Slik vil EU styrke forbrukernes rettigheter

Hva slags rettigheter skal du ha som forbruker når du handler på nett? Hvor lenge etter at du har kjøpt en mobiltelefon skal selgeren være ansvarlig for å sette den i stand igjen hvis den slutter å virke? Og hvordan kan flere kvinner i Europa bli inkludert i arbeidslivet? Slike spørsmål jobber den nye forbrukerråden på EU-delegasjonen med.

Joachim Nilsen Frislid har et bredt arbeidsfelt, som omfatter både forbrukersaker, likestilling og ikke-diskriminering, barne-, ungdoms- og familiefeltet.

– På flere av disse områdene jobber EU-siden på spreng med å ferdigstille regelverksforslag før valget til nytt Europaparlament i vår. Samtidig jobber Norge sammen med våre EØS-kollegaer for å få til løsninger som er mest mulig i tråd med våre interesser, opplyser han.

I mai vil innbyggerne i EU-landene gå til valgurnene. Nilsen Frislid forteller at det før den tid vil foregå særlig mye på forbrukerfeltet.

Gjennom EØS-avtalen innfører Norge i stor grad det samme regelverket som EU-landene. Det gjelder for eksempel regler for markedsføring, angrerett ved netthandel og forbrukerrettigheter ved kjøp av varer og tjenester på online plattformer, som for eksempel Amazon. EØS-avtalen og deltakelsen i det indre markedet gjør at norsk forbrukerpolitikk er nært tilknyttet EUs utvikling på området, noe som også gir norske forbrukere god beskyttelse ved handel i andre europeiske land.

Du kan lese mer om Norges forbrukersamarbeid med EU her.

Sikre større tillit til næringsdrivende

Ifølge Nilsen Frislid har den europeiske forbrukerpolitikken to mål: På den ene siden skal forbrukerne sikres en høy grad av beskyttelse mot «ufine» metoder fra næringsdrivende, samtidig som den skal bidra til å styrke det europeiske markedet.

– Tanken er at forbrukerne vil ha større tillit til næringsdrivende når de vet at det er trygt å handle med dem, samtidig som det er en kjempefordel at lovlydige næringsdrivende vet at det blir slått hardt ned på svindel og annen uærlighet fra konkurrenter, forklarer juristen.

Han legger til at Norge og de andre nordeuropeiske landene tradisjonelt sett har hatt et veldig høyt nivå på forbrukerbeskyttelse.

– Når reglene samkjøres på europeisk nivå, kan man absolutt se det som at Norge er med på å bidra til at folk flest også i land som ikke har hatt så god beskyttelse får det bedre. Og siden alle vet at vi er så gode på dette feltet, er det helt klart for meg at de andre lytter på oss, selv om vi ikke er med i EU, konstaterer han.

Les mer om Europakommisjonens forbrukerstrategi her.

Vil styrke vernet om forbrukerne

Forbrukerfeltet er ikke nytt for Nilsen Frislid, til tross for at han er den første fageksperten fra Barne- og likestillingsdepartementet i EU-delegasjonen på en stund. Fra 2014 frem til sommeren 2018 var han nasjonal ekspert i Europakommisjonens forbrukeravdeling.  

– Det var både interessant og krevende. Sett i ettertid var nok det mest spennende å oppleve hvordan ting foregår på innsiden av et så komplisert maskineri som EU-kommisjonen, forteller juristen.

Europakommisjonen har de siste årene gjennomgått store deler av forbrukerregelverket for å undersøke om det fremdeles er godt nok, særlig med tanke på den digitale utviklingen. Som følge av gjennomgangen la Europakommisjonen i fjor frem en pakke med forslag kalt «A New Deal for Consumers».

Denne pakken var Nilsen Frislid med på å utarbeide. I dag preger den i stor grad arbeidsdagen hans ved EU-delegasjonen gjennom at den er en av de store sakene EUs institusjoner nå prøver å bli enige om før parlamentsvalget til våren.  

– Den foreslår å oppdatere regelverket på områder som er viktige for mange mennesker. Noen av forslagene er for eksempel ment å sikre større åpenhet om hva som foregår når forbrukere handler på internett, forklarer han.

– Det gjelder forhold som hvem det egentlig er du inngår avtale med når du kjøper noe på en nettplattform, og hvilke kriterier plattformen bruker når de velger hvilke tilbud de viser deg når du har gjort søk på internett, legger fagråden til.

Ønsker endringer på forslag

I forbindelse med dette har Norge jobbet aktivt for å påvirke et forslag fra EU-kommisjonen som går ut på at forbrukerne skulle miste retten til å angre på nettkjøp dersom de har brukt varene de har kjøpt mer enn nødvendig. Nilsen Frislid forklarer at EØS-EFTA-landene i høst sendte inn et formelt innspill der de foreslo konkrete endringer for å gjøre forslaget bedre for forbrukerne.

– Vi spilte inn at angreretten er en sentral forbrukerrettighet som ikke bør vingeklippes på noe som helst vis. Så godt som alle europeiske forbrukerorganisasjoner og veldig mange politikere i EU-parlamentet tenker det samme som oss om dette, så dette er ett av punktene som ligger an til å bli endret når EU-institusjonene forhåpentligvis blir ferdige i løpet av våren, understreker han.      

Les mer om EUs New Deal for Consumers.

Norge har deltatt i EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk siden 2000, noe som har knyttet norske fagmiljøer som Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet tett til EUs arbeid.

I tillegg til at EØS-avtalen knytter Norge til EUs regelverk, er det også opprettet et felleseuropeiske forbrukerkontorer, som gjør det enklere for forbrukere å klage på kjøp fra eller i andre EØS-land. I Norge er ForbrukerEuropa kontaktpunkt.

Stort fokus på likestilling

Før Nilsen Frislid kom til Brussel jobbet han nesten ti år med mattrygghet og folkehelse hjemme i Norge. Først i Mattilsynet og deretter i Helse- og omsorgsdepartementet. Der ble det også tett jobbing med hans nåværende hjemmedepartement Barne- og likestillingsdepartementet.

– Det er en stund siden sist departementet ditt hadde en fagråd på huset – hva tenker du om det?

– Jeg tror denne stillingen kommer på et gunstig tidspunkt. I tillegg til at det skjer mye på EU-siden før europavalget til våren, har Romania formannskapet i Rådet dette halvåret. De har et særlig fokus på likestilling og spesielt på integrering av kvinner i arbeidslivet. Det fokuset ser ut til å fortsette når de to neste landene, Finland og Kroatia, tar over formannskapet i Rådet. Da er det viktig å være til stede for å følge med på det som skjer, sier fagråden.

– Viktig at vi følger med

Det foregår med andre ord også mye på likestilling- og ikke-diskrimineringsområdet i EU for tiden.

Norge samarbeider med EU om likestilling og ikke-diskriminering i EØS-samarbeidet gjennom en kombinasjon av utforming av felles regelverk, og gjensidig utveksling av erfaring, synspunkt og kunnskap.

Du kan lese mer om Norges likestillings- og ikke-diskrimineringssamarbeid med EU her.

Nilsen Frislid kan opplyse om at EU for tiden blant annet jobber med nye regler for å sikre bedre balanse mellom arbeidsliv og fritid, såkalt «Work-life balance». Forrige uke ble det enighet mellom Rådet og Parlamentet på flere nøkkelpunkt i forslaget. Det kan du lese mer om her.

– Det berører blant annet spørsmål som er kontroversielle i mange land, slik som om fedre skal ha krav på betalt pappapermisjon ved fødsel, forklarer Nilsen Frislid.

Når det gjelder familiepolitikk, opplyser han om at regelverk for trygd er et sentralt spørsmål, også for Norge.

– Har vi lov til å justere nivået på familieytelser, som barnetrygd og kontantstøtte, dersom noen jobber i Norge men overfører pengene til familie som bør i andre land der levekostnadene er lavere? spør han.

– Dette er spørsmål det jobbes med på EU-siden akkurat nå – og det de kommer frem til vil sannsynligvis bli førende for hva Norge kan gjøre.