Svar på spørsmål nr. 117 om nasjonal rovviltpolitikk

Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H)

Svar på spørsmål nr. 117 om nasjonal rovviltpolitikk

Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljøvernministeren

Rovviltbelastningen er i ferd med å bli svært skjev. Elverum kommune ser ut til å ta en svært stor del av belastningen for den nasjonale rovviltpolitikken. I lokalpressen har det kommet fram at man sannsynligvis har 15-20 ulver i kommunen, fordelt på 3 par/flokker. Av de andre store rovdyrene er det bare jerv som ikke er etablert i kommunen. Ser miljøvernministeren det som riktig at en kommune/lite område skal ta nesten hele belastningen ved den nasjonale rovviltpolitikken?

Statsrådens svar:

Jeg viser til spørsmål nr. 117 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, oversendt fra Stortingets presidentskap 10. november 2005.

Gjennom Stortingets behandling av rovviltmeldinga våren 2004 ble det etablert en regional forvaltning av rovvilt i Norge. I hver region ble det opprettet en rovviltnemnd bestående av representanter fra Fylkestinget og Sametinget, og det ble fastsatt nasjonale bestandsmål for hver rovviltart i hver region. For ulv fastsatte Stortinget et eget forvaltningsområde for ynglende ulv. Innenfor dette forvaltningsområdet, som berører Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold, skal vi ha tre årlige, helnorske ynglinger. I tillegg kommer grenseflokkene. Så langt i år er det i følge Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt dokumentert en sikker og en usikker helnorsk yngling av ulv i 2005. Den delen av Elverum kommune som ligger øst for Glomma ligger innenfor det fastsatte forvaltningsområdet. Begge familiegruppene med mulig yngling berører Elverum kommune.

De regionale nemndene har fra 1. april i år myndighet til å fatte vedtak om felling av rovvilt når bestanden har nådd det fastsatte målet i regionen. De regionale nemndene har også fått myndighet til å fordele midler til konfliktdempende tiltak til kommuner og lokalbefolkning og midler til forebyggende tiltak til nødvendige tilpasninger i dyrehold for å redusere tap og skader. En betydelig andel av de nasjonale midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak blir årlig kanalisert til region 5, Hedmark. Eventuelle søknader om midler til konkrete tiltak fra kommunen eller fra andre grupper må derfor rettes til rovviltnemnden v/fylkesmannen som sekretariat.

En viktig oppgave for de regionale rovviltnemndene er å utarbeide en regional forvaltningsplan for rovvilt i sin region med utgangspunkt i de fastsatte nasjonale bestandsmålene for rovvilt. Det er således opp til den regionale rovviltnemnden å vurdere den totale belastningen med rovvilt i ulike deler av regionen. I forvaltningsplanen skal det legges til grunn en arealdifferensiering slik at forvaltningen av rovvilt skal skje i de deler av regionen som er best egnet for dette. Arealdifferensieringen vil også ligge til grunn for nemndens fordeling av midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak, slik at disse midlene målrettes til de områder som får den største belastningen med faste forekomster av rovvilt. I forbindelse med dette arbeidet er det viktig at rovviltnemnden samarbeider godt med de grupper i sin region som er berørt av dette forvaltningsområdet. Dette gjelder både næringsinteresser, jaktinteresser, kommuner og lokalsamfunn. På denne måten kan det skapes en størst mulig forutsigbarhet for alle parter. Så langt jeg kjenner til planlegger rovviltnemnden i region 5, Hedmark, at forvaltningsplanen for regionen skal være klar før beitesesongen 2006. Videre er jeg kjent med at forvaltningsplanen for ulv vil bli utarbeidet i et samarbeid mellom rovviltnemndene i region 5, Hedmark, og region 4, Oslo, Akershus og Østfold.

Min oppfordring er at berørte kommuner, lokalsamfunn, husdyreiere og organisasjoner nå benytter de arenaer for innspill og de muligheter til finansiering av tiltak som er etablert gjennom den brede enigheten om rovviltpolitikken på Stortinget våren 2004.

Med hilsen

Helen Bjørnøy