Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Enighet om kvoteavtale med EU for 2019 – Norges fiskerisamarbeid med EU

12. desember i år inngikk Norge og EU avtaler for fiskeriene i Nordsjøen og Skagerrak for 2019. De bilaterale avtalene mellom Norge og EU er omfattende og gir gjensidige fiskemuligheter på en rekke fiskebestander. I tillegg åpner avtalene for kvotebytte og fiskeriadgang i hverandres farvann.

Fisk5

– Norge og EU har flere bestander som forvaltes felles, og det er viktig at partene samarbeider godt og tett om beslutningene som tas for å sikre en ansvarlig forvaltning av bestandene i Nordsjøen. Bestandene vi fastsetter kvoter for er blant annet torsk, hyse, sei, hvitting, rødspette, Nordsjøsild og reke i Skagerrak, forteller nærings- og fiskeriråd Caroline Ellingsen.

Ellingsen har vært til stede på forhandlingene med EU, og forteller at samarbeidet generelt sett går godt.

-Vi har et godt og nært samarbeid med EU som har vart i over 40 år. Selv om partene kan være uenige, er det i begges interesse å komme til enighet. Begge parter er opptatt av å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeriene med utgangspunkt i vitenskapelige råd, og vi kommer stort sett frem til en avtale partene er fornøyd med, sier hun.  

– Utgangspunktet for kvotebyttet er at Norge tilbyr EU inntil 4,14 prosent av den norske kvoten på arktisk torsk i Barentshavet. Dette skal kompenseres med reelle fiskerimuligheter i EUs fiskerisone. Det er viktig at det etableres en gjensidig balanse, sier nærings- og fiskeriråden.

Les mer om kvoteavtalen her.

Årlige fiskeriforhandlinger

90 % av fiskeriressursene vi høster av deler vi med andre land. Det er forvaltningen av disse ressursene som er et tema for de årlige fiskeriavtalene. Norge har inngått generelle fiskeriavtaler med alle landene rundt Nordøst-Atlanteren, og hver høst deltar Norge i forhandlinger med EU, Russland, Færøyene, Grønland og Island. I tillegg forhandler vi om pelagiske bestander som norsk vårgytende sild, makrell, kolmule i Nord-Øst-Atlanteren.

Fiskeriavtalene åpner for at norsk fiskerinæring kan fiske i fiskerisoner som tilhører andre kyststater, i tillegg til vår egne fiskerisone (norsk økonomisk sone, NØS).

Les mer om fiskeriavtaler her og Norges fiskerisamarbeid med EU her.

Slik foregår forhandlingene med EU

Den norske delegasjonen ledes av forhandlingsleder Ann Kristin Westberg fra Nærings- og fiskeridepartementet, som ledsages av representanter fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, norsk fiskerinæring og EU-delegasjonen. Under forhandlingene møter Norge EU-kommisjonen, som forhandler på vegne av EUs 28 medlemsstater.

– I den norske delegasjonen er det et godt samarbeid mellom myndighetene, havforskningen og næringen. Dette samarbeidet er nok spesielt for Norge og en styrke for norske interesser, sier Ellingsen.

– Det er omfattende forberedelser til forhandlingene, sier Ellingsen. Den norske delegasjonen har interne møter både før og under de årlige forhandlingene. Kvoteråd og bestandsvurderinger fra ICES (The International Council for the Exploration of the Sea) vurderes grundig før det utformes norske posisjoner.

Bærekraftig ressursforvaltning

Fiskeriavtalene skal bidra til å sikre at høstingen av bestandene er bærekraftig ved at landene blir enige om totalkvoter og fordeling av kvoter på ulike fiskeslag kyststatene imellom.

Hvert år blir data fra vitenskapelige undersøkelser og fiskerinæringen i Norge sammenholdt med data fra andre land. Dataene evalueres av ICES, og danner grunnlag for kvoteråd for det kommende året. ICES er rådgivende organ for fiskerimyndighetene i de nordatlantiske landene.

Fra norsk side baserer vi våre forvaltningsavgjørelser på bakgrunn av ICES’ rådgivning, i tillegg til at andre faktorer også kan spille inn, forteller Ellingsen.

Les mer om havforskning her.

Handel med sjømat

Fisk

Sjømat er en viktig ressurs for Norge, og bidrar til sysselsetting og bosetting langs hele Norges langstrakte kyst.

Sjømatnæringen er også viktig for norsk handel. I fjor eksporterte vi sjømat til en eksportverdi av 94,5 milliarder kroner og 2,6 millioner tonn i volum. Dette var nok et rekordår for norsk sjømatnæring, og tilsvarer en produksjon på 36 millioner måltider – hver dag!

Hele 95 % av sjømaten vi fanger og produserer eksporteres til 140 land.

Fisk 2

Havbruk (laks og ørret) utgjør 72 % av de totale eksportverdiene, men bare 38 % av volumet. En stor andel av sjømaten eksporteres ubearbeidet, mens den videre prosesseringen skjer nærmere sluttmarkedene, blant annet i land som Danmark og Polen. 83 % av all laks eksporteres som ubearbeidet hel fisk, mens tilsvarende tall for torsken er rundt 50 %.

I Europa er Polen, Danmark, Frankrike, Storbritannia og Nederland viktige importører av norsk sjømat. Polen, Danmark og Nederland er viktige knutepunkt eller prosesseringshuber, mens Tyskland er det landet hvor størst andel av norsk sjømat konsumeres.[1] Portugal er for øvrig største importør av norsk hvitfisk, mens Storbritannia importerer 28 % av norsk torsk.

Fisk 3

KILDER: Kontali Analyse, Norges Sjømatråd

[1] Varestrømsprosjektet for 2016, utført av Kontali Analyse (på oppdrag fra Norges sjømatråd).

Til toppen