningen til RÅK-ordningen (post 70.12) for 2008 og 2009 er dimensjonert ut fra de endringer som følger av prisøkninger for norske jordbruksvarer fra 01.07.08 og 01.01.09, inkl. anslag for mulig inndekning av kostnadsøkninger i jordbruket gjennom justeringsforhandlinger, jf. kapittel 4. Det er også tatt hensyn til satsfastsettingen i prisutjevningsordningen for melk. Bevilgningen er videre dimensjonert ut fra anslag for videre prisutvikling internasjonalt, samt under hensyn til virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser.

Bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12) økes med 13 mill. kroner for 2008 ved disponering av innsparte midler, og er tilpasset målprisøkninger og innsparinger ved gjeldende satser. For 2009 økes bevilgningen med 55 mill. kroner.

6.6.2 Endring i bevilgninger over avtalen

Bevilgningspostene over kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, endres som vist i tabell 6.6. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av protokollen som følger proposisjonen som vedlegg. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i kapittel 7.

6.6.3 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemnda for jordbrukets sekretariat har beregnet utslaget av avtalen på referansebrukene, jf. tabell 6.7 og 6.8. Tabell 6.7 viser at innfasingen av inntektsøkningen som følger av avtalen, varierer med produksjonenes naturlige årssyklus, og regnskapsføringen på kalenderår. Inntektsøkningene i 2008 må derfor vurderes sammen med fullt utslag i 2009, med og uten anslått kostnadsvekst fra 2008 til 2009. Brutto inntektsøkning som følge av avtalen (fratrukket økte såfrø- og kraftfôrkostnader som følge av fordelingen) varierer fra vel 20 000 til knapt 60 000 kroner per årsverk. Ved fordeling av bruttoøkningene er det tatt hensyn til anslått kostnadsøkning på de enkelte referansebruk, bl.a. for mineralgjødsel. Det er benyttet de samme anslag på kostnadsøkning som ved utforming av rammen, jf. tabell 6.3.

6.7 Prioriterer grasbasert husdyrhold - distrikts- og strukturprofil

Fordelingsprofilen er basert på prinsippene fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Soria Moria-erklæringen. Det er lagt vekt på å styrke økonomien i det distrikts- og grasbaserte husdyrholdet på bruk i alle størrelseskate­gorier.

• Spesialisert storfekjøttproduksjon skal behandles som egen dyregruppe i produk­sjonstilskudd til husdyr og det skal kunne utbetales driftstilskudd både for melkekyr og ammekyr til samme foretak. Det vil gi et vesentlig bidrag til økt produksjon av storfekjøtt på foretak med melkeproduksjon. Eksempelvis vil et foretak med 20 melke- og 20 ammekyr få økt sin utbetaling av husdyr- og driftstilskudd med vel 70 000 kroner ved gjeldende satser.

• Det åpnes for leie av melkekvoter for enkeltbruk med melkeproduksjon, innenfor fylket/omsetningsregion og kvotetaket på 400 000 liter.

• Det avsettes en kvoteramme på 5 mill. liter til nyetablering, prioritert til eiendommer i næringssvake/rovdyrutsatte områder, og til brukere under 35 år.

• Det avsettes en kvoteramme på 1 mill. liter til Finnmark og 4 mill. liter til økologisk produksjon.

• Bunnfradraget i beregnet produksjonstilskudd reduseres med 1 000 kroner pr foretak til 3 000 kroner.

• I saueholdet blir driftstilskuddet som i dag bare går til ensidige sauebruk slått sammen med husdyrtilskuddet slik at det kommer alle foretak med sau til gode, ved å heve satsene i intervallet 1-50 dyr.

• Referansebruksberegningene viser en prognosert gjennomsnittlig inntektsøkning i saueholdet på 84 000 kroner per årsverk fra 2006 til 2009.

• Beløpstaket per foretak for husdyrtilskudd heves til 240 000 kroner, for å bidra til å harmonisere taket mellom enkeltbruk og samdrifter, og å gjøre det enklere å kombinere melkeproduksjon med økt storfekjøttproduksjon.

Prioritering av distriktene

I tillegg til verdien for distriktene av at det grasbaserte husdyrholdet prioriteres, innbærer avtalen at særskilte distriktstiltak økes med vel 95 mill. kroner:

• Distriktstilskuddene økes med 49,6 mill. kroner, fordelt med 27,8 mill. kroner på melk og 21,8 mill. kroner på kjøtt.

• Frakttilskuddene økes med 10,4 mill. kroner.

• Arealtilskudd til grovfôr økes med 35,5 mill. kroner i sone 5-7.

6.8 Næringsutvikling og Landbrukets utviklingsfond

Midler til utviklingstiltak og ny næringsutvikling er viktig for å nå målene i den nasjonale strategien «Ta landet i bruk!». Avtalen innebærer:

• Innvilgningsrammen for Landbrukets utviklingsfond økes med 23,5 mill. kroner, inkludert et investeringsprogram på 10 mill. kroner for eggsektoren finansiert av tilbakebetalte reguleringsmidler.

• Rammen for investeringsvirkemidler økes med 20 mill. kroner (inkludert investeringsprogrammet for eggsektoren). Øvre grense for tildeling av investeringsmidler økes fra 600 000 til 750 000 kroner. Utlånsrammen for lån med rentestøtte videreføres.

• Verdiskapingsprogrammet for mat videreføres med uendret bevilgn­ings­nivå.

• Bioenergi og skogbruk økes med 3 mill. kroner som forutsettes rettet inn mot klimatiltak.

• Det avsettes 5,5 mill. kroner til et beiteprosjekt som skal bidra til bedre sauehold og mindre tap på beite.

• Det settes av 3 mill. kroner som medfinansiering av utviklings- og administrasjonsoppgaver knyttet til e-sporingsprosjektet.

6.9 Miljø og klimatiltak

Partene er enige om at norsk landbruk må ha en langsiktig og offensiv strategi for å tilpasse jordbruket til klimautfordringene, basert på et organisert samarbeid mel­lom Landbruks- og matdepartementet og nærings­organisasjonene over 10–15 år.

Partene er enige om følgende langsiktige målsettinger:

• En vesentlig reduksjon av ordinær høstpløying innen 2020.

• En vesentlig forbedret utnytting av husdyrgjødsel innen 2020.

• En reduksjon av metan fra drøvtyggende husdyr kombinert med økt karbon­binding ved lagring av karbon i jord.

• Stimulere til vedvarende høy tilvekst og stort netto opptak av karbon i skog, og legge til rette for en økning av bioenergi fra skogen og fra jordbruksavfall.

Totalt foreslås en virkemiddelpakke for økt klimasatsing på 15,5 mill. kroner for 2009.

På miljøområdet innebærer avtalen bl.a.:

• Økning av bevilgningen til beitetilskuddet med 49 mill. kroner (satsene økes tilsvarende 53 mill. kroner).

• Regionale miljøprogram videreføres med 390 mill. kroner for søknadsomgangen 2008 med utbetaling i 2009. Regionale miljøprogram skal rulleres og videreføres for en ny programperiode. Rulleringen skal ta utgangspunkt i en ramme på 400 mill. kroner i 2009, med utbetaling i 2010.

• Det avsettes 125 mill. kroner til den kommunale ordningen Spesielle miljø­tiltak i jordbrukets kulturlandskap.

• Det etableres en ordning med Utvalgte kulturlandskap. Det avsettes 5 mill. kroner over LUF. Miljøverndepartementet (MD) deltar også i satsingen.

• Satsen til bevaringsverdige storferaser økes til 1 300 per dyr og bevilgningen til beitearealer for gjess økes med 0,5 mill. kroner. Seterprosjektet, og verdens­arv­satsingen videreføres uendret.

6.10 Økologisk landbruk

Det er betydelig vekst i produksjon og etterspørsel etter økologiske produkter. Økologisk kornproduksjon er en flaskehals, og det prioriteres tiltak for å øke kornproduksjonen, bl.a. gjennom økt grønngjødslingstilskudd, økt prisnedskriving og en tidsavgrenset kampanje. Partene er enige om en samlet økning i satsingen på økologisk jordbruk som utgjør ca. 56 mill. kroner, inkl. den planlagte kampanjen for økologisk kornproduksjon i 2011 og 2012 med 30 mill. kroner.

Støtte over premieringsordningen for økologisk kjøttproduksjon foreslås avgrenset til 3 år per bedrift. Posten til utviklingstiltak videreføres, men 2 mill. kroner foreslås overført fra utviklingstiltakene til KSL Matmerk til arbeidet med generisk markedsføring. I tillegg vil melkekvoter tilsvarende 4 mill. liter, legges ut for salg til økologiske bruk.

6.11 Velferdsordningene

• Partene er enige om å fjerne pensjonistavkortingen i produksjonstilskudd når foretakets innehaver er mellom 68 og 70 år. Avkortingen for eiere over 70 år reduseres med 5 000 kroner.

• Satsene i Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 5 pst. og maksimalbeløpet heves med 2 500 kroner til 58 000 kroner.

• Maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom mv. økes fra 1 030 til 1 130 kroner. Egenandelen for bruk av landbruksvikarordningen oppjusteres tilsvarende til 1 130 kroner.

• Tilskuddet til den nye landbruksvikarordningen økes med 4 mill. kroner. I tillegg oppjusteres egenandelen tilsvarende ny maksimal dagsats i tilskudd til avløsning ved sykdom.

• I Tidligpensjonsordningen avvikles begrensningen i hvor stor inntekt mottagerne kan ha uten avkorting.