Vedlegg 2 Helhet og sammenheng Om fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen

Den statlige utdanningsadministrasjonen - oversikt over virksomhetene, oppgavefordelingen mv

Vedlegg 2

DEN STATLIGE UTDANNINGSADMINISTRASJONEN – OVERSIKT OVER VIRKSOMHETENE, OPPGAVEFORDELINGEN MV

I det følgende gis en presentasjon av de virksomhetene som i hovedsak utgjør den statlige utdanningsadministrasjonen. På sentralt nivå gjelder det KUF, Læringssenteret og VOX, foruten den sentrale ledelsen av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, som imidlertid presenteres i sin helhet. På regionalt nivå: De 18 statlige utdanningskontorene. Presentasjonen av virksomhetene er skjematisk, med vekt på oppgave- og ressursporteføljen.

I. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

KUF er landets øverste forvaltningsorgan i saker som gjelder kirke, utdanning og forskning. Departementet ivaretar den nasjonale utdanningspolitikken for grunnskole og videregående opplæring. Ansvaret for grunnskolen ligger til kommunene, mens ansvaret for videregående opplæring ligger til fylkeskommunene. Kommunesektoren spiller derfor en sentral rolle innenfor departementets ansvarsområde. Universiteter og statlige høyskoler, og Statens lånekasse, er direkte underlagt departementet. Departementet har ansvaret for å integrere voksenopplæringen innenfor hele utdanningssystemet. Innen forskningssektoren har departementet ansvaret for samordning av forskningspolitikken.

Saldert budsjett på KUFs område utgjør 44,2 mrd. kroner for 2001. Av dette utgjør vel 21 mrd. kroner studiefinansiering og forskningsbevilgninger. KUF har et direkte styringsansvar overfor ca. 90 underliggende institusjoner, som er ordinære forvaltningsorganer eller forvaltningsorganer med særskilte fullmakter (universitetene), og som styres direkte fra departementet. Det samlede årsverk i underliggende institusjoner er ca. 26 000. Flertallet av de underliggende institusjonene styres av et råd eller styre.

Det store antallet underliggende forvaltningsorganer reflekteres i volumet på driftspostene (01-29) i KUFs budsjett, som er på 10,8 mrd. kroner for 2001. Overføringer fra KUFs budsjett til kommunesektoren utgjør 2,9 mrd. kroner, som er øremerkede tilskudd. KUF forvalter, på overordnet nivå, ca. 90 tilskuddsordninger, inklusive tilskudd til kommuner/fylkeskommuner. Den operasjonelle forvaltning av tilskuddsordningene er oftest delegert til andre, bl.a. til Statens utdanningskontorer og Læringssenteret.

Departementet disponerer 289 årsverk (måltall) over kap. 200. I tillegg kommer enkelte årsverk på såkalte fremmedkapitler. Disse er i hovedsak disponerte for prosjekter og tidsbegrensende oppdrag. Dersom forskningsavdelingen i KUF og Kirkeavdelingen holdes utenfor, som omfatter henimot 40 årsverk i alt, mens alle interne støttefunksjoner (IT, internadministrasjon etcetra) medregnes som en del av utdanningsadministrasjonen i departementet, er det i alt ca. 250 årsverk i utdanningsadministrasjonen.

Departementet er organisert i sju avdelinger:

  • Administrasjonsavdelingen
  • Opplæringsavdelingen
  • Avdeling for voksenopplæring og utdanningsfinansiering
  • Universitets- og høgskoleavdelingen
  • Avdeling for analyse og internasjonalt arbeid
  • Forskningsavdelingen
  • Kirkeavdelingen

Administrasjonsavdelingen

Avdelingen har ansvaret for drift og utvikling av departementet innen områdene personal, økonomi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). I tillegg har avdelingen hovedansvar for samordningen av arbeidet med likestilling, budsjett og IKT i utdanningen. Avdelingen leder også ansvar for forhandlinger og drøftinger med organisasjonene om lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i skoleverket, kirken og departementets underliggende institusjoner.

Avdelingen er organisert i fire seksjoner med tillegg av likestillingssekretariatet:

Lønns- og forhandlingsseksjonen

  • Forhandlinger og drøftinger med organisasjonene om lønns- og arbeidsvilkår for skoleverket, kirken og departementets underliggende institusjoner.

Økonomiseksjonen

  • Samordning av statsbudsjettet
  • Økonomistyring
  • Generelle økonomisaker og regnskap
  • Videreutvikling av økonomiske styringssystemer

Personal- og utviklingsseksjonen

  • Administrative driftsoppgaver og personalpolitikk i departementet, herunder informasjon og kontakt med tjenestemannsorganisasjonene
  • Kompetanseutvikling
  • Arbeidsmiljø, organisasjonsutvikling og virksomhetsplanlegging
  • Høringssaker

Seksjon for informasjonssystemer

  • Utvikling og koordinering av IKT i utdanningen
  • Utvikling av informasjonssystemer, IKT-strategi, elektronisk saksbehandling
  • Interne datasystemer, drift og brukerstøtte
  • Arkiv og bibliotek

Likestillingssekretariatet

Sekretariatet har ansvaret for koordinering av likestillingsarbeidet i KUF og et ansvar for oppfølging av likestillingspolitiske satsingsområder. Likestillingssekretariatet har opplysning- og oppfølgingsansvar mot sektoren og deltar i internasjonalt samarbeid om likestilling.

Opplæringsavdelingen

Avdelingen har ansvar for det 13-årige utdanningsløpet fra grunnskolen til og med videregående opplæring. Avdelingen er organisert i fire seksjoner:

Seksjon for regelverk

  • Utarbeide lover og forskrifter og forvalte regelverket
  • Utforme kompetansekrav og –regler for lærere, instruktører og skoleledere
  • Behandle søknader om godkjenning etter privatskoleloven
  • Behandle saker om billighetserstatning

Seksjon for administrasjon og økonomi

  • Utarbeide budsjettforslag og følge opp budsjettene
  • Økonomistyring og regnskap
  • Forvalte tilskuddsordninger

Seksjon for innhold og utvikling

  • Utforme tilbudsstrukturen i videregående opplæring
  • Fastsette rammer og retningslinjer for arbeidet med læreplaner og fastsette læreplanene etter forslag fra Læringssenteret
  • Fastsette prinsipper og retningslinjer for sentralt prioriterte områder for kompetanseutvikling og annet utviklingsarbeid
  • Arbeid med elev- og lærlingvurdering, skole- og bedriftsbasert vurdering
  • Spesialpedagogiske tiltak, oppfølgingstjenesten, samiske saker, språklige minoriteter, Skolefritidsordningen (SFO) og musikk- og kulturskoler

Seksjon for dokumentasjon og analyse

  • Definere aktuelle temaer og områder for utdanningsforskning
  • Koordinere internasjonalt engasjement i avdelingen
  • Dokumentasjon og analyse av statistikk og forskningsresultater
  • Økonomiske beregninger og analyse

Råd og utvalg under Opplæringsavdelingen

  • Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA)
  • 20 opplæringsråd (OR)

Avdeling for voksenopplæring og utdanningsfinansiering

Blant avdelingens oppgaver er koordinering av voksenopplæring på ulike utdanningsnivåer i samarbeid med offentlige og private institusjoner, organisasjoner og partene i arbeidslivet. Avdelingen har også ansvaret for den offentlige studiefinansieringen gjennom Lånekassen, tilskudd til private skoler og folkehøgskoler og forvaltningsansvar for en rekke statlige institusjoner og tilskuddsordninger. Avdelingen er organisert i tre seksjoner:

Seksjon for etatsstyring

  • Styring av etater og institusjoner under avdelingen
  • Utvikling av etatsstyring

Seksjon for læring og utvikling

  • Ledelse av sekretariatet for Kompetansereformen
  • Ledelse av prosjekt for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse
  • Grunnskoleopplæring, videregående opplæring og spesialundervisning for voksne
  • Grunnskoleopplæring for innvandrere mellom 16 og 20 år
  • Opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere
  • Forsknings- og utviklingsarbeid
  • Statistikk og informasjon
  • Læreplaner/metodiske veiledninger
  • Internasjonalt arbeid

Seksjon for økonomi og regelverk

  • Lov- og regelverk innenfor avdelingens ansvarsområde
  • Avdelingens budsjettarbeid
  • Utdanningsfinansiering
  • Godkjenning og forvaltning av tilskuddsordningene til studieforbund, folkehøgskoler og fjernundervisningsinstitusjoner
  • Forvaltning av tilskuddsordningene til opplæring for innvandrere, private skoler, trossamfunn, livssynssamfunn og kirkebygg

Etater og institusjoner under Avdeling for voksenopplæring og utdanningsfinansiering

  • Statens utdanningskontorer
  • Statlige spesialpedagogiske kompetansesentra
  • Statlige skoler
  • Læringssenteret
  • Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)
  • Statens lånekasse for utdanning
  • VOX – Voksenopplæringsinstituttet

Universitets- og høgskoleavdelingen

Avdelingen har forvaltningsansvaret for institusjoner innenfor offentlig høgre utdanning. Avdelingen har også ansvaret for godkjenning av og tilskudd til private høgskoler etter privathøgskoleloven, tilskudd til studentvelferd og internasjonalt samarbeid innen høgre utdanning. Avdelingen er organisert i tre seksjoner:

Fagseksjonen

  • Organisering av studier. Grader og titler. Nasjonale rammeplaner.
  • Etablering og dimensjonering av studietilbud. Adgangsregulering.
  • Løpende oppfølging av evaluering og kvalitetssikring av faglig virksomhet
  • Norgesnett for samarbeid og arbeidsdeling innen høgre utdanning
  • Saker om eksamensrett for private høgskoler
  • Etter- og videreutdanning. IKT-basert undervisning.
  • Forskning ved høgre utdanningsinstitusjoner.

Seksjon for regelverk og organisasjon

  • Lov og forskriftsarbeid (for universiteter og høgskoler, private høgskoler og studentsamskipnader)
  • Juridiske saker og tolkning av regelverk (herunder erstatningssaker og ombudsmannssaker)
  • Opptaksregler og opptaksspørsmål
  • Organisering og styringsordning på universiteter og høgskoler (rådsstruktur i høgre utdanning)
  • Personalforvaltning for universiteter og høgskoler (stillingsstruktur og avtaleverk, lønnsspørsmål og forhandlingssaker, regelverk, personutvikling)
  • Internasjonalt samarbeid om høgre utdanning (Nordisk, EU/EØS, Europaråd, UNESCO, OECD, NORAD, WTO m.m.)
  • Direktiv for gjensidig godkjenning for yrkeskvalifikasjoner (nasjonal koordinering og rapportering)
  • System for godkjenning av utenlandsk utdanning
  • Institusjonenes samarbeid med randsonevirksomhet (rammeavtaler, oppdragsvirksomhet)
  • Bibliotek og museumssaker
  • Funksjonshemmede
  • Likestilling

Seksjon for budsjett og økonomi

  • Statsbudsjettet
  • Utviklingen av budsjetteringsmodeller
  • Budsjettreformer
  • Ressursanalyser
  • Disposisjonsplaner
  • Økonomiforvaltning
  • Utvikling av økonomistyringssystemer
  • Oppfølging av økonomiforvaltningen ved universiteter og høgskoler
  • Samordning av statistikk- og informasjonssystemer
  • Bygg og leiesaker
  • Eiendomsforvaltning
  • Etatstyring

Statlige råd og institusjoner i universitets- og høgskolesektoren

  • Norgesnettrådet
  • Universitets- og høgskolerådet
  • Riksbibliotektjenesten
  • Samordnet opptak
  • Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF)
  • UNINETT

Avdeling for analyse og internasjonalt arbeid

Avdelingen har to hovedoppgaver: å ha fokus på og koordinere overordnet analyse- og policyarbeid og internasjonal utdannings- og forskningspolitikk på tvers av fagavdelingene. Avdelingen koordinerer departementets arbeid i Nordisk Ministerråd, EU/EØS, Europarådet, OECD, UNESCO og andre aktuelle internasjonale organisasjoner. Avdelingen har oppgaver knyttet til samarbeidsavtalen mellom departementet og NORAD om bistand til å bygge opp utdanningssystemene i utviklingslandene.

Avdelingen er ikke organisert i seksjoner. Medarbeiderne arbeider i prosjekt både internt i avdelingen og på tvers av avdelinger.

Forskningsavdelingen

Avdelingen ivaretar det sentrale samordningsansvaret for forskningssaker som er lagt til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, og er sekretariat for Regjeringens forskningsutvalg. Oppgavene omfatter bl.a. samordning av forskningspolitikken og bevilgningene til forskning, utarbeidelse og oppfølging av stortingsmeldinger om forskning, organisering av forskningssystemet og internasjonalt forskningssamarbeid. Andre sentrale oppgaver er å forvalte forskningsrådsbevilgninger til grunnforskning og norsk deltakelse i en rekke internasjonale grunnforskningsinstitusjoner. Det internasjonale samarbeidet omfatter kjernefysikk (CERN), molekylærbiologi (EMBL), synkrotronstråling (ESRF) og kreftforskning (IARC).

Avdelingen har forvaltningsansvar for Norges forskningsråd, noe som innebærer koordineringsoppgaver i forhold til alle departementer, og ansvar for Fondet for forskning og nyskaping.

Videre har avdelingen forvaltning av tre statlige forskningsinstitutter, samtidig som den har ansvar for basisbevilgninger til en del private forskningsinstitusjoner, bl. a Institutt for samfunnsforskning, Fredsforskningsinstituttet, Fridtjof Nansens institutt og CICERO.

Forskningsavdelingen er ikke organisert i seksjoner.

Råd og institusjoner under Forskningsavdelingen

  • Norges forskningsråd
  • Det norske meteorologiske institutt
  • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
  • Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

Kirkeavdelingen

Kirkeavdelingen har ansvar for den sentrale forvaltning av Den norske kirke. Avdelingen er organisert i to seksjoner:

Kirkeseksjonen

  • Kirkelig lovgivning
  • Gravferdslovgivningen
  • Kirkens ordninger, med kirkelig inndeling og betjening
  • Menighetsrådenes og bispedømmerådenes organisasjon og virkeområder.
  • Utnevnelse av proster og biskoper
  • Den geistlige tjeneste, med personalsaker vedrørende prester
  • Kirker og kirkegårder
  • Kirkebokføring
  • Det praktisk-teologiske seminar

Økonomiseksjonen

  • Etatsstyring
  • Budsjett- og økonomisaker for Den norske kirke.
  • Lønnssaker vedrørende prester og kateketer
  • Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
  • Opplysningsvesenets fond
  • Budsjettforskrifter for kirkelige fellesråd og menighetsråd
  • Informasjonsteknologi

Råd og institusjoner under Kirkeavdelingen

  • Kirkerådet
  • Biskopene og bispedømmerådene
  • Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
  • Det praktisk-teologiske seminar
  • Forvaltningsorgan for Opplysningsvesenets fond

II. Læringssenteret

Læringssenteret ble opprettet 1. september 2000 og skal være et nasjonalt kompetansesenter for utdanningssektoren, dvs. bidra til kvalitetsutvikling i norsk utdanning, med hovedvekt på grunnskolen og videregående opplæring, og stimulere til utviklingsarbeid i kommuner og fylkeskommuner. Læringssenterets oppgaver kan mer konkret opplistes slik:

  • Utvikling av læreplaner
  • Utvikling av nye prøve-/eksamensformer og gjennomføring av avgangsprøve i grunnskolen og sentralgitte eksamener i videregående opplæring
  • Utvikling og distribusjon av kartleggingsprøver innen sentrale fag i grunnskolen
  • Kompetanseutvikling for lærerer og skoleledere
  • Utviklingsarbeid og forsøk
  • Dokumentasjon og analyse som grunnlag for systemvurdering
  • Utvikling, produksjon og distribusjon av læremidler
  • Oppfølging av handlingsplanen for IKT i norsk utdanning
  • Lærings- og oppvekstmiljø
  • Internasjonalt arbeid
  • Likestilling
  • Andre oppgaver som departementet legger til Læringssenteret

Læringssenteret er underlagt et styre på fem medlemmer, oppnevnt av departementet. Den daglige ledelsen ivaretas av en direktør. Senteret er inndelt i fem fagseksjoner. I Læringssenteret inngår alle de som fram til 1. september 2000 var tilsatt i Nasjonalt læremiddelsenter, i Eksamenssekretariatet og ca. 30 medarbeiderer fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Læringssenteret har samarbeidsrelasjoner til statens utdanningskontorer, til Statlig spesialpedagogisk støttesystem og til Sametinget. Samarbeidet mellom Læringssenteret og VOX er hittil ikke konkretisert i særlig grad.

Læringssenteret har over kap. 202 post 01 et driftsbudsjett på 70 mill. kroner i 2001. Det er ca. 115 fast tilsatte i Læringssenteret, foruten ca. 20 prosjekttilsatte.

I tillegg til sin driftsbevilgning på 70 mill. kroner, forvalter Læringssenteret betydelige midler fra andre poster og kapitler, bl.a. til utvikling av læreplaner og læremidler, til avgangsprøver, til ulike prosjekter, til IKT, og internasjonalt samarbeid. Av totalsummen på ca. 500 mill. kroner medgår størstedelen til kompetanseutviklingtiltak, utviklingsarbeid og forsøk (ca. 280 mill. kroner), til prøver, eksamen og læringsutbytte (ca. 120 mill. kroner) og til utvikling og produksjon av læremidler (nær 65 mill. kroner).

III.VOX – Voksenopplæringsinstituttet

Ved opprettelsen av VOX fra 1. januar 2001 er det etablert ett nasjonalt utviklingssenter for voksenopplæringsfeltet med oppgave bl.a. å initiere og drive forskning og utviklingsarbeid innen voksenopplæringen. Oppgavene til VOX kan sammenfattes slik:

  • Forskning, utvikling og analyse
    • voksenpedagogikk
    • evalueringer
    • behovsanalyser
  • Metodeutvikling
    • læringsmetodikk
    • læringsverktøy/læringsmidler
    • veiledning/undervisning
  • Kunnskapsformidling og kunnskapsforvaltning
    • kompetanseutviklingsprogrammet
    • realkompetanseprosjektet
    • undervisningsmodellprosjektet
    • informasjon/formidling
    • internasjonalt samarbeid

Instituttet driver undervisning med fokus på metodeutvikling, forestår veiledning, arrangerer kurs og konferanser, formidler utviklingsresultater og publiserer forskningsresultater. VOX skal være en læringsmarkedsetat med kunnskap om hvilke og hva slags behov det er for kompetanseheving i befolkningen. VOX skal være en tjenestesentral hvor man kan henvende seg for å få svar på hvor og hvordan man kan få en slik kompetanseheving. Instituttet skal ved hjelp av sitt pedagogiske laboratorium (utvikling av opplæringsmodeller), sin forskning og kunnskapsinnhenting kunne gi svar på hva som gir gode læringsbetingelser. Tilsvarende er det ikke eksempler på verken nasjonalt og internasjonalt. Instituttet skal utvikle og formidle resultater og erfaringer om de voksnes læringsmiljø på et nasjonalt nivå og fra et bredt virkefelt.

Foruten partene i arbeidslivet og de mange opplæringsorganisasjonene, er også Læringssenteret, statens utdanningskontorer, det statlige spesialpedagogiske støttesystemet og SOFF (Sentralorganet for fleksibel læring i høgere utdanning) sentrale samarbeidsparter.

VOX har over kap. 256 post 01 et driftsbudsjett på nær 50 mill. kroner i 2001 og disponerer i tillegg midler fra andre poster og kapitler, i alt nær 80 mill. kroner, bl.a. til pedagogisk utviklingsarbeid, til kompetanseutviklingsprosjektet, realkompetanseprosjektet, utviklingsprosjektet og enkelte andre prosjekter. VOX disponerer ca. 130 årsverk.

IV. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statlig spesialpedagogisk støttesystem omfatter i dag 40 driftsenheter, hvorav 15 er eiet av staten. De resterende 25 enhetene eies av kommuner, fylkeskommuner, stiftelser eller private organisasjoner, der staten etter avtale kjøper tjenester. Støttesystemet. er organisatorisk og budsjettmessig en stor virksomhet. Den totale virksomheten omfatter et svært bredt spekter av fagtilbud innen både det spesialpedagogiske fagfeltet og når det gjelder statlige tjenester for døvblinde.

Oppgavene til det statlige pedagogiske støttesystemet kan sammenfattende sies å bygge på

  • at kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov, får den opplæringa de har rett til, i sitt nærmiljø
  • at staten skal bistå kommuner og fylkeskommuner i dette arbeidet ved å utvikle og spre spesialpedagogisk kompetanse til de opplæringsansvarlige instansene på det kommunale planet
  • at staten skal gi skoletilbud til tegnspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring, og forestå utviklingstiltak som kan medvirke til at alle funksjonshemmede får rett til en likeverdig opplæring, i sitt nærmiljø.

Etter de omorganiseringer som det statlige spesialpedagogiske støttesystemet gjennomgikk i løpet av 1990-tallet, er enhetene nå samlet under ett felles styre, med sekretariatet lokalisert i Molde, Hamar og Alta, ledet av en direktør. Underlagt det felles styret er det opprettet et eget styre - sektorstyret for hørsel - for de seks kompetansesentrene for hørselshemmede. For det spesialpedagogiske nettverket i Nord-Norge er det et eget rådgivende organ for styret. Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet er i grove trekk organisert slik:

Dagens organisasjonsmodell for støttesystemet har utviklet seg mot den modellen en har i dag, over det siste tiåret, samtidig som det har skjedd en gradvis overføring av ansvar og myndighet fra KUF til støttesystemet. Overgangen fra tre styrer til ett har styrket samordningen av tjenesteproduksjonen mot det kommunale nivået, og de siste årene har det blitt lagt vekt på å få til en mer effektiv utnyttelse av de samlede ressursene ved sterkere satsing på felles innsatsområder og på en sterkere samling av støttefunksjoner. Dagens organisasjonsmodell kan på mange måter betraktes som en konsernmodell med et ansvarlig hovedstyre, med ett sekretariat, og 40 organisatoriske enheter med relativt stor faglig, økonomisk og personalmessig autonomi.

Virksomheten drives etter oppdrag fra både KUF og SHD, med KUF som eier av organisasjonen. De statlige enhetene hadde i 2000 totalt 967 årsverk finansiert av KUF over kap. 243 og 68 årsverk finansiert av SHD over kap. 673. Virksomheten omfatter totalt ca. 1 300 årsverk med et årlig budsjett på vel 600 mill. kroner.

Sekretariatet for støttesystemet har utviklet seg over de siste ti årene etter hvert som det har fått overført større og større deler av ansvaret for den daglige driften av det "konsernet" som det statlige spesialpedagogiske støttesystemet har utviklet seg til. Særlig har dette vært påtagelig innenfor budsjett- og økonomiforvaltningen, personaladministrasjon og -utvikling, juridiske spørsmål, informasjon og samfunnskontakt, IKT, innkjøp og logistikk. Fra å være sekretariat for de tre styrene som startet opp i 1992, samtidig som mange administrative oppgaver fortsatt ble ivaretatt av KUF, har i dag sekretariatet utviklet seg til i sterkere grad å bli en konsernadministrasjon. I 2001 disponerer sekretariatet et driftsbudsjett på 12,2 mill. kroner, med vel 16 årsverk. I tillegg til dette er vel 4 årsverk tilknyttet ulike fellesprosjekter i støttesystemet tilknyttet sekretariatet. Utgifter til de to styrene og rådgivende organ er for 2001 budsjettert med 2,5 mill. kroner.

Støttesystemet har et nært samarbeid med flere statlige aktører. Samarbeidet med KUF og SHD ivaretas på vanlig måte gjennom etatsstyringen. Statens utdanningskontorer har i dag to formelle oppgaver knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet; dels gjennom sin ledelse og deltaking i de interne tilsettingsrådene ved de statlige eide kompetansesentrene, og dels – i samsvar med opplæringsloven – gjennom sitt ansvar som tilsynsmyndighet og klageinstans.

Støttesystemet har utviklet et faglig samarbeid med Læringssenteret i den tida dette har vært i drift. Støttesystemet har ellers kontakt mot universiteter og høgskoler. Alle enhetene i støttesystemet skal innen 2001 ha inngått en formell samarbeidsavtale med minst en høgskole eller et universitet, med formål å utvikle ny kunnskap på det spesialpedagogiske feltet, og å spre denne. Ut fra intensjonen skal også enhetene i støttesystemet være bindeledd mellom praksisfeltet og forskningsfeltet. Støttesystemet har til nå hatt liten formell eller praktisk kontakt med VOX, men dette må sees på bakgrunn av den korte tiden VOX har eksistert.

V. Statens utdanningskontorer

Statens utdanningskontorer skal være bindeledd mellom departementet og utdanningssektoren regionalt og se til at den nasjonale utdanningspolitikken blir fulgt opp av fylkeskommunale, kommunale og private skoleeiere. Oppgavene til statens utdanningskontorer er beskrevet i et eget dokument: Tildelingsbrev del I, senest revidert 21. desember 1999. Oppgavene kan summeres opp slik:

  • informasjon og veiledning til kommuner, fylkeskommuner, skoleeier og allmennhet om intensjoner, prinsipper og mål i den nasjonale utdanningspolitikken, og om lov, regelverk og læreplaner
    • forsøks- og utviklingsarbeid og kompetanseutvikling
  • utøve tilsyn, lovlighetskontroll og behandle klagesaker. Utøvelse av tilsynsfunksjonen etter hjemmel i opplæringsloven skal legges opp slik at utdanningskontoret i første rekke skal få til tilfredsstillende forhold i skolesektoren gjennom rådgivning og dialog.
  • løpende forvaltningsoppgaver ved å fatte beslutninger på departementets vegne på delegerte områder i henhold til opplæringsloven. Forvalte tilskuddsmidler og forestå sensuroppgaver for avgangsprøven i grunnskolen og sentralgitte eksamener i videregående opplæring
  • vurdering, resultatoppfølging og rapportering til departementet og til lokale aktører i utdanningssektoren.

Flere av utdanningskontorene er tillagt nasjonale oppgaver. Fordelingen av nasjonale oppgaver på de enkelte utdanningskontorene er som følger:

SU i Oslo/Akershus: Oppgaver knyttet til private grunn- og videregående skoler i utlandet (faglig og økonomisk oppfølging).

SU i Hedmark: Ansvaret for Faglig enhet for pedagogisk-psykologisk tjeneste. Oppgaver knyttet til prisen Årets lærebedrift.

SU i Vest-Agder: Oppgaver innen internasjonalt samarbeid.

SU i Hordaland: Oppgaver knyttet til opplæring innenfor kriminalomsorgen (tilskuddsforvaltning).

SU i Møre og Romsdal: Forvaltning av tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger.

SU i Sør-Trøndelag: Nasjonale oppgaver knyttet til kommunale musikk- og kulturskoler (statistikk, rapportering, tilskuddsforvaltning).

SU i Nordland, Troms og Finnmark: Forvaltning av tilskudd til opplæring i samisk i grunnskolen i vedkommende fylker. Forvaltningsoppgaver vedrørende Longyearbyen skole, statlige grunnskoler og grunnskoleinternater og sameskolene i Snåsa og Målselv. Oppgaver vedrørende finsk som 2. språk.

Utdanningskontorene har over kap. 203 et samlet driftsbudsjett på 109 mill. kroner i 2001 og disponerer ca. 220 årsverk. I tillegg forvalter utdanningskontorene betydelige midler fra andre kapitler og poster.

VEDLEGG