To nye notater fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi

Både veksten i samlede og frie inntekter er lavere enn i de foregående årene, men høyere enn anslått i budsjettopplegget for 2018. Høyere inntektsvekst enn anslått i budsjettopplegget skyldes at skatteinntektene ble høyere enn forventet. I tillegg fikk en del kommuner høye inntekter fra Havbruksfondet. Antall utførte timeverk og investeringer ser ut til å bli høyere enn tidligere anslått. Aktivitetsveksten i 2018 ser likevel ut til å bli noe redusert i forhold til de tre foregående årene, men var høyere enn inntektsveksten.  2018 anslås netto driftsresultat til å bli henholdsvis 2¾ prosent i kommunene og 3,8 prosent i fylkeskommunene. Til tross for lav inntektsvekst i 2018, ligger netto driftsresultat fortsatt over det anbefalte nivået i kommunene og om lag på det anbefalte nivået i fylkeskommunene. Netto driftsresultatene i 2018 er holdt oppe av merskattevekst mot slutten av året i tillegg til at en del kommuner hadde høye inntekter fra Havbruksfondet. I årene framover må kommunesektoren ta høyde for at årlige merkostnader knyttet til den demografiske utviklingen vil øke.

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren (pdf)

Det andre notatet sier noe om hvordan den demografiske utviklingen påvirker kommuneøkonomien. Utvalget estimerer merutgiftene som følge av demografiske endringer i 2020 til 1,3 milliarder kroner, der om lag 0,9 milliarder kroner må finansieres av de frie inntektene. Utvalget har også oppdatert anslaget for 2019 basert på endelige befolkningstall per 1.1.2019. Anslaget for 2019 er nå 1,0 milliarder kroner, der om lag 0,7 milliarder kroner må finansieres av de frie inntektene.

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter (pdf)