Svar på spørsmål nr. 280 om kostnadene ved gjennomføringen av internasjonale klimaavtaler

Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar på spørsmål nr. 280 om kostnadene ved gjennomføringen av internasjonale klimaavtaler

Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljøvernministeren

I forbindelse med klimadebatten blir det til stadighet understreket viktigheten av å være føre var. Det påpekes at konsekvensene av ikke å gjennomføre tiltak kan være skjebnesvangre for kloden dersom FN klimapanels spådommer om menneskeskapte klimaendringer som følge av CO2-utslipp viser seg å være riktige. Basert på klimaprognosene, hvor store temperaturreduksjoner kan man forvente dersom Kyotoprotokollen gjennomføres til punkt og prikke innen 2012, og til hvilken kostnad?

Statsrådens svar:

Svar på spørsmål 280 fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen

Det er velkjent at gjennomføring av den første forpliktelsesperioden (2008-2012) i Kyotoprotokollen bare vil ha liten virkning på den globale gjennomsnittlige temperaturstigningen fram til 2100 (jf. IPCCs anslag om forventet økning i den globale gjennomsnittstemperaturen på 1,4-5,8 oC). Nøyaktige beregninger av virkningen av forpliktelsene er vanskelige å utføre. Det ser likevel ut til at forskerne er ganske enige i størrelsesordenen på de anslåtte temperaturreduksjonene.

Ut fra foreliggende beregninger antas det at oppfyllelse av Kyotoprotokollen uten deltakelse fra USA vil gi en reduksjon i den globale gjennomsnittstemperaturen om hundre år på i størrelsesordenen en tidels grad. Med USAs deltakelse antas denne effekten å være i størrelsesorden to til tre tidels grader. Beregningene forutsetter at utslippene for landene med utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollens første periode stabiliseres på 2012-nivå fram til 2100.

Dersom det i løpet av tiårene som kommer inngås nye klimaavtaler som stiller strengere krav til Anneks I-landene, eller hvis andre land i tillegg påtar seg utslippsforpliktelser, vil man få en sterkere virkning på temperaturutviklingen.

Globalt er hovedutfordringen å få enighet om et internasjonalt klimaregime som inkluderer alle industriland med strengere forpliktelser enn i dag, og der utviklingsland med sterk økonomisk vekst og kraftig økende klimagassutslipp også deltar. Dette er en forutsetning for å få til en vesentlig begrensning i temperaturøkningen i forhold til IPCCs framskrivninger for dette århundret. Hensikten med et slikt regime er å regulere de globale utslippene av klimagasser, og ikke kun en mindre del som i dag.

Kostnaden ved å gjennomføre Kyotoprotokollens forpliktelser i perioden 2008-12 har vært beregnet ved hjelp av ulike makroøkonomiske modeller. Usikkerheten i disse anslagene er større enn ved beregningene av virkingene av Kyotoprotokollen på temperaturstigningen. Den årlige kostnaden er beregnet til å ligge mellom 0,03 og 0,5 % av BNP for OECD-landene i Europa. Disse beregningene forutsetter at de fleksible mekanismene i Kyotoprotokollen (internasjonal kvotehandel, felles gjennomføring, og den grønne utviklingsmekanismen) brukes fullt ut. Uten bruk av de fleksible mekanismene er kostnaden for OECD-landene i Europa beregnet å ligge mellom 0,3 og 2,1 % av BNP.

Når det gjelder kostnadene forbundet med oppfyllelse av Norges forpliktelse under Kyotoprotokollen i 2008-12, er disse beregnet til 0,1 – 1 % av BNP. Det er gjort nærmere rede for disse beregningene i ratifikasjonsproposisjonen for Kyotoprotokollen (St.prp. nr. 49 (2000-2001)).

Klimaproblemet er imidlertid globalt og krever globale løsninger. De fleste land har sluttet seg til det omfattende internasjonale samarbeidet under Kyotoprotokollen, og 36 industriland har forpliktet seg til kvantitative utslippsbegrensninger. Gjennom protokollen er det skapt et grundig og detaljert regelverk på områder som de fleksible mekanismene, utslippsregnskap, kontroll og verifikasjon. Det grunnlaget som er lagt gjennom protokollen vil utgjøre en viktig plattform ved utvikling av et framtidig klimaregime som kan gjøre det mulig å realisere Klimakonvensjonens langsiktige mål om å unngå farlige menneskeskapte klimaendringer.

Med hilsen

Helen Bjørnøy