Embetsmannsutvalget

Regjeringen oppnevnte i september 2021 et utvalg som skal foreta en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av embetsmannsordningen. Utvalget skal blant annet vurdere om hensynene som begrunnet innføringen av ordningen fortsatt gjelder i dag, vurdert på bakgrunn av utviklingen i samfunnet, staten og arbeidslivet for øvrig.

Grunnloven forutsetter at det skal finnes et embetsverk. Med "embetsmann” menes en ansatt i staten som er utnevnt av Kongen i statsråd som embetsmann. Embetsmennene utgjør en liten, men sentral gruppe av statens ansatte. I Grunnloven av 1814 ble det tatt inn bestemmelser om embetsmenn, og Grunnloven forutsetter også i dag at det skal finnes et embetsverk.

Grunnloven inneholder flere bestemmelser om embetsmenn. Særlig viktige er Grunnloven § 21 om hvordan et embetsforhold oppstår og § 22 om hvordan det opphører. Grunnloven § 22 omtaler i tillegg suspensjon, forflytningsforbud, aldersgrense og åremål. Andre sentrale bestemmelser er § 23 om bibehold av tittel og rang etter avskjed i nåde, § 28 som sier at embetsutnevnelser (og andre saker av viktighet) skal foredras i statsråd og krav til embetsmenns statsborgerskap m.m. i Grunnloven § 114. Grunnloven omtaler enkelte grupper av embetsmenn. Embetsmenn som er omtalt i Grunnloven § 22 første ledd, kan avskjediges av Kongen i statsråd. I tillegg til statsråder og statssekretærer, omfatter dette bl.a. embetsmenn i departementene og i utenrikstjenesten, statsforvaltere, riksadvokaten og forsvarssjefen. Øvrige embetsmenn omfattes av § 22 annet ledd, og kan bare avskjediges ved dom. Denne gruppen omfatter bl.a. dommere, embetsmenn i politiet og påtalemyndigheten, militære embetsmenn som ikke omfattes av første ledd og noen etatsledere. Formålet med bestemmelsen i Grunnloven § 22 annet ledd, er å sikre embetsmenns uavhengighet overfor Kongen og regjeringen.

Regelverket om embetsmenn og avgrensningen av hvilke stillinger som skal være embetsmenn, er ikke vurdert i nyere tid. Flere prinsipper og grunnleggende bestemmelser knyttet til embetsmenn ble fastslått i Grunnloven i 1814. Regelverket for øvrige ansatte i staten er derimot grundig vurdert og endret, senest ved vedtakelse av lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) i 2017. For norske arbeidstakere generelt, er også regelverket blant annet i arbeidsmiljøloven, endret mange ganger, uten at dette har medført noen egen vurdering av regler knyttet til embetsmenn.

Utvalget er bredt sammensatt med medlemmer som har erfaring fra forvaltningen, politiske embeter, akademia og politisk styrte virksomheter utenfor staten. Det skal legge frem sin utredning i en norsk offentlig utredning innen utløpet av juni 2023.

Om Embetsmannsutvalget

Opprettet: 2021

Opphørt: 2023

Type: Utvalg

Hovedpunkt i mandatet/ Arbeidsområde:

Regjeringen oppnevnte i september 2021 et utvalg som skal foreta en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av embetsmannsordningen. Utvalget skal blant annet vurdere om hensynene som begrunnet innføringen av ordningen fortsatt gjelder i dag, vurdert på bakgrunn av utviklingen i samfunnet, staten og arbeidslivet for øvrig. Utvalget er bredt sammensatt med medlemmer som har erfaring fra forvaltningen, politiske embeter, akademia og politisk styrte virksomheter utenfor staten. Det skal legge frem sin utredning i en norsk offentlig utredning innen utløpet av juni 2023.

Full mandattekst Embetsmannsutvalget

Aktive medlemmer (pr. 05.01.2022)

  • Terese Smith Ulseth (leder)
  • Herlof Nilssen (medlem)
  • Haakon S. Bruun-Hansen (medlem)
  • Helga Pedersen (medlem)
  • Bjørn-Inge Larsen (medlem)
  • Bjørn Trygve Grydeland (medlem)
  • Christl Kvam (medlem)
  • Turid Moldenæs (medlem)
  • Tine Eidsvaag (medlem)
  • Torunn Elise Kvisberg (medlem)